Hva sjokkerer dere for hver dag som går, i krigen?

[Sommerkommer]

velociraptor skrev (3 minutter siden):

Som sagt, enig om det kun var meg. Men lar ikke ungen min bli bombet i fillebiter for å redde andre. Jeg går jo ut i fra at folk flykter fordi det er en reell stor risiko for å bli drept.

Hvor langt går det ansvaret da? Vil tro at et sånt ansvar vil føre til at ingen lenger vil jobbe med mennesker. Har man lov å forlate en brennende bygning hvis man ikke får med seg alle pasientene ut, eller er man moralsk forpliktet til å sitte der inne og bli brent levende sammen med dem? Gjelder dette kun barn, eller også fanger, geriatriske pasienter på sykehjem, alle på omsorgsbolig og sykehus etc? 

Jeg klarer heldigvis ikke å sette meg inn situasjonen, for så vidt jeg vet har vi ikke barnehjem på den måten her i Norge.  

Ellers leste jeg at noe av problemet er at disse barna har rett på samvær med sine pårørende, så de ansatte har faktisk ikke liv å ta dem med seg. Skal da de ansatte bli tvunget til å bli i bomberegnet? De kan jo uansett ikke trylle frem mat eller strøm.

Det er en umulig og umenneskelig situasjon og jeg vil tro de ansatte vil ha mareritt og dårlig samvittighet resten av livet. 

 

Dessuten. Om det er en reell fare for å

bli bombet i fillebiter så har man selvsagt lov å ta med barna. Og hvem skulle forøvrig arrestert noen for det? Skulle sett de som fengslet noen for å ta med ser barnehjemsbarn hvor alternativet var å la de sulte ihjel. 

[Purple Basil]

Skid_raw skrev (6 timer siden):

Mange russere er rasistiske og fordomsfulle overfor mennesker som er mørke. Nå møter de samme fordommene. Karma is a bitch...

Mange nordmenn er også rasistiske mot mørkehudede, og ukrainere, og polakker osv osv. Er faen ikke greit å være rasistisk mot noen. 

[sonush]

velociraptor skrev (10 minutter siden):

Da går du ut i fra at det var et alternativ, men det er jo slett ikke sikkert.

Jeg er ikke uenig i prinsippet om at man av og til må gjøre det som er rett og ikke det som er egoistisk, men jeg har lite sansen for «helter» som ofrer sine egne for the presumed greater good.

Et offer representanter at det er noe du egentlig innerst inne ønsker, men så ofrer du deg og dine egne, for andre. Jeg ser ikke på det som et offer når jeg ikke klarer å dra. Det er ikke et reellt valg, når mine egne følelser og begrensninger, gjør at jeg ikke kan dra fra barn som er alene. Selvsagt ville jeg dratt, så lenge mine pasienter ble ivaretatt. Jeg hadde nok ikke blitt igjen for alle på hele sykehuset. Mine egne pasienter, på min barneavd. Det er disse pasientene jeg har sterkest hjelpetrang for. 

Sommerkommer skrev (5 minutter siden):

Det er jo ikke det presumed greater good heller da. Å forlate små barn alene uten mat og vann og pass er faktisk ikke greit uansett hva en har av egne barn. Da får en ta med egne barn inn på barnehjemmet da. Det er bedre enn å forlate noen i hjelpeløs tilstand. 

Veldig enig med deg. Det er også en mulighet å "fordele" barnehjemsbarn mellom de voksne ansatte, og man tok dem med seg, sammen med sine egne. Selvsagt avhengig av tilstanden til disse. Eksempelvis dette er vanskelig om det er snakk om barn med spesielle behov. 

Jeg husker som en ung nybakt mor så hørte jeg en historie (om det faktisk er sant el ei, vet jeg ikke) om et par foreldre som skulle på ferie alene, og de hadde avtalt en som skulle passe på babyen deres de dagene de var borte. Dette var før mobiltelefon. Barnepass ble forsinket, og foreldrene måtte reise for å rekke flyet. De hadde imidlertid avtalt og de visste at babyen ble ivaretatt og at Barnepass var rett rundt hjørnet. 

Det hadde vært riktig det, om det ikke hadde vært for at Barnepass havnet i en trafikkulykke på vei til babyen og døde/havnet i koma el noe, og ingen andre kjente til denne babyen. Foreldre kom hjem til en død baby. Hvor lenge han/hun skrek, led før han/hun døde vet man ikke. Dette ble fortalt sikkert for å veilede meg som en ung mor, å aldri forlate min baby/småbarn alene. Uansett om du er en rask tur på butikken og straks tilbake, eller når du reiser og barnepass er der hvert øyeblikk. 

