Jeg vil ikke la sønnen min flytte hjem igjen og nå truer han med å bryte all kontakt

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barnet mitt siden han var 2 år. Nå er han snart 20 år. Selvom jeg var alene har gutten fått det meste og ikke merket at han har vokst opp i et hjem med bare en inntekt. Jeg betalte for lappen og mye annet opp igjennom. 
 

Han flyttet hjemmefra for å studere i fjor og fant ut at han ikke trives på studie. I januar ville han flytte hjem igjen og «finne ut hva han vil». Det innebærer at han skal bo gratis hjemme, uten jobb og studier. Og ikke kunne han si noe om hvor lenge det vil bli. Da han søkte seg inn på studiet var jeg temmelig sikker på at han ikke vil trives, men han avfeide meg og fulgte kompisene sine. Jeg slo meg til ro med at han ville finne ut av det selv.

Jeg vil ikke la han bo hjemme på ubestemt tid, så jeg sa at han må leie seg en bolig her i byen. Det satt langt inne å si det, men følte at det var riktig, flytter han hjem kan det fort bli en hvilepute. Han er voksen og må finne ut av livet selv. Nå vil han ha penger til depositum og møbler til ny bolig. Må si dette skuffer meg veldig, da han flyttet ut i august. Kjørte jeg opp til studentbyen han flyttet til, kjøpte og skrudde sammen møbler og utstyr til hybelen han flyttet til. Sørget for at han hadde et velutstyrt kjøkken, håndklær og alt som hørte med. Dette gjorde jeg for å gi han en OK start på voksenlivet. 

Nå har han solgt / gitt bort dette til folk for slikk og ingenting. Fordi han skulle flytte hjem igjen til gutterommet hjemme. Dette selvfølgelig uten å ha spurt meg først. 
 

Jeg er så skuffet over min egen sønn at jeg ikke har ord. Sa at at jeg ikke har penger å gi ham. Skal han flytte må han sørge for leiebolig, utstyr og møbler selv. Jeg har ikke muligheten til å hjelpe han mer. Han kan leie seg møblert hybel og sikkert få noe gammelt kjøkkenutstyr av meg. Men mer enn det må han ikke forvente, sa at jeg ikke har råd til å hjelpe han mer. Da ble han sinna og sa at jeg er en egoistisk dritt kjerring som kommer til å dø ensom. Han visste at jeg hadde 700 000kr på bok og nedbetalt bolig. Han hadde søkt meg opp. Hvis jeg ikke hjalp han nå, så ville ikke han ha noe mer med meg å gjøre. 
 

Nå sitter jeg her og er fortvilet og ordentlig lei meg. Føler meg totalt mislykket som mor….

Har jeg håndtert dette helt feil? 
 

 

 

Anonymkode: aa142...56f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært alene med barnet mitt siden han var 2 år. Nå er han snart 20 år. Selvom jeg var alene har gutten fått det meste og ikke merket at han har vokst opp i et hjem med bare en inntekt. Jeg betalte for lappen og mye annet opp igjennom. 
 

Han flyttet hjemmefra for å studere i fjor og fant ut at han ikke trives på studie. I januar ville han flytte hjem igjen og «finne ut hva han vil». Det innebærer at han skal bo gratis hjemme, uten jobb og studier. Og ikke kunne han si noe om hvor lenge det vil bli. Da han søkte seg inn på studiet var jeg temmelig sikker på at han ikke vil trives, men han avfeide meg og fulgte kompisene sine. Jeg slo meg til ro med at han ville finne ut av det selv.

Jeg vil ikke la han bo hjemme på ubestemt tid, så jeg sa at han må leie seg en bolig her i byen. Det satt langt inne å si det, men følte at det var riktig, flytter han hjem kan det fort bli en hvilepute. Han er voksen og må finne ut av livet selv. Nå vil han ha penger til depositum og møbler til ny bolig. Må si dette skuffer meg veldig, da han flyttet ut i august. Kjørte jeg opp til studentbyen han flyttet til, kjøpte og skrudde sammen møbler og utstyr til hybelen han flyttet til. Sørget for at han hadde et velutstyrt kjøkken, håndklær og alt som hørte med. Dette gjorde jeg for å gi han en OK start på voksenlivet. 

