Legger skylda på meg og furter

[AnonymBruker]

Trenger råd. 
I dag skulle jeg og mannen ut og spise med min familie som var på besøk i helgen. Han hentet meg etter jobb og var da i elendig humør, han var sulten og blir fort irritert da.

Etter å ha vært hjemme en liten stund nærmer det seg å måtte dra for å rekke reservasjonen. Jeg sier vi må ta bussen om en halvtime om vi skal rekke det. Da svarer han ikke, fortsatt furten. Så spør jeg om han vil være med, da er han plutselig usikker. Så blir det 10 min til vi må dra, han ligger fortsatt på sofaen. Jeg gjør meg klar. Så sier jeg at nå må vi nesten gå, men da er han fortsatt usikker og er ikke klar. Da blir jeg oppgitt og sier han trenger jo ikke være med om han ikke vil.

Da tolker han det som at jeg ikke vil ha han med, og blir såret og lei seg. Jeg måtte jo bare dra for å rekke det, og sa at jeg ville jo ha han med (men det virket nok ikke som jeg var supergiret på det lenger pga hans sure og trege oppførsel). Nå når jeg kom hjem etter middagen, ganske så tidlig, har han lagt seg for å «sove» og nekter å snakke med meg. Jeg er slem som ikke «ville ha han med» og svarer kun surt med «hva skulle jeg liksom gjøre i kveld alene? Ingen vits å være våken». 
 

Er det jeg som har gjort noe galt her eller??

Anonymkode: db449...32a

[Gjest loveli]

Fyyyyyyyy faen, sånn drittungeoppførsel hadde jeg ikke orket å forholde meg til.

Jeg hadde sagt klart og tydelig "det var du som sa at du var usikker på om du ville være med på middagen. Jeg minnet deg på klokken og når det ble dårlig tid trengte jeg et ja/nei-svar fra deg. Jeg sa jeg ville ha deg med, så at du er sur nå er noe du velger selv."

Så hadde jeg faktisk ikke orket å snakke med han før han snakket til meg.

Men det jeg hadde hatt lyst til å si var: "ta deg sammen din lille drittunge. Som voksent menneske skal det være unødvendig å bli mast på for å gjøre seg klar til en avtale, ærlig talt. Jeg er møkkalei av å være morra di og du er lat og giddalaus. Du er barnslig og har ikke respekt for meg. Når du spiller dette rundt og blir sur på meg for dette så driver du det jeg anser som psykologisk manipulasjon. Ha deg vekk din mannskit. Hvis du ikke skjerper deg så pakker jeg sakene mine og dette forholdet er over. Jeg har lyst på et forhold med en mann som behandler meg bra og som viser at han er glad i meg, det gjør ikke du. Du er en drittsekk."

Endret 12. mars 2022 av loveli

[AnonymBruker]

Mannebaby 😡

Anonymkode: ca962...68f

[AnonymBruker]

loveli skrev (4 minutter siden):

Fyyyyyyyy faen, sånn drittungeoppførsel hadde jeg ikke orket å forholde meg til.

Jeg hadde sagt klart og tydelig "det var du som sa at du var usikker på om du ville være med på middagen. Jeg minnet deg på klokken og når det ble dårlig tid trengte jeg et ja/nei-svar fra deg. Jeg sa jeg ville ha deg med, så at du er sur nå er noe du velger selv."

Så hadde jeg faktisk ikke orket å snakke med han før han snakket til meg.

Ts her. Takk for svar, og jeg er helt enig. Først fikk jeg dårlig samvittighet for at han opplevde det som at jeg ikke ville ha han med, men det var jo kun tilfelle etter han hadde vært sur og usikker fram til siste slutt. Jeg sa bare «synes ikke du skal legge alt dette på meg, det virket ikke som du hadde så lyst å være med akkurat». Men han ser ikke seg selv oppi dette.

Anonymkode: db449...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her. Takk for svar, og jeg er helt enig. Først fikk jeg dårlig samvittighet for at han opplevde det som at jeg ikke ville ha han med, men det var jo kun tilfelle etter han hadde vært sur og usikker fram til siste slutt. Jeg sa bare «synes ikke du skal legge alt dette på meg, det virket ikke som du hadde så lyst å være med akkurat». Men han ser ikke seg selv oppi dette.

Anonymkode: db449...32a

Dårlig samvittighet? For hva? At han fant enda en grunn til å sutre? Han er ikke 2 år (eller.. jo i hodet så) han vet godt at du ikke mente det slik.

Du er sammen med en emosjonelt underutviklet mannebaby, som noen over her kalte det. 

