Stadige tillitsbrudd- mannen min lyver om rusbruk

[AnonymBruker]

Først av alt må jeg si at mannen min er fantastisk på alle andre områder. Han er en super familiemann og vi krangler omtrent aldri om noe. Samarbeider godt om barna, husarbeid og økonomi. Vi er samkjørte  om det meste av de viktige tingene i livet. Vi er egentlig åpne om alt og deler likt syn rundt det meste. Vi lever stort sett i en god tosomhet og har lite sosial kontakt med andre.. Jeg er egentlig ganske trygg på ham når det gjelder det meste. Vi er i 30-årene og har vært sammen i snart 8 år.

Likevel, ingen forhold er perfekte og gjentatte tillitsbrudd i form av løgn, gjør at jeg føler meg dypt sveket og såret likevel.

Han har nemlig en fortid med å ruse seg de gangene han drar på fest. Det er svært sjeldent han fester, kanskje et par ganger i året, men når han har gjort det, så har det vært med amfetamin i tillegg til alkohol. Han har innrømmet for meg tidligere at han trenger dette ‘hjelpemiddelet’ fordi han tåler alkohol dårlig og holder seg våken og i form med denne miksen. Det hindrer at han blir for trøtt/full og formen dagen etter blir bedre.

Det tok litt tid før jeg skjønte han gjorde dette bak ryggen min. Men åpenhet fra hans side i starten og det at jeg gjenkjente tegnene etterhvert gjorde at jeg stadig avslørte dette. Dette på tross av at han blånektet i førte omgang. Jeg har derimot vært sikker i min sak og at han da til slutt har innrømmet det likevel gjør at sviket sitter ekstra dypt. Det at han forsøkte å lure meg i det lengste, helt til han skjønner han ikke klarer det, må avsløre løgnen og legger seg langflat. Da blir beklagelsen lite virkningsfull. Jeg sier til ham rett ut at det er selve lyvingen som er verst. At jeg hadde tolerert det mye bedre om han bare innrømmet det og la seg langflat fra start. Men den langdryg kreative lyvingen gjør tillitsbruddet bare 10 ganger verre.

Jeg har  nulltoleranse for bruk av illegale rusmidler, uansett hvor kontrollerte former det foregår i og hvor lite det er.

Jeg merket det gradvis at han tok litt til tross for at han lovte meg dyrt og hellig at han kun skulle drikke alkohol. Jeg merker det på ham ved lett forandring i væremåte, kroppsspråk og så det på pupillene. Til tross for at jeg tar ham i løgn, gang på gang. Velger jeg å gi ham tillit videre. Velger å stole på ham. Et forhold uten tillit, hva er det? 

Så dermed føles det som et slag i magen hver gang jeg avslører at han har løyet igjen. Virker ikke som ham skjønner hvor mye det sårer meg. Eller hvor alvorlig det er. Jeg sammenligner det med utroskap. Sviket føles nemlig slik. På mange måter verre. Jeg opplever jo at han ikke er tro mot meg. Har sveket meg og det gjør at jeg ikke føler jeg kanskje stole på ham videre.I teorien kan han lyve om hva som helst, for når han kan lyve om en ting så lyver han kanskje like gjerne om andre ting. Det er jo disse tingene slike tillitsbrudd handler om. Tryggheten forsvinner. Det jeg bet 100% sikkert nå er jeg ikke kan la ham dra på fest med venner igjen uten at han ruser seg.

Det er også alvorlig det fakta at han ruser seg dagen før han skal treffe ungene. Hvor lenge sitter rusen i kroppen? Han meldte meg fra festen kl 02 og spurte om han kunne være der 1-2 timer til. Jeg var på nattevakt. Jeg sa ja bare han holdt løftene sine om å holde seg unna annet enn alkohol, så var det greit.

Da jeg stod opp hadde han hentet ungene hos foreldrene og det var først da de var lagt jeg la merke til at pupillene var større enn ellers. Først løy han, så innrømmet han at han tok noe for å holde seg våken på festen. Da rundt midnatt.  Men ville pupillene vært større fortsatt kl 20 dagen etter da?!

Historien skurrer og jeg merker jeg blir mistroisk mht alt han sier og gjør nå. Og det er jo ikke så rart. 

Er det urimelig å stille krav og sette ultimatum? Er jeg streng om jeg nekter ham festing på en god stund nå selv om det er svært sjeldent han drar ut på noe? 

