Sorg etter å ha mistet i 1 trimester

[AnonymBruker]

Litt usikker på om dette er riktig forum men jeg prøver.

Føler meg så utrolig alene i denne sorgen. Etter å ha mistet i uke 8, min første graviditet. Andre gang jeg ble gravid resulterte i et vakkert barn jeg aldri skulle vært foruten, men jeg tar meg selv i å savne og være lei meg over barnet som aldri kom til verden. 
Møter så mange som sier: ja men det var så tidlig, du ble jo gravid igjen, det var ikke meningen, fosteret var sikkert ikke friskt osv. 

Føler også veldig at jeg ikke har noen grunn til denne sorgen når så mange andre mister senere i svangerskapet. Jeg får så vondt av alle som opplever å miste, uansett når det er.

Uansett, jeg klarer liksom ikke å komme meg videre… Tenker så ofte på det som kunne ha blitt mitt barn. Og det plager meg sånn at jeg måtte «tømme» meg i do og spyle ned etter jeg måtte ta tablettene for å abortere (opplevde MA). Det er så vondt💔 Sorgen har også blitt større etter jeg fødte for da fikk jeg virkelig se hva som kunne ha vært. 
 

Er så redd for å prøve igjen og oppleve dette igjen for jeg vet ikke om jeg klarer mer av disse følelsene og sorgen. 
Er det noen andre her som føler det samme?

Anonymkode: aaa0f...87a

[AnOnym125637]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt usikker på om dette er riktig forum men jeg prøver.

Føler meg så utrolig alene i denne sorgen. Etter å ha mistet i uke 8, min første graviditet. Andre gang jeg ble gravid resulterte i et vakkert barn jeg aldri skulle vært foruten, men jeg tar meg selv i å savne og være lei meg over barnet som aldri kom til verden. 
Møter så mange som sier: ja men det var så tidlig, du ble jo gravid igjen, det var ikke meningen, fosteret var sikkert ikke friskt osv. 

Føler også veldig at jeg ikke har noen grunn til denne sorgen når så mange andre mister senere i svangerskapet. Jeg får så vondt av alle som opplever å miste, uansett når det er.

Uansett, jeg klarer liksom ikke å komme meg videre… Tenker så ofte på det som kunne ha blitt mitt barn. Og det plager meg sånn at jeg måtte «tømme» meg i do og spyle ned etter jeg måtte ta tablettene for å abortere (opplevde MA). Det er så vondt💔 Sorgen har også blitt større etter jeg fødte for da fikk jeg virkelig se hva som kunne ha vært. 
 

Er så redd for å prøve igjen og oppleve dette igjen for jeg vet ikke om jeg klarer mer av disse følelsene og sorgen. 
Er det noen andre her som føler det samme?

Anonymkode: aaa0f...87a

Hei, jeg har brukt det ordet, ensomhet. For selv med andres erfaringer etc så var det for meg en enorm ensom affære. En ensom sorg. Selv om vi var to som ønsket så kunne ikke sorgen vi følte sammenlignes. Det er ingen rundt meg som har opplevd 4 SA, eller flere på rad og det forsterker ensomheten. Hvis det tar for mye plass i deg så kanskje be om å få henvisning til psykolog. Det kan kanskje hjelpe deg, det har gjort det for meg. Tenker på deg og håper du får det bedre. Du er ikke alene

[AnonymBruker]

Kanskje du kan få snakke med en jordmor i kommunen? Eventuelt en psykolog?

Anonymkode: 3f171...ca2

[AnonymBruker]

Du valgte jo dette selv og har nå ett perfekt barn. Legg det bak deg, du får ikke gjort noe med denne aborten du gjennomførte samme hvor mye du tenker på det.

Anonymkode: 9e825...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du valgte jo dette selv og har nå ett perfekt barn. Legg det bak deg, du får ikke gjort noe med denne aborten du gjennomførte samme hvor mye du tenker på det.

Anonymkode: 9e825...26e

Ma er missed abortion, altså at fosteret er dødt av seg selv. Så absolutt ikke en frivillig abort selv om hun måtte ta piller for at kroppen skulle sette igang selve utstøtelsen.

Anonymkode: 3f171...ca2

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig, men om du har hengt deg såpass mye opp i dette som det høres ut som at du har gjort, så ville jeg tenkt at det lå noe annet psykologisk bak. Høres ut som jordmor/psykolog gjennom helsestasjonen kunne være en idé.

Anonymkode: c7f12...74f