Gå til innhold

Intenst selvhat.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Polyester skrev (1 minutt siden):

Det er vanlig å bli sint. Alle kan klikke innimellom, hva er så spesielt med deg? 

Det er på en annen måte enn folk flest og litt oftere.

Anonymkode: 7b581...532

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Det er så tungt, massivt, ensomt og svart hele tiden. Jeg kan ikke komme meg ut av dette. Jeg vet ikke ha jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: 7b581...532

 

Selvhat er noe som sjeldent skrives om, og det er ganske rart. Det snakkes ofte om depresjon og spiseforstyrrelser og den type ting, men sjeldent om selvhat. 

Jeg sliter med det samme som deg, og jeg vet ikke helt hva jeg kan skrive utenom at du må forsøke å være snill med deg selv, og du må bestemme deg for hva slags person du ønsker å være. Med det mener jeg at du må klargjøre hva slags verdier du ønsker å ha, og fra der være obs på egen integritet.

Du kan hate deg selv så mye du vil, men hvis du har integritet så er det noe du IKKE kan hate deg selv for. 

AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Grunnen til det underliggende sinnet er behandling i oppveksten og også mye dårlige venner og kjærester opp igjennom.

Stopp med å legge skylden over på andre. Du kommer ingen vei med den offermentalitet. 
Start med å behandle andre mennesker med kjærlighet, og du vil få det i retur. 

Har du tenkt på om det faktisk er du som er den dårlige, ikke dine eksvenner og kjærester?
Når alle rundt deg behandler deg dårlig, så er det større sannsynlighet for at det er deg selv det er noe galt med. 

Anonymkode: 847b3...4d1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Stopp med å legge skylden over på andre. Du kommer ingen vei med den offermentalitet. 
Start med å behandle andre mennesker med kjærlighet, og du vil få det i retur. 

Har du tenkt på om det faktisk er du som er den dårlige, ikke dine eksvenner og kjærester?
Når alle rundt deg behandler deg dårlig, så er det større sannsynlighet for at det er deg selv det er noe galt med. 

Anonymkode: 847b3...4d1

Jeg legger ikke skylden på det, jeg forklarer grunnen, det er to ganske forskjellige ting. 

Ja det er jeg ganske sikker på! Venner som ligger med mine kjærester, baksnakker og rett og slett er uærlige og respektløse eller kjærester som er utro eller voldelig og psykisk kontrollerende. Jeg har kanskje valgt feil folk oppigjennom fordi jeg jo har den oppveksten jeg har som lager det mønsteret med at det er med sånne jeg føler meg "hjemme" med. Jeg har alltid hatt høy respekt for mine venner men får ikke tilbake noe av det jeg gir. Og hjelper jeg en venn med flytting f.eks kjøring og bæring så får ikke jeg det tilbake når jeg trenger det. Penger får jeg heller aldri igjen. 

Anonymkode: 7b581...532

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

^ og legger til at det er litt rart at du sier at jeg ikke tror det er noe galt med meg selv, men alle andre? Har jeg ikke akkurat skrevet et langt innlegg om selvhat 

Anonymkode: 7b581...532

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kan du gi konkrete eksempler på hvorfor du er sint, feks? På hvem? For hva? Når du føler det sinnet, hvem tenker du på da? 

Anonymkode: 09fac...c70

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg legger ikke skylden på det, jeg forklarer grunnen, det er to ganske forskjellige ting. 

Ja det er jeg ganske sikker på! Venner som ligger med mine kjærester, baksnakker og rett og slett er uærlige og respektløse eller kjærester som er utro eller voldelig og psykisk kontrollerende. Jeg har kanskje valgt feil folk oppigjennom fordi jeg jo har den oppveksten jeg har som lager det mønsteret med at det er med sånne jeg føler meg "hjemme" med. Jeg har alltid hatt høy respekt for mine venner men får ikke tilbake noe av det jeg gir. Og hjelper jeg en venn med flytting f.eks kjøring og bæring så får ikke jeg det tilbake når jeg trenger det. Penger får jeg heller aldri igjen. 

