Vi flyktet fra Ukraina, nå trenger vi hjelp!

[Uaflyktning99]

Spoiler

Dette er både en opplevelse fra Ukraina krigen pluss en ørliten bønn om hjelp rundt juridiske råd/flyktninghjelp også videre.

Jeg og kjæresten bodde i Kharkiv da det smalt. Han hadde bodd der i flere måneder mens jeg kom der for kun 1 måned siden. Allerede torsdag den 24 februar, kunne vi høre så kraftige artillerier i nærheten at selv tiende etasje opp i leilighetsblokka ristet det hver gang områdene rundt ble bombardert.

Vi flyktet fordi det var vanskelig å oppholde seg i bunkers, det var mange folk presset inni samme bunkers, vi hadde ikke ressursene vi trengte for å bo der og vi måtte løpe til bunkers som var flere trapper ned, hver bidige gang det ble skikkelig ille måtte vi bare ta beina fatt og skynde oss ned, det var ingen strøm, vi kunne ikke ta heis og de kuttet vanntilgangen på toppen av det hele! Men heldigvis hadde vi sikret oss vann fra en utendørs rennende vannkilde slik som mange andre.

Vi levde i hva jeg vil si var konstant «dødsangst» men ikke for oss selv nødvendigvis. Vi var redde og beskymret for de som betydde mest for oss sånn som venner og kjærester/familie og de som var der som støtte i mens byen ble mer og mer angrepet fra alle kanter.
 

Mitt verste minne derfra var da kjæresten og noen venner dro ut for å ta ut kontanter fra en lokal minibank og for å se om det ennå kanskje var en sjanse for å kjøpe noen nødvendige diverse små-ting eller kanskje skyss vekk. Da de hadde dratt sto jeg og en venninne utenfor leilighetens bunkers og det begynte å dundre av tungt artilleri og missil-angrep. Hun ville inn i bunkers mens jeg sto bestemt utenfor og ventet med en klump i halsen. Jeg gikk bare frem og tilbake, ut og inn under det taket der jeg søkte ly, i det jeg kan kun beskrive som en evighet.

Heldigvis kom alle tilbake helt uskadde. Jeg kan love at jeg aldri har vært så beskymret for noen i mitt liv og lider av litt lettere seperasjonsangst over kjæresten min i etterkant fordi det er så mange ganger jeg har følt at jeg kunne ha mistet han.

Det å ta «flykt toget» fra Kharkiv til Lviv også videre til Slovakia grensen var reint kaos. Hvis noen har sett videoer eller vært i for eksempel India, hvor et offentlig transportmiddel blir overfylt og folk gjerne slåss i desperasjon for å komme med, så var det akkurat slik det så ut og jeg trodde faktisk at den desperasjonen kom til å seriøst skade eller til og med koste liv og jeg har ennå blåmerker på beina flere dager etterpå som ennå er her nå mens jeg sitter å skriver dette! Etter å suksessfylt kommet meg på toget selv må jeg si at jeg var i ferd med å snu meg og løpe vekk fra hele situasjonen på grunn av min eksisterende sosiale angst.

Flukten over grensa var like voldsom og desperat og vi fikk pepperspray i fjeset av politiet og militæret på grunn av andre desperate som demonstrerte hardt for seg. 
Og det var bitende kaldt, vi sto der i timesvis, alle hotellene var okkuperte så vi hadde ingen valg heller. De frivillige var veldig hyggelige og vi fikk det vi trengte og til slutt greide jeg å overtale politi/militær/grensevakt med deres unge tolk om å la meg og kjæresten krysse grensa og det gikk siden han ikke er opprinnelig Ukrainsk statsborger.
Vi og alle vennene våre kom oss trygt til Slovakia, noe ikke alle fikk muligheten til, akkurat som vi alle har sett i nyheter og i aviser rundt denne krigen, og det føltes mildt sagt jævlig på vegne av de som ikke kom seg over grensa.
Da jeg satt på et venterom i Slovakia, snakket jeg med en jente som fortalte meg noe om at grensen stengte i går og at ingen kunne krysse grensa akkurat nå, noe som gjorde det ekstremt bra at vi bestemt kom oss over grensa den 28 februar eksakt.

