Overveldende flertall blant norske forskere stemmer R, MDG og SV

[Drizzt]

Sammenlignet med hvor få i samfunnet som stemmer R. MDG og SV, så er forskningen svært venstrevridd.

https://www.aftenposten.no/kultur/i/MLkLGJ/det-hjelper-ikke-at-man-har-seksuelt-og-etnisk-mangfold-om-alle-men

Er det derfor det kommer så mye pk svada derfra? De er ikke til å stole på. Så hva kan man gjøre?

Oppsiktsvekkende funn:

• Noen forskere mener at enkelte fagfelt preges av et krav om en viss moral. Om forskningen ikke samsvarer med denne moralen, kan man bli beskyldt for å tenke rasistisk eller for å representere et «hvitt» og «privilegert» syn på verden. Noen tier derfor i faglige sammenhenger.
• Dette er særlig preget av perspektiver knyttet til kritisk raseteori, interseksjonalitet, postkolonialisme eller skeiv teori. Disse retningene blir ofte sett på som mer normative eller aktivistiske av andre forskere.

 

 

[Druid]

Drizzt skrev (18 timer siden):

Sammenlignet med hvor få i samfunnet som stemmer R. MDG og SV, så er forskningen svært venstrevridd.

https://www.aftenposten.no/kultur/i/MLkLGJ/det-hjelper-ikke-at-man-har-seksuelt-og-etnisk-mangfold-om-alle-men

Er det derfor det kommer så mye pk svada derfra? De er ikke til å stole på. Så hva kan man gjøre?

Oppsiktsvekkende funn:

• Noen forskere mener at enkelte fagfelt preges av et krav om en viss moral. Om forskningen ikke samsvarer med denne moralen, kan man bli beskyldt for å tenke rasistisk eller for å representere et «hvitt» og «privilegert» syn på verden. Noen tier derfor i faglige sammenhenger.
• Dette er særlig preget av perspektiver knyttet til kritisk raseteori, interseksjonalitet, postkolonialisme eller skeiv teori. Disse retningene blir ofte sett på som mer normative eller aktivistiske av andre forskere.

For det første, det er ikke forskning som er venstrevridd, der er et flertall av forskerne innen SAMFUNNSVITENSKAP som har politisk orientert mot venstresiden.

Skal vi se : "hvorfor er det så mange forskere som knyter seg til samfunnsorienterte idealer,  som studerer samfunnsvitenskap?" 

Helt uforståelig!

Spesielt med tanke på at de mest markante skikkelsene i dette fagfeltet de siste 20 årene har vært godt plantet på høyresiden. (legg merke til at jeg ikke snakker om antall, mne hvem som blir hørt. )

Hva vi ser i denne forskningen, er en mot-bølge. De kommer jevnlig.  Og har gjort det i hele forskningens historie. 

ALL forskning trekker mot å være Normativ: Det er en menneskelig svakhet. (Dette er grunnen til at ExFac og ExPhil er så ekstremt viktig å beholde i Universitetsløpet; ref : https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper)

Dette er GRUNNEN til at vi har en VITENSKAPELIG METODE.  Det er ikke forskning i seg selv som gir forskningen verdi; forskning i seg selv er bare å mene noe veldig sterkt og kunne argumentere for det.

Det er den vitenskapelige metoden som gir verdi.

Og derfor beveger forskningen seg. Det som var sant i går, er dagens løgn og kanskje morgendagens virkelighet. 

Og jeg blir litt bekymret når noen ikke forstår forskjellen på normativ og aktivistisk.... kind of to vidt forskellige retninger... Jeg føler noen tror at fordi de ikke klarer argumentere, så blir de undertrykt. og at de ikke forstår at normativt ikke betyr at det er rett. (Æresdrap er normativt i mange kulturer , det gjør det ikke rett, uansett hvor moralsk riktig det er.)

 

[Commander]

https://e24.no/naeringsliv/i/J19bk4/forskning-frp-ere-uoensket

Dette har vært kjent i mer en 12 år. Det gis forskningsmidler til de som forsker på saker med slagside og venstre dominerte miljøer ansetter andre venstreorienterte. Så det blir en forsterkende effekt som fører til total dominans og ensretting av miljøet. Godt plassert ute på venstresiden. Ifølge miljøet selv er ikke dette noe problem, fordi de er objektive.

 

[Lava Anne]

All forskning er styrt av interesser. Når man velger seg et tema velger man et som fenger hjertet og temperamentet, ellers orker man ikke forske. Forskning styres av nysgjerrighet knyttet til selektive spørsmål. Og alle forskere studerer vitenskapelig metode for å forholde seg nøytralt til stoffet. Betyr det at det ikke glipper hos noen innimellom og at de avslører en slags ønsketenkning i sin forskning? Nei. Men det er ikke særegent for forskere som er orientert mot venstre. Når forskere supplerer med teorier, så bruker de selvfølgelig de teorier de hegner om, og disse kan også ha forbindelse med deres politiske og/eller normative syn. I de fleste tilfeller trikser ikke folk med selve tallene, men man bruker de teoriene man tror kan forklare noe, og valget av disse speiler ofte eget syn og mest av alt fagdisiplin. Men jeg er enig i at det hadde vært oppfriskende med litt flere høyreorienterte samfunnsforskere, om ikke annet for diskusjonens skyld. Ellers er målet om nytteverdi ikke noe nytt. At man tenker nytte som bedring av livsvilkår for visse grupper er selvfølgelig mer typisk for mennesker som er opptatt av sosial ulikhet. Konklusjonen synes å komme forut for analysen? De fleste har en idé om hva de vil finne, derfor er hypotesetesting en del av selve forskningen. Igjen snakker man om at venstrevridde folk gjør noe som egentlig alle andre gjør, og som om man trenger høyresiden for å innføre nøytral og objektiv forskning. Men det mer høyreorienterte aktører kunne ha bidratt med var å belyse og undersøke andre spørsmål, og i tillegg bidra til en annen diskusjonskultur på universitetene.