Nå har han solgt / gitt bort dette til folk for slikk og ingenting. Fordi han skulle flytte hjem igjen til gutterommet hjemme. Dette selvfølgelig uten å ha spurt meg først. 
 

Jeg er så skuffet over min egen sønn at jeg ikke har ord. Sa at at jeg ikke har penger å gi ham. Skal han flytte må han sørge for leiebolig, utstyr og møbler selv. Jeg har ikke muligheten til å hjelpe han mer. Han kan leie seg møblert hybel og sikkert få noe gammelt kjøkkenutstyr av meg. Men mer enn det må han ikke forvente, sa at jeg ikke har råd til å hjelpe han mer. Da ble han sinna og sa at jeg er en egoistisk dritt kjerring som kommer til å dø ensom. Han visste at jeg hadde 700 000kr på bok og nedbetalt bolig. Han hadde søkt meg opp. Hvis jeg ikke hjalp han nå, så ville ikke han ha noe mer med meg å gjøre. 
 

Nå sitter jeg her og er fortvilet og ordentlig lei meg. Føler meg totalt mislykket som mor….

Har jeg håndtert dette helt feil? 
 

 

 

Anonymkode: aa142...56f

jeg tenker han burde fått lov til å flytte hjem midlertidig, men da med krav om at han bidro hjemme bpde iforhold til husarbeid, handling, laging av mat, hjelp med div arbeid ute, osv. Og så hadde jeg og krevd at han satte igang med å søke jobb. om det så var matbutikk eller som lagerarbdider, so be it, så lenge han ordna seg inntekt. Han hadde ikke fått bodd gratis i ubestemt tid for å finne seg selv, ved å sitte å game på gutterommet liksom.

Han har nok blitt for godt vant og bortskjemt

Endret 12. mars 2022 av Maleficenta

[TLR]

Vel du kan ikke kaste han ut men hvorfor har han slutta på skolen synes vel at han bør fullføre spesielt hvis han har studielån. 

[AnonymBruker]

Han må skaffe seg en jobb da

Anonymkode: 894c9...784

[AnonymBruker]

Kan han flytte hjem mot å betale husleie og bidra med daglige utgifter og det som må gjøres? 

Synes du er litt streng, men samtidig virker det som at sønnen din trenger det. Hovedproblemet er vel hellere at du har sydd puter under armene hans frem til nå og han ikke er vant med å høre ordet «nei». Da oppfører han seg som han er 3 år.

Anonymkode: 3ee10...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har jeg håndtert dette helt feil? 

Det er mulig, ja. Gutten er jo fremdeles tenåring og ikke voksen, som du skriver.
Flytter han hjem, må han jo selvfølgelig bidra. Dette regner jeg med du har oppdratt ham til å gjøre fra tidlig alder? Eller har du gjort alt for ham gjennom oppveksten?

Anonymkode: 2bf6f...551

[AnonymBruker]

Det høres ut som han har fått betraktelig med hjelp. Tror du tenker riktig, ts. 

Anonymkode: 3622f...439

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har vært alene med barnet mitt siden han var 2 år. Nå er han snart 20 år. Selvom jeg var alene har gutten fått det meste og ikke merket at han har vokst opp i et hjem med bare en inntekt. Jeg betalte for lappen og mye annet opp igjennom. 
 

Han flyttet hjemmefra for å studere i fjor og fant ut at han ikke trives på studie. I januar ville han flytte hjem igjen og «finne ut hva han vil». Det innebærer at han skal bo gratis hjemme, uten jobb og studier. Og ikke kunne han si noe om hvor lenge det vil bli. Da han søkte seg inn på studiet var jeg temmelig sikker på at han ikke vil trives, men han avfeide meg og fulgte kompisene sine. Jeg slo meg til ro med at han ville finne ut av det selv.

Jeg vil ikke la han bo hjemme på ubestemt tid, så jeg sa at han må leie seg en bolig her i byen. Det satt langt inne å si det, men følte at det var riktig, flytter han hjem kan det fort bli en hvilepute. Han er voksen og må finne ut av livet selv. Nå vil han ha penger til depositum og møbler til ny bolig. Må si dette skuffer meg veldig, da han flyttet ut i august. Kjørte jeg opp til studentbyen han flyttet til, kjøpte og skrudde sammen møbler og utstyr til hybelen han flyttet til. Sørget for at han hadde et velutstyrt kjøkken, håndklær og alt som hørte med. Dette gjorde jeg for å gi han en OK start på voksenlivet. 