Anonymkode: 7b581...532

Du har innsikt i overflaten på hvordan ting henger sammen, men nå er det på tide å gjøre endringer.. 

Anonymkode: 09fac...c70

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har innsikt i overflaten på hvordan ting henger sammen, men nå er det på tide å gjøre endringer.. 

Anonymkode: 09fac...c70

Jeg har jo prøvd å endre dette lenge på mange måter! Og hvorfor tror du jeg lager innlegget? Også lurer jeg på hvorfor man må være så hard og streng og tråkke på de som ligger nede ? Sånn som du og 4d1? Tror dere det er til noe hjelp liksom? 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg legger ikke skylden på det, jeg forklarer grunnen, det er to ganske forskjellige ting. 

Ja det er jeg ganske sikker på! Venner som ligger med mine kjærester, baksnakker og rett og slett er uærlige og respektløse eller kjærester som er utro eller voldelig og psykisk kontrollerende. Jeg har kanskje valgt feil folk oppigjennom fordi jeg jo har den oppveksten jeg har som lager det mønsteret med at det er med sånne jeg føler meg "hjemme" med. Jeg har alltid hatt høy respekt for mine venner men får ikke tilbake noe av det jeg gir. Og hjelper jeg en venn med flytting f.eks kjøring og bæring så får ikke jeg det tilbake når jeg trenger det. Penger får jeg heller aldri igjen. 

Anonymkode: 7b581...532

Du må ta fullstendig eierskap for din egen dårlige oppførsel. Det er kun du som er grunnen til den. Du er en voksen mann og vet hva som er rett og galt, samt hvordan du skal oppføre deg.
Du blir aldri bedre om du ikke anser deg selv som grunnen til din dårlige oppførsel!

Anonymkode: 847b3...4d1

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har jo prøvd å endre dette lenge på mange måter! Og hvorfor tror du jeg lager innlegget? Også lurer jeg på hvorfor man må være så hard og streng og tråkke på de som ligger nede ? Sånn som du og 4d1? Tror dere det er til noe hjelp liksom? 

Anonymkode: 7b581...532

Hjelper det hvis jeg sier at jeg har hatt det og opplevd mange dårlige ting som deg?

Anonymkode: 09fac...c70

AnonymBruker
Skrevet

Du burde prøve: ISTDP

Du er syk i selvfølelsen ❤️

 

Anonymkode: 54930...57c

AnonymBruker
Skrevet

Virker som du er behandling, og er medisinert. Dette funker ikke for deg. Hva med å slutte på medisinene? Kanskje de har sabotert for deg mer enn du trur? 

Meditasjon ja. Det er bare å sitte. Det er det som er selve øvelsen. Sitt, pust, observer. Etterhvert skjer det noe. Bruk "om" eller andre mantra. Hjernen liker gjentagelser.. Bruk teknikker, men det er mye tull, hovedsaken er å sitte og bli ok med det. Så får det ringvirkninger 9g man blir mere ok. 

Anonymkode: ed7fb...d38

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan du gi konkrete eksempler på hvorfor du er sint, feks? På hvem? For hva? Når du føler det sinnet, hvem tenker du på da? 

Anonymkode: 09fac...c70

Jeg blir sint når folk gjør respektløse ting som å ta dop hjemme hos meg når det er noe de vet jeg har problemer med. Når en venninne f.eks har ligget med kjæresten min før og jeg har "tilgitt det" også låser hun seg inn på rommet på fest med den nye jeg driver med, så klikker det i hodet mitt. Jeg blir sint når folk ikke respekterer tingene mine/er uforsiktig og tror de bare kan ødelegge det fordi det ikke har noe verdi for dem og ikke evner å se at det kan bety noe for meg.... "men det er jo bare en lampe...". Jeg blir sint hvis jeg ikke blir trodd. Jeg blir sint når folk tar ære for ting jeg har gjort. Ja... listen kan fortsette men jeg sopper der foreløpig. 

