Gå til innhold

Hvor mye skal man stille opp for "gamle" foreldre?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Faren min er snart 70 år, periodedranker og veldig ensom. Han har kjørt tre langvarige forhold i disse pga alkoholismen temperamentet sitt(som riktignok har roet seg med årene). Han bor nå på en ganske forlatt plass helt alene, etter at han måtte flytte fra leiligheten han bodde i, som var ganske nærme oss, pga alt for høy husleie.

Han bor nå ca en time unna, og i hvertfall jeg som er gift og har to barn, har begrenset mulighet til å besøke han så ofte. Hverdagen går i ett med jobb, lekser, fritidsaktiviteter osv. I helgene ønsker vi å bruke tid sammen med barna bare oss, eller at de får vært med venner(eldstemann sliter litt sosialt, og vi prøver derfor å bruke alle mulige anledninger til at de får vært med venner i helgene). I tillegg har vi jo både svigers og min mor å bruke tid med, pluss søsken osv.

Broren min har mulighet litt oftere, han har ikke egen familie enda, men har full jobb, og også kompiser han henger en del med. Altså har vi begge mye ting som skjer, og i hvertfall jeg møter faren min kun ca en gang i måneden.

Som jeg skrev i begynnelsen av innlegget, er faren min veldig ensom. Han bruker dagene foran TV med alkohol og røyk, og har perioder hvor han kan være full flere uker i strekk. Da går det i ett med drikking fra morgen til kveld, og det er helt umulig å forholde seg til han i disse periodene.

Så han kommet seg ikke ut av ensomheten. Han sliter med å bo alene, og ville gjerne hatt en dame og bo med. Men hvem vil bo med en alkoholiker uten nåla i veggen? Alkoholismen hans gjør jo også at besøkene fra oss må begrenses veldig. I hvertfall om vi skal ha med barna. Da må han selvsagt være edru, og ha ting på stell. Dette klarer han i perioder, så han er ikke hjelpetrengende på noen måte.

Men, hver gang vi kommer, så er det klager på at vi ikke kommer oftere. Kommer vi på besøk en helg, så begynner han å mase allerede på fredagen om når vi kommer neste gang. Som om han vil sikre seg oss. Der er jo naturligvis ikke alltid mulig for oss å si en eksakt dato vi kan komme, og jeg svarer som oftest "om noen uker". I hodet hans blir det da "om to uker", og han forventer da at vi kommer på den dagen han tror, eller blir han sur, og kommer med spydige kommentarer om at vi prioriterer alt annet enn han.

Helt håpløs situasjon med andre ord. Hvordan løser dere det med ensomme foreldre som ikke har noen andre enn dere barna?

Anonymkode: 36dc5...37b

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan ikke relatere helt siden jeg har har et veldig vært og varmt forhold til min mor, men jeg mener at folk flest tar alt for dårlig vare på sine eldre foreldre. Her skal de plasseres bort så fort som mulig og klare seg selv (jeg jobber i helsevesenet og ser dette hele tiden). Jeg kommer til å følge opp min mor nøye når hun når en høy alder, og kommer til å bruke MYE tid på å sørge for at hun ikke er ensom og kan bo hjemme og trygt så lenge som mulig. 

Anonymkode: 241fd...7db

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg kan ikke relatere helt siden jeg har har et veldig vært og varmt forhold til min mor, men jeg mener at folk flest tar alt for dårlig vare på sine eldre foreldre. Her skal de plasseres bort så fort som mulig og klare seg selv (jeg jobber i helsevesenet og ser dette hele tiden). Jeg kommer til å følge opp min mor nøye når hun når en høy alder, og kommer til å bruke MYE tid på å sørge for at hun ikke er ensom og kan bo hjemme og trygt så lenge som mulig. 

Anonymkode: 241fd...7db

Nå beskriver du en helt annen situasjon enn min, du har et godt forhold til moren din, det har ikke jeg til faren min. For alkoholproblemene og temperamentet har alltid vært der.

Uansett, hvordan mener du at jeg skal følge opp faren min slik han ønsker når jeg har familie med alt som følger med dette? Han hadde helst sett at jeg og broren min møtte han fast flere dager i uka, og det går jo ikke.

Anonymkode: 36dc5...37b

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

I slike situasjoner så tenker jeg at som man sår, høster man. Dette er ikke et barn, men en voksen mann som nekter å ta ansvar for eget liv og bruker slu manipulasjon for å prøve å legge dette ansvaret over på sine barn. Han er heldig dere i det hele tatt orker å komme, og burde være takknemlig. Istedet syter han. Vil han han ha tre måltid severt daglig til gullstolen sin? Og kanskje en sånn tjener som står og vifter med palmeblad mens han spiser? Fy skam. 