Til slutt, hva ville dere gjort i denne situasjonen? Om dere levde med en fantastisk mann på alle andre områder. Men han ruste seg noen ganger i året og løy om det så strategisk på denne måten? Kjenner jeg er så sint her jeg sitter på nattevakt. Rakk ikke å prate ferdig med ham før jeg måtte på jobb. Og nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal si til ham for at han skal forstå hvor såret og sveket jeg føler meg.

Famlievernkontor er jo også aktuelt fordi de nok ville slått hardt ned mtp at det er  rus inne i bildet. Så lenge han ikke har en direkte rusproblem så vil vi ikke skape en situasjon som kan føre til at han vil kunne få problemer mht barna. Dette av hensyn til barna. Han er en drøm av en pappa for dem og de er store pappadalter begge to.

Huff kjenner meg rådvill her nå. Alle gode råd mottas med stort ❤️

Anonymkode: 10229...3fa

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt problemer med at han ruset seg, heller ikke på illegale rusmidler, men jeg ville slitt med at han dro på "fest" til klokka to om natten og så ringte og spurte meg om han kunne bli lenger. Høres ut som tenåringstendenser. 

Anonymkode: 8de1e...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke hatt problemer med at han ruset seg, heller ikke på illegale rusmidler, men jeg ville slitt med at han dro på "fest" til klokka to om natten og så ringte og spurte meg om han kunne bli lenger. Høres ut som tenåringstendenser. 

Anonymkode: 8de1e...375

Det er noe vi gjør automatisk. Som en del av samarbeidet og tilliten vi faktisk har tross alt. Vi er åpne om det meste, nettopp for å bygge tillit. Avtalen var at han skulle ut kl 17 og være hjemme til kl 02, slik at han var i god form til å hente ungene hos besteforeldrene dagen etter. Han lagte avtalen selv. Da er det fint at han melder meg og sier han blir noen timer lengre.

Litt av en måte å snu historien min på.

Anonymkode: 10229...3fa

[AnonymBruker]

Dere bør nok få rådgiving av et eller annet slag. Ta kontakt med en forening for pårørende til rusmisbrukere, og be om råd.

Anonymkode: 5f73d...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde ikke hatt problemer med at han ruset seg, heller ikke på illegale rusmidler, men jeg ville slitt med at han dro på "fest" til klokka to om natten og så ringte og spurte meg om han kunne bli lenger. Høres ut som tenåringstendenser. 

Anonymkode: 8de1e...375

Så det å ikke ha problemer med å ruse seg på illegale stoffer eller ha problemer med at partneren din lyver for deg gang på gang… DET syns du ikke er ‘tenåringstendenser’?! Hva kaller du det da? Voksent?!

Anonymkode: 10229...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Først av alt må jeg si at mannen min er fantastisk på alle andre områder. Han er en super familiemann og vi krangler omtrent aldri om noe. Samarbeider godt om barna, husarbeid og økonomi. Vi er samkjørte  om det meste av de viktige tingene i livet. Vi er egentlig åpne om alt og deler likt syn rundt det meste. Vi lever stort sett i en god tosomhet og har lite sosial kontakt med andre.. Jeg er egentlig ganske trygg på ham når det gjelder det meste. Vi er i 30-årene og har vært sammen i snart 8 år.

Likevel, ingen forhold er perfekte og gjentatte tillitsbrudd i form av løgn, gjør at jeg føler meg dypt sveket og såret likevel.

Han har nemlig en fortid med å ruse seg de gangene han drar på fest. Det er svært sjeldent han fester, kanskje et par ganger i året, men når han har gjort det, så har det vært med amfetamin i tillegg til alkohol. Han har innrømmet for meg tidligere at han trenger dette ‘hjelpemiddelet’ fordi han tåler alkohol dårlig og holder seg våken og i form med denne miksen. Det hindrer at han blir for trøtt/full og formen dagen etter blir bedre.

Det tok litt tid før jeg skjønte han gjorde dette bak ryggen min. Men åpenhet fra hans side i starten og det at jeg gjenkjente tegnene etterhvert gjorde at jeg stadig avslørte dette. Dette på tross av at han blånektet i førte omgang. Jeg har derimot vært sikker i min sak og at han da til slutt har innrømmet det likevel gjør at sviket sitter ekstra dypt. Det at han forsøkte å lure meg i det lengste, helt til han skjønner han ikke klarer det, må avsløre løgnen og legger seg langflat. Da blir beklagelsen lite virkningsfull. Jeg sier til ham rett ut at det er selve lyvingen som er verst. At jeg hadde tolerert det mye bedre om han bare innrømmet det og la seg langflat fra start. Men den langdryg kreative lyvingen gjør tillitsbruddet bare 10 ganger verre.