Før ble jeg aldri noe overdrevent sint. Jeg kunne bli slått av venninner uten å ta igjen (har aldri slått noen selv, jeg er bare verbalt veldig veldig fæl). Jeg turte aldri å bli ordentlig sint når venner gjorde veldig respektløse ting mot meg. Jeg kjente det kokte og boblet og fikk panikkanfall for meg selv og ekstremt hjertebank og rødme og sånt, men jeg viste det aldri. Men nå har den konflikskyheten tydeligvis gått helt over. Blitt for mye antagelig. 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må ta fullstendig eierskap for din egen dårlige oppførsel. Det er kun du som er grunnen til den. Du er en voksen mann og vet hva som er rett og galt, samt hvordan du skal oppføre deg.
Du blir aldri bedre om du ikke anser deg selv som grunnen til din dårlige oppførsel!

Anonymkode: 847b3...4d1

Jeg er kvinne, ikke mann. Bare for å rette på det. 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hjelper det hvis jeg sier at jeg har hatt det og opplevd mange dårlige ting som deg?

Anonymkode: 09fac...c70

Nei fordi vi er alle forskjellige og vi får forskjellige konsekvenser ut av det. Du er vel sterkere enn meg! Grattis med det. 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir sint når folk gjør respektløse ting som å ta dop hjemme hos meg når det er noe de vet jeg har problemer med. Når en venninne f.eks har ligget med kjæresten min før og jeg har "tilgitt det" også låser hun seg inn på rommet på fest med den nye jeg driver med, så klikker det i hodet mitt. Jeg blir sint når folk ikke respekterer tingene mine/er uforsiktig og tror de bare kan ødelegge det fordi det ikke har noe verdi for dem og ikke evner å se at det kan bety noe for meg.... "men det er jo bare en lampe...". Jeg blir sint hvis jeg ikke blir trodd. Jeg blir sint når folk tar ære for ting jeg har gjort. Ja... listen kan fortsette men jeg sopper der foreløpig. 

Før ble jeg aldri noe overdrevent sint. Jeg kunne bli slått av venninner uten å ta igjen (har aldri slått noen selv, jeg er bare verbalt veldig veldig fæl). Jeg turte aldri å bli ordentlig sint når venner gjorde veldig respektløse ting mot meg. Jeg kjente det kokte og boblet og fikk panikkanfall for meg selv og ekstremt hjertebank og rødme og sånt, men jeg viste det aldri. Men nå har den konflikskyheten tydeligvis gått helt over. Blitt for mye antagelig. 

Anonymkode: 7b581...532

Det er faktisk helt vanlig å miste en del venner når man begynner å sette grenser for seg selv. Gjengen fra ungdommen er ikke alltid de som er bra for deg når du er voksen. 

Så må man finne nye som respekterer deg, men først må du bli en du selv er glad i. 

Anonymkode: 54930...57c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virker som du er behandling, og er medisinert. Dette funker ikke for deg. Hva med å slutte på medisinene? Kanskje de har sabotert for deg mer enn du trur? 

Meditasjon ja. Det er bare å sitte. Det er det som er selve øvelsen. Sitt, pust, observer. Etterhvert skjer det noe. Bruk "om" eller andre mantra. Hjernen liker gjentagelser.. Bruk teknikker, men det er mye tull, hovedsaken er å sitte og bli ok med det. Så får det ringvirkninger 9g man blir mere ok. 

Anonymkode: ed7fb...d38

Jeg begynte på medisinene i sommer. Jeg har hatt det helt greit med de, men det virker som de begynner å miste effekten. De har ikke virkning for alltid. Så de HAR hjulpet meg en stund. 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er faktisk helt vanlig å miste en del venner når man begynner å sette grenser for seg selv. Gjengen fra ungdommen er ikke alltid de som er bra for deg når du er voksen. 

Så må man finne nye som respekterer deg, men først må du bli en du selv er glad i. 

Anonymkode: 54930...57c

Nå er jeg for ødlagt til å kunne få noen nye sunne relasjoner. Jeg har ihvertfall ikke satt grenser for meg selv på noe konstruktiv måte. Jeg kunne gått stille ifra dette, men nei.. må jo bare ødelegge for meg selv qånn at det er jeg som ser ut som den stygge ulven. Men jeg har ikke bevisst opptredd sånn, det bare skjer og er ikke til å kontrollere. Der og da føles det veldig innafor, men etterpå ser jeg jo hvor sykt det virker og jeg blir skamfull, baksnakket og latterliggjort. 

