Hvordan kutte kontakten med min mor?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et veldig turbulent forhold til mamma, og jeg trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan klare å kutte henne ut. Jeg er 30 og har 2 barn som begynner å bli større. Mamma er en negativ, nedlatende og slitsom person som suger livsgnisten ut av meg. Men samtidig er hun en veldig god bestemor, og det setter både jeg og ungene pris på. 

Hu kommer alltid med slibrige kommentarer når hu er på besøk, som f.eks at huset mitt ikke ser ut, at jeg ikke ser ut, at det nyfargede håret mitt var finere før, at jeg har sminka meg stygt, at jeg er for streng med barna, at den nye sofaen var stygg, at typa jeg dater er stygg/feil/slem/egoistisk - you name it. Det er aldri noenting positivt å si, så lenge det gjelder meg eller mitt.

Hvis jeg sier nei til barna, f.eks til at de kan sove hos henne fordi vi skal noe annet - så respekterer hun det ikke og begynner å diskutere med meg foran barna. Hvis jeg sier nei til f.eks at de kan spille på telefon når vi er på besøk, gir hun de telefon bak ryggen min når jeg ikke ser det. Hu respekterer ikke min oppdragelse av mine barn, og kritiserer meg foran dem. Barna mine er ekstra vrange når hun er i nærheten, fordi hu alltid skal kritisere meg eller måten jeg gjør ting på.

Hu krever også veldig mye oppmerksomhet. Hu ringer meg altfor ofte, selv om det har roa seg litt etter jeg har tatt det opp med henne gjentatte ganger. Hu sitter hjemme å kjeder seg, og forventer at jeg skal underholde henne enten over telefon eller besøk. Jeg ser henne ukentlig, noen ganger et par ganger i uka, samt at vi prater sammen på telefon så å si hver bidige dag. Når vi er sammen eller prater sammen, er det 90% negativitet, og det ødelegger resten av dagen min. Hu ringer for å klage, hu ringer for å kjefte, hu ringer for å kritisere. Og innimellom ringer hu og vi har en hyggelig samtale. 

Senest i går klaga hu over at jeg aldri tar kontakt, at det alltid er hun som ringer og at jeg aldri svarer på telefon når hu ringer. Så i dag har jeg brukt en evighet på å sette opp et excel-ark med telefonsamtaler de siste 3 månedene. 

I desember ringtes vi 66 ganger og pratet totalt i 340 minutter - i tillegg til at jeg så henne mye mer enn normalt.

I januar ringtes vi 35 ganger og pratet i totalt 282 minutter - og jeg så henne minst 1 gang i uken.

I februar ringtes vi 38 ganger og pratet i totalt 328 minutter - og jeg så henne minst 1 gang i uken.

I tillegg har jeg en svarprosent på ca. 83%, som vil si at jeg tar telefon 8 av 10 ganger hu ringer. Hun ble selvfølgelig sur og skulle kutte kontakten og alt som var når jeg sendte denne listen til henne. 

Trenger ikke dra inn så mye av oppveksten, men dere skjønner nok at hu ikke var den beste rollemodellen der heller. Jeg fikk høre at jeg var feit, stygg, at det ikke var rart jeg ikke hadde venner fordi jeg var så stygg/feit, hu skulle ønske jeg aldri var født osv osv. Strever veldig med selvtilliten etter alt det her, men det begynner heldigvis å hjelpe seg. Jeg er stolt av den jeg har blitt! Jeg fikk barn i veldig ung alder og har vært alene hele tiden, tok utdannelse når barna var et par år gamle, fikk meg en bra jobb, kjøpte mitt første hus som 24åring og eier nå et stort hus som jeg har totalrenovert. Livet mitt er fint og jeg klarer meg bra, og det eneste negative i livet mitt er mamma og ondskapen hennes. 

Jeg har prøvd flere ganger å kutte henne ut, men hu lager alltid et leven og sørger for at det nesten blir umulig. Hu spiller hardt på samvittigheten min, og jeg kommer alltid krypende tilbake. Hu har ingen venner, ingen familie - kun meg og min bror. Hun har alltid behandlet meg som dritt, og broren min har alltid vært gullgutten. 

