Hvordan fordele nettene når babyen bare vil ha brystet?

[Gjest Chicchi]

Ja, hvordan?

Jeg og babyen samsover, så sånn sett er det greit å bare rulle henne over og mate henne, men hun er fem måneder og våkner altså hver time om natten! Jeg er delvis ute i arbeid igjen (hjemmekontor), så har egentlig ikke mulighet til å ta igjen søvn om dagen.

Faren vil sårt hjelpe til, men selv om han bysser og bysser, må vi til slutt gi opp og la henne få brystmelk, selv om jeg er helt sikker på at hun ikke er sulten. Vi har også prøvd å legge henne i egen seng, men da våkner hun hvert kvarter!!

Hun tar heller ikke flaske, så det føles helt håpløst.

Hva skal vi gjøre? Stå i det til det løser seg selv? Eller holde ut noen helvetesnetter med byssing og hyling til hun sovner uten bryst? 

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så mye  gjøre enn siste alternativet ditt: du sover et annet sted så hun ikke lukter melk, og far får tåle noen timer med byssing og trøsting. Så lenge dere er sikker på at det ikke er sult.

Anonymkode: c4a84...8fe

[AnonymBruker]

Har far noen mulighet for fleksitid på jobb? Slik du kan få en ekstra time søvn på morgenen?

Anonymkode: 8c75d...78a

[AnonymBruker]

Dette er (noe av) årsaken til at mor burde ha hele fellesperioden. Kan dere ikke endre permisjonsfordelingen? 

Anonymkode: dfe0d...d2f

[AnonymBruker]

Det eneste som fungerte her var å avvenne amming. Da gikk alle mine tre barn fra å våkne for pupp hver halvannen time til å sove natten gjennom. De var hhv 6, 7 og 8 mnd når vi gjennomførte det. Far måtte ta seg av avvenningen slik at babyene ikke luktet melk. Babyene forventer jo ikke melk fra far, mens for meg hadde det blitt helt umenneskelig å stå der da baby forbinder meg med amming. Han tilbød varme, byssing, trøst og morsmelk på flaske (mener det var tommee tippee-tuppen som gjorde susen med våre, de skjønte ikke avent), så jeg visste veldig godt at babyene ikke led noen nød. Vi fikk et nytt liv! 

Anonymkode: 4732f...dfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er (noe av) årsaken til at mor burde ha hele fellesperioden. Kan dere ikke endre permisjonsfordelingen? 

Anonymkode: dfe0d...d2f

Overhodet ikke en grunn. Det eneste som reddet meg og barna mine fra verdens verste sovemønster var som sagt avvenning ved hjelp av trygg, omsorgsfull og tilstedeværende far.

Anonymkode: 4732f...dfc

[AnonymBruker]

Jeg tenker det beste er å holde ut litt til. Når baby er 6 måneder kan far sove med henne, antar at samsoving er enklest.. Da må han takle gråting og søvnmangel. Feks. kan du ha henne til klokken 22/23 og igjen klokken 4-5. Dere må nok holde ut lenge, men prøve å øke tiden gradvis.

Etterhvert blir baby og far mer og mer komfortable sammen og det blir lettere. Når dere er "avvent" nattamming, kan  dere legge inn faste tidspunkt for amminger. Vi bruker å ha fri amming om morgenen når barnet (han er nå 16 måneder, men dette innførte vi når han var 6 måneder siden jeg begynte å jobbe) sover med meg (ca 4-7), ingen amming på dagtid da han er i barnehagen, amming når han eller jeg kommer hjem (ca 16), og så amming før han skal legge seg (ca 18). Han elsker brystet mer enn noe annet. Det er hans trygghet, kosebamse og snop. Det har vært ekstremt vanskelig å redusere ammingen og umulig uten at jeg har måttet fjerne meg. Hadde nok ikke ønsket å slutte med amming når barnet var 6 måneder, når barnet ser ut til å like å die og du fremdeles har melk.

Når hun gråter på natten, er det forferdelig, men det er ut av frustrasjon. Hun vet ikke hvordan hun skal slappe av uten melk og vil skrike ut "JEG VIL HA MELK!". Prøv å tenk at hun ikke har det vondt og at hun er med pappaen sin. Gi det 1-2 uker (jeg vet det er lenge og virker uoverkommelig) med faste melketider på natt og etterhvert på dagtid, så skal det forhåpentligvis bli bedre.

Anonymkode: d9eb1...655

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tenker det beste er å holde ut litt til. Når baby er 6 måneder kan far sove med henne, antar at samsoving er enklest.. Da må han takle gråting og søvnmangel. Feks. kan du ha henne til klokken 22/23 og igjen klokken 4-5. Dere må nok holde ut lenge, men prøve å øke tiden gradvis.

