Selvhøytlige mennesker

[AnonymBruker]

Samboer, mamma og en venninne er veldig selvhøytlige. Det bunner i usikkerhet. Jeg er ikke så selvsikker jeg heller, men å le av meg selv har jeg alltid gjort, ler andre med meg blir det bare ekstra morsomt. 

Jeg elsker å spøke, og disse personene spøker mye med meg og ting jeg gjør eller andre gjør. Skulle jeg for all del komme med unnskyldig spøk med noe de gjør eller sier blir de veldig fornærmet og sure, etterfulgt av en krangel eller surmuling jeg forstår lite av. Alt de sier og gjør er alvor så fremst det ikke er på bekostning av andre. 

Jeg synes dette er vanskelig å forholde seg til og forvirrende. Jeg har prøvd å forklare dette til dem, men de nekter for at det er sånn...... Så klart, for de er jo feilfrie. Hvordan takler man sånt med folk som står deg nær? 

Anonymkode: 0c717...cad

[Ellevill]

Kan du komme med et eksempel på en situasjon? 
 

[AnonymBruker]

Tror du stille og rolig må varme dem opp. Starte med jokes som du med sikkerhet vet de kan tåle. 
Kanskje en jokes som samtidig også går på din bekostning, så det ikke blir direkte "kritikk" til dem. 
Formuler deg på en lystig positiv måte, så det låter mer humoristisk en kritisk

Anonymkode: bad12...1d8

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig på det samme. Følger.

Anonymkode: 8e17a...baa

[AnonymBruker]

Ellevill skrev (8 timer siden):

Kan du komme med et eksempel på en situasjon? 
 

Her er noen eksempler, men dette gjelder alle situasjoner. Man kan ikke le eller spøke med noen av de.

Jeg snubler, alle inkl meg selv ler. De kommer med noen spøkfulle fraser. En av de snubler, blir irritert eller later som ingenting. Ler jeg eller spøker blir de irriterte og går. 

Jeg sier et ord feil, de påpeker det og ler. Omvendt så later de som ingenting og sier f.eks ja ja på en irritert måte. 

Venninnen min kommer sent hver gang jeg ber henne over til middag. Jeg spøkte med at neste gang så inviterer jeg henne en time tidligere og ler. Hun blir fly forbanna og kommer med regla om hvorfor hun kommer sent og at det er dårlig gjort å spøke med slikt. 

Samboer gjør en artig feil, jeg spøker med det. Han blir sint, hever stemmen og går. Alle artige feil jeg gjør spøkes med, les av og fortelles til alle andre. Jeg synes det bare er artig. 

Diskuterer vi, nærmest hva som helst, blir de irriterte hvis man ikke er enige. Jeg har ingen problemer med å ta feil og kan fint le av meg selv i slike situasjoner. Mens det er totalt klikk med de andre om de tar feil og mener det er min skyld. 

Det kan også være spøker som er rettet mot situasjoner de ikke er i som de tar seg nær av. Mens de har ingen vansker med å komme med ganske drøye og stygge spøker på andres bekostning. 

Synes det er veldig slitsomt og føler jeg må gå på eggskall rundt disse. 

Ts

Anonymkode: 0c717...cad

[AnonymBruker]

Siden din samboer, din venninne og din mor alle kommer fra tre ulike familier og dermed kulturer, er det et påfallende sammentreff at alle er slik du påstår. Jeg tenker to ting:

1) Generelt er det lettere å le av andre enn av seg selv. Den fella går de aller fleste av oss i, men lærer oss å le av oss selv (selv om det i blant er med sammenbitte tenner). At de «slipper gjennom» disse følelsene mot deg kan ha å gjøre med at de ser deg som litt underlegen (kan være helt ubevisst fra deres side). Er du litt unnskyld at jeg er til, KAN det være årsaken. Kanskje du bør le litt mindre av deg selv, sette litt grenser? (Om du føler det går for langt og at du liksom alltid er spøken.)

2) Det kan være noe med måten du sier disse spøkefulle bemerkningene på. Blir det for tungt og klumpete, slik at det blir pinlig, ikke lettbeint og morsomt? Bærer det for mye preg av gjengjeld? Hvis tre personer fra tre familiekulturer kan spøke med deg, men blir irritert når du spøker med dem - KAN det ha noe med din ordlyd, timing, tonefall, mimikk å gjøre?

