Du som sliter med livet- når opplevde du sist en stor opptur?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jeg tror det er mye depresjon som snakker her inne, gutter. livet kan faktisk bli så bra at du gjerne glemmer at det i det hele tatt har vært dårlig. jeg begynte ganske pent på bunnen, og har ikke akkurat mangel på utfordringer i dag - men problemer kan løses, og hindringer kan overkommes. uansett hva det er 

Anonymkode: 1e822...0bf

Nei, det er ikke kun depresjonen som snakker. Jeg går til psykolog og har vært innlagt drøssevis av ganger og alle  mine behandlere er enige i at min fortid er beksvart. 

Jeg har ikke normale problemer og jeg har ikke hatt noen få nedturer. Jeg har kun hatt dårlige erfaringer siden 2010. 

Anonymkode: 9318b...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

jeg tror det er mye depresjon som snakker her inne, gutter. livet kan faktisk bli så bra at du gjerne glemmer at det i det hele tatt har vært dårlig. jeg begynte ganske pent på bunnen, og har ikke akkurat mangel på utfordringer i dag - men problemer kan løses, og hindringer kan overkommes. uansett hva det er 

Anonymkode: 1e822...0bf

Jeg har to medfødte diagnoser som ikke kan kureres som hemmer meg i hverdagen. Det er ikke så enkelt ( er kvinne forresten). 10 år i psykiatrien og 26 år i somatikken og jeg er like syk.

Anonymkode: c9458...266

[AnonymBruker]

det jeg mener med at depresjonen snakker er følgende: livet kan deles opp i ting man kan og ting man ikke kan kontrollere. depresjon er å kverne og fokusere på ting man ikke kan endre. det sluker energi uten noe form for lettelse. jeg vet selvfølgelig selv at det ikke er bare bare å slutte, men det går an å flytte fokus gradvis vekk fra mørket. det er alltid en liten ting man kan gjøre for å få det bedre. for meg virker det å finne denne, og gjøre denne. har et godt stykke igjen ut av gropa, men begynner å få høydeskrekk når jeg ser tilbake på veien jeg kom fra 

Anonymkode: 1e822...0bf

[AnonymBruker]

Blir redd her jeg. Dere må får hjelp med de tankene der. Vi har ingen å miste. 

Men det er ikke lov snakke om sånt her. Men håper der finner noe å gledes over.

Selv gikk det nedover fra jeg var 13. 13 til 34. Begynner bli gammel taus. 44 nå Ingen partner ingen barn. Men når er det like greit og livet går oppover i rykk og hakk  '

Men artig reise var det ikke. absurd hvor langt ned en kan komme når en sliter og all driten en kan oppleve. Hva folk tillater seg å gjøre mot en som ligger helt nede er utrolig. 

Tror jeg overlever på at jeg er lett å glede. Så små seiere er virkelige oppturer her.  Er full av medisiner da. Antidep og ting. Men ja ja. Må det til... Bryter sammen fast fortsatt. Men siden det har vært verre og blir bedre... Og så skal en jo dø engang uansett, så da er jeg med til enden. Ikke noe å tape på det. Etterpå er jeg støv og ingenting. All smerte vekk. men ikke f om jeg skal gi meg før tida.

Jeg har vært gjennom mange moter i psykiatrien. De er alle hellig overbevist om at deres metode er det som skal fikse alt. Det er så rotete i det hue her at det er 10- 15 diskusjoner på gang samtidig fra forskjellige vinkler. Men jeg vil likevel tipse de som har slitt lenge om Metakognetivterapi tilnærming. Google det. Deeeilig  

Anonymkode: 39ea4...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Blir redd her jeg. Dere må får hjelp med de tankene der. Vi har ingen å miste. 

godt sagt. helt enig. ønsker dere alle vel 

Anonymkode: 1e822...0bf

[AnonymBruker]

Ghostface skrev (42 minutter siden):

Har ikke opplevd noe positivt de siste femten årene.

Ingenting? Ikke en eneste positiv opplevelse på 15 år? Det tror jeg faktisk ikke på. Da har du sannsynligvis et usedvanlig negativt fokus.

Jeg har hatt et tungt og vanskelig liv, men jeg opplever allikevel gleder hver dag. Det handler om mitt perspektiv. Jeg leter nemlig etter det gode, og uansett om det er små ting, så setter jeg det på plussiden på kontoen. 

