Vanskeligere å håndtere enn død

[Hr. Aktiv]

https://www.vg.no/rampelys/i/v51E7p/9-raad-til-deg-som-har-kjaerlighetssorg

[AnonymBruker]

Så rart, så nettopp denne artikkelen uavhengig av KG. Søkte på noe helt annet en "kjærlighetssorg" også... 

Anonymkode: 67420...d63

[AnonymBruker]

Faren min er helt åpen om at det hadde vært bedre for han om mamma døde fra han enn at hun forlot han. Litt rar ting å dele med sin datter, men men.

Anonymkode: aacde...67a

[AnonymBruker]

Om man syns det er bedre at partneren sin dør enn at hen går fra deg, er man ikke oppriktig glad i partneren sin. Dette er noe av det sykeste jeg har hørt på lenge. Ingen som har mistet noen nær seg kunne ha sagt noe slikt, men mindre man er blottet for empati og medmenneskelighet. 

Anonymkode: ab2da...c7f

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg syns det høres helt merkelig ut. Er da mye bedre om personen lever. 

[Virrevirrevapp]

Det er såklart på et vis "bedre" at partneren dør av sykdom/ulykke enn at vedkommende forlater, begge deler innebærer sorg, men dødsfall innebærer ikke avvisning, dessuten får enker og enkemenn respekt fra samfunnet og noen å sørge med, mens i et brudd er man mer aleine i sorgen. Uten at jeg tror at særlig mange nærmest vil drepe partner heller enn at de forlater en... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2022 den 15.12):

Faren min er helt åpen om at det hadde vært bedre for han om mamma døde fra han enn at hun forlot han. Litt rar ting å dele med sin datter, men men.

Anonymkode: aacde...67a

Helt enig med din far. Jeg har vært singel siden min eks ville skilles fra meg og ungene. Bodde i nærheten, men kuttet ut til og med ungene våre. Han hadde vært utro i sikkert 2 år og jeg fant det ut etterhvert. Har aldri i mitt liv hatt så psykisk vondt og samme med barna.

Jeg gikk til psykolog og han sa at den verste smerten er det jeg hadde gått igjennom. Døden ville vært enklere fordi det er ett endelig punktum, ingen mulighet for at hverken jeg eller andre skulle kunne bli sammen med han.

Jeg tør ikke prøve kjærligheten igjen og er 55 år gammel. Barna er selv blitt foreldre, så de klarer seg bedre enn meg.

Anonymkode: 9977d...f84

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (6 minutter siden):

Jeg syns det høres helt merkelig ut. Er da mye bedre om personen lever. 

Partneren slik en kjente vedkommende, er uansett "død". Og går trolig rundt og sier rare ting om forholdet/bruddet, og ødelegger minnene om det gode som tross alt var. 

Men konkret, så var nok min ene eks ganske deprimert/suicidal da han gikk fra meg, og jeg redda trolig livet hans da jeg pressa ham i terapi en måned etter bruddet - det var viktigere for meg å skaffe ham hjelp, enn meg selv hjelp. Så følelsen handler ikke om hevn, hadde min eks dødd i tillegg til bruddet, ville jeg syntes det gjorde det hele bare mye verre. 

Anonymkode: 20fb8...9e1

[AnonymBruker]

Jeg gadd ikke lese artikkelen, på samme måte som TS ikke gadd å formulere et innlegg.

Men jeg skjønner tankegangen i trådtittel. Det handler ikke om at man ønsker at eksen var død, men at det kan være vondere å bli dumpet enn at partner dør fordi i førstnevnte tilfelle har partner valgt å gå fra deg.

Og de lever livet videre uten deg - fordi de ikke vil ha deg, ikke fordi de ikke kan. 

Døden er også et endelig punktum, hvor du kan sørge over det som aldri ble. Ved brudd har du i tillegg sorgen over alt som kunne ha blitt men som den andre ikke ville. Og ingen legger heller blomster på graven til det døde forholdet, du får mer sympati som enke/enkemann.

Smertefullt begge deler, og de fleste ville jo selvsagt - om de skulle fått det morbide dilemmaet - valgt at eksen skulle få leve, selv om det var uten dem. Men skjønner tanken.

Anonymkode: 0cecc...2e3

[GulSitron]

Det handler vel litt om valg i tapet også? Når noen forlater deg kan du velge å jobbe ræva av deg for å få personen tilbake, men hvis personen dør så har du ikke noe annet valg enn å akseptere, bruke tid på å sørge og gå videre med livet. 
 