Anonymkode: 7b581...532

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei fordi vi er alle forskjellige og vi får forskjellige konsekvenser ut av det. Du er vel sterkere enn meg! Grattis med det. 

Anonymkode: 7b581...532

Du er respektløs og setter deg i en klar offerrolle når du ikke en gang er interessert i å høre andres erfaringer om samme tema.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg blir sint når folk gjør respektløse ting som å ta dop hjemme hos meg når det er noe de vet jeg har problemer med. Når en venninne f.eks har ligget med kjæresten min før og jeg har "tilgitt det" også låser hun seg inn på rommet på fest med den nye jeg driver med, så klikker det i hodet mitt. Jeg blir sint når folk ikke respekterer tingene mine/er uforsiktig og tror de bare kan ødelegge det fordi det ikke har noe verdi for dem og ikke evner å se at det kan bety noe for meg.... "men det er jo bare en lampe...". Jeg blir sint hvis jeg ikke blir trodd. Jeg blir sint når folk tar ære for ting jeg har gjort. Ja... listen kan fortsette men jeg sopper der foreløpig. 

Før ble jeg aldri noe overdrevent sint. Jeg kunne bli slått av venninner uten å ta igjen (har aldri slått noen selv, jeg er bare verbalt veldig veldig fæl). Jeg turte aldri å bli ordentlig sint når venner gjorde veldig respektløse ting mot meg. Jeg kjente det kokte og boblet og fikk panikkanfall for meg selv og ekstremt hjertebank og rødme og sånt, men jeg viste det aldri. Men nå har den konflikskyheten tydeligvis gått helt over. Blitt for mye antagelig. 

Anonymkode: 7b581...532

Kjære deg, det der er sånt du skal kutte ut med en gang, hadde folk tatt dop hjemme hos meg så hadde jeg bedt de gå. Folk som ligger med typen din er ikke venninnene dine! Sinnet ditt er rettmessig, men du må også se på din rolle i situasjonene som har vært, og om du ikke ønsker det igjen, gjøre endringen som trengs, om du skjønner? Ikke be folkene som tok dop, ikke tilgi venninnen som puler han du liker, og ikke han heller. Små endringer. 

Anonymkode: 09fac...c70

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er respektløs og setter deg i en klar offerrolle når du ikke en gang er interessert i å høre andres erfaringer om samme tema.

Kjære deg, det der er sånt du skal kutte ut med en gang, hadde folk tatt dop hjemme hos meg så hadde jeg bedt de gå. Folk som ligger med typen din er ikke venninnene dine! Sinnet ditt er rettmessig, men du må også se på din rolle i situasjonene som har vært, og om du ikke ønsker det igjen, gjøre endringen som trengs, om du skjønner? Ikke be folkene som tok dop, ikke tilgi venninnen som puler han du liker, og ikke han heller. Små endringer. 

Anonymkode: 09fac...c70

Jeg sa jo ikke at jeg ikke ville høre om det, det spurte du ikke om, du spurte meg om det hjelper meg å vite at du har opplevd lignende ting. Det hjelper ikke meg når du ikke har samme reaksjon på det. Det får jo meh bare til å føle meg enda værre og unormal. 

Ingen av disse menneskene er i livet mitt lenger. De falt helt fra i sommer. Jeg er dønn ensom. Det har vært veldig vanskelig å kutte dem ut fordi det er veldig mye bra med dem også innimellom alt dramaet. Jeg har også kjent dem så lenge og følte at jeg aldri kommer til å finne noen som kan kjenne meg på samme måte, dele samme minner med om ungdomstiden osv osv. Det vil ikke føles like nært med nye venner. Men samtidig kan jeg ikke ha dem der heller lenger helt åpenbart. Det er bare en trigger. 

Anonymkode: 7b581...532

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...