Jeg har  nulltoleranse for bruk av illegale rusmidler, uansett hvor kontrollerte former det foregår i og hvor lite det er.

Jeg merket det gradvis at han tok litt til tross for at han lovte meg dyrt og hellig at han kun skulle drikke alkohol. Jeg merker det på ham ved lett forandring i væremåte, kroppsspråk og så det på pupillene. Til tross for at jeg tar ham i løgn, gang på gang. Velger jeg å gi ham tillit videre. Velger å stole på ham. Et forhold uten tillit, hva er det? 

Så dermed føles det som et slag i magen hver gang jeg avslører at han har løyet igjen. Virker ikke som ham skjønner hvor mye det sårer meg. Eller hvor alvorlig det er. Jeg sammenligner det med utroskap. Sviket føles nemlig slik. På mange måter verre. Jeg opplever jo at han ikke er tro mot meg. Har sveket meg og det gjør at jeg ikke føler jeg kanskje stole på ham videre.I teorien kan han lyve om hva som helst, for når han kan lyve om en ting så lyver han kanskje like gjerne om andre ting. Det er jo disse tingene slike tillitsbrudd handler om. Tryggheten forsvinner. Det jeg bet 100% sikkert nå er jeg ikke kan la ham dra på fest med venner igjen uten at han ruser seg.

Det er også alvorlig det fakta at han ruser seg dagen før han skal treffe ungene. Hvor lenge sitter rusen i kroppen? Han meldte meg fra festen kl 02 og spurte om han kunne være der 1-2 timer til. Jeg var på nattevakt. Jeg sa ja bare han holdt løftene sine om å holde seg unna annet enn alkohol, så var det greit.

Da jeg stod opp hadde han hentet ungene hos foreldrene og det var først da de var lagt jeg la merke til at pupillene var større enn ellers. Først løy han, så innrømmet han at han tok noe for å holde seg våken på festen. Da rundt midnatt.  Men ville pupillene vært større fortsatt kl 20 dagen etter da?!

Historien skurrer og jeg merker jeg blir mistroisk mht alt han sier og gjør nå. Og det er jo ikke så rart. 

Er det urimelig å stille krav og sette ultimatum? Er jeg streng om jeg nekter ham festing på en god stund nå selv om det er svært sjeldent han drar ut på noe? 

Til slutt, hva ville dere gjort i denne situasjonen? Om dere levde med en fantastisk mann på alle andre områder. Men han ruste seg noen ganger i året og løy om det så strategisk på denne måten? Kjenner jeg er så sint her jeg sitter på nattevakt. Rakk ikke å prate ferdig med ham før jeg måtte på jobb. Og nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal si til ham for at han skal forstå hvor såret og sveket jeg føler meg.

Famlievernkontor er jo også aktuelt fordi de nok ville slått hardt ned mtp at det er  rus inne i bildet. Så lenge han ikke har en direkte rusproblem så vil vi ikke skape en situasjon som kan føre til at han vil kunne få problemer mht barna. Dette av hensyn til barna. Han er en drøm av en pappa for dem og de er store pappadalter begge to.

Huff kjenner meg rådvill her nå. Alle gode råd mottas med stort ❤️

Anonymkode: 10229...3fa

Dette sier alt. 
 

TS, han har et rusproblem, og din jobb som mor er å beskytte barna dine. Familievernkontoret høres HELT korrekt ut. Du er medavhengig og trenger hjelp du og. 
 

SØK HJELP! Beskytt barna dine!

Anonymkode: c692f...4bf

[AnonymBruker]

Det største problemet her er jo at du ikke kan stole på han mtp ungene. Det ville du uansett ikke kunnet hvis du gikk fra han heller. 

Har du fått sagt rett ut til han at handlingene hans dreper følelsene dine for han? Og at du vurderer brudd hvis han ikke slutter å ruse seg?