Etterhvert blir baby og far mer og mer komfortable sammen og det blir lettere. Når dere er "avvent" nattamming, kan  dere legge inn faste tidspunkt for amminger. Vi bruker å ha fri amming om morgenen når barnet (han er nå 16 måneder, men dette innførte vi når han var 6 måneder siden jeg begynte å jobbe) sover med meg (ca 4-7), ingen amming på dagtid da han er i barnehagen, amming når han eller jeg kommer hjem (ca 16), og så amming før han skal legge seg (ca 18). Han elsker brystet mer enn noe annet. Det er hans trygghet, kosebamse og snop. Det har vært ekstremt vanskelig å redusere ammingen og umulig uten at jeg har måttet fjerne meg. Hadde nok ikke ønsket å slutte med amming når barnet var 6 måneder, når barnet ser ut til å like å die og du fremdeles har melk.

Når hun gråter på natten, er det forferdelig, men det er ut av frustrasjon. Hun vet ikke hvordan hun skal slappe av uten melk og vil skrike ut "JEG VIL HA MELK!". Prøv å tenk at hun ikke har det vondt og at hun er med pappaen sin. Gi det 1-2 uker (jeg vet det er lenge og virker uoverkommelig) med faste melketider på natt og etterhvert på dagtid, så skal det forhåpentligvis bli bedre.

Anonymkode: d9eb1...655

Det er et veldig godt råd, men jeg er også litt kontrollfreak. Faren er snill og god omsorgsperson, men han takler lite søvn dårlig. Det sitter langt inne å tvinge ham til å være oppe med henne og tvinge henne til å være med ham når han blir frustrert. Det føles så brutalt å skulle "lære henne opp" når det innebærer så mye grining.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke aktuelt for deg å vente så lenge, men min første avvente nattammingen av seg selv ved 9 mnd. Frem til det ammet jeg hver 1-2 time hver natt. Jeg hadde perm og synes det funket helt ok da.

Nettene ble 0% bedre uten amming. Han våknet like ofte, men trengte da kos og trøst for å sovne i steden for pupp. Det gikk seg gradvis til det også. Han var aldri noe sovebarn desverre.

Anonymkode: 1e3f9...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det eneste som fungerte her var å avvenne amming. Da gikk alle mine tre barn fra å våkne for pupp hver halvannen time til å sove natten gjennom. De var hhv 6, 7 og 8 mnd når vi gjennomførte det. Far måtte ta seg av avvenningen slik at babyene ikke luktet melk. Babyene forventer jo ikke melk fra far, mens for meg hadde det blitt helt umenneskelig å stå der da baby forbinder meg med amming. Han tilbød varme, byssing, trøst og morsmelk på flaske (mener det var tommee tippee-tuppen som gjorde susen med våre, de skjønte ikke avent), så jeg visste veldig godt at babyene ikke led noen nød. Vi fikk et nytt liv! 

Anonymkode: 4732f...dfc

Men dette er jo det beste for mor og ikke for babyen. Mulig HI legger større vekt på babyens behov enn sine egne. Det er slitsomt å ha baby. Det går over etterhvert. 

Anonymkode: 549ac...fab

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke helt hvordan den nattammingen går for seg, men er det slik at hun sovner på puppen etter en kort stund? Kan du f. Eks kle av benklar så det blir litt kjøligere, og kile henne litt på bena når hun ser ut til å slokne? Slik at baby spiser seg god, mett og ferdig? evt også fra begge Bryst for å holde søvnstrekken litt lenger? Hvis du ikke allerede gjør det så kanskje verdt å prøve? Da er du jo ganske sikker på at hun ikke er sulten iallefall dersom hun våkner igjen etter en time 🤷‍♀️

Anonymkode: 2891d...11e

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje ikke aktuelt for deg å vente så lenge, men min første avvente nattammingen av seg selv ved 9 mnd. Frem til det ammet jeg hver 1-2 time hver natt. Jeg hadde perm og synes det funket helt ok da.

Nettene ble 0% bedre uten amming. Han våknet like ofte, men trengte da kos og trøst for å sovne i steden for pupp. Det gikk seg gradvis til det også. Han var aldri noe sovebarn desverre.

Anonymkode: 1e3f9...c9d

Jeg liker faktisk sånne svar. Det er frustrerende å lese om andres sovebabyer hvor ting løser seg bare man venner dem til å sove uten pupp. Jeg føler meg mislykket og som at jeg gjør noe galt. Aller helst vil jeg satse på at det løser seg etter hvert av seg selv og at hun finner ut selv når hun ikke lenger trenger pupp om natten.

Det føles feil å ikke gi henne det hun vil ha om natten når hun bare er fem måneder. Jeg vil bare se et lys i enden av tunnelen, vite at det går over.  

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (2 timer siden):

Det er et veldig godt råd, men jeg er også litt kontrollfreak. Faren er snill og god omsorgsperson, men han takler lite søvn dårlig. Det sitter langt inne å tvinge ham til å være oppe med henne og tvinge henne til å være med ham når han blir frustrert. Det føles så brutalt å skulle "lære henne opp" når det innebærer så mye grining.

Far i huset her fungerer også mye dårligere uten søvn enn meg, men han høres litt ut som din; ønsker at han kunne amme selv, vil bare hjelpe så mye som mulig. 

