9 år gammel hund med dårlig matlyst, vekttap og lite energi

[AnonymBruker]

Vår elskede hannhund på 9 år, har de siste ukene hatt veldig laber matlyst. Han har gått en del ned i vekt, kjenner ryggraden tydelig og har fått smal midje. Ikke urovekkende tynn, men vekttapet er godt synlig. 

Han vil ikke ha tørrforet sitt, heller ikke en ny type vi har kjøpt. 

Han spiser litt tunfisk, litt ren kylling, kanskje litt leverpostei. Men spiser aldri opp lenger, og dette er en hund som har slukt ALT hele livet.

På tur, er han tregere og virker ikke å ha samme energi som før. 

Vi kan ikke se på han at han har smerter eller lignende, heller ikke når vi undersøker han nærmere - klemmer og trykker på han. Munn og tenner er i relativt bra stand, lite tannstein. Urin og avføring som normalt. Han drikker vann som vanlig. Han er enda interessert i oss, og gjemmer seg ikke bort.

Så nå sitter vi her da, og lurer på om han kan være full i kreft eller annen faenskap. Veterinær kontakter vi i morgen, siden situasjonen ikke har stabilisert seg.

Er det noen her som har erfaring med lignende tilfeller? Hva var i tilfelle årsaken bak? Sykdom, smerter? Alderdom? 

Anonymkode: ac0c6...40c

[AnonymBruker]

Dra til veterinær, ikke spør om tips på kvinneguiden. 

Anonymkode: 57161...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dra til veterinær, ikke spør om tips på kvinneguiden. 

Anonymkode: 57161...753

Om du med vilje hoppet over setningen eller ei, så skal vi altså kontakte veterinær. Det betyr ikke at man ikke kan diskutere noe sånt på et forum. Spør ikke etter tips, men erfaringer!

Anonymkode: ac0c6...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår elskede hannhund på 9 år, har de siste ukene hatt veldig laber matlyst. Han har gått en del ned i vekt, kjenner ryggraden tydelig og har fått smal midje. Ikke urovekkende tynn, men vekttapet er godt synlig. 

Han vil ikke ha tørrforet sitt, heller ikke en ny type vi har kjøpt. 

Han spiser litt tunfisk, litt ren kylling, kanskje litt leverpostei. Men spiser aldri opp lenger, og dette er en hund som har slukt ALT hele livet.

På tur, er han tregere og virker ikke å ha samme energi som før. 

Vi kan ikke se på han at han har smerter eller lignende, heller ikke når vi undersøker han nærmere - klemmer og trykker på han. Munn og tenner er i relativt bra stand, lite tannstein. Urin og avføring som normalt. Han drikker vann som vanlig. Han er enda interessert i oss, og gjemmer seg ikke bort.

Så nå sitter vi her da, og lurer på om han kan være full i kreft eller annen faenskap. Veterinær kontakter vi i morgen, siden situasjonen ikke har stabilisert seg.

Er det noen her som har erfaring med lignende tilfeller? Hva var i tilfelle årsaken bak? Sykdom, smerter? Alderdom? 

Anonymkode: ac0c6...40c

Forstoppelse? Orm? 

Også kan det være kreft. Sistnevnte har jeg opplevd med familiehunder❤ Når hunden var på sitt siste lå han nærmest kun i ro flere dager og ville ikke spise😭 Drakk kun vann. Han ble 10 år. 

Anonymkode: 9b32b...e7f

[Howl]

Kan være nyresvikt... Ta en full sjekk hos veterinær asap.

Endret 13. mars 2022 av Howl

[AnonymBruker]

Hunden har vært hos veterinær, og han har alvorlig blodmangel. Regenerativ anemi, kalles det.

Det forklarer godt symptomene, men vi vet enda ikke opphavet til anemien. Det kan være autoimmun sykdom, kreft e.l. 