Her er det jeg kan være enig i (ser man bort fra overforbruket av begrepet ideologi når det handler om helt vanlige psykologiske mekanismer)

- Toje mener likevel man skal være forsiktig med å tro at forskningen er rød. Han mener de fleste greier å skille ideologi og metode.

- I noen tilfeller kan politisk ståsted prege hvilke spørsmål man stiller, og hvordan man formulerer seg. Kumulativt, og over tid, kan det prege forskningen.

Endret 16. mars 2022 av Lava Anne

[herzeleid]

Druid skrev (9 timer siden):

For det første, det er ikke forskning som er venstrevridd, der er et flertall av forskerne innen SAMFUNNSVITENSKAP som har politisk orientert mot venstresiden.

Poenget er vel at en frykter at det ene medfører det andre, og at venstrevridde forskere påvirker både hva innsatsen rettes mot, spørsmålene som stilles og svarene som produseres.

Sitat

 

Skal vi se : "hvorfor er det så mange forskere som knyter seg til samfunnsorienterte idealer,  som studerer samfunnsvitenskap?" 

Helt uforståelig!

Spesielt med tanke på at de mest markante skikkelsene i dette fagfeltet de siste 20 årene har vært godt plantet på høyresiden. (legg merke til at jeg ikke snakker om antall, mne hvem som blir hørt. )

Hva vi ser i denne forskningen, er en mot-bølge. De kommer jevnlig.  Og har gjort det i hele forskningens historie. 

ALL forskning trekker mot å være Normativ: Det er en menneskelig svakhet. (Dette er grunnen til at ExFac og ExPhil er så ekstremt viktig å beholde i Universitetsløpet; ref : https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper)

Dette er GRUNNEN til at vi har en VITENSKAPELIG METODE.  Det er ikke forskning i seg selv som gir forskningen verdi; forskning i seg selv er bare å mene noe veldig sterkt og kunne argumentere for det.

Det er den vitenskapelige metoden som gir verdi.

Og derfor beveger forskningen seg. Det som var sant i går, er dagens løgn og kanskje morgendagens virkelighet. 

Og jeg blir litt bekymret når noen ikke forstår forskjellen på normativ og aktivistisk.... kind of to vidt forskellige retninger... Jeg føler noen tror at fordi de ikke klarer argumentere, så blir de undertrykt. og at de ikke forstår at normativt ikke betyr at det er rett. (Æresdrap er normativt i mange kulturer , det gjør det ikke rett, uansett hvor moralsk riktig det er.)

 

Nå er vel bekymringen at en del fagfelt beveger seg i mer aktivistisk retning og at "forskningen" i seg selv har relativt lite verdi og tidvis er metodemessig veldig svak. Eksempelvis har vi de siste årene hatt et par artikler/rapporter om rasisme som har mottatt mye kritikk for nettopp dette, fordi den svake metoden bidro til det en del nok anså som opportune funn, og der egne fagmiljø i liten grad virker å fange opp dette. Og dette er tilfeller der oppmerksomheten er såpass stor at det fanges opp til slutt. En kan jo da bare spekulere i hva som går under radaren. 

https://www.aftenposten.no/kultur/i/pL97qV/fafo-trekker-omstridt-rapport

 

Det virker å være en viss forskjell mellom "hard science" og "soft science" der sistnevnte nok lettere "sklir ut" og der den sterke politiske vridningen blant fagfellene kan bidra til dårligere eller mindre nyttig forskning. 

 

[Druid]

herzeleid skrev (15 timer siden):

Poenget er vel at en frykter at det ene medfører det andre, og at venstrevridde forskere påvirker både hva innsatsen rettes mot, spørsmålene som stilles og svarene som produseres.

... Og poenget mitt er at dette er velkjent, er gjennomdiskutert og er grunnlaget for fagområdet forskning. 

Man hadde i gamle, gamle dager en idiotisk ide om at det var mulig å være objektiv, at det var en viktig verdi og at det var noe man kunne utdanne seg til. Men det er ikke mulig, og følgelig har vi endret hvordan vi jobber for å kunne takle dette. 

 

herzeleid skrev (15 timer siden):

Nå er vel bekymringen at en del fagfelt beveger seg i mer aktivistisk retning og at "forskningen" i seg selv har relativt lite verdi og tidvis er metodemessig veldig svak. Eksempelvis har vi de siste årene hatt et par artikler/rapporter om rasisme som har mottatt mye kritikk for nettopp dette, fordi den svake metoden bidro til det en del nok anså som opportune funn, og der egne fagmiljø i liten grad virker å fange opp dette. Og dette er tilfeller der oppmerksomheten er såpass stor at det fanges opp til slutt. En kan jo da bare spekulere i hva som går under radaren. 

https://www.aftenposten.no/kultur/i/pL97qV/fafo-trekker-omstridt-rapport

 Dette handler nok mere om at vi i mye større grad baserer oss på pressen til å formidle forskning : vi overlater til mennesker som skriver alt i overskrifter, til å formidle innhold som har høy kompleksitet og innholder detaljerte, balanserte vurderinger. 

 Det er slett ikke sikkert at denne rapporten ville vært så omstritt, hvis det ikke var hvordan den ble formidlet. metodeendringene hadde neppe store betydninger på resultatet, men man bør forstå resultatet.