Poenget med historien er at med babyene i Ukraina, og alle andre steder de lider, er/ville vært tusen ganger verre da de er flere. Heldigvis så har enkelte plasser pleierne og de ansatte vært på jobb nå i tre uker, og gjør så godt de kan. Så er det noen plasser de har reist, kanskje fra både store og små. Det er også en haug av surrogat babyer, hvor de har funnet ut at de KAN IKKE reise, de vil ikke overleve i det hele tatt. Hvor mange barn og babyer vil man finne død, når de begynner å "rydde" opp etter krigen. De som ikke døde av skudd el bomber, men av å blitt forlatt. 

Nei. Jeg kan nesten med stor sannsynlighet si at jeg hadde ikke reist fra babyer og barn jeg hadde ansvar for. Sier nesten fordi man kan ikke være 100% sikker, da man ikke vet hvordan det egentlig er når man kjenner på en krig på nært hold. 

[Kalevala]

Utsiden skrev (På 15.3.2022 den 17.53):

kan det være verdt å minne på at det pågår en krig i Jemen gående på det åttende året. Vår alliert USA pumper inn våpen til sin alliert, menneskeretts paradiset Saudi Arabia, og dermed bidrar til å holde denne katastrofen gående. Snart en halv million døde og med den ene humanitære katastrofen etter den andre på løpende bånd. INGENTING I MEDIENE. 

Det er like tragisk uansett hvor det er krig og lidelser, men vi mennesker har rett og slett ikke kapasitet til å ta inn over oss alt som skjer i verden. Det er det nærmeste og mest gjenkjennelige som får vår oppmerksomhet. Det er menneskelig og naturlig.  

Det gjør at vi er mye mer opptatt av Ukraina enn av det som skjer i Jemen og Somalia.

Av samme årsak, er de som bor i Tanzania mer opptatt av Jemen og Somalia, enn hva som skjer i Ukraina. 

Det skyldes ikke ufølsomhet, det er bare menneskenaturen som er slik.  

 

[Sommerkommer]

sonush skrev (18 minutter siden):

Et offer representanter at det er noe du egentlig innerst inne ønsker, men så ofrer du deg og dine egne, for andre. Jeg ser ikke på det som et offer når jeg ikke klarer å dra. Det er ikke et reellt valg, når mine egne følelser og begrensninger, gjør at jeg ikke kan dra fra barn som er alene. Selvsagt ville jeg dratt, så lenge mine pasienter ble ivaretatt. Jeg hadde nok ikke blitt igjen for alle på hele sykehuset. Mine egne pasienter, på min barneavd. Det er disse pasientene jeg har sterkest hjelpetrang for. 

Veldig enig med deg. Det er også en mulighet å "fordele" barnehjemsbarn mellom de voksne ansatte, og man tok dem med seg, sammen med sine egne. Selvsagt avhengig av tilstanden til disse. Eksempelvis dette er vanskelig om det er snakk om barn med spesielle behov. 

Jeg husker som en ung nybakt mor så hørte jeg en historie (om det faktisk er sant el ei, vet jeg ikke) om et par foreldre som skulle på ferie alene, og de hadde avtalt en som skulle passe på babyen deres de dagene de var borte. Dette var før mobiltelefon. Barnepass ble forsinket, og foreldrene måtte reise for å rekke flyet. De hadde imidlertid avtalt og de visste at babyen ble ivaretatt og at Barnepass var rett rundt hjørnet. 

Det hadde vært riktig det, om det ikke hadde vært for at Barnepass havnet i en trafikkulykke på vei til babyen og døde/havnet i koma el noe, og ingen andre kjente til denne babyen. Foreldre kom hjem til en død baby. Hvor lenge han/hun skrek, led før han/hun døde vet man ikke. Dette ble fortalt sikkert for å veilede meg som en ung mor, å aldri forlate min baby/småbarn alene. Uansett om du er en rask tur på butikken og straks tilbake, eller når du reiser og barnepass er der hvert øyeblikk. 

