Hvor skadelig er det egentlig for barn, der foreldrene kun bor sammen for barnas skyld?

[AnonymBruker]

Foreldre som kun lever under samme tak, som ikke er «sammen» mer. Ingen kjærtegn, ikke sex, sover ikke sammen. Men klarer å holde fasaden sånn passe utad. Lite krangling, men knapt kommunikasjon, og viser ingen respekt for hverandre. Mange lever sånn, for å holde ut til barna er større/store. Dette påvirker barn. Noen som har erfaring/formening?

Anonymkode: 9a22b...319

[AnonymBruker]

Jeg lever slik selv, hvor foreldre ikke har noe kjærlighet til hverandre. Det har blitt såpass at ikke vi heller har fått noe kjærlighet fra dem. 

Jeg synes det er skikkelig trist for det første, men også litt skuffendes faktisk. Jeg blir trist av å se de i denne situasjonen, og skulle ha likt at de levde for seg selv egentlig da jeg vet at de har det bedre slik. Vi lærer jo ikke å bli selvstendig når vi ser at våre foreldre selv ikke er selvstendig. Jeg tror at de tror at de gjør det bedre ved å ha begge foreldre i samme hus, men det er det slettes ikke. 

Jeg ser med en gang en endring i min fars utstråling hver gang han reiser bort, og ved dette blir jeg bare glad. Jeg blir glad av å se at han er glad og trives, og det gjør det mye lettere for meg å være positiv i hverdagen også. På den måten klarer jeg fredfullt å fortsette med min hverdag. Men når de to er sammen, hjemme, med såpass negativ stemning, så sitter jeg konstant å tenker på de hver gang jeg er utenfor huset. Jeg synes synd på de og får dårlig samvittighet, for absolutt ingenting. Jeg har jo ikke gjort noe, men jeg bare føler med de. Og det fører til at jeg bli depressiv og nedenfor og ikke klarer å gjøre noe i hverdagen (ja, jeg er en veldig følsom person…). 

Så det har veldig mye å si uten at de selv er klar over det. De gjør det faktisk verre av å «holde» ut slik fordi de tror det er bedre for oss. 

Anonymkode: 9ea1c...e2b

[AnonymBruker]

Ungene merker det. Jeg trodde de ikke gjorde det. Men etter bruddet fortalte eldstemann meg det. Og alle de tingene du lister opp er skadelig. At dere ikke er kjærester kunne nå gått så lenge dere hadde vært gode venner og det hadde vært en fin tone i hjemmet. Men krangling og respektløshet er virkelig ikke bra! Og taushet kan faktisk være verre enn krangling!

Anonymkode: 53a86...a36

[AnonymBruker]

Selvfølgelig merker barna det. Og dere er dårlige forbilder hva gjelder parforhold. Er det dette du ønsker at barna dine skal finne når de blir voksne og skal finne seg en partner? 

Anonymkode: 54fb4...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selvfølgelig merker barna det. Og dere er dårlige forbilder hva gjelder parforhold. Er det dette du ønsker at barna dine skal finne når de blir voksne og skal finne seg en partner? 

Anonymkode: 54fb4...774

Nå er det ikke meg dette gjelder. Jeg skilte meg i tide. Men ser og hører om mange som lever slik. Jeg synes det er tragisk. Jeg var ulykkelig i mitt forhold. Mine barn sa jeg aldri smilte. De sa også at det var gøy å se at jeg smilte etter skillsmissen. Derfor tror jeg at dette er skadelig for barn å leve i.

Anonymkode: 9a22b...319

[AnonymBruker]

En bør tenke over hvilken rollemodell en vil være for sine barn. 
Skal de vokse opp og se at to mennesker som en gang valgte hverandre ikke viser kjærlighet og omtanke for hverandre ? 
Det er en form for egoisme og frykt for å måtte ta et selvstendig valg. 
Redde for å miste verdier og måtte gå i seg selv og ta egne valg. 
Skuffende for barna å måtte se hvor kalde foreldrene er mot hverandre. 
En trenger å se at omsorg og kjærtegn er viktig for å ha det godt i et forhold 

Anonymkode: 28597...d81

[AnonymBruker]

Det å vokse opp uten å se ekte kjærlighet, former barns syn på kjærlighet livet ut. 3 av 4 barn i mitt hjem er i forhold uten ekte kjærlighet og forelskelse. De er sammen av praktiske årsaker, for å ikke være alene og for å få barn og bedre økonomi. Mine søsken har konfliktfylte forhold, hvor 95% av problemet er at de ikke en gang liker den de er sammen med. Jeg er den enste som har unngått menn, fordi jeg har null tro på kjærlighet. Ingen av oss tåler fysisk kontakt i hverdagen, som klemming og nussing og holde hender. Mamma og pappa har ikke gitt hver andre en klem på over 40 år. 

