Upassende og ulykkelig forelskelse

[AnonymBruker]

Jeg har da klart å bli skikkelig forelsket i en mann på jobben. Vi er begge i forhold, og det er ikke aktuelt for meg å gå fra mannen min. Vi har barn sammen og har mye fint sammen, så at jeg skulle brått bli forelska i en kollega slo ned som en bombe. Dette er ikke noe jeg har tenkt å fortelle kollegaen om, og han har ikke sagt noe til meg. En del dager jobber vi direkte sammen, hvor vi må samarbeide og prate en del sammen, så jeg får ikke unngått han med mindre jeg bytter jobb. Men jeg har en kjempebra jobb rett ved der jeg bor, så jeg vil ikke si opp.
Men det begynner å føles som et problem. En del dager gjør denne kollegaen min meg enormt glad, vi har blitt gode venner, ler masse sammen og forteller hverandre også om ting i livet som ikke går så bra. Mens andre dager er jeg lei meg fordi jeg vet det aldri kan bli oss. Vi har så mye til felles, har det så gøy sammen og det er en kjemi der, og jeg kan absolutt se for meg oss som kjærester. Men hva gjør jeg? Enkelte dager blir jeg helt gal og ulykkelig av lengsel… Jeg har vært betatt av andre menn et par ganger før mens jeg har vært sammen med mannen min (vært sammen i 20 år ca), men dette er noe helt annet. What to do?

Anonymkode: 92616...592

[AnonymBruker]

Du har vel ikke så mye annet valg enn å unngå han mest mulig, det vil si ikke le og kos deg med denne kollegaen, vær høflig og ikke mer enn det. Men aller helst bør du bytte jobb om dette påvirker deg så mye, selv om du ikke vil.

Anonymkode: 3744b...e1f

[AnonymBruker]

Ikke dyrk det  Og prøv å koble deg mer på mannen din hjemme.

Det finnes en god del tråder om dette temaet her på forumet faktisk, en del gode svar også.

Anonymkode: 1f74b...95c

[AnonymBruker]

Du kan jonlamskje tenke på hva som er grunne til du ble forelsket.. ha er fet du savner og kan du jobbe m samboer for p få det…?

Anonymkode: fa33f...4ad

[AnonymBruker]

Forstår godt at dette er vanskelig. Alle kan bli betatt av en kollega som man snakker godt med. Men det blir som regel komplisert, og man må tenke seg godt om før det går for langt. Særlig hvis man ikke har ønsker om å gå ut av eksisterende forhold. 

Jeg har opplevd dette fra den andre siden, da barna var små. Både kona og jeg hadde jobber som krevde en del forberedelser utenom arbeidstid. Det hendte av og til at vi dro  tilbake til respektive arbeidsplasser på kvelden for å gjøre unna arbeidsoppgaver uforstyrret. Men dette skjedde ikke jevnlig.

Så merket jeg en forandring. Kona begynte å dra jevnlig til arbeidsplassen sin om kvelden, som regel når det nærmet seg leggetid for barna. En kollega av henne stoppet utenfor huset, og hun satt på med ham. Hun kjørte også med ham tilbake. Kollegaen kom aldri inn eller ringte på, så det var tydelig at de hadde klare avtaler på forhånd (dette var før mobilens tid). Jeg visste hvem kollegaen var, men jeg kjente ham overhodet ikke. 

Etterhvert begynte jeg å reagere på dette. Jeg var "stuck" hjemme, la barna og passet dem. Jeg klarte ikke å slappe av før hun kom hjem. Det ble veldig seint. Klokka ble minst 1 på natta før jeg hørte det slo i ei bildør og hun kom inn. Men det var også mye senere noen ganger. Jeg ga jo uttrykk for at jeg ikke likte dette, men dette var jo bare arbeidsrelatert i følge henne.

Etter ei stund rant det over for meg. Under et påskudd fikk jeg låne nøkkel til arbeidsplassen hennes, låste meg inn og konfronterte dem. De nektet jo for at de hadde gjort noe annet enn å sitte der og arbeide. Kona mi har hele tida holdt fast ved at de ikke hadde sex, og jeg velger å tro henne på det, selv om de oppholdt seg der alene i timesvis. Etter dette ble det slutt på kveldsjobbingen. Men det ble en veldig vanskelig periode etterpå. 