Jeg ser for meg at pappa hadde slitt mye mer dersom mamma flyttet fra pappa, enn han slet da hun døde. Døden er liksom et ordentlig punktum, ingen kjærlighetsbrev, lovnader om bot og bedring eller blomster får noen tilbake fra døden

[AnonymBruker]

Sorgen ingen sender blomster til.

Anonymkode: 89363...44d

[AnonymBruker]

Tja… Jeg har en far som forlot meg til fordel for en ny familie. Det hadde vært bedre for min smerte om han døde enn at han forlot meg på den måten. For det var grusomt som tenåring å forstå at faren min forlot meg fordi han ikke var glad nok i meg, og ikke brydde seg om meg. Da hadde sorgen vært lettere å bære om han døde, samtidig som jeg visste at han var glad i meg. 
 

Har riktignok aldri følt det slik om et brudd med kjæreste, men jeg kan forstå at noen kan føle det på den måten ved et brudd. 

Anonymkode: 1aae0...a0d

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (På 13.3.2022 den 15.06):

https://www.vg.no/rampelys/i/v51E7p/9-raad-til-deg-som-har-kjaerlighetssorg

Har gått gjennom et brudd med barn involvert, verste året i mitt liv. 

Tenker mye på det fortsatt, fem år etterpå. 

Der og da var det ekstremt vanskelig å møte han og levere barnet på samvær. 

Anonymkode: 44ccc...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om man syns det er bedre at partneren sin dør enn at hen går fra deg, er man ikke oppriktig glad i partneren sin. Dette er noe av det sykeste jeg har hørt på lenge. Ingen som har mistet noen nær seg kunne ha sagt noe slikt, men mindre man er blottet for empati og medmenneskelighet. 

Anonymkode: ab2da...c7f

Jepp. Faren min har faktisk mistet et barn (min bror), men synes det var vondere og verre at mamma forlot han. 

Anonymkode: aacde...67a

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om man syns det er bedre at partneren sin dør enn at hen går fra deg, er man ikke oppriktig glad i partneren sin. Dette er noe av det sykeste jeg har hørt på lenge. Ingen som har mistet noen nær seg kunne ha sagt noe slikt, men mindre man er blottet for empati og medmenneskelighet. 

Anonymkode: ab2da...c7f

Det er vel ikke det å være glad i som er det dette dreier seg om, men mere den sorgen du føler hver gang personen som forlot deg på nytt dukker opp i synsfeltet og river opp de sårede følelsene du har. Da er kansje døden et bedre og mere logisk måte å innse at dette faktisk er slutt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om man syns det er bedre at partneren sin dør enn at hen går fra deg, er man ikke oppriktig glad i partneren sin. Dette er noe av det sykeste jeg har hørt på lenge. Ingen som har mistet noen nær seg kunne ha sagt noe slikt, men mindre man er blottet for empati og medmenneskelighet. 

Anonymkode: ab2da...c7f

Man hadde ikke kommet langt i psykologien med denne holdningen her.

"Det hadde ikke JEG følt, ergo er det du føler ikke riktig"

Anonymkode: a68da...461

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg trodde folk var klar over. Dødsfall er endelig, men ikke ekstrem kjærlighetssorg.

Velger å snu holdningen til de som mener det er feil mot de. 

De har tydeligvis aldri elsket ett menneske ordentlig, om det ikke var så ille om de forlot deg.

Anonymkode: a68da...461

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg tenkte det samme om det hadde vært lettere om samboeren min gjennom 11år heller døde enn å dra ifra meg som han gjorde.

Mest fordi han gikk ifra meg på en brutal måte, ble iskald og snakket ikke til meg på 2 uker. Han hadde vært utro. Vi har to barn sammen og nå halvannen år senere er jeg veldig glad for at han lever. Tross utroskap og kaldhet. Jeg står singel enda.. Kvinne34

Anonymkode: 84b7f...e54

[AnonymBruker]

Døden er endelig, og jeg vil derfor tenke at døden er verre enn å bli forlatt av en kjæreste. For så lenge personen lever kan det være håp om å få ordnet opp. Er personen død er alt håpet ute. Ingenting man kan gjøre for å få kontakt igjen.

Anonymkode: dfd70...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2022 den 15.12):

Faren min er helt åpen om at det hadde vært bedre for han om mamma døde fra han enn at hun forlot han. Litt rar ting å dele med sin datter, men men.

Anonymkode: aacde...67a

Han tenker som mange av oss menn gjør.

Anonymkode: 33fb5...a41