Nå har han solgt / gitt bort dette til folk for slikk og ingenting. Fordi han skulle flytte hjem igjen til gutterommet hjemme. Dette selvfølgelig uten å ha spurt meg først. 
 

Jeg er så skuffet over min egen sønn at jeg ikke har ord. Sa at at jeg ikke har penger å gi ham. Skal han flytte må han sørge for leiebolig, utstyr og møbler selv. Jeg har ikke muligheten til å hjelpe han mer. Han kan leie seg møblert hybel og sikkert få noe gammelt kjøkkenutstyr av meg. Men mer enn det må han ikke forvente, sa at jeg ikke har råd til å hjelpe han mer. Da ble han sinna og sa at jeg er en egoistisk dritt kjerring som kommer til å dø ensom. Han visste at jeg hadde 700 000kr på bok og nedbetalt bolig. Han hadde søkt meg opp. Hvis jeg ikke hjalp han nå, så ville ikke han ha noe mer med meg å gjøre. 
 

Nå sitter jeg her og er fortvilet og ordentlig lei meg. Føler meg totalt mislykket som mor….

Har jeg håndtert dette helt feil? 
 

 

 

Anonymkode: aa142...56f

Da sier du at det er synd at han føler det slik. Men at han nå er voksen og må ta konsekvensene for egne valg her i livet. 

Han burde avklart med deg i forkant om han kunne få flytte hjem. 

Hadde stått på mitt og latt han lære på den harde måten. Om det innebærer at han er sur på mamma så får det bare være sånn. 

 

[jabx]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg vil ikke la han bo hjemme på ubestemt tid, så jeg sa at han må leie seg en bolig her i byen. Det satt langt inne å si det, men følte at det var riktig, flytter han hjem kan det fort bli en hvilepute. Han er voksen og må finne ut av livet selv.

Han er 19. Tenåring fortsatt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok latt han flytte hjem, men med krav om at han må finne en jobb. I tillegg til at han må bidra hjemme. 

Anonymkode: 3644d...e2d

[AnonymBruker]

Min svoger gjorde det samme, svigermor sa han fikk flytte hjem på en betingelse, at han fikk seg en jobb. Det må da være en mye bedre løsning?

Anonymkode: f2d20...63e

[AnonymBruker]

Kunne ikke falt meg inn og nekte et voksent barn å flytte hjem. Jeg har 2 voksne barn, 31 og 25 år gamle, de flyttet begge hjem enten pga avbrudd i studiet, eller endt studie, men de har kommet seg fint videre. 

Du slår handa av sønnen din, uten engang å gi han en sjanse. Forstår sønnen din veldig godt, og du risikerer å miste sønnen din pga tåpelige prinsipper. Skjerp deg!

Anonymkode: 6202f...051

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (13 minutter siden):

jeg tenker han burde fått lov til å flytte hjem midlertidig, men da med krav om at han bidro hjemme bpde iforhold til husarbeid, handling, laging av mat, hjelp med div arbeid ute, osv. Og så hadde jeg og krevd at han satte igang med å søke jobb. om det så var matbutikk eller som lagerarbdider, so be it, så lenge han ordna seg inntekt. Han hadde ikke fått bodd gratis i ubestemt tid for å finne seg selv, ved å sitte å game på gutterommet liksom.

Han har nok blitt for godt vant og bortskjemt

Det hadde jo ikke skjedd at han hadde gjort de tingene. Det blir bare tomme løfter med påfølgende irritasjon. Skjønner godt at ts er irritert

Anonymkode: 59bb4...10a

[AnonymBruker]

Synes du mangler totalt perspektiver.

For det første er det er ikke bare å skaffe seg en jobb på dagen, når man ikke har utdannelse. Selv jeg med mastergrad fra en av landets beste universiteter, toppkarakterer og "alt på stell" gikk flere mnder ledig før jeg fikk napp. 

