Hvordan prater dere med barnet/barna etter foreldrekrangel?

[AnonymBruker]

Ingen er perfekte, og hvis dere krangler foran barna: hvordan rydder dere opp etterpå? Hvordan snakker dere med barna om det som har skjedd?

Dere som bare vil skrive at dere aldri krangler foran barna, trenger ikke svare. Dere som vil moralisere over folk som krangler foran barna kan lage en egen tråd.

Anonymkode: 59b78...008

[AnonymBruker]

Vi krangler så og si aldri. Og når vi gjør, så er det som regel helt dustete. Type rett før middag, eller rett før eksamen, eller rett før oldemor Gerda med de hvite hanskene kommer på besøk.. 😂🤪

 

Så da sier vi det. "nå ble pappa litt sint på mamma. Det var fordi pappa var kokt i hodet, og sulten, og da blir man raskt sint. På samme måte som du Petra kan overreagere og synes at broren din er helt dust når han snakker til deg før du har fått i deg litt frokost. Det betyr ikke at man ikke er glad i vedkommende. Bare at man innimellom blir litt som en 3åring når man er veldig sliten/stressa/sulten. Det er tullete og dumt, og det hadde vært lurere om pappa bare gikk ut av kjøkkenet litt istedet for å kjefte på mamma. Men nå har ting roet seg igjen, og vi er nøyaktig like gode venner som vi var før".

Anonymkode: 6e7b7...6d1

[AnonymBruker]

 

"Voksne kan også bli uenige og krangle litt. Noen ganger kan man bli så sint eller lei seg at man sier/gjør dumme ting. Da er det viktig at vi snakker sammen og ordne opp/sier unnskyld. Nå er vi venner igjen. Beklager at du måtte høre på det. Neste gang skal jeg prøve å ta meg en pause hvis jeg blir sint. Husk at jeg alltid elsker deg og pappa, uansett."

Anonymkode: 3de7f...5d0

[AnonymBruker]

"ja, nå er vi litt sinte på hverandre, sånn er det noen ganger, men vi blir venner igjen. Vi skal snakke sammen etterpå når vi har roet oss litt ned". 

 

Anonymkode: cad30...d5a

[AttilaTheHun]

Jeg er ungdom selv og tenker at krangling og uenigheter er både normalt og sunt, selv om man befinner seg midt i en konflikt er det fortsatt mulig å være en omtenksom og kjærlig partner. En krangel eller diskusjon kan være et tegn på at dere ikke er likegyldige, men at dere ønsker å få forholdet til å fungere. 

Uenigheter og krangling kan styrke opp ekteskapet eller forholdet deres, 

For å unngå at barna blir redde er det lurt at dere sier unnskyld til hverandre foran dem, Jeg hadde ikke tenkt så veldig mye på det hvis mine foreldre kranglet. Voksne er jo også mennesker de også. Med mindre det hadde vært voldelig og det hadde skapt konsekvenser for forholdet som å bli skilt. Da hadde jeg blitt lei meg, men ellers er det ikke noe å være bekymret over. Snakk i vei med barna dine. Hadde satt stor pris på det hvis mamma hadde snakket om det til meg for da hadde jeg ikke overtenkt så mye på det og gått rundt med frykt.

[AnonymBruker]

De gangene mamma og pappa "kranglet" var det bare litt høyere stemmer enn vanlig. Visste fra ung alder at det som regel skyldtes at mamma fungerte dårlig om hun var sulten, om de sa det eller ikke husker jeg ikke, men traumatisk var det i alle fall ikke. 

Du vil ikke ha moralisering, men likevel. Om man har en ordbruk som gjør at man må sette seg ned å snakke med barna om det etterpå utover formuleringene som allerede er nevnt i denne tråden, da må man sørge for endring. 

Anonymkode: c4370...4e3

[AnonymBruker]

Vi krangler ikke, vi diskuterer 😅

Neida. 

Vi krangler sjelden så høyt at vi må snakke med barna om det etterpå. Har kanskje skjedd en eller to ganger. Da har vi sagt at voksne krangler også, men at det ikke var greit å rope/kjefte på hverandre på den måten vi gjorde osv.

Hos oss er det mer sånn surmuling over husarbeid/rot, kjøring osv. Ungene bare himler med øynene over det. Vi kan egge hverandre med vilje på en dårlig dag (lite søvn, mye jobb), men vi gir oss begge lenge før det går for langt. 

