Hilser/prater dere med tidligere mobbere?

[AnonymBruker]

Klarer folk å hilse og være hyggelige mot den/de som baksnakket dere og fryste dere ut i ungdomstiden? Jeg klarer det altså ikke- selv 25 år etter. Det sitter i, og jeg blir sint bare jeg ser den dama….

Anonymkode: 1c027...242

[Sheik]

Nei, det gjør jeg ikke. En ting er at jeg sjeldent ser dem fordi jeg nesten aldri er ute. En annen ting er at jeg ikke vil anerkjenne mobberne mine og gi dem enda mer oppmerksomhet enn de allerede har fått gjennom mange år. Noen av dem har forsøkt å legge meg til på Facebook. De ble raskt slettet for å si det slik.

[AnonymBruker]

Ikke faen. 
Jeg flyttet til en annen kant av byen og har knapt sett noen. 
 

Anonymkode: fc204...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Klarer folk å hilse og være hyggelige mot den/de som baksnakket dere og fryste dere ut i ungdomstiden? Jeg klarer det altså ikke- selv 25 år etter. Det sitter i, og jeg blir sint bare jeg ser den dama….

Anonymkode: 1c027...242

Nei ikke faen

Anonymkode: ae8f9...633

[AnonymBruker]

Nei. Utenom en, som jeg vet ikke hadde mobbet meg om han ikke ble pushet av hele drittgjengen sin. Over 20 år senere så er jeg fortsatt preget, og håper jeg aldri ser noen av dem igjen. Jeg var utstøtt av hele klassen med unntak av hos kanskje 4 stk. Det var noen som ikke støttet meg for de var redde selv, og de klandrer jeg ikke. De som var roten i det onde tviler jeg på er noen bedre personer den dag i dag. Nesten så jeg håper at de skal skal kjenne på fortvilelsen av at egne barn blir mobbet, men jeg ønsker så klart ikke det for barna. 

Anonymkode: 33ef9...cc9

[AnonymBruker]

Skjønner dere godt. Selv ble jeg ikke direkte mobbet, jeg var halvveis en del av gjengen, men passet ikke helt inn, og følte meg generelt usikker. Det kunne komme enkelte ekle kommentarer, og følte meg generelt ikke bra nok, kul nok, fin nok, interessant nok osv.. Den samme følelsen kommer igjen så fort jeg ser noen av disse menneskene fra den gang, selv om det er 30 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Orker ikke møte dem og snakke med dem, og går omveier når jeg ser dem.

Anonymkode: 342e9...588

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst å flytte ut av landet for de er spredt ut over

Anonymkode: 25d43...f9b

[Sulemu]

Nei.

Jeg er kommet langt over det som skjedde for 20 år siden, men jeg passer på å minne dem på hva de gjorde med et enkelt blikk hver eneste gang jeg møter noen av dem.

[Lea]

Jeg har flytta langt unna fordi jeg klarte bare ikke å møte på dem. Det er ingen som har lagt meg til på Facebook men hvis det skjer så legger jeg det ikke til. Jeg har så sterke ettervirkninger ennå fra all mobbinga.

[Silva Pluvialis]

Nei

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Tulla25j]

Jeg har snakket/ møtt ei som ikke var så hyggelig mot meg på ungdomsskolen, ca 10 år etter. Vi startet tilfeldig på et idrettslag igjen og jobbet på samme senter. Hun sa aldri direkte unnskyld, men jeg skjønte at hun var lei seg for det som skjedde tidligere. Det holdt for meg og vi hadde det hyggelig sammen når vi spilte på samme lag. 
Har ikke hatt noe kontakt i senere tid, men kunne fint slått av en prat i dag  
 

Har ikke møtt de andre, men hun ene sa faktisk unnskyld til meg på avslutning på skolen. Så jeg jeg kunne fint sagt hei i dag om hun hadde kjent meg igjen. 
De to siste der i mot har jeg satt blikket mitt litt ekstra i når jeg har møtt dem. Hun ene jobbet i kassa på min lokale matbutikk tidligere, så jeg så henne en del. Merket at hun flakket veldig med blikket når jeg kom, så håper mest at hun bare var flau. 
 

Jeg ble utsatt for mest psykisk mobbing. Noen harde slengbemerkninger her og der over lengre perioder. Finnes sikkert mange «større» mobbesaker en min, men samtidig så var det noe som gjorde at jeg ikke trivdes på skolen. Hadde venner, men slet ofte med at jeg ikke var kul nok, bra nok, etc. Ble ofte valgt litt vekk av «den kule» gjengen. Samtidig så var noen av de heldigvis der for meg når folk var etter meg også. Ungdomsskolen er jo en tøff tid og mange velger nok den «kule» veien for å komme seg igjennom.

