Ønsker mindre samvær - redd for reaksjon

[AnonymBruker]

Min mor valgte å flytte 1,5 t unna faren min da jeg var 10 år gammel, og vi har hatt samvær hos henne to helger per måned siden da.

Hun er ikke den snilleste moren, og har en historie med å miste besinnelsen på meg og hennes andre barn. Jeg mistenker at jeg har psykiske problemer på grunn av det. 

Nå er jeg seksten, og begynner på videregående til høsten. Det tar 1 time til og fra, og jeg kjenner at jeg må trappe ned på samværet for å takle min psykiske helse og reisevei. 

 

Jeg er usikker på hvordan jeg skal ta dette opp med mor. Hun pleier å bli sint for å takle alle typer følelser, og hun kommer til å ringe far og kjefte. Hun evner ikke forståelse, det er i alle fall det jeg frykter. 

 

Råd til hvordan jeg kan ta det opp med henne?

Anonymkode: f2a69...229

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si i fra til faren din, og la han videreformidle det til moren din. 

Anonymkode: 4601e...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du skal si i fra til faren din, og la han videreformidle det til moren din. 

Anonymkode: 4601e...6ec

Han nekter å involvere seg, og er like "redd" for hennes temperament som jeg er....

Anonymkode: f2a69...229

[AnonymBruker]

Går det an å ta det hos en tredjeperson?   Rådgiver på skolen eller noe sånt?

Anonymkode: 980d1...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går det an å ta det hos en tredjeperson?   Rådgiver på skolen eller noe sånt?

Anonymkode: 980d1...3ca

Rådgiveren på skolen vår... suger. Helsesøster sluttet nettopp, så skolen har diverse vikarer tror jeg. Er dette sånt man tar med FVK eller BUP eller noe?

Anonymkode: f2a69...229

[AnonymBruker]

Du kan kontakte Familievernkontoret. Du bør ha en time der først for å snakke om situasjonen, så kan dere innkalle din mor. 

Har du yngre søsken som også lever i dette? 

Anonymkode: a4e7c...59c

[AnonymBruker]

Send en sms hvor du forklarer årsaker osv, og si ifra at du trenger tid før dere kan snakke om dette, men nå vet hun iallfall hva som kommer til å skje fremover. Så tar du ikke telefonen hvis hun begynner å ringe.

Anonymkode: 54549...e1a

[Sophie-Ann]

Ta kontakt med FVK, be om en time og få dem til å hjelpe deg med å fortelle dette til moren din. Du er over 15 år og bestemmer dette helt selv. Lykke til! 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mor valgte å flytte 1,5 t unna faren min da jeg var 10 år gammel, og vi har hatt samvær hos henne to helger per måned siden da.

Hun er ikke den snilleste moren, og har en historie med å miste besinnelsen på meg og hennes andre barn. Jeg mistenker at jeg har psykiske problemer på grunn av det. 

Nå er jeg seksten, og begynner på videregående til høsten. Det tar 1 time til og fra, og jeg kjenner at jeg må trappe ned på samværet for å takle min psykiske helse og reisevei. 

 

Jeg er usikker på hvordan jeg skal ta dette opp med mor. Hun pleier å bli sint for å takle alle typer følelser, og hun kommer til å ringe far og kjefte. Hun evner ikke forståelse, det er i alle fall det jeg frykter. 

 

Råd til hvordan jeg kan ta det opp med henne?

Anonymkode: f2a69...229

Du kan ta det med FVK, men det er like greit å få ubehagelighetene unnagjort å si det til henne selv. Øv på en selvsikker og autoritær tone: " jeg vil redusere samværet til en gang i halvåret. Det er dette jeg vil og det er sånn det blir. Jeg orker ikke å komme i det hele tatt hvis du skal være sint på meg for dette." Blir hun sur så legg på røret. Ta avstand hver gang hun viser urimelig sinne. Hun kan ikke tvinge deg til å ønske å være sammen med henne. Ofte så begynner folk å tenke over ting når det får gått en stund uten at de får det som de vil. Kanskje går hun i seg selv å jobber med sinnet sitt etterhvert. 

Distanser deg følelsesmessig til mennesker som ikke vil deg vel. Du er fri til å velge om du vil dit i det hele tatt. Ingen kan tvinge deg når du har fyllt 16 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du kan kontakte Familievernkontoret. Du bør ha en time der først for å snakke om situasjonen, så kan dere innkalle din mor. 

Har du yngre søsken som også lever i dette? 

Anonymkode: a4e7c...59c

Ja, jeg har to yngre søsken som bor der mye mer enn jeg gjør, og er bekymret for hva som vil skje med dem!

Anonymkode: f2a69...229

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg har to yngre søsken som bor der mye mer enn jeg gjør, og er bekymret for hva som vil skje med dem!

Anonymkode: f2a69...229

Det kan hende de vil be om mindre samvær når de ser at du klarte det. Du er den som må brøyte vei her.. 

Anonymkode: 4601e...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kan hende de vil be om mindre samvær når de ser at du klarte det. Du er den som må brøyte vei her.. 

Anonymkode: 4601e...6ec

Jeg har gjort det før, da fordi hun gjorde meg deprimert. Er forsovet fremdeles det, men de andre barna turte ikke. Minste er 3 år.

Anonymkode: f2a69...229

[Pippi Lotta]

Be faren din om hjelp med å bestille time hos familievernkontoret eller bestill time selv. De kan hjelpe deg å snakke med moren din eller gi deg råd om hvordan du skal formulere deg. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det som er best for deg 🙂   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han nekter å involvere seg, og er like "redd" for hennes temperament som jeg er....

Anonymkode: f2a69...229

Men han er den voksne får du minne han på. Ellers så kan du kanskje bare prøve å finne andre som kan hjelpe deg? Tante, bestemor, venninnnes foreldre eller Helsesykepleier på skolen? 

Anonymkode: 16061...d1a

[GammelKaktus]

Du må nesten bare si det som det er at nå begynner du på skole og du har mindre tid til samvær, skolen må prioriteres. Så lar du ikke hun overtale deg til noe du ikke vil. Er du bekymret for dine søsken så leverer du en bekymringsmelding.

Nå må du stå på ditt og prioritere deg selv uansett hva hun finner på. Familievernkontoret tviler jeg på kan gjøre så mye i en slik situasjon, for slike mennesker som din mor hører ikke på fornuft uansett men du kan jo prøve om du tror det vil gjøre noen nytte.

[AnonymBruker]

Takk for denne tråden, min datter på 15 er i samme situasjon med sin far.
Vi har vært på familievernkontoret i dag, for å få støtte og råd. Det var veldig fint for både henne og meg, vi møtte masse forståelse, og fikk bekreftet at dette er hennes fulle rett samme hvor sint far blir.

Jeg har ingen gode råd, men jeg er 100% for at du skal velge deg selv og din egen psykiske helse over mors meninger og forventninger. Du skal ha det godt med deg selv og moren din bidrar ikke til dette. Synes din far bør hjelpe deg med å konfrontere mor, du er fortsatt et barn.

Anonymkode: 4530f...fb8