Noen som har nådd bunnen tidligere, men klart å få et liv verdt å leve i dag?

[AnonymBruker]

Jeg er virkelig langt nede nå. Ingenting i livet mitt ble som jeg skulle ønske. Jeg har virkelig nådd bunnen. Jeg skulle ønske jeg hadde en jobb jeg trivdes i, at jeg hadde venner, at jeg hadde en samboer og barn, og alt det andre som ikke er på plass. 

Er det noen som har nådd bunnen tidligere, men klart å få et liv verdt å leve i dag? Hvordan var veien dit for deg?

Anonymkode: b49a1...b9f

[AnonymBruker]

Hva er et liv verdt å leve, for deg? Kanskje ikke det man håpet eller ville, men annerledes betyr ikke feil, det er ikke verdens ende å ikke få det man håpet eller ønsket, det er en sorg man må la seg føle på, men annerledes kan også være veldig fint. Ingenting i livet mitt ble som jeg trodde, har vært gjennom noen personlige store traumatiske hendelser jeg måtte komme meg gjennom, og livet ble helt annerledes på andre siden. Det startet i hodet mitt, å se for meg det jeg ville trives med, finne ut av ting og muligheter. 

Anonymkode: 9b87c...446

[Ixion]

Åja, det er fullt mulig å snu ting. Jeg har gjort det flere ganger. Vært tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk, arbeidsledig, hatt forbruksgjeld, vært uten skikkelig bolig. Men har landet på beina, det har bare tatt tid. Nå har jeg bra jobb, god økonomi, kjærester som kommer og går, bor fint. 

Les denne artikkelen om Hågen Haugrønningen for inspirasjon:

https://napha.no/content/13614/-jeg-har-fatt-tilbake-et-verdig-liv

Han var til inspirasjon og hjelp for meg da jeg hadde det som verst. 

Tror ikke jeg svarer på alle spørsmålene dine, men du skjønner tegninga. Livet mitt er ikke blitt som jeg ønsket heller. Men jeg kan ikke begynne å hate meg selv for det. Jeg skulle gjerne hatt familie eller en stabil partner, en enda bedre jobb, hus, bedre økonomi osv. 

Det jeg Har fokusert mye på er å ha en veldig god relasjon til nær familie, et fåtall nære venner, få stålkontroll på økonomi og hygienefaktorer på jobb. Så har det kommet mye godt ut av det. 

Det kan hende at du er deprimert. I så fall er det en sykdom aom du kan få hjelp til å komme over. Oppfordrer deg til å søke hjelp. 

Det er forøvrig en svært stor gruppe som er coacher og lignende i Norge. Tror du de hadde hatt så mye å leve av, om alle hadde vært fornøyd med status quo? 

Videre søk på "Kristian Hall". 

Lag deg en handlingsplan for hvordan du skal komme i en bedre setting, og ta et steg om gangen. Vær snill mot deg selv i prosessen. Osv, osv. 

DET BLIR BEDRE. GARANTERT. 

 

Endret 12. mars 2022 av Ixion

[Gjest Ghostface]

Nei, er fremdeles på bunnen, så ingen solkskinnshistorie her.

[AnonymBruker]

Om jeg tenker på mitt liv så er det ikke så mye og skryte av. Har tatt tak i livet mitt og trodd at nå skal det bli bedre. Prøver og ikke tenke så mye på det, fokuserer på jobb. Men om det er slik at en buss hadde kommet og kjørt over meg, så hadde det ikke gjort så mye. utad er det nok ikke så mange som vet om dette.

Anonymkode: b17d5...fdb

[Ixion]

Veien dit:

Først fikk jeg ny jobb. Betalte ned forbruksgjeld. Fikk etterhvert bedre lønn. Trente og brukte tiden med positive folk. Fulgte programmet til Kristian Hall mot depresjon. Gikk på/går på medisin mot psykisk lidelse. Brukte mye tid ute. Fikk en kjæreste som var aktiv og som pushet meg i enda bedre retning når det gjaldt trening, søvnrutiner og kosthold. 

Måned for måned, så ble det bedre. Dette kan kopieres. Jeg har lest alskens selvhjelpsbøker, gått til psykolog og coacher, fått hjelp av fastlege, snakket mye med venner. 

Du må finne ut hva som er viktigst å endre, og lage deg en plan. Og livet blir uansett aldri helt som man tror og ønsker-i alle fall ikke for mange av oss. Men det kan bli ok selv om det ikke skjer. Om man skal gå rundt og deppe hele tiden, blir man suicidal til slutt. Og det går jo bare ikke an. 