Selvtilliten fikk seg en knekk og jeg har fortsatt perioder hvor jeg sliter med at det jeg gjør er bra nok. Det henger nok mye igjen fra den tiden, dessverre. 
Samtidig så vet at jeg kan stå med hevet hodet i dag uansett i forhold til de som mobbet meg. Føler uansett ikke at jeg har noe fordel av å bære for mye nag heller. Når det er sagt så hjelper det at jeg ikke bor på hjemstedet mitt lenger. Jeg ble påminnet det en del når jeg møtte hun ene på butikken.. 

Endret 14. mars 2022 av Tulla25j

[AnonymBruker]

Jeg befant meg dessverre på den andre siden, og var den som mobbet. Det pågikk ikke lenge, er kun snakk om ett tilfelle, men jeg har vært nøye med å unnskylde meg skikkelig i ettertid. Han snakker med meg i dag, men jeg kjenner ennå på en viss skam, selv om jeg "bare" var en drittunge som ikke visste bedre.

Anonymkode: 16ff7...c55

[AnonymBruker]

Nei, ikke om det er mobbere fra ungdomstiden, hadde det vært fra barneskole tiden så kanskje jeg hadde gjort det. Jeg sleit i mange år etter at jeg sluttet på ungdomsskolen åså. Jeg vil ikke ha mennesker som ikke er bra for meg i livet mitt, uansett om de har forandret seg eller ikke blir jeg en dårligere versjon av meg selv når jeg treffer dem. 

Du trenger ikke gjøre noe du ikke føler er bra for deg når det kommer til sånne ting. Du har rett til å være sint og du skylder dem ikke noe, tror mange føler litt på hva man burde synes, burde glemme. Men det har jo åpenbart laget skikkelige spor i deg og da ville jeg bare gjort det som jeg kjenner er riktig for meg   

 

Anonymkode: 041db...ff0

[AnonymBruker]

Det må jeg, dessverre. Kollega som mobbet meg (sjefen gjorde ingenting). Må fortsatt si hei, kommunisere og smile når sjefen er der. 

Anonymkode: b3a5f...5f8

[AnonymBruker]

Nei, ikke om jeg kan unngå det. Nikker høflig men slår ikke av en prat. Noen prøver å ta kontakt på SoMe men det ignorere jeg bare. Jeg skylder ikke de noen ting så jeg gjør det jeg ønsker for min egen del. 

Anonymkode: 7b4b7...fc1

[Drizzt]

Jeg synes det er frekt at de som har mobbet dere oppsøker dere og vil ha kontakt på sosiale medier 😮 Hva tenker mobberne egentlig?

Jeg har ikke vært mobbet, men nærmere ertet fordi jeg var utenlandsk, og har per i dag null kontakt med erterne mine siden vi bor i forskjellige land. Men jeg opplevde det ikke som så ille at jeg ikke ville sagt hei hvis vi skulle møtes nå. Men småprat føler jeg ikke for å ha fordi vi ikke har noe felles lenger etter så mange år.

Rent teoretisk i en mobbesituasjon ville jeg nok fryst mobberen helt ut og ikke viet ham eller henne noe oppmerksomhet i ettertid. Hvis de oppsøkte meg, ville jeg trolig enten ignorert dem helt, eller fortalt at jeg ikke omgås mobbere og avsluttet kontakten. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei, om jeg tilfeldig skulle treffe på de så bare ignorerer jeg dem. 

[AnonymBruker]

Nei, hadde verken hilst eller smilt, de er luft for meg. Bor heldigvis ikke på samme sted som dem og vet ingenting om deres liv. 

Anonymkode: adfc0...df5

[AnonymBruker]

det er nå over 10 år siden jeg var ferdig med videregående, men mobberne fra den tiden oppfører seg fremdeles som om det var noen femten år gamle drittunger. 

de kan fremdeles finne på å skrike skjellsord eller kallenavn som de brukte mot andre studenter for over 10 år siden. Så nei, jeg forsøker heller å holde meg unna de hjernedøde fjolsene der. I steden for å prate med dem. 

Anonymkode: 5ae9b...0e7

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2022 den 10.24):

det er nå over 10 år siden jeg var ferdig med videregående, men mobberne fra den tiden oppfører seg fremdeles som om det var noen femten år gamle drittunger. 

de kan fremdeles finne på å skrike skjellsord eller kallenavn som de brukte mot andre studenter for over 10 år siden. Så nei, jeg forsøker heller å holde meg unna de hjernedøde fjolsene der. I steden for å prate med dem. 

Anonymkode: 5ae9b...0e7

Fjols, det er godt sagt.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel