En attpåklatt, hvordan var det for de største barna?

[AnonymBruker]

Har to barn på 10 og 6 år, vi tenker veldig på en tredjemann. ❤  Men jeg tenker på hvordan det blir for de største, en berikelse, eller blir det voldsom sjalusi... Minste barnet er en sjalu type.. Hva er deres erfaringer? ❤

Anonymkode: 9ce3b...750

[AnonymBruker]

Det kan nok gå begge veier. Jeg fikk en lillebror da jeg og mine andre søsken var 15, 10 og 8. For oss var det bare stas. Ikke noe sjalusi, men det hendte jo vi syntes babyen ble litt kjedelig innimellom. Men da gjorde vi bare våre egne ting. 😛

Anonymkode: 980f9...ae6

[AnonymBruker]

Vi fikk en lillebror da vi var 7 og 10, og var bare glade for det. Både da vi var små og når vi er voksne. 

Anonymkode: 63fb7...36a

[AnonymBruker]

Vi fikk en tredjemann da nummer to var 6 år. Det gikk veldig fint med sjalusi etc. men tredjemann viste seg å kreve en god del ekstra (diagnose), og det har nok gått ut over de to eldste. 

Anonymkode: df9f4...f33

[AnonymBruker]

Mine var 9 og 6 år. De var helt i himmelen🙈 Skikkelig flinke storesøstre. Nå er de 10, 16 og 19 og de har fortsatt aldri kranglet med minstemann. 

Anonymkode: 18105...976

[Venno]

Husker hvor mye jeg gledet meg til å bli storesøster som syvåring. Det var stas!

[AnonymBruker]

Jeg kan svare som storesøster til attpåklatt. Ungdomstiden min ble i stor grad preget av bekkenløsning, kolikk, våkennetter og bleieskift. Det var jo stas innimellom også, men vi bodde i leilighet, så det var veldig vanskelig å skjerme seg. Etter hvert som min søster nådde alderen jeg var da hun ble født ble forskjellene veldig åpenbare. Mens min ungdomstid gikk ut på å passe henne, er hennes preget av storbyferier og konserter med foreldrene. Mens jeg måtte klare meg selv gjennom tenårene fordi foreldre var opptatt med barnehageavslutninger og playdates, har hun et helt annet støtteapparat. Nå går det ikke an å angre på et menneske, jeg er glad i min søster og ville ikke vært henne foruten. Men jeg kommer ikke til å utsette mine barn for en attpåklatt. Så, om du velger å gå for en til så kommer det en oppfordring her: husk at selv om de store barna er større, så er de barn! Selv om de praktisk sett kommer seg på fotballtrening selv bør du prioritere å kjøre litt på dem og være med på en og annen kamp. Vær litt bevisst på hvilken pris de betaler for ditt ønske om ny baby.

Anonymkode: fd1b5...13b

[AnonymBruker]

Det er 7 år mellom meg og mitt søsken. Og det har vært mye krangling, sjalusi og liten søskenkjærlighet før vi ble godt voksne. Så hos fungerte det dårlig. Nå skal det sies at eldste også var eneste barnebarn, så h*n fikk nok mye oppmerksom, og så plutselig kom jeg, kusiner og fetre og rotet til h*ns verdensbilde av å være den eneste ene.

Fordi om dette ikke er en del av spørsmålet ditt, så ville jeg anbefale dere å tenke dere litt om. Dere er eldre nå enn da de to andre var små, så det kan bli mye tøffere med en liten baby. Og så er det jo deilig når barna blir større og mer selvgående, og man kan ha et liv som to voksne?

Anonymkode: ced47...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan svare som storesøster til attpåklatt. Ungdomstiden min ble i stor grad preget av bekkenløsning, kolikk, våkennetter og bleieskift. Det var jo stas innimellom også, men vi bodde i leilighet, så det var veldig vanskelig å skjerme seg. Etter hvert som min søster nådde alderen jeg var da hun ble født ble forskjellene veldig åpenbare. Mens min ungdomstid gikk ut på å passe henne, er hennes preget av storbyferier og konserter med foreldrene. Mens jeg måtte klare meg selv gjennom tenårene fordi foreldre var opptatt med barnehageavslutninger og playdates, har hun et helt annet støtteapparat. Nå går det ikke an å angre på et menneske, jeg er glad i min søster og ville ikke vært henne foruten. Men jeg kommer ikke til å utsette mine barn for en attpåklatt. Så, om du velger å gå for en til så kommer det en oppfordring her: husk at selv om de store barna er større, så er de barn! Selv om de praktisk sett kommer seg på fotballtrening selv bør du prioritere å kjøre litt på dem og være med på en og annen kamp. Vær litt bevisst på hvilken pris de betaler for ditt ønske om ny baby.