Anonymkode: 14d38...404

[AnonymBruker]

Vi krangler ikke foran barna. 
hvis dere heller ikke gjør det så slipper du å søke råd på nettet om hvordan reparere 

Anonymkode: b7021...6e5

[AnonymBruker]

Vi passer på å si til barna hva det handlet om (og unnskylder det gjerne med at en eller begge var slitne/sure/stressa fra før pga noe annet, noe som som regel er tilfellet), og at vi nå er venner igjen og at det var dumt å krangle. Når det er helt over, sørger vi for at barna ser det, at vi leier, smiler og er snille med hverandre. Vi er flinke til å si unnskyld til hverandre.

Anonymkode: 46a0f...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De gangene mamma og pappa "kranglet" var det bare litt høyere stemmer enn vanlig. Visste fra ung alder at det som regel skyldtes at mamma fungerte dårlig om hun var sulten, om de sa det eller ikke husker jeg ikke, men traumatisk var det i alle fall ikke. 

Du vil ikke ha moralisering, men likevel. Om man har en ordbruk som gjør at man må sette seg ned å snakke med barna om det etterpå utover formuleringene som allerede er nevnt i denne tråden, da må man sørge for endring. 

Anonymkode: c4370...4e3

Ordbruk? Er ikke snakk om ordbruk? Men stemmeleie og Tone forandrer seg jo, det får jo barna med seg? Skal du kanskje heller svare på spørsmålet i HI fremfor å spekulere?

Anonymkode: 59b78...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi krangler ikke foran barna. 
hvis dere heller ikke gjør det så slipper du å søke råd på nettet om hvordan reparere 

Anonymkode: b7021...6e5

Har venner som mener at det at foreldrene aldri kranglet foran dem men bak lukkede dører, ga dem urealistiske forventninger om forhold og partnerskap. Så kanskje du skal svare på spørsmålet i tråden, og legge vekk pekefingeren din? Og evt gå litt inn i deg selv også?

Anonymkode: 59b78...008

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.
-Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Selv om foreldrene påstår at de "aldri krangler foran barna"  så kan disse barna selvfølgelig få med seg en god del uansett. 

For eksempel dersom foreldrene diskuterer i sengen før de sovner, og noen av barna har soverommene deres vegg-i-vegg med foreldrenes soverom.    

Anonymkode: 383e4...a44

[AnonymBruker]

Nå ble mamma:pappa irritert på den andre og da syns su sikkert det var dumt.kanskje du ble litt leindeg.  For det et aldri hyggelig med dårlig stemning. Ingen er sint på deg, vi blir alltid venner igjen og er veldig glade i både dere og hverandre.

 

Anonymkode: 2e401...10d

[AnonymBruker]

On 3/16/2022 at 12:21 PM, AnonymBruker said:

Vi krangler ikke foran barna. 
hvis dere heller ikke gjør det så slipper du å søke råd på nettet om hvordan reparere 

Anonymkode: b7021...6e5

Studier viser at det er sunt for ungene å se at foreldre kan krangle, men så blir venner igjen. 
man er mennesker. Ikke roboter.

Anonymkode: 2e401...10d

[Twister]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2022 den 15.30):

Har venner som mener at det at foreldrene aldri kranglet foran dem men bak lukkede dører, ga dem urealistiske forventninger om forhold og partnerskap. Så kanskje du skal svare på spørsmålet i tråden, og legge vekk pekefingeren din? Og evt gå litt inn i deg selv også?

Anonymkode: 59b78...008

Dette er sant. Har en mann som er oppvokst sånn og han tåler ingen konflikter. Alle uenigheter er helt krise for han og han blir veldig ukomfortabel med en gang vi har en liten krangel/uenighet. Han mener det er unormalt å krangle noen få ganger i et parforhold

[sommerfugl154]

Spørs helt på konfliktnivået i krangelen. Diskusjon og småkrangling tåler nok barna, men store aggressive krangler kan være svært skadelig 🥺 typ skriking, skjelle ut, slå i bord og dører eller vegger, knuse glass og truende adferd 😢 ikke gjør det, please 💔 gitt meg masse angst i livet som jeg kunne klart meg uten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2022 den 20.45):

Ingen er perfekte, og hvis dere krangler foran barna: hvordan rydder dere opp etterpå? Hvordan snakker dere med barna om det som har skjedd?

Dere som bare vil skrive at dere aldri krangler foran barna, trenger ikke svare. Dere som vil moralisere over folk som krangler foran barna kan lage en egen tråd.

Anonymkode: 59b78...008

Har sagt unnskyld til barnet. 

Anonymkode: d525e...c29