Skal gå på kortisontabletter én uke, og blodprøven de tok, er sendt til Tyskland for videre analyse.

Han er kvikkere nå, og spiser bra. Men dette kan selvsagt gå galt, så vi forbereder oss på det. 

Ny kontroll neste uke.

Det er ikke spøk å bli gammel hund! 

Anonymkode: ac0c6...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hunden har vært hos veterinær, og han har alvorlig blodmangel. Regenerativ anemi, kalles det.

Det forklarer godt symptomene, men vi vet enda ikke opphavet til anemien. Det kan være autoimmun sykdom, kreft e.l. 

Skal gå på kortisontabletter én uke, og blodprøven de tok, er sendt til Tyskland for videre analyse.

Han er kvikkere nå, og spiser bra. Men dette kan selvsagt gå galt, så vi forbereder oss på det. 

Ny kontroll neste uke.

Det er ikke spøk å bli gammel hund! 

Anonymkode: ac0c6...40c

Godt at dere finner ut av det, og håper det ikke er noe alt for alvorlig

Anonymkode: 6ad66...fa4

[Howl]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hunden har vært hos veterinær, og han har alvorlig blodmangel. Regenerativ anemi, kalles det.

Det forklarer godt symptomene, men vi vet enda ikke opphavet til anemien. Det kan være autoimmun sykdom, kreft e.l. 

Skal gå på kortisontabletter én uke, og blodprøven de tok, er sendt til Tyskland for videre analyse.

Han er kvikkere nå, og spiser bra. Men dette kan selvsagt gå galt, så vi forbereder oss på det. 

Ny kontroll neste uke.

Det er ikke spøk å bli gammel hund! 

Anonymkode: ac0c6...40c

Lykke til... ❣️

[AnonymBruker]

Ny kontroll i dag, og dårlig nytt: 

Hunden vår har veldig dårlige blodprøver, stor anemi med en hemoglobin nede på 5-tallet(!) og nesten opphør av produksjon av røde blodceller. Han har 1/3 av blodmengden/sammensetningen han egentlig skal ha. 

Så dette går ikke den riktige veien - vi må forvente at han raskt blir dårligere og må avlives. 

Usikkert opphav, men trolig kreft, ødeleggelse av ryggmarg e.l. 

Så dette er bare ufattelig trist 😭

Vi prøver å forberede oss på at han snart skal dø, og gleder oss over 9 fantastiske år sammen med han! 

Å ikke lenger skulle høre han tasse over stuegulvet, lyse opp når vi kommer hjem fra jobb, ha han med på turer - det knuser hjertet mitt å tenke på. Jeg prøvde å holde maska hos veterinæren i dag, men måtte slippe alle følelser ut i bilen, på vei hjem.

Dette er det aller verste med å ha dyr, og savnet kommer til å være enormt 😭❤ 

Enn så lenge er han relativt kvikk og våken, men sover mer og spiser mindre. Han får akkurat det han ønsker seg, og mye kos og hvile. 

Anonymkode: ac0c6...40c

[AnonymBruker]

Har noen av dere hatt med små barn på avlivningsprosessen? Vi har en snart femåring, som vi forbereder dette på, at hunden snart kommer til å dø. Men jeg vet ikke om det er lurt å ta han med på klinikken når hunden skal avlives? 

Anonymkode: ac0c6...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har noen av dere hatt med små barn på avlivningsprosessen? Vi har en snart femåring, som vi forbereder dette på, at hunden snart kommer til å dø. Men jeg vet ikke om det er lurt å ta han med på klinikken når hunden skal avlives? 

Anonymkode: ac0c6...40c

Først og fremst kondolerer så mye! Det er en helt forferdelig sorg! 
 

Når jeg var liten (jeg var en god del eldre enn 5 år da) så måtte vi avlive ene katten vår, det visste ikke jeg og fikk ikke beskjed før etter det var gjort. Dette ble en veldig stor sorg for meg at jeg først og fremst ikke fikk vite det til å få tatt farvell, og at jeg følte at jeg hadde forlatt katten uten å være med på prosessen. Hvordan en 5 årings tankeprosess rund dette er vet jeg ikke, men det var min tanke.
 