Akkurat nå bor vi alle i Portugal. Men jeg og kjæresten ser ikke noe fremtid akkurat her nettopp fordi vi begge ønsker å bo i Norge og fordi vi ikke har så mange muligheter her i det hele tatt, vi snakker ikke Portugisisk, det er ikke så mange gode jobber her og man må regne med at man kun tjener 7000 kr per måned på å jobbe fra 9 om morgenen til 2 om natten daglig i de jobber som er tilgjengelig for oss.

Hjelp! Hvordan kan vi komme oss til Norge sammen og det på lovlig vis? Noen her som er kjent med systemet rundt dette?

Kom gjerne med innspill, svar og spørsmål, og jeg skal prøve å svare, diskutere og lese det meste.

[Poppeloppane]

Uaflyktning99 skrev (51 minutter siden):

  Vis skjult innhold

Dette er både en opplevelse fra Ukraina krigen pluss en ørliten bønn om hjelp rundt juridiske råd/flyktninghjelp også videre.

Jeg og kjæresten bodde i Kharkiv da det smalt. Han hadde bodd der i flere måneder mens jeg kom der for kun 1 måned siden. Allerede torsdag den 24 februar, kunne vi høre så kraftige artillerier i nærheten at selv tiende etasje opp i leilighetsblokka ristet det hver gang områdene rundt ble bombardert.

Vi flyktet fordi det var vanskelig å oppholde seg i bunkers, det var mange folk presset inni samme bunkers, vi hadde ikke ressursene vi trengte for å bo der og vi måtte løpe til bunkers som var flere trapper ned, hver bidige gang det ble skikkelig ille måtte vi bare ta beina fatt og skynde oss ned, det var ingen strøm, vi kunne ikke ta heis og de kuttet vanntilgangen på toppen av det hele! Men heldigvis hadde vi sikret oss vann fra en utendørs rennende vannkilde slik som mange andre.

Vi levde i hva jeg vil si var konstant «dødsangst» men ikke for oss selv nødvendigvis. Vi var redde og beskymret for de som betydde mest for oss sånn som venner og kjærester/familie og de som var der som støtte i mens byen ble mer og mer angrepet fra alle kanter.
 

Mitt verste minne derfra var da kjæresten og noen venner dro ut for å ta ut kontanter fra en lokal minibank og for å se om det ennå kanskje var en sjanse for å kjøpe noen nødvendige diverse små-ting eller kanskje skyss vekk. Da de hadde dratt sto jeg og en venninne utenfor leilighetens bunkers og det begynte å dundre av tungt artilleri og missil-angrep. Hun ville inn i bunkers mens jeg sto bestemt utenfor og ventet med en klump i halsen. Jeg gikk bare frem og tilbake, ut og inn under det taket der jeg søkte ly, i det jeg kan kun beskrive som en evighet.

Heldigvis kom alle tilbake helt uskadde. Jeg kan love at jeg aldri har vært så beskymret for noen i mitt liv og lider av litt lettere seperasjonsangst over kjæresten min i etterkant fordi det er så mange ganger jeg har følt at jeg kunne ha mistet han.

Det å ta «flykt toget» fra Kharkiv til Lviv også videre til Slovakia grensen var reint kaos. Hvis noen har sett videoer eller vært i for eksempel India, hvor et offentlig transportmiddel blir overfylt og folk gjerne slåss i desperasjon for å komme med, så var det akkurat slik det så ut og jeg trodde faktisk at den desperasjonen kom til å seriøst skade eller til og med koste liv og jeg har ennå blåmerker på beina flere dager etterpå som ennå er her nå mens jeg sitter å skriver dette! Etter å suksessfylt kommet meg på toget selv må jeg si at jeg var i ferd med å snu meg og løpe vekk fra hele situasjonen på grunn av min eksisterende sosiale angst.

