Sur og gretten tenåring, hva er normalt!?

[AnonymBruker]

Har en datter på 15 som er pottesur, negativ og asosial for tiden. Hun smiler nesten ikke lenger, kritiserer alt jeg gjør og ikke gjør, er kun interessert i tiktok, venner og kjæresten, og virker helt senil i forhold til alle beskjeder og ting jeg sier til henne.
Føler jeg ikke kjenner igjen min egen datter, og liksom mister henne på et vis
Hun er relativt åpen og hvis hun sliter med noe lukker hun det inni seg en stund før hun så forteller meg masse og da kan vi snakke i timesvis. Hun får det som regel bedre etter at at hun har lettet hjertet sitt og fått støtte fra meg. Har prøvd å få henne i tale om noe plager henne nå, men nei, hun sier hun i bunn og grunn har det veldig bra nå. Men hun er lei av mas og at jeg er "overbeskyttende" som hun kaller meg, etc.
Jeg vet godt hvordan ungdommer er, og jeg var nok ikke den mest rause og sprudlende ungdommen i sin tid jeg heller, men jeg blir så usikker på når man bør bekymre seg og ikke.

Ønsket mitt med denne tråden var egentlig å høre andre tenåringsforeldres erfaringer med sure, negative ungdommer og finne litt trøst i at det er normalt og at flere står i dette

Anonymkode: e4edf...9d3

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: 21891...392

[AnonymBruker]

Min mor hadde 3 tenåringsdøtre samtidig.. Skal love deg det var skikkelig surt i huset noen år der... La henne være i fred. Ikke mas!!! Er enig med henne. Les om tenåringer. De har faktisk alzheimer light (iflg forskning).

Gjør heller ting enkelt for henne og vær tilgjengelig og støttende.. Det vil hun sette pris på.

Anonymkode: 3c572...3c2

[AnonymBruker]

Min gutt var sånn. Veldig sliten. Nå er han 21 år og blitt normal 🤣

Anonymkode: ba2c5...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min gutt var sånn. Veldig sliten. Nå er han 21 år og blitt normal 🤣

Anonymkode: ba2c5...b2c

Slitsomt 

Anonymkode: ba2c5...b2c

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Min erfaring er at det beste er å la de være sure ungdommer den stunden det varer, men samtidig være tydelig på at humøret deres ikke tillater dem å være ufin hjemme. Det er en læringsprosess de går igjennom, der de tester grenser. Og akkurat som 3-åringen som trasser på alt, så må ungdommen også ha grenser. De skal lære at de på vei inn i det voksne liv må lære å ta hensyn til andre, også når hormonene og følelsene stritter imot.

Det å være tilgjengelig, slik du beskriver det TS, tenker jeg også er veldig viktig. Som foreldre elsker vi våre barn utifra hvem de er, ikke utifra hva de gjør. Å vise dette, tror jeg er den beste veien til tillit. For da tørr de også komme til oss når noe er skikkelig vanskelig.

Jeg er enig i at det er en nedtur som forelder når den ungdommen du har hatt et godt forhold til plutselig blir helt anti deg. Min eldste var verst. Kanskje nettopp fordi han var så mild og snill før puberteten. Det opplevdes faktisk ganske sårende for meg som mor å se barnet mitt endre seg slik. Men nå er han voksen og "normal" igjen. 

Lykke til!

Anonymkode: 433e4...daf