Noen barn vil ha godt av det, noen barn tåler det ikke. Jeg tror det beste her er å snakke med barnet ditt, fortelle hva som skjer, ikke vær redd for å si detaljer - barn tåler mye mer enn man tror og det er ofte verre å dele for lite detaljer da de har en nysgjerrighet og fantasi som gjør at det de lurer på og ikke får svar på vil de fylle ut med tanker og fantasi, og det kan være verre, fortell  om hvordan prosessen foregår og si spør om han(eller hun) vil være med, si at han kan velge å ta farvel hjemme eller på klinikken og at det er fullstendig opp til han. Hvis han vil være med så må han få vite at han når som helst kan gå ut av rommet om han vil (da er det viktig å være to voksne slik at en kan bli med han ut og en kan bli med hunden).. 

Nå kan kanskje ikke en 5åring reflektere så veldig mye over dette selv, og det er et stort valg å putte på en 5åring men jeg tenker at dette er en fin mulighet til å snakke om døden generelt og gjøre dette til en så fin som mulig prosess for han.

Det er ihvertfall slik jeg ville gjort det. Kjenner en familie der barna fikk velge selv og der var det to av barna som valgte å bli med og en som valgte å ikke bli med. 

Anonymkode: b07eb...794

[Howl]

Lykke til, og nyt den siste tiden deres sammen.  

Jeg var litt eldre, 7 år, men har alltid satt pris på å få være med på avliving av dyr. Både lærerikt samtidig som man får gitt et skikkelig farvel. 

[Minya]

Sender gode tanker til deg TS, det gjør alltid sinnsykt vondt i hjertet å måtte ta den vanskelige avgjørelsen, selv om det er den viktigste avgjørelsen du må gjøre som dyreeier.
Vi måtte bestille billett til regnbuebroen for vår eldste katt i februar, og jeg tar meg fortsatt i å se etter ham når jeg tar "opptellingen" om kvelden og ser hvor pelsbarna ligger.

[AnonymBruker]

Uff, så trist, kondolerer så mye  Har selv hatt hund, og vet hvor enormt knyttet man blir til dem.

Til det andre spørsmålet ditt, om å ha med barn på avlivning: Vi måtte avlive den forrige katten vår da barna var 3,5 og 5,5. Vi forklarte dem alt kvelden i forveien, at katten var syk og derfor dessverre ikke hadde noe godt liv mer. Treåringen skjønte nok ikke SÅ mye av det, mens femåringen virket overraskende «rasjonell» i situasjonen (altså utrolig lei seg, men samtidig enig i at det nok var det beste). De fikk være med til dyrlegen og ta farvel, men jeg gikk ut  satt på venteværelset med dem da den siste sprøyten ble satt (mannen var inne hos dyrlegen med katten).

Først gir dyrlegen en sprøyte som gjør at dyret sovner, og da var vi der inne alle sammen og koste og strøk på henne og tok et skikkelig farvel. Så gikk vi ut og ventet de siste på mannen min de siste 10 min fra avlivningssprøyten ble satt og til mannen min kom ut.

Barna tok det veldig fint, selv om de selvsagt gråt og var veldig lei seg. Utrolig trist for meg også, å både være lei meg over å ha mistet en høyt elsket katt, og samtidig se barna så triste. Men jeg er i ettertid veldig glad vi tok dem med, og barna er nok også glad de fikk være med.

Nå er de 7 og 9, og det hender vi snakker om den gamle katten vår. Femåringen husker fortsatt at han var med og tok farvel med henne (og husker det som et fint minne), mens treåringen nok har litt mindre erindring av selve den opplevelsen.

Anonymkode: 3a226...cb1