Jeg tør ikke si noe, men jeg må Vel det?

[AnonymBruker]

Jeg har noen slektinger med tvillinger på 1 år som sier at de siste månedene har tvillingene begynt å sove natten gjennom, men at det egentlig aldri har vært noe problem med nattevåk. De har eget rom vegg i vegg med foreldrene sitt rom. Foreldrene synes det er rart at barna er stuptrøtt på morgenen og vanskelig å få liv i.

for noen mnd siden sov jeg over der en helg i forbindelse med en dåp. Jeg reagerte da på at jentene hylte lenge flere ganger hver natt uten at foreldrene gikk inn til de, men jeg sa ikke noe.

jeg sov nå nylig der i fem netter pga en ny familiebegivenhet der min hjelp var nødvendig. Jeg var ikke mye der på dagtid, men sov der på natten. Hver eneste natt lagde tvillingene et voldsomt leven. De gråt kjempelenge og roet seg ikke. Det holdt på veldig, veldig lenge, mange timer.Til slutt (natt fem) gikk jeg inn til de, men jeg kjenner ikke barna så godt og jeg følte ikke jeg kunne løfte de opp. De ville ikke ha smokk, når jeg la de ned reiste de seg opp igjen. Jeg klarte ikke roe de. Jeg forsøkte å vekke moren de andre nettene også, men klarte det ikke (prøvde kanskje ikke hardt nok).Jeg turte ikke vekke faren da jeg ikke egentlig kjenner han. Foreldrene snakket hele tiden om hvor deilig det var at de hadde barn som sov gjennom hele natten, og til slutt overbeviste jeg meg selv at de bevisst ikke gikk inn til barna når de gråter, men nå sitter jeg her med en forferdelig følelse. 
 

må jeg ringe å fortelle dette til foreldrene? Jeg tror ikke det blir godt mottatt.

Anonymkode: 50ca1...699

[AnonymBruker]

Barnevernet 

Anonymkode: 01a97...e06

[AnonymBruker]

Hva skulle foreldrene gjort da, mener du? Våknet og blitt helt utslitt selv? 

Anonymkode: b7a81...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva skulle foreldrene gjort da, mener du? Våknet og blitt helt utslitt selv? 

Anonymkode: b7a81...f78

Ikke ts, men ja?! Sånn ER det å ha barn som ikke sover godt eller gråter, man trøster dem og løfter fingeren. 

Anonymkode: e11e8...b25

[AnonymBruker]

Du må helt klart si i fra. Det er jo ikke greit i det heletatt. Om det ikke blir godt mottatt er deres problem. 

Anonymkode: b7ed2...e9d

[AnonymBruker]

Si fra til foreldrene. Hvorfor sover ikke ungene på foreldrenes rom, er tydelig at de ikke trives med løsningen der.

Anonymkode: e5e75...a14

[AnonymBruker]

De tror rett og slett at barna sover hele natta fordi de ikke våkner av gråten dems.

Hadde sakt noe sånt som: "Jentene var mye våkne inatt, jeg forsøkte å legge de ned siden dere ikke hørte det, men jeg var ikke bra nok. Prøvde da å si ifra til deg, men du sov så tungt. Var det tomt for batteri i babycall'en deres?" 

<<De svarer et eller annet overrasket.>>

"Har hørt til hver natt, så tror ikke de sover så godt som dere tror, det høres bare ikke gjennom veggen deres. Vurdert å kanskje sette opp dørene imellom eller skaffe en babycall? For de var våkne ganske mye"

Anonymkode: ad11d...81b

[AnonymBruker]

HI her

jeg angrer fryktelig på at jeg ikke sa noe, denne telefonsamtalen kjenner jeg blir vanskelig…

barnevernet er selvfølgelig uaktuelt. Og JA, jeg mener alle foreldre går inn til barna sine som er våkne på natten. De gråt noe helt forferdelig. Jeg vet ikke om de var redde, sultne eller hva det var… uansett går man inn til barn som gråter om nettene, gjør man ikke?