Anonymkode: 9271c...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

det jeg mener med at depresjonen snakker er følgende: livet kan deles opp i ting man kan og ting man ikke kan kontrollere. depresjon er å kverne og fokusere på ting man ikke kan endre. det sluker energi uten noe form for lettelse. jeg vet selvfølgelig selv at det ikke er bare bare å slutte, men det går an å flytte fokus gradvis vekk fra mørket. det er alltid en liten ting man kan gjøre for å få det bedre. for meg virker det å finne denne, og gjøre denne. har et godt stykke igjen ut av gropa, men begynner å få høydeskrekk når jeg ser tilbake på veien jeg kom fra 

Anonymkode: 1e822...0bf

Jeg skjønner hva du mener. Men trådstarter spurte om sist vi hadde en stor opptur. Jeg vil ikke si jeg har hatt noen stor opptur i hele mitt liv. Frem til 2010 så var problemene mine ikke stort større enn de som aldri hadde hatt venner eller familie, noe som er ille nok i seg selv. Det var ikke som om ting var bra da, men da trodde jeg at ting i hvert fall ikke kunne bli verre, men det ble det og ekstremt mye verre. 

Ja, er en teoretisk mulighet at ting vil bli bedre i fremtiden. Og det riktige er selvsagt å fokusere på fremtiden og jobbe med det som kan endres. Men jeg står for at det beste som kunne skjedd meg var at jeg døde 31.12.2009 og om jeg hadde dødd enda tidligere å hadde ikke det gjort noe heller. Det var ikke som om livet mitt fram til 31.12.2009 var verdt noe.

Anonymkode: 9318b...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men trådstarter spurte om sist vi hadde en stor opptur. Jeg vil ikke si jeg har hatt noen stor opptur i hele mitt liv. Frem til 2010 så var problemene mine ikke stort større enn de som aldri hadde hatt venner eller familie, noe som er ille nok i seg selv. Det var ikke som om ting var bra da, men da trodde jeg at ting i hvert fall ikke kunne bli verre, men det ble det og ekstremt mye verre. 

Ja, er en teoretisk mulighet at ting vil bli bedre i fremtiden. Og det riktige er selvsagt å fokusere på fremtiden og jobbe med det som kan endres. Men jeg står for at det beste som kunne skjedd meg var at jeg døde 31.12.2009 og om jeg hadde dødd enda tidligere å hadde ikke det gjort noe heller. Det var ikke som om livet mitt fram til 31.12.2009 var verdt noe.

Anonymkode: 9318b...dc9

Edit: Aldri hatt foreldre, søsken, osv. 

Anonymkode: 9318b...dc9

[AnonymBruker]

Må være for etpar måneder siden da jeg fikk en bi-jobb og jeg har vært ufør i endel år. Har jobben enda og håper det holder seg ut året hvertfall 🙂

Anonymkode: 57339...6ff

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (4 timer siden):

I det siste har jeg filosofert over dette. Har jeg egentlig noen gang opplevd en skikkelig opptur. For egen del vil jeg si svaret er nei. Jeg har aldri opplevd gjensidig kjærlighet, fått et barn, fått en ordentlig og fast jobb, kjøpt første bolig eller noe som helst spennende.

Vil gå så langt som å si at 2015 var sist gang jeg opplevde noe som i det hele tatt var bra. Hva med dere andre?

Jeg hadde en kjempenedtur i 2019 / 2020. Hadde samlivsbrudd og min sønn fikk angst diagnose, og add diagnose. Da kom korona, og jeg fikk fyken fordi jeg ikke greide å konsentrere meg på jobb. Oppdaget så at jeg selv har add..og fikk etterhvert diagnose..medisin. Så fulgte 6 MND med jobbsøking og masse jobbing med min mentale helse for å overbevise meg selv om at jeg faktisk ikke er så stor taper som sjefen min sa jeg var.  

I dag etter 6 MND på add medisin, har jeg egen bolig som jeg har kjøpt, bil, og katt og hage og har pusset opp rommet til barnet mitt. Ny jobb i juni og med mer lønn enn den jobben jeg fikk fyken fra og ble headhuntet av noen fra min gamle jobb som forsto hvor ile jeg ble behandlet / forstod min faktiske verdi som arbeidstager. Men det har vært en kamp.