Poenget med historien er at med babyene i Ukraina, og alle andre steder de lider, er/ville vært tusen ganger verre da de er flere. Heldigvis så har enkelte plasser pleierne og de ansatte vært på jobb nå i tre uker, og gjør så godt de kan. Så er det noen plasser de har reist, kanskje fra både store og små. Det er også en haug av surrogat babyer, hvor de har funnet ut at de KAN IKKE reise, de vil ikke overleve i det hele tatt. Hvor mange barn og babyer vil man finne død, når de begynner å "rydde" opp etter krigen. De som ikke døde av skudd el bomber, men av å blitt forlatt. 

Nei. Jeg kan nesten med stor sannsynlighet si at jeg hadde ikke reist fra babyer og barn jeg hadde ansvar for. Sier nesten fordi man kan ikke være 100% sikker, da man ikke vet hvordan det egentlig er når man kjenner på en krig på nært hold. 

Vi får håpe at det som står i avisene ikke er hele sannheten og at noen eventuelt har hjulpet disse barna likevel

[sonush]

Sommerkommer skrev (6 minutter siden):

Vi får håpe at det som står i avisene ikke er hele sannheten og at noen eventuelt har hjulpet disse barna likevel

Jeg håper det og, samtidig så vil det ikke sjokkere meg at noe av dette er sant og at det er sårbare grupper som babyer, barn, de med spesielle behov og sist men absolutt ikke minst, de eldre på eks sykehjem, som er faktisk blitt forlatt. 

Håper krigen snart er slutt og disse gruppene og hele Ukraina som helhet, kan bli hjulpet igjen, og aller mest håper jeg at disse gruppene overlever inntil det skjer. 

😊

[PaperFlower]

Jeg helt satt ut av hvor hardt NATO nekter å løfte en eneste finger for å hjelpe. Jeg forstår hvordan logikken er - for å unngå verdenskrig - jeg forstår virkelig det... Men samtidig så synes jeg det er helt feil å bare sitte å se på at dette skjer. Man må nesten velge mellom å være strategisk smart, eller være et medmenneske her.

Jeg snakket med mannen min om dette i morges, og kom på en ganske grei analogi:
Jeg føler vi er på en lekeplass, der vi bare står rundt i ring og ser på at ei tjukk, svær bølle står å hamrer løs på en spinkel, liten gutt. Men ingen av oss tør å blande oss inn, for tenk hvis denne bølla går løs på oss etterpå? Tenk hvis bølla har noen våpen i baklomma han vil bruke mot oss? Tenk hvis han ødelegger hele lekeplassen?

Dette til tross for at vi alle læres opp som små barn, å aldri bare stå å se på at noen blir behandlet dårlig.

Jeg tenker at det begynner å komme til et punkt nå at det er bedre å prøve å stoppe denne bølla en gang for alle, enn å la være å blande oss inn i frykt for at han skal ødelegge lekeplassen. Hvis vi ikke tør å stå opp mot bøller som det der, fortjener vi ikke en lekeplass uansett.

[velociraptor]

sonush skrev (3 minutter siden):

Jeg håper det og, samtidig så vil det ikke sjokkere meg at noe av dette er sant og at det er sårbare grupper som babyer, barn, de med spesielle behov og sist men absolutt ikke minst, de eldre på eks sykehjem, som er faktisk blitt forlatt. 

Håper krigen snart er slutt og disse gruppene og hele Ukraina som helhet, kan bli hjulpet igjen, og aller mest håper jeg at disse gruppene overlever inntil det skjer. 

😊

Jeg vil tro i hvert fall noe av det i sant. Både i USA og Canada ble flere sykehjem med pasienter forlatt under første corona-bølgen. Pasientene døde altså der de lå hjelpeløse og alene, fordi de ble forlatt, de døde ikke av corona. Ganske groteskt å tenke på, spesielt når man i ettertid har fasiten på at viruset ikke er spesielt farlig.

https://www.nytimes.com/2020/08/08/world/europe/coronavirus-nursing-homes-elderly.html

[velociraptor]

PaperFlower skrev (8 minutter siden):

Jeg helt satt ut av hvor hardt NATO nekter å løfte en eneste finger for å hjelpe. Jeg forstår hvordan logikken er - for å unngå verdenskrig - jeg forstår virkelig det... Men samtidig så synes jeg det er helt feil å bare sitte å se på at dette skjer. Man må nesten velge mellom å være strategisk smart, eller være et medmenneske her.