Flukten over grensa var like voldsom og desperat og vi fikk pepperspray i fjeset av politiet og militæret på grunn av andre desperate som demonstrerte hardt for seg. 
Og det var bitende kaldt, vi sto der i timesvis, alle hotellene var okkuperte så vi hadde ingen valg heller. De frivillige var veldig hyggelige og vi fikk det vi trengte og til slutt greide jeg å overtale politi/militær/grensevakt med deres unge tolk om å la meg og kjæresten krysse grensa og det gikk siden han ikke er opprinnelig Ukrainsk statsborger.
Vi og alle vennene våre kom oss trygt til Slovakia, noe ikke alle fikk muligheten til, akkurat som vi alle har sett i nyheter og i aviser rundt denne krigen, og det føltes mildt sagt jævlig på vegne av de som ikke kom seg over grensa.
Da jeg satt på et venterom i Slovakia, snakket jeg med en jente som fortalte meg noe om at grensen stengte i går og at ingen kunne krysse grensa akkurat nå, noe som gjorde det ekstremt bra at vi bestemt kom oss over grensa den 28 februar eksakt.

Akkurat nå bor vi alle i Portugal. Men jeg og kjæresten ser ikke noe fremtid akkurat her nettopp fordi vi begge ønsker å bo i Norge og fordi vi ikke har så mange muligheter her i det hele tatt, vi snakker ikke Portugisisk, det er ikke så mange gode jobber her og man må regne med at man kun tjener 7000 kr per måned på å jobbe fra 9 om morgenen til 2 om natten daglig i de jobber som er tilgjengelig for oss.

Hjelp! Hvordan kan vi komme oss til Norge sammen og det på lovlig vis? Noen her som er kjent med systemet rundt dette?

Kom gjerne med innspill, svar og spørsmål, og jeg skal prøve å svare, diskutere og lese det meste.

Er du norsk statsborger? Alle kan vel komme inn i Norge nå med vanlig turistvisum?

[Hufsakommer]

Poppeloppane skrev (8 minutter siden):

Er du norsk statsborger? Alle kan vel komme inn i Norge nå med vanlig turistvisum?

Det er ikke alle som kan søke turistvisum? Men dere kan prøve det. 

[Mwanafunzi]

Alle ukrainske har fått kollektiv beskyttelse, så det er bare å ta et tog, fly eller buss. Du er norsk og kjæresten din har biometrisk pass? I så fall burde det ikke være noe problem. Kontakt ev UD for bistand/råd. 

[Ole Brumme]

Er du norsk? Hvis ikke, så er det andre land man kan bosette seg i. Det er mange som ser på Norge som et pengeparadis og enkelt liv.

[Dolce]

Ole Brumme skrev (2 minutter siden):

Er du norsk? Hvis ikke, så er det andre land man kan bosette seg i. Det er mange som ser på Norge som et pengeparadis og enkelt liv.

Og hvordan er dette relevant? Du vet at det er krig i Ukraina og at folk ikke flykter fordi de vil ha penger??? Eller har du bodd under en stein de siste 2 ukene? 

[Jdz]

Ole Brumme skrev (4 minutter siden):

Er du norsk? Hvis ikke, så er det andre land man kan bosette seg i. Det er mange som ser på Norge som et pengeparadis og enkelt liv.

Så siden Norge har greit med penger så bør Norge ta imot færre flyktninger. Makes sense 👍

[Ole Brumme]

Dolce skrev (1 minutt siden):

Og hvordan er dette relevant? Du vet at det er krig i Ukraina og at folk ikke flykter fordi de vil ha penger??? Eller har du bodd under en stein de siste 2 ukene? 

Det er også krig i Syria og fullt levbart i nabolandene, men de skal absolutt til Norge.

[Dolce]

Uaflyktning99 skrev (1 time siden):

  Vis skjult innhold

Dette er både en opplevelse fra Ukraina krigen pluss en ørliten bønn om hjelp rundt juridiske råd/flyktninghjelp også videre.

Jeg og kjæresten bodde i Kharkiv da det smalt. Han hadde bodd der i flere måneder mens jeg kom der for kun 1 måned siden. Allerede torsdag den 24 februar, kunne vi høre så kraftige artillerier i nærheten at selv tiende etasje opp i leilighetsblokka ristet det hver gang områdene rundt ble bombardert.