Personlig tror jeg heller at jeg ville gått for at dere kunne ha en åpen dialog om at han ruset seg enn å slå hardt ned på det. Det har jo bare skapt en ond sirkel hos dere der han har begynt å lyve. Hvis det er snakk om 2 ganger i året så er han jo ikke narkoman eller avhengig akkurat. Så tror jeg ville sett mellom fingrene på det. Og heller sagt at han fikk ta festene sine når du er hjemme og har ansvar for barna.

 

Anonymkode: 66c2a...782

[AnonymBruker]

De som tar amfetamin er da både finansmenn og advokater. De med adhd og bruker Ritalin bruker og en slags amfetamin, men utskrevet av lege som dexamfetamin. Tidligere rusbruker vil alltid ha en craving til et sprell og to mange år etter de sluttet. Dette ligger i dem. At han fester slik par ganger i året er ikke alarmerende.

Eskalerer det til hver helg derimot så er det noe helt annet. Det er lett å bli hektet på stoffet og bruken rundt det er ikke så festlig. Noen blir ekstremt seksuelle og det kan ende i utroskap, selv om de ikke mener det. Google amfetamin og hva det gjør med kroppen. 

Forstår du er såret, men prat rolig med mannen din. Hva er grunnen til at han føler for å blåse ut med amfetaminbruk? 

Anonymkode: 964ce...2e9

[AnonymBruker]

Pupillene vil fort være større kl 20 dagen derpå. Det jeg reagerer mest på er at han henter ungene dagen etterpå. Amfetamin sitter lenge i kroppen/hodet, og han har med stor sannsynlighet døgnet den natta.

Kjører han bil da? Jeg kunne selv ta amfetamin da jeg var ung, så skjønner greia. Det hjelper på om man blir trøtt/ dårlig av alkohol, men det er strengt tatt ingen unnskyldning. Om han blir dårlig av å drikke, bør han heller la vær å drikke. 

Amfetamin er STERKT.

Hva skjer om han blir tatt av politiet/ meldt inn? Og du som mor vet om problemet? Jeg gikk selv fra barnefar pga bruk av hasj. Vi hadde avtale om at han kunne røyke en sjelden gang, men at vi da hadde avtalt det mellom oss , og at han da ikke var hjemme eller rundt barna. Allikevel pushet han grensene og jeg tok han stadig i å røyke i skjul. 

Anonymkode: a171d...ae3

[AnonymBruker]

1) Jeg tror mange ville følt behov for å ruse seg hvis man var underlagt regimet du beskriver.

2) Du sier du har nulltoleranse men er fortsatt sammen med mannen??

Anonymkode: fe7bc...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

1) Jeg tror mange ville følt behov for å ruse seg hvis man var underlagt regimet du beskriver.

2) Du sier du har nulltoleranse men er fortsatt sammen med mannen??

Anonymkode: fe7bc...c26

Du kan ikke mye om rusproblematikk ELLER om å være i vanskelige forhold, forstår jeg! 

Anonymkode: c692f...4bf

[AnonymBruker]

Rusavhengige lyver, fordi de er avhengige.

Det betyr ikke at han er noe dårlig menneske, men at dere trenger hjelp.

 

Anonymkode: 32a34...01f

[AnonymBruker]

Skjønner at det er et vanskelig dilemma  men så lenge han mener han selv ikke har noe problem med rus eller å bryte lova, hadde jeg flytta ut samt tatt dette med rus opp på Familievernkontoret i forbindelse med samvær. Jeg reagerer egentlig mest på at du TS ikke tar konsekvensene og lar ham tom hente barna i bil når han er rusa. Du må sette makt bak ordene, ellers kan du ikke beskytte barna deres.

Anonymkode: 776c1...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde ikke hatt problemer med at han ruset seg, heller ikke på illegale rusmidler, men jeg ville slitt med at han dro på "fest" til klokka to om natten og så ringte og spurte meg om han kunne bli lenger. Høres ut som tenåringstendenser. 

Anonymkode: 8de1e...375

Han ringer vel for å unngå at ts blir sur om han ikke kommer hjem til avtalt tid (som høres ut som ts er moren hans i stedet). 

Når han er så sjeldent på fest, la han få kose seg de få gangene. Noen tåler rusen av alkohol dårlig og foretrekker andre rusmidler en sjelden gang i stedet. Forstår ikke problemet så lenge han er ærlig, ikke bruker det ofte og ellers oppfører seg normalt. Ville vært mer bekymret dersom han drakk mye alkohol hver helg.