Anonymkode: 50ca1...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke ts, men ja?! Sånn ER det å ha barn som ikke sover godt eller gråter, man trøster dem og løfter fingeren. 

Anonymkode: e11e8...b25

Jeg har ikke hatt barn som gråter om natten og jeg har våknet kjempelett (våknet hvis barnet våknet uten å gråte.. Jeg våkner fortatt av seksåringen som våkner og kommer i min seng, selvom han ikke gråter eller bråker…), så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i å ikke våkne av barn son hylgråter. Men er det ikke sånn at barn som gråter mye om natten ikke skal tas opp for å lære seg å falle i søvn igjen? 

Anonymkode: b7a81...f78

[~white lady~]

Dette er jo ikke bra! Om foreldrene ikke våkner av at barna gråter, må de ha dørene åpne/bruke babycall/ha de sovende inne på sitt rom. 
Barn skal ikke ligge og gråte slik, i timesvis. Om du er ei god venninne av moren, sett deg ned og snakk med henne. Jeg vet ikke om du har barn selv, eller har kjennskap til begrepet tilknytning, men små barn har et sterkt behov for nærhet og trygghet, også på natt. For ikke å snakke om at de kan ha fysiske behov, som tørst, vondt i magen, kald/varm etc.

 

[AnonymBruker]

Det hadde da vært helt naturlig og du fortalte dem dette første natta? Og hvertfall etter natten du var inne hos de selv. Det MÅ du fortelle foreldrene, at du har vært inne på tvillingene sitt rom på natten. Det er faktisk ugreit på flere måter at det skjedde. Når det er sagt, virker historien helt rar. Men ja, du må fortelle de det! 

Anonymkode: 3e380...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De tror rett og slett at barna sover hele natta fordi de ikke våkner av gråten dems.

Hadde sakt noe sånt som: "Jentene var mye våkne inatt, jeg forsøkte å legge de ned siden dere ikke hørte det, men jeg var ikke bra nok. Prøvde da å si ifra til deg, men du sov så tungt. Var det tomt for batteri i babycall'en deres?" 

<<De svarer et eller annet overrasket.>>

"Har hørt til hver natt, så tror ikke de sover så godt som dere tror, det høres bare ikke gjennom veggen deres. Vurdert å kanskje sette opp dørene imellom eller skaffe en babycall? For de var våkne ganske mye"

Anonymkode: ad11d...81b

Takk, noe slikt burde jeg selvfølgelig sagt. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Jeg kjenner ikke mannen, han er litt «hard» og «jeg-vet-best-ikke-snakk-til-meg». Jeg hadde nesten ikke tid med de på dagtid heller, da var både de og jeg opptatt. Jeg får ta den telefonen…

Anonymkode: 50ca1...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

HI her

jeg angrer fryktelig på at jeg ikke sa noe, denne telefonsamtalen kjenner jeg blir vanskelig…

barnevernet er selvfølgelig uaktuelt. Og JA, jeg mener alle foreldre går inn til barna sine som er våkne på natten. De gråt noe helt forferdelig. Jeg vet ikke om de var redde, sultne eller hva det var… uansett går man inn til barn som gråter om nettene, gjør man ikke?

Anonymkode: 50ca1...699

Man gjør jo det hvis man er våken. Høres ut som foreldrene må være utslitt hvis de ikke våkner av barn som gråter. Jeg har en venninne som aldri våkner av barn på natten, men der våkner jo mannen hennes. 

Anonymkode: b7a81...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

HI her

jeg angrer fryktelig på at jeg ikke sa noe, denne telefonsamtalen kjenner jeg blir vanskelig…

barnevernet er selvfølgelig uaktuelt. Og JA, jeg mener alle foreldre går inn til barna sine som er våkne på natten. De gråt noe helt forferdelig. Jeg vet ikke om de var redde, sultne eller hva det var… uansett går man inn til barn som gråter om nettene, gjør man ikke?

Anonymkode: 50ca1...699

Ja det gjør man, man går inn til barna sine om de kun så roper på deg og når de er større også, du har helt rett og du gjør rett i å snakke med foreldrene.

