Av og til tenker jeg at jeg må da bare late som jeg er psykisk syk

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk. Mer spesifikt ble jeg syk da jeg var 21 år. Eller, det blir vel mer rett å si at det var ta symptomene kom til uttrykk og jeg fikk hjelp av psykiatrien. I senere tid har jeg fått to diagnoser. Jeg har og mange innleggelser bak meg og ukentlige samtaler med psykolog og andre i hjelpeapparatet. Av og til tenker jeg "Jeg må da bare late som jeg er psykisk syk fordi det ikke kan bevises og at jeg egentlig ikke er så veldig syk". 

Har ikke tatt dette opp med psykologen jeg går til da jeg skammer meg litt over det. At jeg kan tenke slik.

Anonymkode: dea87...053

[AnonymBruker]

Okei. Det er helt normalt. Hadde du noen spørsmål eller noe du lurte på også?

Anonymkode: 68b81...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At jeg kan tenke slik.

Ja, det kan du si... 

Anonymkode: cd0b2...694

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Psykisk sykdom kan være vanskelig. Jeg tenker noen ganger at jeg er egentlig ikke syk, og jeg må bare skjerpe meg og slutte å klage. Men det fungerer jo ikke slik. Jeg er syk, selv om det ikke vises og selv om jeg ikke ønsker å være syk. 
Aldri skam deg for ar du er syk. 

Anonymkode: fb369...4d9

[AnonymBruker]

Hehe, ja, det er litt det samme som med fysisk sykdom. Man må velte ut symptomene på andre. Det hjelper ikke å si at man bare har det vondt og så demonstrerer man null drama. 🙈

Morsomt å tenke på, egentlig. Og ganske teit, sånn sett blir jo bare folk sykere for at det skal bli akseptert som ‘bra nok’ syk. 🙈

Anonymkode: 44477...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe, ja, det er litt det samme som med fysisk sykdom. Man må velte ut symptomene på andre. Det hjelper ikke å si at man bare har det vondt og så demonstrerer man null drama. 🙈

Morsomt å tenke på, egentlig. Og ganske teit, sånn sett blir jo bare folk sykere for at det skal bli akseptert som ‘bra nok’ syk. 🙈

Anonymkode: 44477...5de

Derfor liker jeg best mennesker som alltid er snill, da de tar utgangspunkt i at man ikke kan vite hvilke kamper andre mennesker sliter med, og hvis de sliter med kamper er det helt greit. Man trenger ikke å gjøre det om til en greie, det er normalt. 

Anonymkode: 44477...5de

[AnonymBruker]

Dette er ganske normalt å tenke tror jeg. Jeg har selv tenkt slik og ser at det går igjen i div grupper for psykisk helse. Jeg syntes lenge det var vanskelig å forstå hva psykisk sykdom var og slet med fordommene om at det bare var å ta seg sammen. Derfor tenkte jeg lenge at jeg bare latet som eller trodde jeg feilte noe når jeg ikke gjor det. 

I dag er jeg veldig sikker på mine diagnoser og har lært meg å leve med dem. Jeg skammer meg ikke over tanker jeg har rundt egen sykdom lenger. 

Anonymkode: 48729...b68

[AnonymBruker]

Det med å bare ta seg sammen tenker jeg også på. "Det er jo så lett". Men det er jo selvfølgelig ikke det reelt sett. Er vanskelig å akseptere synes jeg. 

Anonymkode: dea87...053