Anonymkode: e1e0f...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Siden din samboer, din venninne og din mor alle kommer fra tre ulike familier og dermed kulturer, er det et påfallende sammentreff at alle er slik du påstår. Jeg tenker to ting:

1) Generelt er det lettere å le av andre enn av seg selv. Den fella går de aller fleste av oss i, men lærer oss å le av oss selv (selv om det i blant er med sammenbitte tenner). At de «slipper gjennom» disse følelsene mot deg kan ha å gjøre med at de ser deg som litt underlegen (kan være helt ubevisst fra deres side). Er du litt unnskyld at jeg er til, KAN det være årsaken. Kanskje du bør le litt mindre av deg selv, sette litt grenser? (Om du føler det går for langt og at du liksom alltid er spøken.)

2) Det kan være noe med måten du sier disse spøkefulle bemerkningene på. Blir det for tungt og klumpete, slik at det blir pinlig, ikke lettbeint og morsomt? Bærer det for mye preg av gjengjeld? Hvis tre personer fra tre familiekulturer kan spøke med deg, men blir irritert når du spøker med dem - KAN det ha noe med din ordlyd, timing, tonefall, mimikk å gjøre?

Anonymkode: e1e0f...6db

Jeg kommer aldri til å slutte å le av meg selv, det klarer jeg nok ikke og synes det er en god egenskap og morsomt ☺️ Det er sånn jeg er, og når jeg er sammen med disse er jeg bare enda mer glad jeg er sånn. 

De er sånn mot andre også. Men har selvsagt tenkt tanken. Men det gjelder alt. Omså ingen spøker eller ler, spøker de ikke selv. De tar seg selv ekstremt høytidelig i så og si alle situasjoner. 

Ts

Anonymkode: 0c717...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kommer aldri til å slutte å le av meg selv, det klarer jeg nok ikke og synes det er en god egenskap og morsomt ☺️ Det er sånn jeg er, og når jeg er sammen med disse er jeg bare enda mer glad jeg er sånn. 

De er sånn mot andre også. Men har selvsagt tenkt tanken. Men det gjelder alt. Omså ingen spøker eller ler, spøker de ikke selv. De tar seg selv ekstremt høytidelig i så og si alle situasjoner. 

Ts

Anonymkode: 0c717...cad

Men er dette dine tre nærmeste? Kan det skinne litt igjennom? At du ser litt ned på dem fordi de er selvhøytidelige og ikke kan le av seg selv, slik du kan? Det betyr jo at du er mye bedre enn dem på dette området. 

Anonymkode: e1e0f...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kommer aldri til å slutte å le av meg selv, det klarer jeg nok ikke og synes det er en god egenskap og morsomt ☺️ Det er sånn jeg er, og når jeg er sammen med disse er jeg bare enda mer glad jeg er sånn. 

De er sånn mot andre også. Men har selvsagt tenkt tanken. Men det gjelder alt. Omså ingen spøker eller ler, spøker de ikke selv. De tar seg selv ekstremt høytidelig i så og si alle situasjoner. 

Ts

Anonymkode: 0c717...cad

Kanskje du ikke er så lite selvhøytidelig som du tror? Og kanskje de gangene du drar en spøk på andres bekostning, så er du regelrett frekk? Du bare ser det ikke selv?

Anonymkode: 5f68b...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men er dette dine tre nærmeste? Kan det skinne litt igjennom? At du ser litt ned på dem fordi de er selvhøytidelige og ikke kan le av seg selv, slik du kan? Det betyr jo at du er mye bedre enn dem på dette området. 

Anonymkode: e1e0f...6db

Jeg har flere nærme. 

Jeg tror de ser ned på seg selv. Jeg ser ikke ned på de, men synes det til tider er vanskelig å forholde meg til for reaksjoner kan komme ut av ingenting som flere har reagert på. 

Jeg har selvfølgelig tenkt at det er noe med meg som gjør de sånn, men de er sånn med andre også og ovenfor seg selv. De kan aldri gjøre eller si noe feil. 

Ts

Anonymkode: 0c717...cad