Vi flyktet fordi det var vanskelig å oppholde seg i bunkers, det var mange folk presset inni samme bunkers, vi hadde ikke ressursene vi trengte for å bo der og vi måtte løpe til bunkers som var flere trapper ned, hver bidige gang det ble skikkelig ille måtte vi bare ta beina fatt og skynde oss ned, det var ingen strøm, vi kunne ikke ta heis og de kuttet vanntilgangen på toppen av det hele! Men heldigvis hadde vi sikret oss vann fra en utendørs rennende vannkilde slik som mange andre.

Vi levde i hva jeg vil si var konstant «dødsangst» men ikke for oss selv nødvendigvis. Vi var redde og beskymret for de som betydde mest for oss sånn som venner og kjærester/familie og de som var der som støtte i mens byen ble mer og mer angrepet fra alle kanter.
 

Mitt verste minne derfra var da kjæresten og noen venner dro ut for å ta ut kontanter fra en lokal minibank og for å se om det ennå kanskje var en sjanse for å kjøpe noen nødvendige diverse små-ting eller kanskje skyss vekk. Da de hadde dratt sto jeg og en venninne utenfor leilighetens bunkers og det begynte å dundre av tungt artilleri og missil-angrep. Hun ville inn i bunkers mens jeg sto bestemt utenfor og ventet med en klump i halsen. Jeg gikk bare frem og tilbake, ut og inn under det taket der jeg søkte ly, i det jeg kan kun beskrive som en evighet.

Heldigvis kom alle tilbake helt uskadde. Jeg kan love at jeg aldri har vært så beskymret for noen i mitt liv og lider av litt lettere seperasjonsangst over kjæresten min i etterkant fordi det er så mange ganger jeg har følt at jeg kunne ha mistet han.

Det å ta «flykt toget» fra Kharkiv til Lviv også videre til Slovakia grensen var reint kaos. Hvis noen har sett videoer eller vært i for eksempel India, hvor et offentlig transportmiddel blir overfylt og folk gjerne slåss i desperasjon for å komme med, så var det akkurat slik det så ut og jeg trodde faktisk at den desperasjonen kom til å seriøst skade eller til og med koste liv og jeg har ennå blåmerker på beina flere dager etterpå som ennå er her nå mens jeg sitter å skriver dette! Etter å suksessfylt kommet meg på toget selv må jeg si at jeg var i ferd med å snu meg og løpe vekk fra hele situasjonen på grunn av min eksisterende sosiale angst.

Flukten over grensa var like voldsom og desperat og vi fikk pepperspray i fjeset av politiet og militæret på grunn av andre desperate som demonstrerte hardt for seg. 
Og det var bitende kaldt, vi sto der i timesvis, alle hotellene var okkuperte så vi hadde ingen valg heller. De frivillige var veldig hyggelige og vi fikk det vi trengte og til slutt greide jeg å overtale politi/militær/grensevakt med deres unge tolk om å la meg og kjæresten krysse grensa og det gikk siden han ikke er opprinnelig Ukrainsk statsborger.
Vi og alle vennene våre kom oss trygt til Slovakia, noe ikke alle fikk muligheten til, akkurat som vi alle har sett i nyheter og i aviser rundt denne krigen, og det føltes mildt sagt jævlig på vegne av de som ikke kom seg over grensa.
Da jeg satt på et venterom i Slovakia, snakket jeg med en jente som fortalte meg noe om at grensen stengte i går og at ingen kunne krysse grensa akkurat nå, noe som gjorde det ekstremt bra at vi bestemt kom oss over grensa den 28 februar eksakt.

Akkurat nå bor vi alle i Portugal. Men jeg og kjæresten ser ikke noe fremtid akkurat her nettopp fordi vi begge ønsker å bo i Norge og fordi vi ikke har så mange muligheter her i det hele tatt, vi snakker ikke Portugisisk, det er ikke så mange gode jobber her og man må regne med at man kun tjener 7000 kr per måned på å jobbe fra 9 om morgenen til 2 om natten daglig i de jobber som er tilgjengelig for oss.