For det andre er sønnen din 20 år, ikke 30-40. 20 år er ikke en alder hvor man trenger å vite hvor man vil være her i livet. Å slutte på et studium er helt vanlig, faktisk er det nesten like vanlig som å ikke slutte. 

Synes ikke det er noe godt argument at du har "gjort alt" for sønnen din mens han var barn. Hadde du ikke gjort det, hadde du vært en dårlig mor. Velger man å sette et barn til verden får man jaggu ta konsekvensene av det. 

 

Anonymkode: 65263...9c8

[AnonymBruker]

La han flytte hjem men han må betale leie. Da kommer han fort til å innse at hvis han først må betale leie kan han likesågodt gjøre det et sted som han har for seg selv. 

Anonymkode: 2759b...40c

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kan han flytte hjem mot å betale husleie og bidra med daglige utgifter og det som må gjøres? 

Synes du er litt streng, men samtidig virker det som at sønnen din trenger det. Hovedproblemet er vel hellere at du har sydd puter under armene hans frem til nå og han ikke er vant med å høre ordet «nei». Da oppfører han seg som han er 3 år.

Anonymkode: 3ee10...306

Dette + at hvis det er sant at du har 700 på bok, kan du nok hjelpe han litt mer

[AnonymBruker]

Du er strenge men han er urimelig. Som mange nevner, kanskje flytt hjem men jobb krav? 

Men det va teit av han å gi bort alt og ta for gitt at han kun flytt hjem. 

Anonymkode: 6f51a...244

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes du mangler totalt perspektiver.

For det første er det er ikke bare å skaffe seg en jobb på dagen, når man ikke har utdannelse. Selv jeg med mastergrad fra en av landets beste universiteter, toppkarakterer og "alt på stell" gikk flere mnder ledig før jeg fikk napp. 

For det andre er sønnen din 20 år, ikke 30-40. 20 år er ikke en alder hvor man trenger å vite hvor man vil være her i livet. Å slutte på et studium er helt vanlig, faktisk er det nesten like vanlig som å ikke slutte. 

Synes ikke det er noe godt argument at du har "gjort alt" for sønnen din mens han var barn. Hadde du ikke gjort det, hadde du vært en dårlig mor. Velger man å sette et barn til verden får man jaggu ta konsekvensene av det. 

 

Anonymkode: 65263...9c8

Nei det er ikke bare å skaffe seg jobb helt riktig. Derfor burde sønnen gjøre ferdig skoleåret, så kan han heller velge på nytt om det er et annet fag han vil gå på, ta opp fag eller jobbe. 

TS har nok vært en god mor, men kanskje har hun også latt sønnen få slippe unna med alt for mye. 

Vi har en i familien som har startet på flere studier, og det blir aldri noe av. Enten er det noe galt med læreren, eller så ble det vanskelig med hybelen, eller så var det ikke helt som hun hadde tenkt osv. Flere ganger. Er over 30 år, ingen grad å vise til. Hun har gode evner, men mangler gjennomføringsevne. Flere samboere, men det varer ikke. Kjøpte hus med forrige, det skal seg. Nå har hun flyttet hjem til mor i en alder av 30+

[AnonymBruker]

Du er langt fra noen drittkjerring. Ikke hør på trollet. 
 

Jeg syns du har gjort et riktig valg. Dette må sønnen din bare innse. Han er ingen barn lenger. Lar du han flytte inn, blir det som en eviglang hvilepute. Stå på ditt og lykke til🥰

Anonymkode: 80541...489

[AnonymBruker]

Han oppføres seg litt bortskjemt ut, men gud, jeg kunne aldri ha oppførte meg som du gjøre ts,  har vondt i mammahjertet mitt.  

Du kunne ha satt han ned og satt noe betingelser for at han kan flytte hjem og dette inkluderer leie (som jeg ville satt i en konto for han for seinere egenkapital uten at han viste det) og hjelpe til i huset med husvask og mat laging.   Har en 19 åring selv og de er dessverre litt umoden fortsatt - trenger ikke å skjemme dem helt bort, men aldri i livet ville jeg ha sparket de helt ut heller uten at de står på egne bein i sikkerhet! 

Anonymkode: 64d8e...e17