Jeg trenger noen ordentlig gode tips til hvordan jeg skal klare dette, for jeg har prøvd så mange ganger og resultatet blir alltid det samme - jeg kreperer av dårlig samvittighet og kryper tilbake - og får høre i flere år i etterkant hvor ufattelig egoistisk jeg var når jeg kuttet kontakten med henne. 

Anonymkode: fef67...267

[AnonymBruker]

Forstår ting er vanskelig. Mener det må være bedre å kutte NED kontakten, fremfor å kutte UT.

Vil tro du også må slite psykisk med en mor som viser deg så lite respekt. Et overkommelig mål kan kanskje være å øve deg på å sette grenser? 

Har mye av den samme opplevelsen som deg med min egen jobb. Det tok mange år, men nå tør jeg i større grad å sette ned benet. Sikkert ikke nok, men mye mer enn før. 

For meg hjalp det da jeg fikk en jobb jeg trivdes i, som jeg følte jeg ble verdsatt og respektert i. I tillegg har jeg gått mange år til psykolog grunnet oppveksten hun gav meg.

Anonymkode: 3c713...b40

[AnonymBruker]

* med min egen mor», skulle det stå…

Anonymkode: 3c713...b40

[AnonymBruker]

Hvordan? Bare kutte ut. Ikke ringe. Ikke svare. Det er opp til deg. 

Anonymkode: 9b64d...276

[AnonymBruker]

Min far var noe av samme kaliber, men ikke på langt nær så ille som din mor. Han var mer ubetenksom og hadde dårlig filter, og kunne slenge ut av seg ganske sårende og kritiske kommentarer. Jeg gikk til psykolog en periode, og da kom dette opp som en del av samtalen, og psykologen spurte meg hvorfor jeg fant meg i det. Jeg svarte bare: "Fordi det er faren min..." Psykologen svarte bare: "Hva, så?" Jeg ble svar skyldig, og måtte gå noen runder med meg selv.

Etter hvert begynte jeg å sette han på plass hver gang han sa noe jeg ikke likte, som gikk på meg som person. Hver ENESTE  gang. Som for eksempel: "Jeg finner meg ikke i at du kaller meg idiot. Det er respektløst". Eller "Hvis du ikke har noe positivt å bidra med, kan du holde munn". Det hjalp faktisk veldig godt, og han skjerpet seg kraftig. Det er ikke lett å gjennomføre, men hvis man klarer det, og det fører fram, er det verdt det.

Og du kan gjerne begynne å kutte ned på kontakten, i stedet for å kutte henne helt ut. Det vil jo gå ut over barna også, om det blir null kontakt.

Anonymkode: f3c25...3c2

[AnonymBruker]

Min mor er også slik. Jeg bare skrev nå er det nok på en sms etter hun var utrolig frekk mot både meg og mannen min på sms. For hun tørr aldri si til face to face. Blokkerte nr hennes og det var det. 

Anonymkode: 7e81c...945

[AnonymBruker]

Jeg bare blokkerte familien, alle nummer, epost osv. Har ikke hørt noe på årevis etter det roet seg ned. Og godt er det, kjedelig å måtte ordne besøksforbud, noe jeg muligens ikke ville fått engang.

Anonymkode: c3afa...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg bare blokkerte familien, alle nummer, epost osv. Har ikke hørt noe på årevis etter det roet seg ned. Og godt er det, kjedelig å måtte ordne besøksforbud, noe jeg muligens ikke ville fått engang.

Anonymkode: c3afa...97a

Trådstarter her.

Dessverre er det ikke så enkelt. Hu dukker opp på døra mi og gir seg ikke. Vender broren min mot meg. Prøvd det og det gikk ikke bra..

Anonymkode: fef67...267

[AnonymBruker]

du må rett og slett skikkelig bestemme deg for at nå er det nok. Det svakeste leddet her er din samvittighet. Du må gå noen runder at slik hun behandler deg er ikke ok, og faktisk skadelig for deg!. 