Det tok mang mange år i terapi å innse hvor skadelig mitt hjem var, på grunn av mangel på kjærlighet. Det ble oppdaget litt tilfeldig, da jeg begynte aldri i terapi på grunn av familien. For jeg har aldri stilt spørsmål ved vår familie og mine foreldre, jeg har alltid tenkt at det er slik det skal være. For jeg viste ikke om noe annet. 
Mamma og pappa kranglet ikke høylytt uten grunn, ikke noe slåssing og stygge ord dem i mellom unødvendig. Det var uffing og knuffing, himling med øynene og avvisende holdning ovenfor hverandre, ellers så var det bare kaldt og likegyldighet.
Mine eldste brødre har fortalt at de kranglet mye da han var liten, før jeg ble født. Men det ble raskt til totalt likegyldighet, de kom til et punkt hvor de ikke brydde seg nok til å heve stemmen en gang. De gangene de kranglet så var det om oppdragelse og hvordan de håndterte situasjoner med oss barna. Ikke noe dem i mellom, alt handlet om oss. Det var mye krangling, brøling og kaos i hjemmet, men det var på grunn av oss og om oss.

Jeg har aldri sett foreldrene mine sitte å prate lett og lystig. Jeg har aldri sett de to sitte å prate og le. Jeg har aldri sett dem nusset, gitt klemmer eller holdt hender. Det å vokse opp i et slikt hjem sier seg selv er skadelig for barn. 

Mamma og pappa ble gravid ved første date, en ONS i fylla. Hele min eksistens og familie var et uhell og hele livet mitt har alltid føltes som et uhell. Det er ikke meningen at jeg i det hele tatt skal eksistere, og den følelsen har jeg kjent på siden jeg var veldig ung og jeg er nå godt inn i 30 årene. 

 

Anonymkode: 6099e...2b8

[AnonymBruker]

Det er mer skadelig enn man tror. Langvarig, usikker stemning er usunt i et hjem som skal være fysisk og psykisk trygt og stabil.

 

Anonymkode: 47860...c91

[milla80]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dette påvirker barn.

Levde sammen med eksen i flere år selv om forholdet ikke var bra. Kunne holde fasaden akkurat som du sier og trodde vi skånte våre barn men de fikk det allikevel med seg. Har alltid tenkt at det beste for barna er når foreldrene holder sammen . Det er nok det i noen tilfeller men ikke alltid og ikke for enhver pris ....

Når foreldrene ikke har det  bra , har ikke ungene det bra. Det tenker ihvertfall jeg . Da er det bedre å være alene 😊

[AnonymBruker]

milla80 skrev (6 minutter siden):

Levde sammen med eksen i flere år selv om forholdet ikke var bra. Kunne holde fasaden akkurat som du sier og trodde vi skånte våre barn men de fikk det allikevel med seg. Har alltid tenkt at det beste for barna er når foreldrene holder sammen . Det er nok det i noen tilfeller men ikke alltid og ikke for enhver pris ....

Når foreldrene ikke har det  bra , har ikke ungene det bra. Det tenker ihvertfall jeg . Da er det bedre å være alene 😊

Både jeg og barna blomstret etter skillsmissen. Nå har jeg vert lykkelig i flere år, og vi har en veldig fin og positiv tone hjemme. Barna snakker i dag om hvor kalde og negativ stemning det var. Og at vi aldri snakket sammen. Sjeleglad for valget jeg tok. 

Anonymkode: 9a22b...319

[milla80]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Både jeg og barna blomstret etter skillsmissen. Nå har jeg vert lykkelig i flere år, og vi har en veldig fin og positiv tone hjemme. Barna snakker i dag om hvor kalde og negativ stemning det var. Og at vi aldri snakket sammen. Sjeleglad for valget jeg tok. 

Det var godt å høre ♥️ Og det var akkurat som du sier der hjemme hos oss også , det med stemningen i hjemmet .De oppfatter det selv om man ikke nødvendigvis sier noe ja . 

Samme her , glad for å være ferdig med dette kapittelet i livet 😊 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er det ikke meg dette gjelder. Jeg skilte meg i tide. Men ser og hører om mange som lever slik. Jeg synes det er tragisk. Jeg var ulykkelig i mitt forhold. Mine barn sa jeg aldri smilte. De sa også at det var gøy å se at jeg smilte etter skillsmissen. Derfor tror jeg at dette er skadelig for barn å leve i.

Anonymkode: 9a22b...319

Beklager, jeg misforstod  Men ja, mine foreldre skilte seg endelig og det er så godt å se hvor mye lykkeligere min mor er. Ikke min far, da, han mente de hadde det helt greit sammen og ville egentlig ikke skilles🙄Selv om det ikke var noe kjærlighet mellom dem.