En som ikke har kontroll eller evner å regulere følelsene sine. 

Anonymkode: 37470...83b

[AnonymBruker]

Men vinn vinn for det manipulative svinet da, fikk sutra og furta skikkelig, skikkelig drittsur, slapp å treffe familien din, og kunne skylde det på deg.

Hadde satt meg i den senga og sagt at èn sånn episode til, så er vi faen meg ferdig. 

Anonymkode: 37470...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dårlig samvittighet? For hva? At han fant enda en grunn til å sutre? Han er ikke 2 år (eller.. jo i hodet så) han vet godt at du ikke mente det slik.

Du er sammen med en emosjonelt underutviklet mannebaby, som noen over her kalte det. 

En som ikke har kontroll eller evner å regulere følelsene sine. 

Anonymkode: 37470...83b

Uffameg. Men må sies at han har hatt det vanskelig i det siste, mye alene, så merker han er blitt veldig nærtagende og følsom, og tåler lite «motstand» før han «gir opp» eller tar alt i værste mening. Det er vanskelig og jeg ønsker jo ikke at han skal ha det vondt eller føle seg alene..

Anonymkode: db449...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uffameg. Men må sies at han har hatt det vanskelig i det siste, mye alene, så merker han er blitt veldig nærtagende og følsom, og tåler lite «motstand» før han «gir opp» eller tar alt i værste mening. Det er vanskelig og jeg ønsker jo ikke at han skal ha det vondt eller føle seg alene..

Anonymkode: db449...32a

Og så? Beklager at jeg sier det, men vi er alle spesielle, vi går alle gjennom dritt,  man kan ikke bare sette seg ned og si "du er dum jeg vil ikke" med furteleppe liksom. Han er et voksent menneske, du KAN forvente at han oppfører seg som det. 

Anonymkode: 37470...83b

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uffameg. Men må sies at han har hatt det vanskelig i det siste, mye alene, så merker han er blitt veldig nærtagende og følsom, og tåler lite «motstand» før han «gir opp» eller tar alt i værste mening. Det er vanskelig og jeg ønsker jo ikke at han skal ha det vondt eller føle seg alene..

Anonymkode: db449...32a

Nå unnskylder du han og det betyr at du godtar oppførselen hans som igjen betyr at dette bare vil fortsette. Sett krav til han, ellers vil det bare bli verre. Det er faktisk ikke synd på han i denne situasjonen. At han er mye ensom skal ikke gå ut over deg på denne måten, han må vokse opp og takle problemer bedre.

Endret 12. mars 2022 av loveli

[AnonymBruker]

 Han hadde en dårlig dag, og han hadde ikke lyst til å gå. Han ville at du også skulle ha en dårlig dag. Og han ville selvsagt ikke være skurken oppi det hele, derfor ga han skylden på deg.

Anonymkode: a7148...6f7

[AnonymBruker]

Det er kanskje på tide å spørre han hva som foregår siden han er så forandret i personligheten ? 
Det med middagen var bare et utslag av hans vanskelige væremåte, og det har sikkert bært flere lignende episoder ? 

Anonymkode: 27953...128

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er kanskje på tide å spørre han hva som foregår siden han er så forandret i personligheten ? 
Det med middagen var bare et utslag av hans vanskelige væremåte, og det har sikkert bært flere lignende episoder ? 

Anonymkode: 27953...128

Enig i denne. Greit at han oppførte seg idiotisk og som en drittunge og sist men ikke minst ganske så manipulativt.. men hvis han har endret seg veldig (ensom pga korona eller annet?) så har han kanskje behov for å snakke skikkelig med TS om hva som ligger til grunn for det. 

den oppførselen der virker høyst unormal når man er en voksen mann.. ts har jo virkelig ikke gjort noe som helst galt her, hun sa jo tilogmed at hun ønsket å ha han med og han greier ikke bestemme seg og blir furten?.. skjønner ikke greia 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han hentet meg etter jobb og var da i elendig humør, han var sulten og blir fort irritert da.

Hadde sagt han måtte spise noe med en gang. Da hadde resten av situasjonen vært helt annerledes.

Har alltid en snack tilgjengelig, da min erfaring er at mat har reddet mangt et forhold. 

Anonymkode: 3ca0d...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde sagt han måtte spise noe med en gang. Da hadde resten av situasjonen vært helt annerledes.

Har alltid en snack tilgjengelig, da min erfaring er at mat har reddet mangt et forhold. 

Anonymkode: 3ca0d...37d

Du fikk med deg at vi ikke diskuterer at hun hentet 4-åringen i barnehagen? 