Nå synes nå også jeg du virker smålig. Han fester svært sjeldent. Og da må han i tillegg hente ungene selv? Kunne ikke få slappet litt av? Han burde gjerne ikke hentet når du jobbet natt, men om festene blir lagt til når du har fri så bør han få kose seg. Så er sikkert han behjelpelig de gangene du skal noe.

Anonymkode: 6def9...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når han er så sjeldent på fest, la han få kose seg de få gangene. Noen tåler rusen av alkohol dårlig og foretrekker andre rusmidler en sjelden gang i stedet. Forstår ikke problemet så lenge han er ærlig, ikke bruker det ofte og ellers oppfører seg normalt. Ville vært mer bekymret dersom han drakk mye alkohol hver helg.

Nå synes nå også jeg du virker smålig. Han fester svært sjeldent. Og da må han i tillegg hente ungene selv? Kunne ikke få slappet litt av? Han burde gjerne ikke hentet når du jobbet natt, men om festene blir lagt til når du har fri så bør han få kose seg. Så er sikkert han behjelpelig de gangene du skal noe.

Anonymkode: 6def9...58d

Smålig å reagere på at en småbarnsfar ruser seg på et ulovlig, sterkt rusmiddel som AMFETAMIN og så omgås ungene? Tuller du eller? 

Anonymkode: 776c1...21b

[AnonymBruker]

Mannen din er avhengig, han er en addict, slå opp definisjonen av det. Det er en kamp livet ut og innfinne seg med det og jobbe seg gjennom grunnene til at man er det. 

Å ta illegale narkotiske stoffer fordi man sovner av alkohol, er ildrøde flagg for meg, for det første hva er så utrolig viktig med å fortsette å holde seg våken og drikke at man må ta narkotika for å få det til, for det andre, skremmer ikke det dritten ut av deg at mannen du er sammen med har et rusproblem?

 

Anonymkode: 61e67...fd3

[AnonymBruker]

På måten dette beskrives, nekter jeg å tro at det dreier seg om to kvelder i året. 

Anonymkode: 286b6...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så det å ikke ha problemer med å ruse seg på illegale stoffer eller ha problemer med at partneren din lyver for deg gang på gang… DET syns du ikke er ‘tenåringstendenser’?! Hva kaller du det da? Voksent?!

Anonymkode: 10229...3fa

Det finnes voksne måter å ruse seg på, for eksempel to partnere som vil piffe opp sexlivet eller få litt mer spenning i helgene, helt uten barn inne i bildet. Alkohol er uansett det verste man kan forpeste kroppen med og det er lovlig. Noen ganger henger ikke lovene på greip. 

Det du snakker om er en mann som blir borte til langt på natt og som spør deg om lov til å bli lenger på fest. Han skeier ut, har problemer med å begrense seg og holder på med dette like før han henter barn, mens du blir ekskludert og løyet for. 

Det er ikke den voksne måten å ruse seg på.

Anonymkode: 8de1e...375

[AnonymBruker]

Nå må dere kriminelle narkiser gi dere.

Jeg håper virkelig at dere blir bannet fra forumet.

 

Anonymkode: 08de8...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Først av alt må jeg si at mannen min er fantastisk på alle andre områder. Han er en super familiemann og vi krangler omtrent aldri om noe. Samarbeider godt om barna, husarbeid og økonomi. Vi er samkjørte  om det meste av de viktige tingene i livet. Vi er egentlig åpne om alt og deler likt syn rundt det meste. Vi lever stort sett i en god tosomhet og har lite sosial kontakt med andre.. Jeg er egentlig ganske trygg på ham når det gjelder det meste. Vi er i 30-årene og har vært sammen i snart 8 år.

Likevel, ingen forhold er perfekte og gjentatte tillitsbrudd i form av løgn, gjør at jeg føler meg dypt sveket og såret likevel.

Han har nemlig en fortid med å ruse seg de gangene han drar på fest. Det er svært sjeldent han fester, kanskje et par ganger i året, men når han har gjort det, så har det vært med amfetamin i tillegg til alkohol. Han har innrømmet for meg tidligere at han trenger dette ‘hjelpemiddelet’ fordi han tåler alkohol dårlig og holder seg våken og i form med denne miksen. Det hindrer at han blir for trøtt/full og formen dagen etter blir bedre.