Anonymkode: fd1b5...13b

Enig her! Har selv sett dette utspille i nær familie, der noen fikk en attpåklatt og de to eldste måtte tilpasse sine liv etter den minste. Man skal ha plass og egen kapasitet som foreldre for å plusse på med enda mer ansvar. De andre barna er ikke "hjelpere", de er barn og trenger hjelp.

Anonymkode: ced47...c90

[Banamamama]

Jeg har en lillebror som er attpåklatt og det har vært helt fantastisk fra første stund. Det eneste var at det var litt flaut at mamma hadde hatt sex... 🙈

Jeg har alltid hatt et godt forhold til min bror, og har passet han mye. Men det har så og si alltid vært av eget ønske.  

Vi har også fått en attpåklatt.  Han er 7 år yngre enn nest yngste. 

Det har også gått veldig bra.  Han har hengt med rundt på kamper og forestillinger.  Om det en sjelden gang ikke passet å bli med, var han hos mormor. 

De store passer en gang i blant, og det går helt fint. Det skjer bare når de uansett er hjemme.  De må aldri endre planer for at vi trenger pass. 

Minstemann har beriket vår familie på alle plan, og er høyt elsket av sine søsken.  

[AnonymBruker]

Jeg fikk en lillesøster da jeg var nesten voksen. Aldri har jeg tenkt en vond tanke om henne, det har vært en berikelse å ha henne i livet. Hennes oppvekst har nok vært mye «storbyferier og opplevelser», men det tenker jeg er naturlig, når foreldrene våre er eldre og har bedre økonomi. 

Anonymkode: a90d9...7c3

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan svare som storesøster til attpåklatt. Ungdomstiden min ble i stor grad preget av bekkenløsning, kolikk, våkennetter og bleieskift. Det var jo stas innimellom også, men vi bodde i leilighet, så det var veldig vanskelig å skjerme seg. Etter hvert som min søster nådde alderen jeg var da hun ble født ble forskjellene veldig åpenbare. Mens min ungdomstid gikk ut på å passe henne, er hennes preget av storbyferier og konserter med foreldrene. Mens jeg måtte klare meg selv gjennom tenårene fordi foreldre var opptatt med barnehageavslutninger og playdates, har hun et helt annet støtteapparat. Nå går det ikke an å angre på et menneske, jeg er glad i min søster og ville ikke vært henne foruten. Men jeg kommer ikke til å utsette mine barn for en attpåklatt. Så, om du velger å gå for en til så kommer det en oppfordring her: husk at selv om de store barna er større, så er de barn! Selv om de praktisk sett kommer seg på fotballtrening selv bør du prioritere å kjøre litt på dem og være med på en og annen kamp. Vær litt bevisst på hvilken pris de betaler for ditt ønske om ny baby.

Anonymkode: fd1b5...13b

Jeg har sett dette utspille seg, attpåklattene har skummet fløten økonomisk hele veien og pr i dag er det krig i familien fordi min venninne ikke makter å hjelpe mora når småsøstrene er de som har fått absolutt alt og slipper å gjøre noe som helst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har to barn på 10 og 6 år, vi tenker veldig på en tredjemann. ❤  Men jeg tenker på hvordan det blir for de største, en berikelse, eller blir det voldsom sjalusi... Minste barnet er en sjalu type.. Hva er deres erfaringer? ❤

Anonymkode: 9ce3b...750

Sånt vet man jo ikke. Men jeg er attpåklatt. Og har en sykelig sjalu søster. Sjalu på at jeg puster til og med. Så det er jo bveldig kjipt. Har to søsken til jeg har greit men lite forhold til, fordi de var så store når jeg ble født. Så har vel i praksis vært enebarn. Glad for å ha søsken. Men også litt vondt da de er så fjærne. 

Uansett viktig å se de som er større iht deres behov. 

Anonymkode: 4fd9d...d13

[AnonymBruker]

Vi fikk barn da de eldste var 10, 6 og 5. 

Har funket supert!

