Var det riktig beslutning?

[AnonymBruker]

Hei dere,

Jeg datet en kar i noen måneder fra desember 2021. I starten var alt veldig fint og han ga meg masse oppmerksomhet. Han ville være med meg hele tiden og kunne ikke få nok. Vi ble begge svært betatte u den perioden. Etter 1,5 måned hvor vi hadde vært sammen omtrent hver dag, så flyttet han til en annen del av landet. Vi avtalte at vi skulle møtes så ofte vi kunne. At jeg skulle besøke han og han meg. Men, så kom hverdagen med avstand og plutselig virket det som om det dabbet av for hans del. Meldingene ble kortere, samtalene på telefon sjeldnere, og han fremsto ofte som litt irritabel om jeg ringte. Jeg forsøkte å lage planer om å besøke han der hvor han bor, men det var han ikke interessert i, da han bor trangt. De gangene han var på besøk i byen hvor jeg bor, hadde han ofte mange planer. Alt i fra å jobbe med studier, dra på guttetur og være hjemme hos sin mor for å mate hennes undulat. Det ble liksom aldri ordentlig tid til oss og jeg følte meg nedprioritert. Alt annet var liksom viktigere. 

Jeg flytter selv ut av landet i løpet av kort tid, for å studere, derfor var det viktig for meg å finne ut om dette var noe å satse på. Jeg fikk sterke følelser for han og ønsket å være med han så ofte som mulig når han først var her i byen. Jeg opplever at dette ikke har vært like viktig for han og at alt mulig har kommet i veien. Jeg tok det opp med han og han lovet å bli bedre. Jeg spurte deretter om jeg kunne besøke han, men han ga meg aldri beskjed om det passet. Han kontaktet meg hver dag i tiden vi datet, men gjerne korte meldinger som «hvordan er dagen?». Samtalene ble bare kortere og kortere. Han skyldte på at livet hans med jobb og studier er så hektisk, at han ikke har overskudd til mer. Jeg har selv også en krevende jobb og studier på siden, men jeg får fortsatt til å prioritere han. 
 

Jeg merket at denne «distansen» mellom oss tæret på meg. Jeg var syk en hel uke og det eneste han skrev var typ «formen? Bedre i dag?». Ingen telefonsamtaler eller noe. Så jeg bestemte meg for å avslutte det, at det rett og slett ikke var nok. Jeg avsluttet det ikke fordi jeg ikke vil ha han, men rett og slett fordi han ikke ga meg nok. Jeg klarer ikke en relasjon hvor jeg kun får «smuler». Likevel er jeg nå svært lei meg. Lurer på om jeg gjorde det rette, om jeg burde gitt det mer tid og lignende. Vi har ingen kontakt nå. Han respekterte at jeg avsluttet det, men gråt. Han forsto selv at han ikke hadde gitt nok og snakket nok en gang om sitt hektiske liv. Jeg sa til han at man får til det man vil prioritere. 
 

Så nå sitter jeg alene og er knust. Venninner skal gifte seg og er gravide. Jeg er singel igjen. Lurer på om jeg skulle gitt det mer tid, om det faktisk kunne blitt bra. Han har ikke latt høre fra seg siden «bruddet». Hva tenker dere? Gjorde jeg det riktige?

Hilsen kvinne 29

 

Anonymkode: f804c...e45

[Nappetass1]

Når han ikke engang gidder å prioritere deg i starten når han er nyforelsket kan man jo bare forestille seg hvor ille det blir når det er gått en stund.. 

Tror du tok riktig beslutning, du ville bare blitt enda mer såret jo lenger du ventet❤️

[AnonymBruker]

Jeg vil jo også at han skal angre på at han tok meg for gitt og kanskje at han tar kontakt med meg igjen? Kam det være en mulighet for det? Jeg forklarte at grunnen for avslutningen var hans labre investering i relasjonen. 
 

Hilsen TS

Anonymkode: f804c...e45

[got2go]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil jo også at han skal angre på at han tok meg for gitt og kanskje at han tar kontakt med meg igjen? Kam det være en mulighet for det? Jeg forklarte at grunnen for avslutningen var hans labre investering i relasjonen. 
 

Hilsen TS

Anonymkode: f804c...e45

Og der får du jo også bekreftet det. Han bryr seg ikke.

[AnonymBruker]

got2go skrev (17 minutter siden):

Og der får du jo også bekreftet det. Han bryr seg ikke.