Jeg snakket med mannen min om dette i morges, og kom på en ganske grei analogi:
Jeg føler vi er på en lekeplass, der vi bare står rundt i ring og ser på at ei tjukk, svær bølle står å hamrer løs på en spinkel, liten gutt. Men ingen av oss tør å blande oss inn, for tenk hvis denne bølla går løs på oss etterpå? Tenk hvis bølla har noen våpen i baklomma han vil bruke mot oss? Tenk hvis han ødelegger hele lekeplassen?

Dette til tross for at vi alle læres opp som små barn, å aldri bare stå å se på at noen blir behandlet dårlig.

Jeg tenker at det begynner å komme til et punkt nå at det er bedre å prøve å stoppe denne bølla en gang for alle, enn å la være å blande oss inn i frykt for at han skal ødelegge lekeplassen. Hvis vi ikke tør å stå opp mot bøller som det der, fortjener vi ikke en lekeplass uansett.

Du kan bruke samme analogien på at vi ikke hjelper befolkningen i Nord-Korea, kvinner i islam-styrte land, uigurene i Kina, avokadobøndene i Sør-Amerika, sivilbefolkningen i afrikanske land som hakkes opp av macheter etc.

Verden er ond, grusom og urettferdig 🤷🏼‍♀️

[Sommerkommer]

PaperFlower skrev (15 minutter siden):

Jeg helt satt ut av hvor hardt NATO nekter å løfte en eneste finger for å hjelpe. Jeg forstår hvordan logikken er - for å unngå verdenskrig - jeg forstår virkelig det... Men samtidig så synes jeg det er helt feil å bare sitte å se på at dette skjer. Man må nesten velge mellom å være strategisk smart, eller være et medmenneske her.

Jeg snakket med mannen min om dette i morges, og kom på en ganske grei analogi:
Jeg føler vi er på en lekeplass, der vi bare står rundt i ring og ser på at ei tjukk, svær bølle står å hamrer løs på en spinkel, liten gutt. Men ingen av oss tør å blande oss inn, for tenk hvis denne bølla går løs på oss etterpå? Tenk hvis bølla har noen våpen i baklomma han vil bruke mot oss? Tenk hvis han ødelegger hele lekeplassen?

Dette til tross for at vi alle læres opp som små barn, å aldri bare stå å se på at noen blir behandlet dårlig.

Jeg tenker at det begynner å komme til et punkt nå at det er bedre å prøve å stoppe denne bølla en gang for alle, enn å la være å blande oss inn i frykt for at han skal ødelegge lekeplassen. Hvis vi ikke tør å stå opp mot bøller som det der, fortjener vi ikke en lekeplass uansett.

Ikke helt det samme. Vi lar være å involvere oss fordi hvis vi gjør det så

dreper bøllen alle de andre barna…

[PaperFlower]

4 minutter siden, velociraptor said:

Du kan bruke samme analogien på at vi ikke hjelper befolkningen i Nord-Korea, kvinner i islam-styrte land, uigurene i Kina, avokadobøndene i Sør-Amerika, sivilbefolkningen i afrikanske land som hakkes opp av macheter etc.

Verden er ond, grusom og urettferdig 🤷🏼‍♀️

Jo, det er sant.

Samtidig så er de landene litt lengre unna oss enn Ukraina er, så det blir liksom en "helt annen verden" og enklere å klare å skille min hverdag fra deres grusomme hverdag (samtidig som jeg vil si at jeg har sterke meninger/følelser rundt flere av de sakene du nevner). Jeg kjenner heller ingen personlig fra de landene. Men jeg kjenner flere fra både Ukraina og Russland. Da blir det et helt annet forhold til det hele.

[PaperFlower]

1 minutt siden, Sommerkommer said:

Ikke helt det samme. Vi lar være å involvere oss fordi hvis vi gjør det så

dreper bøllen alle de andre barna…

Men det sier jeg jo. At NATO vil unngå verdenskrig, og med andre ord: at han går løs på alle andre barna rundt.

Men så kan man spørre seg om bølla ikke har nok selvinnsikt til å forstå at heller ikke han vil gå levende ut fra lekeplassen hvis han går til angrep på alle rundt. Det er jo ingen som stopper han nå, så selvsagt fortsetter han.

[velociraptor]

PaperFlower skrev (3 minutter siden):

Jo, det er sant.

Samtidig så er de landene litt lengre unna oss enn Ukraina er, så det blir liksom en "helt annen verden" og enklere å klare å skille min hverdag fra deres grusomme hverdag (samtidig som jeg vil si at jeg har sterke meninger/følelser rundt flere av de sakene du nevner). Jeg kjenner heller ingen personlig fra de landene. Men jeg kjenner flere fra både Ukraina og Russland. Da blir det et helt annet forhold til det hele.