70 år er ikke gammelt. Han kan fint lære seg å ta vare på seg selv. At han ikke klarer å opprettholde normale forhold til folk rundt han er ikke ditt ansvar eller ditt problem, ts. Du gjør nok. 

Mvh alkoholiker som er edru på 3. året nå 

Anonymkode: f3202...51a

  • Liker 13
  • Nyttig 1
Skrevet

Har du mulighet for sette deg ned med broren din og lage en slags "liste", sånn at faren deres får besøk ihvertfall en gang i uka av en av dere? Det vil si en gang hver 14. dag på hver av dere, og det synes jeg faktisk man bør få til når det er snakk om en time en vei....

Mitt forslag er en slags "vaktliste"/"turnus" hvor dere plotter inn besøk på hver av dere. Kanskje er det av og til bedre å ta det etter jobb en dag hvis man kan gå kl 15 for eksempel, og dra rett til ham, lage middag og være der og drikke kaffe etterpå, og kanskje være hjemme til mellom 20 og 21 en gang. Da vet også din mann at den ettermiddagen må han ta barna, på samme måte som om du er på kveldsmøte med jobben feks.... Og din bror vet når det er hans ansvar.... Også sender dere hverandre en melding når dere har vært der, med en kjapp oppdatering. Da slipper man å bruke helga, men allikevel får man fulgt opp og besøkt.

Da slipper du også å hele tiden gå og lure på når du skal få gjort det neste gang, gå med dårlig samvittighet for at du ikke vet når det blir og lignende.

Jeg er enebarn, mine foreldre bor 50 minutter unna. De er gift og bor sammen da, men min far har kreft og alzheimer, så jeg er glad for at min mor er oppegående foreløpig. Men føler på ansvaret, definitivt!

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
Ulrikke skrev (5 minutter siden):

Har du mulighet for sette deg ned med broren din og lage en slags "liste", sånn at faren deres får besøk ihvertfall en gang i uka av en av dere? Det vil si en gang hver 14. dag på hver av dere, og det synes jeg faktisk man bør få til når det er snakk om en time en vei....

Mitt forslag er en slags "vaktliste"/"turnus" hvor dere plotter inn besøk på hver av dere. Kanskje er det av og til bedre å ta det etter jobb en dag hvis man kan gå kl 15 for eksempel, og dra rett til ham, lage middag og være der og drikke kaffe etterpå, og kanskje være hjemme til mellom 20 og 21 en gang. Da vet også din mann at den ettermiddagen må han ta barna, på samme måte som om du er på kveldsmøte med jobben feks.... Og din bror vet når det er hans ansvar.... Også sender dere hverandre en melding når dere har vært der, med en kjapp oppdatering. Da slipper man å bruke helga, men allikevel får man fulgt opp og besøkt.

Da slipper du også å hele tiden gå og lure på når du skal få gjort det neste gang, gå med dårlig samvittighet for at du ikke vet når det blir og lignende.

Jeg er enebarn, mine foreldre bor 50 minutter unna. De er gift og bor sammen da, men min far har kreft og alzheimer, så jeg er glad for at min mor er oppegående foreløpig. Men føler på ansvaret, definitivt!

Men utfordringen er at han aldri bli fornøyd. Kommer jeg(og ungene), er han skuffet for at broren min ikke blir med, kommer broren min alene, så er han skuffet for at vi ikke blir med. Han vil også gjerne ha oss på overnatting om vi kommer på besøk. I tillegg er det en del logistikkutfordringer knyttet til dette. Min bror har bil, men ikke lappen. Jeg har lappen, men ikke bil, så vi er litt avhengig av hverandre for å besøke han. Kollektivt ut til der hvor han bor tar 4 timer hver vei.

Anonymkode: 36dc5...37b

Skrevet

Jeg mener man skal ta vare på sine eldre foreldre slik man selv ble tatt vare på som barn/ung. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at min mor skal ha det godt når hun blir så gammel at hun trenger hjelp. Min alkoholiserte far som har vært lite tilstede vil få det han har gitt. Man velger ikke sine foreldre og man er ikke forpliktet til å ta vare på noen bare pga dna. 

  • Liker 6
Skrevet (endret)

Forstår situasjonen din ❤. Selvsagt må du prioritere mann og barn. Alkoholikere er ofte litt selvsentrerte, så ikke la ham gi deg dårlig samvittighet.  Sikker på at du besøker nok. 

Men selvsagt er ensomhet vondt.  Er det noen mulighet for at han kan ha kontakt med deg og din familie på en videochat en gang I uka ? 

Om han ikke er teknisk anlagt,så er det mulig å opprette en Facebookprofil som er privat,og dere kan Facetime. På telefon. 