I ettertid har jeg hatt alvorlige samtaler med kona mi om dette og andre forhold  som fortsatt plager meg. Jeg ber bare om fakta, men de kommer nokså motvillig. Hun har innrømt at hun var "litt interessert" i kollegaen og han var nok "litt interessert" i henne. Etter et års tid fikk han jobb et annet sted, etter sigende fordi det var nærmere hans bopel (og samboer). Kona mi fortalte at hun hadde hjulpet ham med å skaffe seg ny jobb, via ei venninne som arbeidet på dette stedet.

Rådet mitt er at du gjør opp regnskap med deg selv. Det du gjør, selv om det er menneskelig og gir deg mange gode følelser, kan få store konsekvenser. Før eller senere vil mannen din oppdage at noe er på gang, og det kan helt ødelegge tilliten mellom dere, for alltid. Det trenger ikke nødvendigvis være sex i bildet før det kan skje.

Mvh.

 

 

Anonymkode: bb085...8cd

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har gjort opp et regnskap og er helt tydelig på at du ikke vil risikere forholdet til mannen din? 

Klarer du å nyte forelskelsen uten å ta det et steg videre? Eller vil det på et eller annet tidspunkt kunne være fare for å tråkke feil?

Dersom det er ja til alle disse spørsmålene så er det nok best å distansere seg.

Kunne skrevet innlegget ditt selv. Jeg har også gjort opp regnskap og kommer til å forlate min mann. Ikke pga kollegaen, men pga at vi ikke har det bra. Så jeg følger strømmen og nyter forelskelsen. Ikke at det kommer til å skje noe mer, men jeg vil gjerne ha avklart ovenfor meg selv hva jeg tenker.

Lykke til.

Anonymkode: 307c3...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forstår godt at dette er vanskelig. Alle kan bli betatt av en kollega som man snakker godt med. Men det blir som regel komplisert, og man må tenke seg godt om før det går for langt. Særlig hvis man ikke har ønsker om å gå ut av eksisterende forhold. 

Jeg har opplevd dette fra den andre siden, da barna var små. Både kona og jeg hadde jobber som krevde en del forberedelser utenom arbeidstid. Det hendte av og til at vi dro  tilbake til respektive arbeidsplasser på kvelden for å gjøre unna arbeidsoppgaver uforstyrret. Men dette skjedde ikke jevnlig.

Så merket jeg en forandring. Kona begynte å dra jevnlig til arbeidsplassen sin om kvelden, som regel når det nærmet seg leggetid for barna. En kollega av henne stoppet utenfor huset, og hun satt på med ham. Hun kjørte også med ham tilbake. Kollegaen kom aldri inn eller ringte på, så det var tydelig at de hadde klare avtaler på forhånd (dette var før mobilens tid). Jeg visste hvem kollegaen var, men jeg kjente ham overhodet ikke. 

Etterhvert begynte jeg å reagere på dette. Jeg var "stuck" hjemme, la barna og passet dem. Jeg klarte ikke å slappe av før hun kom hjem. Det ble veldig seint. Klokka ble minst 1 på natta før jeg hørte det slo i ei bildør og hun kom inn. Men det var også mye senere noen ganger. Jeg ga jo uttrykk for at jeg ikke likte dette, men dette var jo bare arbeidsrelatert i følge henne.

Etter ei stund rant det over for meg. Under et påskudd fikk jeg låne nøkkel til arbeidsplassen hennes, låste meg inn og konfronterte dem. De nektet jo for at de hadde gjort noe annet enn å sitte der og arbeide. Kona mi har hele tida holdt fast ved at de ikke hadde sex, og jeg velger å tro henne på det, selv om de oppholdt seg der alene i timesvis. Etter dette ble det slutt på kveldsjobbingen. Men det ble en veldig vanskelig periode etterpå. 