Samtidig siden du har to barn tror jeg det er viktig at du er tydelig ovenfor henne at du ikke kan ha det slik lengre og at du ikke godtar måten som du blir behandlet på og alle kommentarer. Det er slik du opplever det og nå er det nok

Hun selv oppfatter nok ikke dette som ufint, som hun ønsker mer kontakt til tross for at dere har snakket ufattelig mye i telefonen. så du må jobbe med deg selv å ikke få dårlig samvittighet. hvis hun prøver å motbevise eller argumentere så må du rett og slett si at min opplevelse er min, og jeg har fått nok. (det betyr ingenting om hun mener dette ikke skjer). 

Anonymkode: 57067...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Trådstarter her.

Dessverre er det ikke så enkelt. Hu dukker opp på døra mi og gir seg ikke. Vender broren min mot meg. Prøvd det og det gikk ikke bra..

Anonymkode: fef67...267

Og? Må du åpne? Klarer ikke broren din å tenke selv? 

 

Anonymkode: 9b64d...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Trådstarter her.

Dessverre er det ikke så enkelt. Hu dukker opp på døra mi og gir seg ikke. Vender broren min mot meg. Prøvd det og det gikk ikke bra..

Anonymkode: fef67...267

Hva med å starte med en ordentlig samtale med henne på tomannshånd?

Si kort og tydelig at hun har bedrevet psykisk vold hele din oppvekst ved å kalle seg feit/stygg osv, 

Og du gir henne en siste sjanse. Hun får ikke komme med nedsettende kommentarer til deg igjen. Om hun velger å ignorere dette kommer du til å kutte all kontakt.

Du er ikke interessert i en diskusjon - nå må det stoppe. 
 

Legg til at du oppfatter henne som en generøs bestemor, men hun går så på viddene over alle grenser ovenfor deg at du har fått nok for lenge siden og nå er det alvor. Hun får ingen nye sjanser.

Når hun da dukker opp på døra og baler ivei gir du henne beskjed om å gå eller bli hentet av politiet. 

Anonymkode: 72a8d...823

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å kutte 100%, men det er mulig. Jeg kan ikke kutte helt pga ymse grunner men er nærmest i null kontakt nå. Hun har desperat prøvd å få meg til å endre mening, spilt på samvittighet, manipulert, spredd rykter om at det er mannen min som kontrollerer meg, osv. Jeg har lest så mye om narississme at jeg skjønner hun bruker alle sine skitne teknikker for å få meg tilbake. Til og med prøvd å kjøpe meg ved å tilby å kjøpe dyre ting, og blitt sur for at jeg takket nei. Det er en lang prosess men du må begynne et sted. Når telefonsamtalene er borte og du kan senke skuldrene. Det er som en byrde forsvinner når man slipper å høre kritikk hele tiden.

Anonymkode: dee5a...ef3

[AnonymBruker]

Ut fra hva du skriver her, kan jeg ikke si at hun er god bestemor. En god bestemor gjør ikke slik mot deg foran barna. 
 

Hvordan kutte henne ut? Du sender en melding til henne, informere om du ikke skal ha kontakt med henne (ikke bruke ‘ønsker ikke kontakt’, det er å la døra stå åpen for forhandlinger) og at du blokkerer alle hennes kontaktmuligheter. Få deg ringeklokke med kamera, da ser du når hun er på døra. Om hun forblir ved døra, ringer du politet og får de til å fjerne henne. 
 

Ang broren din, så kan det være greit å være føre var. Informer han om at nå er det nok. Du blir syk av henne og stenger henne nå ute. Han trenger ikke å ta stilling til dette, men kun til informasjon. 
 

(har selv kutta ut foreldre, og det er en mental lettelse for å si det mildt!) 

Anonymkode: 0fe54...446

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Men samtidig er hun en veldig god bestemor, og det setter både jeg og ungene pris på. 

Hun er en elendig bestemor.

Les hva du selv skriver:

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hu kommer alltid med slibrige kommentarer når hu er på besøk, 

Hvis jeg sier nei til barna, f.eks til at de kan sove hos henne fordi vi skal noe annet - så respekterer hun det ikke og begynner å diskutere med meg foran barna.

Hvis jeg sier nei til f.eks at de kan spille på telefon når vi er på besøk, gir hun de telefon bak ryggen min når jeg ikke ser det.

Hu respekterer ikke min oppdragelse av mine barn, og kritiserer meg foran dem. Barna mine er ekstra vrange når hun er i nærheten, fordi hu alltid skal kritisere meg eller måten jeg gjør ting på.