Tror du? TS

Anonymkode: f804c...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil jo også at han skal angre på at han tok meg for gitt og kanskje at han tar kontakt med meg igjen? Kam det være en mulighet for det? Jeg forklarte at grunnen for avslutningen var hans labre investering i relasjonen. 
 

Hilsen TS

Anonymkode: f804c...e45

Er det egentlig noen vits å gå inn i et fast forhold når du står på farten til å flytte utenlands for å studere, kanskje i flere år? Slike avstandsforhold fungerer sjeldent. 

 

Anonymkode: 3b3f9...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det egentlig noen vits å gå inn i et fast forhold når du står på farten til å flytte utenlands for å studere, kanskje i flere år? Slike avstandsforhold fungerer sjeldent. 

 

Anonymkode: 3b3f9...7bc

Nei. Det er jo ikke det, men jeg ble så forelsket og glad i han. Uansett, et avstandsforhold vil ikke fungere utenlands, når det ikke fungerer innenlands engang. Jeg vil absolutt at han skal savne meg.
 

TS

Anonymkode: f804c...e45

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du? TS

Anonymkode: f804c...e45

Ja, det er jo tydelig.

[Capazitet]

Kommunikasjon er ein fin bil. Ingen kan lesa tankar

[AnonymBruker]

Han prioriterte dere ikke da dere var sammen. Hadde han virkelig ville hatt deg, og du slo opp med begrunnelsen at han ikke prioriterte deg, så hadde han fått panikk og kjempet for forholdet. Han hadde kastet seg i bilen og reist til deg. I stedet bekrefter han at han ikke bryr seg ved å avslutte kontakten.

Brudd er som regel vondt. Selv om avgjørelsen er riktig. Du håpte at dette kunne være kjærligheten. Dette håpet, drømmen, er nok den største sorgen.

Anonymkode: 04239...841

[AnonymBruker]

Synes du gjorde det rette😌jeg slo selv opp med en tam fjott, som var heelt enig. Hadde han kjempet for oss hadde jeg kanskje snudd🤷‍♀️

Hell no, finn deg en ekte mann! en sterk som kjemper for DERE🤩😍🙏

Anonymkode: 3e2d7...e23

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann lenger enn deg, ble knust da han gikk, men "slo opp" selv også inni meg, ikke bare pga bruddet men også at jeg så mye lunkenhet i hans handlinger i tida før bruddet. Alt anna enn meg var viltig, og han slutta å snakke om vi, begynte å snakke om seg som jeg etc. Det er på en måte sårt at det ikke gikk, kanskje var vi for ulike. Kort tid etter bruddet vårt, møtte jeg en ny mann som er veldig fin, og som blir mer og mer forelska jo lenger vi er sammen. Og det er jo sånn det skal være 🥰 

Anonymkode: 57453...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var sammen med en mann lenger enn deg, ble knust da han gikk, men "slo opp" selv også inni meg, ikke bare pga bruddet men også at jeg så mye lunkenhet i hans handlinger i tida før bruddet. Alt anna enn meg var viltig, og han slutta å snakke om vi, begynte å snakke om seg som jeg etc. Det er på en måte sårt at det ikke gikk, kanskje var vi for ulike. Kort tid etter bruddet vårt, møtte jeg en ny mann som er veldig fin, og som blir mer og mer forelska jo lenger vi er sammen. Og det er jo sånn det skal være 🥰 

Anonymkode: 57453...f03

Åååh. For en fin melding fra deg. Det er sånn det skal være tenker jeg. Plutselig møter man en person det bare fungerer med. Jeg er så glad på dine vegne! TS

Anonymkode: f804c...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han prioriterte dere ikke da dere var sammen. Hadde han virkelig ville hatt deg, og du slo opp med begrunnelsen at han ikke prioriterte deg, så hadde han fått panikk og kjempet for forholdet. Han hadde kastet seg i bilen og reist til deg. I stedet bekrefter han at han ikke bryr seg ved å avslutte kontakten.

Brudd er som regel vondt. Selv om avgjørelsen er riktig. Du håpte at dette kunne være kjærligheten. Dette håpet, drømmen, er nok den største sorgen.

Anonymkode: 04239...841

Tusen takk for en fin melding. Jeg er enig med deg. Han hadde kjempet om han ville ha meg. TS

Anonymkode: f804c...e45