kan jeg?

[Gjest lilo]

trodde ikke e skulle komme hit igjen, men men....jeg er 24 år, nettopp skilt...jeg har 3 barn, alder 8, 3 og 2 år...no er jeg gravid med mitt fjerde barn! Faren til dette barnet er det slutt med...ble slutt med oss 2 uker før jeg visste jeg var gravid...Jeg har ingen hjelp med dei 3 jeg har fra før & klarer meg kjempe bra Nettopp starter på skole med, så alt er bra med oss Faren til dette barnet jeg bærer vet jeg ikke stiller opp, han er rusmisbruker...ikke misforstå, jeg har aldri vært bort i stoff før! Er der noen derute som har troer i meg? At dette skal jeg klare! Gud andre i samme situasjon som meg? Alene, ung & barn...

[Padmee]

JA, DU KAN.

Hvis du bor på et større sted så finnes det sikkert en støtteforening for aleneforeldre eller noe sånt. Trygdekontoret vet sikkert om det finnes noe slikt, så jeg ville ha tatt meg en prat med de. Der kan du få hjelp til å skaffe barnepass + økonomisk støtte til både skolegang og barnepass. Jeg vil råde deg til å ta en prat med de på trygdekontoret så får du vite hva du har rett på av slike ting.

Ellers vil jeg anbefale å ta kontakt med helsestasjonen, de har av og til opplegg for unge, enslige foreldre. Dessuten har veldig mange skoler fine opplegg når det gjelder studenter som har små barn. Selv har jeg en på tre år, og hvis ting blir sånn som vi vil så har jeg en liten til når jeg begynner på skolen igjen etter sommeren. Det barnet har jeg tenkt å ta med meg helt til det er stor nok til å begynne i den barnehagen som min datter går i. Dette er en barnehage som er drevet av Studentforeningen her i Bergen, og der går det bare barn av studenter.

Lykke til, det går bra hvis du vil.

[Gjest lilo]

åååååååååhh...ble såååååååå glad jeg no :D gud var godt å lese det du skrev :D har ikke ord, ble bare så glad...takk, lykke til du me, koz :D

[Gjest Anonymous]

VELDIG BRA AT DU IKKE ER SAMMEN MED BARNEFAREN LENGRE!

Det må være utrolig tøft å være ung og alenemor - med 3 barn. Og nå med fjerde på vei.

Får du hjelp av familie og venner til barnepass osv?

Syntes du er utrolig tøff og flink som klarer dette bra. Det må jeg virkelig si. Du klarer nok også fint å håndtere den siste. Hadde jeg vært i situasjonen din, hadde jeg nå virkelig gjort alt som står i min makt på å ikke bli gravid igjen med det første!!

Jeg er 26, snart 27, og føler meg først nå moden for barn. Ble også gravid når jeg var 15, og har ikke angret på avgjørelsen jeg den gang tok (abort).

Og hadde jeg gjort som deg, dvs. å beholde barnet, hadde jeg nok heller ikke angret på det.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Slettet. Hege (moderator)

http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0

[Padmee]

Sitat slettet. Overså det da jeg slettet origialen..Hege

Så hyggelig du var da gjest. Hvis du hadde giddet å lese hele innlegget så hadde du sett at ho faktisk er student.

Ikke bry deg om dette du Lilo, noen har bare ikke noe annet å gjøre enn å slenge dritt til andre. Stå på, dette går bra.

[Gjest Anonymous]

Siden hun er trebarnsmor og student jobber hun neppe...

[Gjest Anonymous]

Hei!

Må si meg litt enig, men det finnes måter å si det på. Og jeg tror ikke hun med innlegget trenger å høre dette akuratt nå...

Jeg har samboer og barn. Sliter med å få endene til og møtes. Må ut i jobb med en gang permisjonen er ferdig grunnet dårlig råd. Har lyst å ta mere utdannelse jeg også, men det har vi rett og slett ikke penger til!

:evil:

[Gjest Anonymous]

Det er jo bønder og alenemødre som har mest økonominsk støtte i dette landet, så det kan da ikke være så vanskelig å få det til å gå i hop økonomisk selv om hun er student. Det er faktisk nå, mens hun er alenemor, hun burde studere.

Alenemødre får bidrag fra faren (fedrene), barnetrygd for et barn mer enn hun faktisk har, skattelettelse rosv osv osv. (I tillegg er det hun som får gleden ved å være sammen med barna hver dag.) Det er derfor mange alenemødre faktisk ikke gidder å jobbe. Økonomisk lønner det seg å være skilt i steden for å bo sammen om være sammen om barna.

[Gjest lilo]

takk for svarene jeg har fått Kanskje jeg tar feil, men det høres nesten ut som om, at jeg vil være alene med barna mine, jeg gidder ikke jobbe, jeg vil ikke vær sammen med barnfaren grunnet jeg da ikke får nok penge!!! Gjor meg litt fortviler det :cry: Jeg ville ikke skille meg, hadde det bra med mannen min, trodde jeg da...han ville, jeg nekte å skrive under skilsmissepapiret, men han søkte & fikk UTEN min underskrift...derfor er jeg skilt idag...eksmannen min har ingen lyst til å treffe barna sine, selv om jeg har fortalt han, at han kan se dei når som helst...ikke barna sin skyld at vi ble skilt! Jeg begynte på skolen no på mandagen, så har faktisk vært ute i jobb til da...Det var bare en helge jobb, for å tjene litt ekstra penga, men det var no en jobb Gud, jeg ville ha gjort alt for å vær sammen med barnefaren til barna jeg har, dei fortjener begge foreldrene sine, men ka skal jeg gjør? Tvinge han? Nei du, han ville skilles & jeg prøvde nesten et helt år for å få han tilbake...han jeg venter et barn med no er ikke han jeg var gift med! Åååh jeg vet, at jeg no får barn med forskjellige fedre, men...gud det er jo et barn inni meg, spiller vel ingen rolle ken som er faren, barnet er jo en del av meg...kunne ha valgt en annen far til barnet, men det ble som det er...skjønner godt at mange rister på hodet av meg, hadde vel gjort det sjøl, hvis det var andre...men no er det meg sjøl som sitter i denne situasjonen & da blir det anerledes...for meg...

En siste ting, jeg respektere alle synspunkter fra alle som skriver her, uansett korsen dei høres ut :D takk for alle svar....sitter på skolen no, må vel begynne å følge med her