I ettertid har jeg hatt alvorlige samtaler med kona mi om dette og andre forhold  som fortsatt plager meg. Jeg ber bare om fakta, men de kommer nokså motvillig. Hun har innrømt at hun var "litt interessert" i kollegaen og han var nok "litt interessert" i henne. Etter et års tid fikk han jobb et annet sted, etter sigende fordi det var nærmere hans bopel (og samboer). Kona mi fortalte at hun hadde hjulpet ham med å skaffe seg ny jobb, via ei venninne som arbeidet på dette stedet.

Rådet mitt er at du gjør opp regnskap med deg selv. Det du gjør, selv om det er menneskelig og gir deg mange gode følelser, kan få store konsekvenser. Før eller senere vil mannen din oppdage at noe er på gang, og det kan helt ødelegge tilliten mellom dere, for alltid. Det trenger ikke nødvendigvis være sex i bildet før det kan skje.

Mvh.

 

 

Anonymkode: bb085...8cd

Dette! Og spesielt når det er barn i bildet. Du må ta et aktivt valg om å prioritere familien. 

Anonymkode: 51f18...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En del dager gjør denne kollegaen min meg enormt glad, vi har blitt gode venner, ler masse sammen og forteller hverandre også om ting i livet som ikke går så bra.

Her legger du jo opp til dette selv. 

Anonymkode: aaa28...555

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå over. Vi har alle vært der.

Anonymkode: 77618...67d

[AnonymBruker]

Det er ikke gloria å være alenemor. Mest sannsynlig mister han fort interessen for deg og ditt liv dersom du forfølger dette,og ender opp i seng med ham. 

Sett ungene dine før forelskelsen.  Den vil dabbe av . Tviler på at han ønsker å være bonuspappa,  samt alt som følger i kjølvannet. Økonomisk og emosjonelt.  Har han barn ,ser ikke du nevner noe om det ? 

Either way: Du skal feie han hardt overende for at han i det hele tatt kan vurdere et nytt liv. Både med og uten barn ,- du har barn . 

Du er ikke 25 lenger... og barnløs. 

Du sier også at du er glad i din mann . Stikk fingeren i jorda 🙂 At du føler gjensidighet,glede og til og med en slags kjærlighet for en som treffer deg hardt må du takle . Samt kontrollere. 

Tenker vel egentlig at dersom din ektemann hadde en lignende relasjon til en kollega,så ville du blitt knust. 

Timing er alt i livet . Forstår godt hvordan denne mannen vekker alt i deg på nytt ❤

Om du ikke hadde hatt barn,ville jeg sagt ; verdt å undersøke. Men det er ikke realiteten.  Så da sier jeg : hell no,du har for mye å tape 🌹

 

Anonymkode: d085e...c67

[AnonymBruker]

Kvinnelig kollega ble forelsket i meg og vi hadde dampende het sex i mange måneder. Ble til slutt avslørt av kona og det ødela hele familien, kona flyttet ut med barna og nå ser jeg de sjelden.

Var det verdt det? Nei!

Tror det er bedre å jobbe på arbeidsplasser hvor menn og kvinner ikke omgås så mye, altfor mange lignende historier som min.

Anonymkode: 4f240...447

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gammel flamme på jobb. Var så dum av meg og fortalte dette til vedkomne. Det blei ett helvete for meg siden xdamå og min mann fant utav dette.
 

Mannen min blei så klart lei seg siden han mente at vi hadde holdt det skjult siden jeg ikke hadde sagt noe. Men sannheten er at jeg visste ikke hva skulle gjøre og flammen mente at det var best å ikke si noe. 
 

Det som hjalp meg var at vedkomne ønsker kun at vi er venner. Følelsene har dabbet av. 

Anonymkode: 4a5c7...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kvinnelig kollega ble forelsket i meg og vi hadde dampende het sex i mange måneder. Ble til slutt avslørt av kona og det ødela hele familien, kona flyttet ut med barna og nå ser jeg de sjelden.

Var det verdt det? Nei!

Tror det er bedre å jobbe på arbeidsplasser hvor menn og kvinner ikke omgås så mye, altfor mange lignende historier som min.

Anonymkode: 4f240...447

Har vært den som har vært forelsket i en kollega 😬🙈

Anonymkode: 4a5c7...c9c