Det skjønner jeg. Men for meg som ikke kjenner noen i Russland eller Ukraina føles dette ikke noe mer «nær» enn de andre eksemplene.

Grusomt er det alt sammen.

For meg føles på en måte mishandlingen i f.eks. svineindustrien nærmere. Det sjokkerer meg at vårt eget land aksepterer grov sadistisk mishandling av dyr, uten å gidde å løfte en finger for å stoppe det hverken ved strengere minstekrav til dyrehold eller ved å gi skikkelige straffer til de som bryter selv de elendige reglene vi har. Østeuropa er langt unna og blir litt abstrakt. Akkurat som sultende barn i Yemen blir langt unna og abstrakt. 

[velociraptor]

PaperFlower skrev (4 minutter siden):

Men det sier jeg jo. At NATO vil unngå verdenskrig, og med andre ord: at han går løs på alle andre barna rundt.

Men så kan man spørre seg om bølla ikke har nok selvinnsikt til å forstå at heller ikke han vil gå levende ut fra lekeplassen hvis han går til angrep på alle rundt. Det er jo ingen som stopper han nå, så selvsagt fortsetter han.

kanskje han er mer opptatt av stolthet enn overlevelse? Kanskje han da tenker at skal han dø/tape så skal hele verden brenne med ham? 

[Sommerkommer]

PaperFlower skrev (11 minutter siden):

Men det sier jeg jo. At NATO vil unngå verdenskrig, og med andre ord: at han går løs på alle andre barna rundt.

Men så kan man spørre seg om bølla ikke har nok selvinnsikt til å forstå at heller ikke han vil gå levende ut fra lekeplassen hvis han går til angrep på alle rundt. Det er jo ingen som stopper han nå, så selvsagt fortsetter han.

Vel nå er vel vi ikke sikre på om bøllen er rasjonell eller om det har klikket for han.. da blir det annerledes 

[velociraptor]

Sommerkommer skrev (19 timer siden):

Kapteinen går ned med skipet. Brannfolk ofrer livene sine til stadighet. Det samme gjør politi. Har man ansvar for små barn så må man strekke seg ekstremt langt. Å dra fra noen i hjelpesløs tilstand er vel et lovbrudd i Norge? Og ja, det er selvsagt et kjempevanskelig spørsmål når det kommer til egne barn. Men om en selv kom seg ut betyr det at andre kom seg ut og. Og da må en vel ha kunnet sende barna med noen andre. 

Da kan du like gjerne si at man kunne sendt barnehjemsbarna med noen andre? Jeg hadde ikke sendt ungen min ut av en krigssone sammen med noen tilfeldige mennesker jeg ikke stoler 100 % på, hvem vet om de dumper ungen et sted på veien hvis det blir vanskelig, og hva slags ekstra traumer påfører det ungen? Ikke alle har noen nære som bor i noenlunde nærhet. Hadde foreldrene mine eller søsteren min bodd sånn at det var mulig å sende ungen med dem, så hadde det kanskje vært annerledes, men jeg er ikke sikker på om jeg uansett hadde giddet å dø fra ungen min - faren ville jo vært ute og kriget med stor risiko for å dø han også. Så nei, å sørge for at mitt eget barn får en fremtid hadde trumfet det andre.
 

Jeg sier ikke at det er greit å stikke av fra dem, og jeg klarer ikke å sette meg inn i å faktisk gjøre noe så feigt. Det er jo umennesklige valg. Jeg sier bare at sto det om livet til mitt barn og hvem som helst andre, så fuck alle andre. 

[velociraptor]

Sommerkommer skrev (19 timer siden):

Dessuten. Om det er en reell fare for å

bli bombet i fillebiter så har man selvsagt lov å ta med barna. Og hvem skulle forøvrig arrestert noen for det? Skulle sett de som fengslet noen for å ta med ser barnehjemsbarn hvor alternativet var å la de sulte ihjel. 