Anonymkode: a76ad...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det var ikke som om livet mitt fram til 31.12.2009 var verdt noe.

lurer alltid på hva folk mener når de sier slike ting. verd noe for hvem?

mitt lille, ubetydelige liv er vel verd meget lite for andre i det store og hele. men for meg så er det jo verdt alt... det er det eneste jeg har som virkelig er mitt. det er min første og eneste sjanse til å oppleve jorden og alt som skjer her. jeg kan velge å hjelpe de som trenger hjelp, støtte saker som vil føre til at ting blir bedre, plante trær der det er blitt avskoget og så frø for evigheten. ta vare på verden. og ta vare på meg selv også, etter beste evne. 

Anonymkode: 1e822...0bf

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Blir redd her jeg. Dere må får hjelp med de tankene der. Vi har ingen å miste. 

Men det er ikke lov snakke om sånt her. Men håper der finner noe å gledes over.

Anonymkode: 39ea4...7a5

Er ikke noe å miste i meg når man aldri er god nok til å bli ordinær arbeidstaker, partner eller far. 

Noen finner sikkert en verdi i å leve et halvt liv, men ikke jeg. Helt utenkelig og uvirkelig å nærme seg 40 (blir snart 36) uten å ha opplevd fast jobb, ordentlig kjæreste og familieliv.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (4 timer siden):

I det siste har jeg filosofert over dette. Har jeg egentlig noen gang opplevd en skikkelig opptur. For egen del vil jeg si svaret er nei. Jeg har aldri opplevd gjensidig kjærlighet, fått et barn, fått en ordentlig og fast jobb, kjøpt første bolig eller noe som helst spennende.

Vil gå så langt som å si at 2015 var sist gang jeg opplevde noe som i det hele tatt var bra. Hva med dere andre?

Hei! Jeg har lest flere av innleggene dine her inne og jeg vil sterkt anbefale deg å oppsøke psykolog❤️ Jeg synes du virker deprimert og tror det hadde vært sunt for deg å prate med noen:)

Anonymkode: 2922b...5c6

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

lurer alltid på hva folk mener når de sier slike ting. verd noe for hvem?

mitt lille, ubetydelige liv er vel verd meget lite for andre i det store og hele. men for meg så er det jo verdt alt... det er det eneste jeg har som virkelig er mitt. det er min første og eneste sjanse til å oppleve jorden og alt som skjer her. jeg kan velge å hjelpe de som trenger hjelp, støtte saker som vil føre til at ting blir bedre, plante trær der det er blitt avskoget og så frø for evigheten. ta vare på verden. og ta vare på meg selv også, etter beste evne. 

Anonymkode: 1e822...0bf

Jeg mener verdt noe for meg. Hadde jeg aldri blitt født så hadde jeg ikke gått glipp av noe. Alt jeg fikk ved å bli født var å se hva alle andre har og jeg aldri fikk eller klarte å skaffe. Hva slags liv er det? 

Ingen mor, ingen far, ingen venner, ingen kjæreste, ingen bolig, ingen jobb. Jeg kan ikke hjelpe andre, jeg kan ikke engang klare meg selv. 

Jeg skjønner godt at du tror det er lyspunkter i livet mitt. Men jeg har gjort det dårligere i livet enn de fleste kan fatte. 

Jeg føler ingen tilhørighet til denne verden. Jeg kjenner kun skammen over at jeg ikke mestret livet og hvor vondt det er å se alle andres liv. 

Anonymkode: 9318b...dc9

[AnonymBruker]

En trist tråd🥲jeg hadde siste opptur i fjor, da jeg fikk en hel uke uten smerter og kvalme. Det var magisk😍Men akk alt for lite. Lurer på hvordan/hvorfor jeg skal tåle dette lenger…😌

Anonymkode: 6138d...d9e

[AnonymBruker]

Herregud, er ikke livet mitt noe verdt da dersom det er så og så mange år siden jeg hadde det dere definerer som en stor opptur? Skal jeg liksom bare pakke inn årene?

Dette er sykelig tankegang, folkens. Det kunne ikke falle meg inn i halvsvima. Jeg har et kjempegodt liv jeg, uten noen av disse tingene som nevnes som oppturer her. Dere må skjønne at det er depresjon eller psykisk sykdom som snakker.

Oppsøk hjelp, få noen å snakke med, prøv medisiner.

Anonymkode: 936d9...f5e

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Herregud, er ikke livet mitt noe verdt da dersom det er så og så mange år siden jeg hadde det dere definerer som en stor opptur? Skal jeg liksom bare pakke inn årene?