Sender deg en klem 🌹

 

Endret av Havspeil
  • Liker 2
Skrevet
Twister skrev (4 minutter siden):

Jeg mener man skal ta vare på sine eldre foreldre slik man selv ble tatt vare på som barn/ung. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at min mor skal ha det godt når hun blir så gammel at hun trenger hjelp. Min alkoholiserte far som har vært lite tilstede vil få det han har gitt. Man velger ikke sine foreldre og man er ikke forpliktet til å ta vare på noen bare pga dna. 

Helt enig. 

Har man hatt flotte foreldre så hjelper man selvsagt så mye man kan, har de vært udugelige så løfter man ikke en finger. Man har ingen forpliktelser til ens foreldre, det er kun barna man selv har man er ansvarlige for.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men utfordringen er at han aldri bli fornøyd. Kommer jeg(og ungene), er han skuffet for at broren min ikke blir med, kommer broren min alene, så er han skuffet for at vi ikke blir med. Han vil også gjerne ha oss på overnatting om vi kommer på besøk. I tillegg er det en del logistikkutfordringer knyttet til dette. Min bror har bil, men ikke lappen. Jeg har lappen, men ikke bil, så vi er litt avhengig av hverandre for å besøke han. Kollektivt ut til der hvor han bor tar 4 timer hver vei.

Anonymkode: 36dc5...37b

Hæ? Hvorfor har broren din bil om han ikke har lappen? Mange som ikke har bil selv om de har lappen, men skjønner ikke vitsen andre veien. Med mindre han er godt i gang med å ta lappen... Dyrt å ha bil!

Ang tråden, så vil jeg si at du ikke har noe ansvar for din far, og ikke trenger å ha noe dårlig samvittighet over å ikke besøke mer. Som du skriver så er jo hele samværet også veldig avhengig av at han holder seg edru... Jeg har selv ikke et veldig godt forhold til min mor, og vet ikke hvor mye jeg klarer å bidra med dersom hun blir pleietrengende. Nå er hun bare 50, og tar faktisk tak i helsa si, men det er jo fordi hun var godt i gang med å bli syk.

Jeg er fra en familie hvor det er kvinnene som har måttet ta seg av de eldre, selv om det er mennene (altså sønner) som burde bidratt mest her, de har ofte bodd hjemme lenge og fått mye hjelp av moren sin. Mens søstrene har flyttet ut tidlig og fått mann og barn, men tar likevel av seg de eldre. Synes det er en uting. Har en bror som ikke kommer til å gjøre en døyt, og bodde hjemme til han var 25. 

Anonymkode: 35e37...861

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke relatere helt siden jeg har har et veldig vært og varmt forhold til min mor, men jeg mener at folk flest tar alt for dårlig vare på sine eldre foreldre. Her skal de plasseres bort så fort som mulig og klare seg selv (jeg jobber i helsevesenet og ser dette hele tiden). Jeg kommer til å følge opp min mor nøye når hun når en høy alder, og kommer til å bruke MYE tid på å sørge for at hun ikke er ensom og kan bo hjemme og trygt så lenge som mulig. 

Anonymkode: 241fd...7db

er jo litt spesielt bår faren er alkoholiker da

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Havspeil skrev (5 minutter siden):

Forstår situasjonen din ❤. Selvsagt må du prioritere mann og barn. Alkoholikere er ofte litt selvsentrerte, så ikke la ham gi deg dårlig samvittighet.  Sikker på at du besøker nok. 

Men selvsagt er ensomhet vondt.  Er det noen mulighet for at han kan ha kontakt med deg og din familie på en videochat en gang I uka ? 

Om han ikke er teknisk anlagt,så er det mulig å opprette en Facebookprofil som er privat,og dere kan Facetime. På telefon. 

Sender deg en klem 🌹

 

Jeg er mann, gift med kvinne.

Kunne gjerne hatt en videochat med han, men tror det blir for komplisert for han.

Han er også ganske likegyldig til barnebarna, setter pris på at de kommer, men engasjerer seg null i de når vi er på besøk, og irriterer seg lett over bråk og mas.

Anonymkode: 36dc5...37b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hæ? Hvorfor har broren din bil om han ikke har lappen? Mange som ikke har bil selv om de har lappen, men skjønner ikke vitsen andre veien. Med mindre han er godt i gang med å ta lappen... Dyrt å ha bil!

Ang tråden, så vil jeg si at du ikke har noe ansvar for din far, og ikke trenger å ha noe dårlig samvittighet over å ikke besøke mer. Som du skriver så er jo hele samværet også veldig avhengig av at han holder seg edru... Jeg har selv ikke et veldig godt forhold til min mor, og vet ikke hvor mye jeg klarer å bidra med dersom hun blir pleietrengende. Nå er hun bare 50, og tar faktisk tak i helsa si, men det er jo fordi hun var godt i gang med å bli syk.