Anonymkode: 503b8...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Trenger råd. 
I dag skulle jeg og mannen ut og spise med min familie som var på besøk i helgen. Han hentet meg etter jobb og var da i elendig humør, han var sulten og blir fort irritert da.

Etter å ha vært hjemme en liten stund nærmer det seg å måtte dra for å rekke reservasjonen. Jeg sier vi må ta bussen om en halvtime om vi skal rekke det. Da svarer han ikke, fortsatt furten. Så spør jeg om han vil være med, da er han plutselig usikker. Så blir det 10 min til vi må dra, han ligger fortsatt på sofaen. Jeg gjør meg klar. Så sier jeg at nå må vi nesten gå, men da er han fortsatt usikker og er ikke klar. Da blir jeg oppgitt og sier han trenger jo ikke være med om han ikke vil.

Da tolker han det som at jeg ikke vil ha han med, og blir såret og lei seg. Jeg måtte jo bare dra for å rekke det, og sa at jeg ville jo ha han med (men det virket nok ikke som jeg var supergiret på det lenger pga hans sure og trege oppførsel). Nå når jeg kom hjem etter middagen, ganske så tidlig, har han lagt seg for å «sove» og nekter å snakke med meg. Jeg er slem som ikke «ville ha han med» og svarer kun surt med «hva skulle jeg liksom gjøre i kveld alene? Ingen vits å være våken». 
 

Er det jeg som har gjort noe galt her eller??

Anonymkode: db449...32a

En skikkelig dramaqueen , eller i ditt tilfelle skikkelig dramaking,  altså. 

Ignorer fullstendig og la furtingen prelle av som vann på gåsa. Kanskje går han gjennom noe personlig, men det skal ikk3 gå utover deg. tillater du slik oppførsel blir det bare mer av den. 

Anonymkode: b6144...925

[got2go]

Herregud, den mannen bør ta seg en bolle. Snakk om å være barnslig! La han bare sutre i fred ts. Du har ikke gjort noe gæli.

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Trenger råd. 
I dag skulle jeg og mannen ut og spise med min familie som var på besøk i helgen. Han hentet meg etter jobb og var da i elendig humør, han var sulten og blir fort irritert da.

Etter å ha vært hjemme en liten stund nærmer det seg å måtte dra for å rekke reservasjonen. Jeg sier vi må ta bussen om en halvtime om vi skal rekke det. Da svarer han ikke, fortsatt furten. Så spør jeg om han vil være med, da er han plutselig usikker. Så blir det 10 min til vi må dra, han ligger fortsatt på sofaen. Jeg gjør meg klar. Så sier jeg at nå må vi nesten gå, men da er han fortsatt usikker og er ikke klar. Da blir jeg oppgitt og sier han trenger jo ikke være med om han ikke vil.

Da tolker han det som at jeg ikke vil ha han med, og blir såret og lei seg. Jeg måtte jo bare dra for å rekke det, og sa at jeg ville jo ha han med (men det virket nok ikke som jeg var supergiret på det lenger pga hans sure og trege oppførsel). Nå når jeg kom hjem etter middagen, ganske så tidlig, har han lagt seg for å «sove» og nekter å snakke med meg. Jeg er slem som ikke «ville ha han med» og svarer kun surt med «hva skulle jeg liksom gjøre i kveld alene? Ingen vits å være våken». 
 

Er det jeg som har gjort noe galt her eller??

Anonymkode: db449...32a

Hva mener han du gjorde som han tolket som at du ikke ville ha han med? Idiotmann!!

[AnonymBruker]

Skulle likt å hørt andre siden av saken her.

Anonymkode: eeef9...bd5

[AnonymBruker]

Huffameg, det høres ut som han er uegnet til å være i et forhold, og ts høres ut som den «Barmhjertige Samaritan». Liker du rollen kan du bli værende, hvis ikke må du dra.

Anonymkode: d7b03...bda

[Gjest Blondie65]

TS, nå er det på tide å lage RABALDER.

Du utber en forklaring på hva det var som gjorde at han oppførte seg som en 4 åring og hvorfor han fortsetter med det nå, ellers kan han begynne å pakke sakene sine.

Du er NØDT til å parkere denne sutringen en gang for alle.

Det verste er at du sikkert satt med foreldrene dine og smurte tykt over for å skjule hvordan mannebabyen oppførte seg.

Man må SNAKKE for å bli forstått. Det er også slik at AVTALER man har sagt JA til skal overholdes. Hvis man av en eller annen grunn ikke kan/vil/orker å være med likevel må man SI det og så man tåle at den andre blir skuffet over at man bryter avtalen.