Jeg har ei jente på fem år og en på ett år. Femåringen har sovet dårlig helt frem til hun var ca 4, men jeg går fortsatt inn til henne om hun gråter eller roper på meg eller whatever. 

De er bare barn, og i dette tilfellet, babyer. Håper virkelig foreldrene endrer situasjonen.. Stakkar 😭

 

 

Anonymkode: e11e8...b25

[AnonymBruker]

Dette er omsorgssvikt 

Anonymkode: 01a97...e06

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å gjøre det så alvorlig. Bare ring og si uff jeg fikk ikke snakket med dere på morningen, men tvillingene var mye våknene altså. Jeg måtte gå inn til dem, .... 

..Men hvordan ble natten avsluttet egentlig? Du gikk inn, du prøvde å roe, fikk ikke til, og hva skjedde så? 

Anonymkode: 3e380...5b7

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke hatt barn som gråter om natten og jeg har våknet kjempelett (våknet hvis barnet våknet uten å gråte.. Jeg våkner fortatt av seksåringen som våkner og kommer i min seng, selvom han ikke gråter eller bråker…), så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i å ikke våkne av barn son hylgråter. Men er det ikke sånn at barn som gråter mye om natten ikke skal tas opp for å lære seg å falle i søvn igjen? 

Anonymkode: b7a81...f78

Nei! Det er helt feil. Barn som gråter, skal tas opp uansett grunn. Små barn trenger voksenhjelp til å regulere seg, roe seg ned såpass at de klarer å falle i søvn. 

Lar man barnet gråte, skiller kroppen ut store mengder kortisol, som over tid fører til giftig stress i kroppen og sykdommer på lang sikt. I tillegg skades tilknytningen mellom barn og omsorgsperson, noe som vil prege alle aspekter av livet til barnet, også som voksen og i relasjoner til andre. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke hatt barn som gråter om natten og jeg har våknet kjempelett (våknet hvis barnet våknet uten å gråte.. Jeg våkner fortatt av seksåringen som våkner og kommer i min seng, selvom han ikke gråter eller bråker…), så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i å ikke våkne av barn son hylgråter. Men er det ikke sånn at barn som gråter mye om natten ikke skal tas opp for å lære seg å falle i søvn igjen? 

Anonymkode: b7a81...f78

Sover selv kjempelett, våkner av absolutt alt 😅 

Det er forskjellige meninger om det, men helsestasjonen her snakker om trøstetrappa. Funker ikke beroligende stemme og litt stryking over hodet, så bør man løfte barnet ja.. Kanskje bysse også.. 

De lærer seg å falle i søvn igjen på egenhånd når de blir mer modne ❤️ 

Anonymkode: e11e8...b25

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er omsorgssvikt 

Anonymkode: 01a97...e06

Jeg er enig. Dette er faktisk svikt i omsorgen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det hadde da vært helt naturlig og du fortalte dem dette første natta? Og hvertfall etter natten du var inne hos de selv. Det MÅ du fortelle foreldrene, at du har vært inne på tvillingene sitt rom på natten. Det er faktisk ugreit på flere måter at det skjedde. Når det er sagt, virker historien helt rar. Men ja, du må fortelle de det! 

Anonymkode: 3e380...5b7

Ja, historien er rar. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke sa i fra. Som sagt; mannen er ikke helt mottakelig, og vi så hverandre nesten ikke, jeg sov stort sett bare der da jeg hjalp min bestemor med å flytte inn i omsorgsbolig. Moren er min kusine, det var meningen at hun også skulle hjelpe til, og derfor sov jeg der, men hun ble opptatt med andre ting. Vi er ikke oppvokst sammen, og kjenner hverandre ikke veldig godt, men vi har et godt forhold til felles bestemor, begge to, og tenkte derfor vi skulle bistå henne sammen. 
 

jeg følte bare at dersom jeg sa noe, så tråkket jeg over noen grenser, men nå er jeg redd for at de ikke skal våkne av brannalarmen eller noe slikt 

Anonymkode: 50ca1...699