Jeg er fra en familie hvor det er kvinnene som har måttet ta seg av de eldre, selv om det er mennene (altså sønner) som burde bidratt mest her, de har ofte bodd hjemme lenge og fått mye hjelp av moren sin. Mens søstrene har flyttet ut tidlig og fått mann og barn, men tar likevel av seg de eldre. Synes det er en uting. Har en bror som ikke kommer til å gjøre en døyt, og bodde hjemme til han var 25. 

Anonymkode: 35e37...861

Jeg er sønnen, skjønner at alle tror jeg er kvinne, siden dette er KG, men faren min har ingen døtre, bare meg og min bror. Min bror bor faktisk fortsatt hjemme, men hos moren min. Det er jo kvinnene sitt valg om de tar seg av foreldrene. Men menn er kanskje mer egoistiske, og bryr seg met om seg og sitt.

Broren min han kjøpt bil for å kunne øvelseskjøre med meg og andre.

 

Anonymkode: 36dc5...37b

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tar vare på min mor slik hun tok vare på meg da jeg var barn.

Jeg er innom med mat en gang i uken og tilrettelegger for vaskehjelp,  hjemmesykepleie og støttekontakt. Ellers får hun klare seg selv. Det var ikke hun som var min hovedomsorgsperson når jeg var liten og kan aldri huske hun brydde seg om meg når jeg var syk etc. Som man sår høster man. 

Anonymkode: 25fc0...6e7

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er mann, gift med kvinne.

Kunne gjerne hatt en videochat med han, men tror det blir for komplisert for han.

Han er også ganske likegyldig til barnebarna, setter pris på at de kommer, men engasjerer seg null i de når vi er på besøk, og irriterer seg lett over bråk og mas.

Anonymkode: 36dc5...37b

Jeg trodde du var dame 🙃 Men Facetime på tlf er jo enkelt å besvare for ham,tenkte jeg da . Selvsagt må du sette det opp for ham. 

Min mor ,som er eldre enn din far, kan ikke sende meldinger engang,så skjønner problemstillingen.  

Det finnes i mange kommuner enkle kurs for eldre med basis innføring hva nettet angår. Jeg tenker det hadde vært lurt for din far,som sitter mye alene. Også ifht ensomheten. 

Ville også undersøkt tilbudene kommunen har for de eldre sosialt. Mange møteplasser der også. Han trenger nok litt drahjelp. Ikke lett å bryte sirkelen på egen hånd. ❤

Du bør ikke forvente at han har overskudd til barnebarna, når ting er som de er. Men du kan jo forklare for ungene dine,når / om de er store nok,så ikke DE kjenner på et savn som ikke de er skyld i. Jeg sier det,som barn av en alkoholiker,- (som deg. ) De har sikkert venner som gjør mye hyggelig med sine besteforeldre. Det må du kjenne på. Hva som er nødvendig.  

Endret av Havspeil
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Er det noen frivillige tilbud der han bor han kunne benyttet seg av? Pensjonisttreff, støttekontakt?

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Her skal de plasseres bort så fort som mulig

Du tror at gamle folk "kan plasseres bort"? Da tror jeg du må realitetsorientere deg. For å få sykehjemsplass må du være SVÆRT ALVORLIG pleietrengende, omtrent sengeliggende eller ha langt framskreden demens.

Gamle hjelpetrengende folk bor hjemme til de enten er en fare for seg selv eller kommer til å dø raskt uten tilgang på døgntjeneste. 

Anonymkode: 9741a...2d6

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Havspeil skrev (6 minutter siden):

Jeg trodde du var dame 🙃 Men Facetime på tlf er jo enkelt å besvare for ham,tenkte jeg da . Selvsagt må du sette det opp for ham. 

Min mor ,som er eldre enn din far, kan ikke sende meldinger engang,så skjønner problemstillingen.  

Det finnes i mange kommuner enkle kurs for eldre med basis innføring hva nettet angår. Jeg tenker det hadde vært lurt for din far,som sitter mye alene. Også ifht ensomheten. 

Ville også undersøkt tilbudene kommunen har for de eldre sosialt. Mange møteplasser der også. Han trenger nok litt drahjelp. Ikke lett å bryte sirkelen på egen hånd. ❤

Har foreslått mange ting for han. Men siden han bor ganske avsidesliggende til, så er han avhengig av bil for å komme seg til disse tilbudene. Noe han har, men han må jo være edru for å kjøre og da.

Anonymkode: 36dc5...37b

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har foreslått mange ting for han. Men siden han bor ganske avsidesliggende til, så er han avhengig av bil for å komme seg til disse tilbudene. Noe han har, men han må jo være edru for å kjøre og da.

Anonymkode: 36dc5...37b

Ja,ikke sant ... da bør mannen absolutt på nett . 😎 Som DU må lære han 😅Eventuelt flytte,,,men det er sikkert uaktuelt for han. 

Endret av Havspeil

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...