Dette er sykelig tankegang, folkens. Det kunne ikke falle meg inn i halvsvima. Jeg har et kjempegodt liv jeg, uten noen av disse tingene som nevnes som oppturer her. Dere må skjønne at det er depresjon eller psykisk sykdom som snakker.

Oppsøk hjelp, få noen å snakke med, prøv medisiner.

Anonymkode: 936d9...f5e

Ingen har vel sagt det på vegne av alle andre..? Men det er forskjellig hvordan man oppfatter det. JEG syns ikke livet er verdt det om jeg blir 40, ikke har fast jobb, partner eller barn. Legger definitivt inn årene før den tid.

[AnonymBruker]

Et par uker siden. Jeg skal utredes for bipolar lidelse på grunn av oppturene og nedturene mine.

Anonymkode: 598a6...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 

Jeg mener verdt noe for meg. Hadde jeg aldri blitt født så hadde jeg ikke gått glipp av noe. Alt jeg fikk ved å bli født var å se hva alle andre har og jeg aldri fikk eller klarte å skaffe. Hva slags liv er det? 

Ingen mor, ingen far, ingen venner, ingen kjæreste, ingen bolig, ingen jobb. Jeg kan ikke hjelpe andre, jeg kan ikke engang klare meg selv. 

Jeg skjønner godt at du tror det er lyspunkter i livet mitt. Men jeg har gjort det dårligere i livet enn de fleste kan fatte. 

Jeg føler ingen tilhørighet til denne verden. Jeg kjenner kun skammen over at jeg ikke mestret livet og hvor vondt det er å se alle andres liv. 

Anonymkode: 9318b...dc9

nå vil jo dette være et helt banalt råd, men det er ikke noen god idé å sammenligne seg med andre. mennesker lever forskjellige liv, friske som syke. sitter man og fører regnskap, så går jo alt rett i vasken 

Anonymkode: 1e822...0bf

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så god til tenke tilbake på "oppturer" eller små gleder, men jeg tar bilder, og de gangene jeg kikker igjennom de - så blir jeg minnet på mange gode minner - opplevelser som jeg har tatt for gitt, eller små gleder jeg har kjent på så kort at det ikke har rukket å feste seg. Ved å se på bilder, så minner det meg på den korte gleden jeg følte da - om den så var kort. Jeg vet at jeg aldri kan føle på en enorm eufori av glede igjen - og at jeg må sette pris på de korte stundene jeg opplever. Men det er for meg mye bedre å leve et "flatt" liv, enn potensielt grave meg helt ned i mørket.

Hver dag minner jeg meg selv på å være positivt innstilt til både mennesker og livet, og etter jeg begynte med det har jeg fått mye mer glede tilbake. Å se noen smile fordi jeg smiler er den beste følelsen. Å få noen til å le varmer hjerte mitt. Å hjelpe noen som er nede ved å gi omsorg og støtte lar meg føle på kjærlighet. Jeg har stor tro på selvoppfyllende profeti... Når man har klart å snu tankemønsteret, så er det viktig å vedlikeholde det gode. Jeg tenker som en annen skrev "jeg får høydeskrekk om jeg tenker tilbake til hvordan livet har vært".

Om man først har gravd seg ned, krever det enorm egeninnsats og støtte fra gode mennesker rundt en, og det er tøft, men jeg tror alle kan komme seg ovenpå - men det krever intenst mye energi, og det må gjøres med engang man har det litt lysere i livet. Man kan ikke sitte og vente på at det blir helt lyst av seg selv. Så i det dere føler på et lite lysglimt hold fast i det og søk hjelp - snakk med en psykolog/psykiater, en god venn, familie. Ikke vær redd for å be om hjelp til å endre rutiner i hverdagen.

For man må ikke glemme alt man faktisk kan gjøre (psykisk helse, ikke fysisk, så klart) for å forbedre tilværelsen. Man kan oppleve dagslys, frisk luft og få en dose d-vitamin. Man kan bevege seg og få sirkulasjon i kroppen - og på den måten stimulere hjernen. Man kan møte venner, familie, terapeut - fordi det er så viktig å ikke isolere seg selv. Isolasjon og mangel på dagslys/frisk luft har en stor påvirkning på psyken - man blir sykere uten stimuli. Om man ikke klarer det alene så be om hjelp.  

Anonymkode: ca3ad...46d