Det tok litt tid før jeg skjønte han gjorde dette bak ryggen min. Men åpenhet fra hans side i starten og det at jeg gjenkjente tegnene etterhvert gjorde at jeg stadig avslørte dette. Dette på tross av at han blånektet i førte omgang. Jeg har derimot vært sikker i min sak og at han da til slutt har innrømmet det likevel gjør at sviket sitter ekstra dypt. Det at han forsøkte å lure meg i det lengste, helt til han skjønner han ikke klarer det, må avsløre løgnen og legger seg langflat. Da blir beklagelsen lite virkningsfull. Jeg sier til ham rett ut at det er selve lyvingen som er verst. At jeg hadde tolerert det mye bedre om han bare innrømmet det og la seg langflat fra start. Men den langdryg kreative lyvingen gjør tillitsbruddet bare 10 ganger verre.

Jeg har  nulltoleranse for bruk av illegale rusmidler, uansett hvor kontrollerte former det foregår i og hvor lite det er.

Jeg merket det gradvis at han tok litt til tross for at han lovte meg dyrt og hellig at han kun skulle drikke alkohol. Jeg merker det på ham ved lett forandring i væremåte, kroppsspråk og så det på pupillene. Til tross for at jeg tar ham i løgn, gang på gang. Velger jeg å gi ham tillit videre. Velger å stole på ham. Et forhold uten tillit, hva er det? 

Så dermed føles det som et slag i magen hver gang jeg avslører at han har løyet igjen. Virker ikke som ham skjønner hvor mye det sårer meg. Eller hvor alvorlig det er. Jeg sammenligner det med utroskap. Sviket føles nemlig slik. På mange måter verre. Jeg opplever jo at han ikke er tro mot meg. Har sveket meg og det gjør at jeg ikke føler jeg kanskje stole på ham videre.I teorien kan han lyve om hva som helst, for når han kan lyve om en ting så lyver han kanskje like gjerne om andre ting. Det er jo disse tingene slike tillitsbrudd handler om. Tryggheten forsvinner. Det jeg bet 100% sikkert nå er jeg ikke kan la ham dra på fest med venner igjen uten at han ruser seg.

Det er også alvorlig det fakta at han ruser seg dagen før han skal treffe ungene. Hvor lenge sitter rusen i kroppen? Han meldte meg fra festen kl 02 og spurte om han kunne være der 1-2 timer til. Jeg var på nattevakt. Jeg sa ja bare han holdt løftene sine om å holde seg unna annet enn alkohol, så var det greit.

Da jeg stod opp hadde han hentet ungene hos foreldrene og det var først da de var lagt jeg la merke til at pupillene var større enn ellers. Først løy han, så innrømmet han at han tok noe for å holde seg våken på festen. Da rundt midnatt.  Men ville pupillene vært større fortsatt kl 20 dagen etter da?!

Historien skurrer og jeg merker jeg blir mistroisk mht alt han sier og gjør nå. Og det er jo ikke så rart. 

Er det urimelig å stille krav og sette ultimatum? Er jeg streng om jeg nekter ham festing på en god stund nå selv om det er svært sjeldent han drar ut på noe? 

Til slutt, hva ville dere gjort i denne situasjonen? Om dere levde med en fantastisk mann på alle andre områder. Men han ruste seg noen ganger i året og løy om det så strategisk på denne måten? Kjenner jeg er så sint her jeg sitter på nattevakt. Rakk ikke å prate ferdig med ham før jeg måtte på jobb. Og nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal si til ham for at han skal forstå hvor såret og sveket jeg føler meg.

Famlievernkontor er jo også aktuelt fordi de nok ville slått hardt ned mtp at det er  rus inne i bildet. Så lenge han ikke har en direkte rusproblem så vil vi ikke skape en situasjon som kan føre til at han vil kunne få problemer mht barna. Dette av hensyn til barna. Han er en drøm av en pappa for dem og de er store pappadalter begge to.

Huff kjenner meg rådvill her nå. Alle gode råd mottas med stort ❤️

Anonymkode: 10229...3fa

3-6 timer står det at rusen varer.... så da tar han kanskje en oppfriskingsdose dagen derpå for å holde ut.... 
Jeg vet ikke. Høres tungt ut, og han høres ikke motivert ut til å endre på noe. Du kan jo ikke ende opp med å bli kontrollerende kjerring som ikke lar han gå ut alene feks...... God klem til deg! 

Anonymkode: 6a00a...a9b