Anonymkode: fef67...267

 

 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Trådstarter her.

Dessverre er det ikke så enkelt. Hu dukker opp på døra mi og gir seg ikke. Vender broren min mot meg. Prøvd det og det gikk ikke bra..

Anonymkode: fef67...267

Jo, det er så enkelt. Ring politiet hvis hun dukker opp. 

Anonymkode: 9af50...161

[AnonymBruker]

Sånne mennesker som din mor fortsetter sånn hun alltid har gjort, fordi hun tror du er en sånn person som LAR DEG TRÅKKE PÅ. Hun møter knapt motstand, ikke sant, så hvorfor skal hun skjerpe seg eller bedre oppførselen sin?

Ta igjen! Svar henne. Si i fra at hvis hun ikke slutter å komme med så mange stygge og negative kommentarer, så er det over og ut med kontakten dere i mellom. Og hold det du lover...!!

Jeg har en mor som også ikke spredde annet enn negativitet, og forskjellsbehandlet meg og brødrene mine enormt. Guttene var yndlinger, trengte aldri gjøre noe hjemme, kunne aldri gjøre noe galt, og ble behandlet helt annerledes enn meg. Meg skulle hun kaste ut hjemmefra da jeg var 19, fordi jeg "ikke samarbeidet og gjorde nok husarbeid".... Jeg gjorde masse, men guttene? De gjorde INGENTING hjemme. Ingenting! Men de ble aldri truet med utkastelse.

Uansett, dette pågikk i alle år og en dag fikk jeg bare nok. Jeg var godt voksen, og kuttet henne ut. Sluttet å dra dit jeg visste hun ville være, og svarte ikke på telefonen når hun ringte. Aldri. Dette er nå mange år siden. Og vet du hva? Som typisk henne, har hun aldri sendt meg en tekstmelding og spurt hva som er feil eller om jeg er sint for noe... ikke giddet å spørre om noe!

Jeg klarer meg mye bedre uten henne. Anbefaler deg å gjøre det samme. Du skriver at hun er en "veldig god" bestemor, men jeg synes hun høres ut som det motsatte slik du beskriver hvordan hun oppfører seg rundt barna dine. Gir dem telefon å spille på når du har sagt nei, krangler med deg foran dem osv. Det høres ikke ut som god bestemor for meg.

Anonymkode: 74cee...928

[AnonymBruker]

Ikke kutt henne ut. Hun har tross alt født deg. Uten henne hadde du ikke eksistert. 

Anonymkode: f5e6e...5ba

[AnonymBruker]

Du er glad i dine barn, tenk på den dagen de velger å kutte all kontakt med deg. Nå hvordan føles det ? 

Anonymkode: 816da...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke kutt henne ut. Hun har tross alt født deg. Uten henne hadde du ikke eksistert. 

Anonymkode: f5e6e...5ba

Ts har ikke bedt om å bli født, det var ikke ts sitt valg. At ts eksister er utelukkende mora (og faren) sitt valg.

Anonymkode: 0fe54...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du er glad i dine barn, tenk på den dagen de velger å kutte all kontakt med deg. Nå hvordan føles det ? 

Anonymkode: 816da...33b

Da oppfører man seg skikkelig overfor barna sine. Man tråkker de ikke ned og kritiserer de for alt og ingen ting. Man respekterer de for de individene de er.

Ts sin mor er en elendig mor. 

Anonymkode: 0fe54...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei. Jeg har et veldig turbulent forhold til mamma, og jeg trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan klare å kutte henne ut. Jeg er 30 og har 2 barn som begynner å bli større. Mamma er en negativ, nedlatende og slitsom person som suger livsgnisten ut av meg. Men samtidig er hun en veldig god bestemor, og det setter både jeg og ungene pris på. 

Hu kommer alltid med slibrige kommentarer når hu er på besøk, som f.eks at huset mitt ikke ser ut, at jeg ikke ser ut, at det nyfargede håret mitt var finere før, at jeg har sminka meg stygt, at jeg er for streng med barna, at den nye sofaen var stygg, at typa jeg dater er stygg/feil/slem/egoistisk - you name it. Det er aldri noenting positivt å si, så lenge det gjelder meg eller mitt.