Hjelp! Hvordan kan vi komme oss til Norge sammen og det på lovlig vis? Noen her som er kjent med systemet rundt dette?

Kom gjerne med innspill, svar og spørsmål, og jeg skal prøve å svare, diskutere og lese det meste.

Hvilket statsborgerskap har kjæresten din? Europeere og Ukrainere kan reise fritt nesten hvor som helst i Europa.

 

[Dolce]

Ole Brumme skrev (Akkurat nå):

Det er også krig i Syria og fullt levbart i nabolandene, men de skal absolutt til Norge.

Tråden handler ikke om Syria. 

[Ole Brumme]

Dolce skrev (Akkurat nå):

Tråden handler ikke om Syria. 

Krig er krig og mennesker er mennesker? Eller er det forskjell mener du?

[Dolce]

Ole Brumme skrev (Akkurat nå):

Krig er krig og mennesker er mennesker? Eller er det forskjell mener du?

Det er ikke det denne tråden handler om. 

Det er en egen tråd (eller flere) som omhandler det du prøver å avspore med. 

[Purple Basil]

Dolce skrev (23 minutter siden):

Og hvordan er dette relevant? Du vet at det er krig i Ukraina og at folk ikke flykter fordi de vil ha penger??? Eller har du bodd under en stein de siste 2 ukene? 

Portugal er da et fredelig land. Nordmenn elsker jo å klage over at flyktninger ikke bosetter seg i det første trygge landet de kommer til. Hvorfor er det plutselig annerledes nå? Fordi flyktningene er hvite? 

[Dolce]

Purple Basil skrev (14 minutter siden):

Portugal er da et fredelig land. Nordmenn elsker jo å klage over at flyktninger ikke bosetter seg i det første trygge landet de kommer til. Hvorfor er det plutselig annerledes nå? Fordi flyktningene er hvite? 

Det virker absolutt som om TS er norsk. Les HI. Det er på perfekt norsk. 

Hvorfor mener du at TS skal bli i Portugal? 

Dette har ikke med hudfarge å gjøre. 

Minner igjen om at det er en egen tråd som handler om det noen mener er forskjellsbehandling av flyktninger. 

[Beyblade]

Dolce skrev (2 minutter siden):

Det virker absolutt som om TS er norsk. Les HI. Det er på perfekt norsk. 

Hvorfor mener du at TS skal bli i Portugal? 

Dette har ikke med hudfarge å gjøre. 

Minner igjen om at det er en egen tråd som handler om det noen mener er forskjellsbehandling av flyktninger. 

«Noen mener er forskjellsbehandling»…. Det ER forskjellsbehandling. Det er FAKTA. Synd at du ikke evner å ta det innover deg. 

[Bie-damen]

Dersom dere har ukrainsk pass, kan dere reise til Norge. Hovedmottak i Råde i Østfold.

[Dolce]

Beyblade skrev (2 minutter siden):

«Noen mener er forskjellsbehandling»…. Det ER forskjellsbehandling. Det er FAKTA. Synd at du ikke evner å ta det innover deg. 

Igjen: Det er en egen tråd for dette.

[Drizzt]

Er du norsk, TS? Er det du som har skrevet teksten eller fikk du det oversatt av en annen?

Hvilket statsborgerskap har kjæresten din? Er han ukrainsk eller fra et land utenfor Europa?

Du gir ikke nok informasjon for å få svar.

Det er best å ringe den norske ambassaden nærmest deg og få svar der.

 

[Gjest Adobyen]

Menn får jo ikke lov å forlate Ukraina, vet ikke om det kan skape noen problem for veien videre? Kun kvinner, barn og eldre folk som reiser til Norge.

[Drizzt]

Adobyen skrev (1 time siden):

Menn får jo ikke lov å forlate Ukraina, vet ikke om det kan skape noen problem for veien videre? Kun kvinner, barn og eldre folk som reiser til Norge.

De er i Portugal allerede, så forbudet gjelder ikke dem.