Hvor god bemanning tror du det er på et ukrainsk barnehjem egentlig? Selv i norske barnehager er det ikke uvanlig med ti barn per voksen, ved sykefravær har jeg opplevd 16 barn på en voksen når jeg kom for å levere. Er 100 % sikkert på at Ukraina har dårligere bemanning. Skal hver voksen ta med seg 15 barn, derav 7 special needs barn (det gjelder halvparten av de forlatte barna i følge media). Ikke klarer man å bære dem med seg, ikke klarer man å få med seg mat og drikke til så mange, ikke hadde jeg engang hatt råd til å kjøpe togbilletter til så mange hvis det måtte til, ikke hadde jeg klart å følge med på at ikke noen av dem forsvant på veien. 
Å ta med et ekstra barn kunne sikkert de fleste klart. Hvordan velger du da hvilket barn du skal redde? 

Jeg klarer ikke å tro at dette har skjedd på en sånn måte at alle de ansatte plutselig bare sa «nei nå drar vi, disse barna får bare ligger her og sulte ihjel». 

Mange har dratt med sin egen familie  før situasjonen ble for ille. Da er kanskje ikke situasjonen ille nok til å forsvare å kidnappe med seg et par barn fra jobben? Vil tro de fleste bare ikke kom tilbake på jobb neste vakt, fordi de hadde flyktet, mer enn at de stakk av fra jobben mens barna lå igjen og skrek hjelpeløse? Og så var det plutselig bare ikke nok folk i det hele tatt? 

[PaperFlower]

 

On 3/17/2022 at 4:54 PM, velociraptor said:

kanskje han er mer opptatt av stolthet enn overlevelse? Kanskje han da tenker at skal han dø/tape så skal hele verden brenne med ham? 

Den tanken har slått meg, men han har såvidt jeg vet iallefall 2 døtre, og jeg kan ikke tenke meg at han er villig til å ofre verden når han har de. Nå lever de ganske hemmelig, så jeg vet ikke helt sikkert, men har også hørt han har noen barnebarn. Disse døtrene er vel i 30-årene, tror jeg. Jeg tror derfor det er sannsynlig at han er villig til å ofre hele verden for denne saken. Det betyr nemlig også å ofre sine døtre og eventuelle barnebarn. Han er jævlig syk i hodet, men jeg tror bare ikke han er såpass syk at han vil klare å gjøre det.

[velociraptor]

PaperFlower skrev (15 minutter siden):

 

Den tanken har slått meg, men han har såvidt jeg vet iallefall 2 døtre, og jeg kan ikke tenke meg at han er villig til å ofre verden når han har de. Nå lever de ganske hemmelig, så jeg vet ikke helt sikkert, men har også hørt han har noen barnebarn. Disse døtrene er vel i 30-årene, tror jeg. Jeg tror derfor det er sannsynlig at han er villig til å ofre hele verden for denne saken. Det betyr nemlig også å ofre sine døtre og eventuelle barnebarn. Han er jævlig syk i hodet, men jeg tror bare ikke han er såpass syk at han vil klare å gjøre det.

Du har mer tro på medmenneskeligheten hans enn jeg har. 

[Hm..]

Jeg støtter 100% Ukraina, men Zelensky har gått fra å være en helt for meg, til å være en jeg forakter.

Hør talene hans! Hans retorikk er avskyelig.
Gang på gang legger han ansvaret på Vesten for de som blir drept, da selvfølgelig med mindre de oppfyller hans krav om å etablere en No Fly Zone eller skaffer jagerfly el.l.  Han mener vi har blod på hendene, og at vi ikke bryr oss med ukrainske liv.

Han har nå endelig sluttet å insistere på at Ukraina skal umiddelbart få medlemskap i NATO og EU (som var helt urealistisk), men presser stadig fortsatt på at luftrommet skal lukkes, til tross for gjentatte avvisninger og forklaringer. Han mener åpenbart at vesten skal risikere en 3. verdenskrig.

Det som omtales som hans imponerende kommunikasjonsgaver er ikke annet enn åpenlys kynisk, velvalgt, beregnende manipulasjon fra en skuespiller.  Han snakker om Pearl Harbour og 9/11 til den amerikanske kongressen, om muren og at tyskerne må gjøre opp for sin historie til den tyske riksdagen.
Han viser en velregisert video til kongressen, med familier, barn som gråter, og ødeleggelse med intensjon om å vekke følelser i beste Hollywood-stil, akkompagnert av følelsesladet trist strykermusikk. (Er ikke disse topp-politikerne kanskje allerede vel-informert om krigens grusomheter?)

Jeg lurer på om politikerne han taler til i virkeligheten ikke føler seg provosert, der de gir han stående applaus?
Taper han virkelig ikke på dette?
Kanskje jeg er alene om å føle det slik, og det er slitsomt.