Anonymkode: 7b023...96b

[AnonymBruker]

Takker for mange gode svar😊, er det en ting som er helt sikkert hvis vi får en til, storesøsken skal ikke brukes som barnevakter , jeg tenker det at minstemann bare blir med på det de største foretar seg isåfall. Går ikke glipp av en håndballkamp fordi minste syns det er kjedelig å være med. Heldigvis har vi hjelpsomme besteforeldre ❤

Anonymkode: 9ce3b...750

[milla80]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har to barn på 10 og 6 år, vi tenker veldig på en tredjemann. ❤  Men jeg tenker på hvordan det blir for de største, en berikelse, eller blir det voldsom sjalusi... Minste barnet er en sjalu type.. Hva er deres erfaringer? ❤

Har 3 . Fikk minstemann da de to eldste var 9 og 10. Da jeg fortalte jeg var gravid med den yngste var dette skikkelig ille husker jeg. De hadde alltid vært vant med å ha mamma for seg selv ( spesielt yngste ) og de gledet seg ikke spesielt i begynnelsen . Etter at minsten ble født ble alt totalt forandret. De forgudet ham ! ( og gjør det ennå 😉 ) I dag er de alle tre mer eller mindre uadskillelige . De har et utrolig nært bånd selv om det er stor aldersforskjell mellom dem ♥️ 

[AnonymBruker]

Tja. Med aldersforskjellen dere har er det ikke det verste. Her er det 20 år mellom og en forelder som er elendig på å inkludere oss som allerede var flyttet ut da minste kom. Hjelper ikke på at vi bor på vidt forskjellige steder, heller. Fører til at vi egentlig ikke har et forhold utenom den ene til to ganger i året vi vanligvis sees, og det er jo kjipt at det er slik når jeg også ønsker å være en del av livet deres. 

Anonymkode: 468cb...932

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan svare som storesøster til attpåklatt. Ungdomstiden min ble i stor grad preget av bekkenløsning, kolikk, våkennetter og bleieskift. Det var jo stas innimellom også, men vi bodde i leilighet, så det var veldig vanskelig å skjerme seg. Etter hvert som min søster nådde alderen jeg var da hun ble født ble forskjellene veldig åpenbare. Mens min ungdomstid gikk ut på å passe henne, er hennes preget av storbyferier og konserter med foreldrene. Mens jeg måtte klare meg selv gjennom tenårene fordi foreldre var opptatt med barnehageavslutninger og playdates, har hun et helt annet støtteapparat. Nå går det ikke an å angre på et menneske, jeg er glad i min søster og ville ikke vært henne foruten. Men jeg kommer ikke til å utsette mine barn for en attpåklatt. Så, om du velger å gå for en til så kommer det en oppfordring her: husk at selv om de store barna er større, så er de barn! Selv om de praktisk sett kommer seg på fotballtrening selv bør du prioritere å kjøre litt på dem og være med på en og annen kamp. Vær litt bevisst på hvilken pris de betaler for ditt ønske om ny baby.

Anonymkode: fd1b5...13b

Det har vel litt med hvordan man takler den situasjonen. Det er jo velkjent at de første barna gjerne "går opp løypa" for de andre, og de yngste får gjerne lov til mer enn eldre søsken gjorde på samme alder. 

Men det ser jo ut til at selv om du sier at du ikke vil "utsette barna dine" for en attpåklatt, hadde det sannsynligvis gått bra likevel, fordi du er veldig bevisst på å ikke bruke de eldre søsknene som "reserveforeldre". Det er vel det som er lærdommen i din historie, at å sitte barnevakt er ok, men å bruke hele ungdomstiden på å passe søsken er ikke like ok.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det kan nok gå begge veier. Jeg fikk en lillebror da jeg og mine andre søsken var 15, 10 og 8. For oss var det bare stas. Ikke noe sjalusi, men det hendte jo vi syntes babyen ble litt kjedelig innimellom. Men da gjorde vi bare våre egne ting. 😛

Anonymkode: 980f9...ae6

Så koselig! Jeg venter en attpåklatt til høsten, søskenene vil da være 12 og 14. Håper det går like bra for oss.  

Anonymkode: 56cff...4aa

[AnonymBruker]

Min mor og far er skilt, og de fikk hver sin attpåklatt på hhv 12 og 25 år yngre enn meg. Vi har naturlig nok ikke noe søskenforhold. Jeg er som en tante som er et helt annet sted i livet, med helt andre interesser. De har også fått en helt annen oppdragelse og oppvekst enn meg, så vi har egentlig ingen felles holdepunkter. Jeg anser meg selv som enebarn. 

Anonymkode: e8866...815