[Ixion]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Om jeg tenker på mitt liv så er det ikke så mye og skryte av. Har tatt tak i livet mitt og trodd at nå skal det bli bedre. Prøver og ikke tenke så mye på det, fokuserer på jobb. Men om det er slik at en buss hadde kommet og kjørt over meg, så hadde det ikke gjort så mye. utad er det nok ikke så mange som vet om dette.

Anonymkode: b17d5...fdb

Er det så ille, bør du søke profesjonell hjelp. Snarest. Det er ikke bra å ha det slik. Det er hjelp å få. Sjekk ut om du er klinisk deprimert. 

Om du "bare" er misfornøyd: tenk at du må gjøre noe drastisk anderledes enn du hittil har gjort for å komme dit du vil. Skift kurs og få hjelp til prosessen. 

Endret 12. mars 2022 av Ixion

[AnonymBruker]

Mye hard jobbing i terapi, kutta ut dårlige folk, spiser sunt, trener og jobber med noe jeg brenner for. 

Det har tatt lang tid og vært tidvis jævlig, men 100% verdt det. 

Du må finne en flink terapeut du har god kjemi med. Det er vanskelig og kan ta tid. 

Jeg var der du var for 4 år siden. 

Anonymkode: b5a7c...1c3

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil si flere.

Foreldrene mine blant annet. Rusavhengige og rævkjørt økonomi. De hadde jo riktignok barn - men evnet jo ikke ta vare på oss.

Men nå er det meste igrunnen på stell. Men det skjedde ikke akkurat på kort tid. 

Anonymkode: 2a0e8...9c0

[Ixion]

Hei igjen. Dette vil du kanskje ikke høre/trenger du ikke åhøre nå. Men jeg forstår det slik at du er skuffet over at livet ikke er blitt slik du ønsket (foreløpig), men at du egentlig ikke er i en krisesituasjon (?). Annet enn at du nok er deprimert. Du skirver at du har nådd bunnen. Ja, i form av humør og fremtidstro, kanskje ja. Men er det virkelig så galt? Skriv gjerne mer om din situasjon. Hva er det som er gått galt? Er det noe spesielt som er skjeddd, eller er det bare en generell skuffelse over livets manglende utvikling over tid?  Har du lest artikkelen om Hågen? HAN hadde nådd bunnen han. Når han kan "fikse seg selv" kan du kanskje også klare det- med hjelp.

Om det stemmer at ikke alt er helkrise, så må det da finnes noe å glede seg over: du har en jobb, noen har et verre enn deg, du har et intellekt som kan hjelpe deg videre? Har du virkelig ingen venner? Du kan jo finne en kjæreste?Tenk over hva og hvem om kan hjelpe deg, og gjør det litt bedre for deg selv. Ta et godt bad, ta et glass vin, ring noen du kjenner, se en oppløftende film. Ikkese så lengt frem nå. Prøv å gjøre hver dag litt bedre. Du kan ikke bare fokusere på jobb, livet må være, og er, mer enn det. 

Noen finner også en rar trøst i å tenke på de som faktisk har det verre. Og de kan du finne mange av. Ta vare på deg selv nå. 

Ønsker deg en så god helg du kan lage deg!

Endret 12. mars 2022 av Ixion

[AnonymBruker]

Ble dumpet av han jeg så for meg å bli gammel med, 50 mil hjemmefra. Måtte flytte hjem på jenterommet i en alder av 30+, gikk på AAP og ville bare dø. Fikk fikset kroppen igjen, hodet kom etter etterhvert, ble omskolert og har en jobb jeg trives med, og kjøpte egen leilighet etter å ha bodd helt alene for meg selv i leieleilighet noen år. 

Anonymkode: 2169a...3a8

[AnonymBruker]

Det er mulig, men koster svette, tårer og hele seg. Jeg var en svingdørpasient og nav'er med traumer fra barndommen. Fikk behandling og i dag studerer jeg, jobber og har familie. Betaler ned på gjeld hver mnd, og får kjøpt hus om noen år.

Anonymkode: 01469...0bb

[Troyamin]

Jeg synes Helene Back sin historie er fin. Den absolutt verdt å lese. Og kanskje den kan være til hjelp, ts? 

[Tøvftta]

Flere ganger…men…

Man kan enten være den som ser positivt på det og jobbe enda hardere for å få ett liv man vil ha!

Eller man kan være den sytpeisen som ikke evner å se løsningen rett framfor seg og bare fortsette med å synes synd på seg selv!

Jeg står opp hver dag og smiler til alle, selv om livet er dritt akkurat nå. Jeg gjør mitt beste på jobb selv om det er den verste jeg har hatt. Jeg søker på andre jobber igjen og igjen selv om jeg får avslag….

Man må bare stå på og gjøre det beste ut av det.