Anonymkode: 54fb4...774

[Brunello]

Hvor skadelig det er avhenger selvsagt av alternativet. Det er ganske stor forskjell på hvordan folk vokser opp. Ytterkantene er perfekt familie og grov omsorgssvikt. Mellom er det mye forskjellig. Det beste er selvsagt perfekt familie, men det er mye som er verre enn å vokse opp sammen med to foreldre som ikke er kjærester. Eksempelvis er det ikke spesielt bra å oppleve 10-15 steforeldre. Eller at mor eller far (eller begge) får besøk av nye elskere til stadighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ungene merker det. Jeg trodde de ikke gjorde det. Men etter bruddet fortalte eldstemann meg det. Og alle de tingene du lister opp er skadelig. At dere ikke er kjærester kunne nå gått så lenge dere hadde vært gode venner og det hadde vært en fin tone i hjemmet. Men krangling og respektløshet er virkelig ikke bra! Og taushet kan faktisk være verre enn krangling!

Anonymkode: 53a86...a36

Alt hun lister opp er ikke skadelig nei, det er ikke skadelig å ikke dele rom eller sove sammen 

Anonymkode: 8aa83...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt hun lister opp er ikke skadelig nei, det er ikke skadelig å ikke dele rom eller sove sammen 

Anonymkode: 8aa83...b1f

Stemmer det. Jeg tok feil. (om ab-koden ikke stemmer, så er det pc vs mobil)

Anonymkode: 53a86...a36

[AnonymBruker]

Mine foreldre var sånn når jeg vokste opp. Du kan ikke skjule misnøyen med å bo med noen du ikke elsker. Husker jeg skrek til faren min at han skulle dra seg til helvete ut når jeg var 10 år, for jeg orka ikke den fjerne oppførselen hans. Både han og moren min var hyggelige, men distanserte og kalde. Når jeg ble tenåring oppdaget jeg at han hadde en kjæreste. 

Å vokse opp med sånne foreldre fucka synet mitt på forhold og kjærlighet, de få forholdene jeg har hatt, har vært preget av kulde og avstand, tilfredshet og smerte egentlig. Jeg klarer ikke å få kontakt og nærme meg andre, jeg går til psykolog for å lære normal mennesk relasjon.

 

Anonymkode: 7584c...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Alt hun lister opp er ikke skadelig nei, det er ikke skadelig å ikke dele rom eller sove sammen 

Anonymkode: 8aa83...b1f

Jeg skjemtes over mine foreldre som liten, som ikke sov sammen. De har forfulgt meg hele livet. Men har var det ikke bare samsovingen som manglet….

Anonymkode: 9a22b...319

[Lønnesirup01]

Jeg er enig med Brunello at det kommer an på alternativet, og det vet man ikke alltid før man faktisk er skilt. Jeg tror også de aller fleste som er skilt vil hevde at det er svært skadelig å holde sammen for barnas skyld, og en del av det er en (kanskje underbevisst) rettferdiggjøring av bruddet.

Det er jo en grunn til at folk blir skilt, så ofte vil ikke samarbeidet være godt etterpå heller. Så vil det kanskje bli en stemor eller stefar, eller flere med tiden. I noen tilfeller også halvsøsken å forholde seg til. Så det er en horde nye realiteter barnet skal forholde seg til, i tillegg til det å miste hjemmet og stabiliteten.

Man må ha tillit til at de som skiller seg gjør det av en årsak, og alle som er skilt følte selvsagt ikke at det var noe alternativ.

Men jeg synes det er viktig å ikke "shame" de som holder sammen for barnas skyld, for jeg er ikke umiddelbart sikker på at det er så ille heller. Foreldre har tross alt gjort det i generasjoner, og i mange kulturer gjør de det fortsatt, uten at det har vært grusomt å leve under eller er noe barna er traumatisert av. Jeg kjenner de som har ventet til barna har kommet seg "helskinnet" gjennom barndom og de mest kritiske ungdomsår før de flytter fra hverandre, og jeg kan ikke se annet enn at det har fungert bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjemtes over mine foreldre som liten, som ikke sov sammen. De har forfulgt meg hele livet. Men har var det ikke bare samsovingen som manglet….

Anonymkode: 9a22b...319

Veldig merkelig å skjemmes over noe som er helt vanlig 

Anonymkode: 8aa83...b1f

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Veldig merkelig å skjemmes over noe som er helt vanlig 

Anonymkode: 8aa83...b1f

Helt vanlig er det jo ikke. I vanlige parforhold sover man sammen og har det bra. Noen som dessverre går over til å heller bli «venner/uvenner», og da er det best for alle parter å avslutte på en god måte for barna sin skyld. 
 

Hvis dette er normalen i ditt forhold, så si heller det. Ikke snakk for en hel befolkning, det har du faktisk ikke myndigheten eller kunnskapen til. 

Endret 14. mars 2022 av Rosatoast