Vi har hatt det veldig vanskelig med søvnen og måtte gjøre noe for at jeg skulle ha litt energi til jobb, venner og i samlivet. Om det går greit for dere er det jo mulig å prøve å holde ut også. Det vil gå seg til uansett, og det må gå seg litt til når hun begynner i barnehagen. Eventuelt kan du prøve å vende litt på argumentasjonen, for jeg er veldig for å gjøre det som er best for babyen og det som følger babyens naturlige instinkter, men det kan være godt for babyen å vende seg til lengre stunder uten bryst i forkant av barnehagetilvenning og også om du etterhvert vil komme deg ut av huset i lengre perioder. Det er jo på en måte fint at dette ikke kommer som et sjokk på barnet. I tillegg er det et godt poeng at du også er et menneske og skal ha det levbart i babyperioden.

 

Vi startet så smått når han var 6 måneder for da tok far over permisjon. Jeg tok fremdeles oftest nettene, eller måtte overta i løpet av natten. Når far og barn hadde fått mer tid sammen ble det enklere for de å finne roen sammen, også på natten. Vi merket også at han kunne avledes når han ville ha pupp.

Anonymkode: d9eb1...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Overhodet ikke en grunn. Det eneste som reddet meg og barna mine fra verdens verste sovemønster var som sagt avvenning ved hjelp av trygg, omsorgsfull og tilstedeværende far.

Anonymkode: 4732f...dfc

«Reddet» deg, ja, men ikke barna dine. 🙄 En 5 måneder gammel baby har både behov for bryst og sin primæromsorgsperson (som puppen ofte henger fast i) 

Dersom denne diskusjonen skal handle om foreldrenes behov og ikke babyens så melder jeg meg ut. 

Anonymkode: dfe0d...d2f

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (1 time siden):

Jeg liker faktisk sånne svar. Det er frustrerende å lese om andres sovebabyer hvor ting løser seg bare man venner dem til å sove uten pupp. Jeg føler meg mislykket og som at jeg gjør noe galt. Aller helst vil jeg satse på at det løser seg etter hvert av seg selv og at hun finner ut selv når hun ikke lenger trenger pupp om natten.

Det føles feil å ikke gi henne det hun vil ha om natten når hun bare er fem måneder. Jeg vil bare se et lys i enden av tunnelen, vite at det går over.  

Meg du siterte.

Hjelpes som venner, helsestasjon og barselgruppe maste om denne megaviktige avvenningen av nattamming! Jeg følte jo nesten at jeg ødela min og hans søvn for all fremtid fordi jeg fortsatte å amme i søvn. Men i ettertid er jeg veldig glad for at jeg fortsatte. Det ordner seg helt uten kamp eller tårer når han var klar.

Hvis du klarer å leve med oppdelt søvn så bare fortsett med den beste samvittighet. 

Heier på dere

Anonymkode: 1e3f9...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Reddet» deg, ja, men ikke barna dine. 🙄 En 5 måneder gammel baby har både behov for bryst og sin primæromsorgsperson (som puppen ofte henger fast i) 

Dersom denne diskusjonen skal handle om foreldrenes behov og ikke babyens så melder jeg meg ut. 

Anonymkode: dfe0d...d2f

Du skjønner ikke at det er to sider av samme sak... 

Man kan ikke tømme fra en tom kopp. Om mor er utslitt, gjør det henne til en dårligere omsorgsperson. Søvnmangel øker faren for at mor utvikler fødselsdepresjon. 

Å ta vare på mor, ER å ta vare på babyen. 

Anonymkode: c4a84...8fe

[Gjest Albbas]

Finnes ikke noe fasit her, kommer an på deg og far og hva dere helst vil stå i. Personlig nattammet jeg til barnet var over 1.5 år, noen netter veldig hyppig, og valgte å stå i det på tross av full jobb. 

Min erfaring er at de der periodene der de våkner hver time ikke varer så lenge. Men det er jo ikke sikkert du erfarer det samme, eller tåler liker lite søvn, eeeller greier å sove sånn tålelig greit samtidig som du ammer. 

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (9 timer siden):

Ja, hvordan?

Jeg og babyen samsover, så sånn sett er det greit å bare rulle henne over og mate henne, men hun er fem måneder og våkner altså hver time om natten! Jeg er delvis ute i arbeid igjen (hjemmekontor), så har egentlig ikke mulighet til å ta igjen søvn om dagen.

Faren vil sårt hjelpe til, men selv om han bysser og bysser, må vi til slutt gi opp og la henne få brystmelk, selv om jeg er helt sikker på at hun ikke er sulten. Vi har også prøvd å legge henne i egen seng, men da våkner hun hvert kvarter!!

Hun tar heller ikke flaske, så det føles helt håpløst.

Hva skal vi gjøre? Stå i det til det løser seg selv? Eller holde ut noen helvetesnetter med byssing og hyling til hun sovner uten bryst? 

Refluks?

Anonymkode: 2553d...45b

[AnonymBruker]

Hun høres da sulten ut. 

Anonymkode: 06c16...9e0

[nilie]

Her tok far alt av bleier på natt, og jeg tok amming. Han fikset og ordnet mest på morgenene og avlastet på ettermiddagene.