Hvis jeg sier nei til barna, f.eks til at de kan sove hos henne fordi vi skal noe annet - så respekterer hun det ikke og begynner å diskutere med meg foran barna. Hvis jeg sier nei til f.eks at de kan spille på telefon når vi er på besøk, gir hun de telefon bak ryggen min når jeg ikke ser det. Hu respekterer ikke min oppdragelse av mine barn, og kritiserer meg foran dem. Barna mine er ekstra vrange når hun er i nærheten, fordi hu alltid skal kritisere meg eller måten jeg gjør ting på.

Hu krever også veldig mye oppmerksomhet. Hu ringer meg altfor ofte, selv om det har roa seg litt etter jeg har tatt det opp med henne gjentatte ganger. Hu sitter hjemme å kjeder seg, og forventer at jeg skal underholde henne enten over telefon eller besøk. Jeg ser henne ukentlig, noen ganger et par ganger i uka, samt at vi prater sammen på telefon så å si hver bidige dag. Når vi er sammen eller prater sammen, er det 90% negativitet, og det ødelegger resten av dagen min. Hu ringer for å klage, hu ringer for å kjefte, hu ringer for å kritisere. Og innimellom ringer hu og vi har en hyggelig samtale. 

Senest i går klaga hu over at jeg aldri tar kontakt, at det alltid er hun som ringer og at jeg aldri svarer på telefon når hu ringer. Så i dag har jeg brukt en evighet på å sette opp et excel-ark med telefonsamtaler de siste 3 månedene. 

I desember ringtes vi 66 ganger og pratet totalt i 340 minutter - i tillegg til at jeg så henne mye mer enn normalt.

I januar ringtes vi 35 ganger og pratet i totalt 282 minutter - og jeg så henne minst 1 gang i uken.

I februar ringtes vi 38 ganger og pratet i totalt 328 minutter - og jeg så henne minst 1 gang i uken.

I tillegg har jeg en svarprosent på ca. 83%, som vil si at jeg tar telefon 8 av 10 ganger hu ringer. Hun ble selvfølgelig sur og skulle kutte kontakten og alt som var når jeg sendte denne listen til henne. 

Trenger ikke dra inn så mye av oppveksten, men dere skjønner nok at hu ikke var den beste rollemodellen der heller. Jeg fikk høre at jeg var feit, stygg, at det ikke var rart jeg ikke hadde venner fordi jeg var så stygg/feit, hu skulle ønske jeg aldri var født osv osv. Strever veldig med selvtilliten etter alt det her, men det begynner heldigvis å hjelpe seg. Jeg er stolt av den jeg har blitt! Jeg fikk barn i veldig ung alder og har vært alene hele tiden, tok utdannelse når barna var et par år gamle, fikk meg en bra jobb, kjøpte mitt første hus som 24åring og eier nå et stort hus som jeg har totalrenovert. Livet mitt er fint og jeg klarer meg bra, og det eneste negative i livet mitt er mamma og ondskapen hennes. 

Jeg har prøvd flere ganger å kutte henne ut, men hu lager alltid et leven og sørger for at det nesten blir umulig. Hu spiller hardt på samvittigheten min, og jeg kommer alltid krypende tilbake. Hu har ingen venner, ingen familie - kun meg og min bror. Hun har alltid behandlet meg som dritt, og broren min har alltid vært gullgutten. 

Jeg trenger noen ordentlig gode tips til hvordan jeg skal klare dette, for jeg har prøvd så mange ganger og resultatet blir alltid det samme - jeg kreperer av dårlig samvittighet og kryper tilbake - og får høre i flere år i etterkant hvor ufattelig egoistisk jeg var når jeg kuttet kontakten med henne. 

Anonymkode: fef67...267

Forstår dette er vanskelig. Hun høres litt mye ut.. 

 

Jeg kutter kontakt med far og bror, og har ikke snakket med far på over 2 år, og bror på snart 1 år. Det tok meg to år i forveien å gjøre meg «psykisk» klar for å kutte de ut. Det var beintøft, og jeg måtte snakke med krisetelefonen mange ganger før jeg faktisk gjorde det! 
 

Jeg personlig har aldri hatt det bedre! 

Anonymkode: 74670...6c3