Folk som drømmer om å bo på bygda

[AnonymBruker]

Starter denne tråden litt ut fra Agnes Waade - tråden. Dere som ikke vet hva jeg snakker om se Gåten Agnes på NRK.

Jeg fatter ikke folk som drømmer om å bo på bygda... Greit nok hvis det er en fjellgård langt fra andre, og man ønsker å leve noenlunde isolert...men å ønske å bo i ei bygd, det skjønner jeg IKKE! Altså jeg skjønner drømmen, men den drømmen har bare ikke noe med virkeligheten å gjøre.

Er selv oppvokst på bygda, og det var ikke en veldig god opplevelse... Det er så mye trynefaktor, og man skal være helt A4, se A4 ut, leve A4-liv. For guds skyld; ikke vær annerledes!!! Ikke tro du er noe! Du må ikke være for fattig og ikke for rik (og vise det), da blir man snakka om og ekskludert. Er du helt vanlig, lever et helt vanlig liv, så funker det sikkert greit å bo på bygda, og du kan bli lykkelig der, men det er noen ting du må huske på...

Man må for all del ikke ha noen i familien som har tabba seg ut en eller annen gang (oldefar, bestefar, mormor, tante), vært alkoholiker eller narkis, for da blir man stempla og må leve med skammen og ryktene til evig tid. "Der er han Einar, du vet, sønnesønnen til han Ola oppi Lia som gjorde det og det", stygge blikk og eksludert fra "samfunnet". Som om man kan noe for hva slekten gjorde for 100 år siden. Er man for høylytt og utadvent, eller for lavmælt og introvert, så er det og galt. Man blender ikke inn. Prøv for all del ikke å komme til bygda med nye idéer, eller tanker om å forandre på noe. Enten blir du ledd av, eller møter en isfront. Når man som nyinnflyttet skal bli kjent med folk, så må man vite hvem de aksepterte folka i bygda er og hvem man kan snakke med, eller bør holde seg unna. Du vil absolutt ikke bli assosiert med feil folk, da blir du også stempla, og da kan du bare glemme å bli inkludert i det gode lag, samme med barna dine, barnebarna dine, til evig tid...

Nei, det er best å bo i en større eller mindre by! Der kan man vanke i de miljøene man trives i. Ingen stempler, sladrer og sprer rykter på samme måte som på bygda. Hvis naboen din ikke liker deg (alle er naboen din på bygda, om de så bor 3 mil borte), så kan du finne andre å henge med, et par kilometer unna. De har ikke hørt de fææææle ryktene om deg, og er ikke redde for å ha kontakt med deg og selv bli utestengt fra det gode selskap. Og folk driter i at bestemoren din fikk barn utenom ekteskap med en enkemann i 1930-åra, og at du har et søskenbarn som er narkoman...

Nå er jeg så gammel at jeg har jeg bodd lengre i by enn på bygda. Jeg trives så godt! Når jeg kommer hjem på besøk til slekta og vi sitter å prater ender det alltid opp med at familien min sladrer om medbygdinger. Jeg er så lei! "Såg du hu Marie Lie på den tilstelningen? Hun hadde på seg hvit bukse og den var gjennomsiktig!! Herregud, at hun ikke skjems! Men så var nå mora ganske ung når hun fikk henne, og nå har hun selv fått barn i en alder av 17 år. Er vel ikke mer å forvente..." Bla, bla, bla.... Jeg prøver å forsvare mennesket. Sier jeg selv har gått i sånn bukse, og i byen er det ingen som bryr seg om hva faen du har på deg, for det betyr ingenting! Men det er som å snakke til døve ører.. Sånn er de fleste på bygda. Ikke bare min slekt. Ville du bodd slik?

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[AnonymBruker]

Er fra bygda selv så nei, flytter aldri tilbake. Å aldri om jeg skal utsette mine barn for en oppvekst på bygda.

Anonymkode: 13e5c...e52

[AnonymBruker]

Aldri i livet, jeg har rømt bygda for lenge siden og dit skal jeg aldri tilbake. Jeg kaster nesten opp når jeg setter meg på toget for å besøke familie og rømmer hjem igjen til mer urbane strøk så fort det lar seg gjøre.

Anonymkode: be0b5...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Starter denne tråden litt ut fra Agnes Waade - tråden. Dere som ikke vet hva jeg snakker om se Gåten Agnes på NRK.

Jeg fatter ikke folk som drømmer om å bo på bygda... Greit nok hvis det er en fjellgård langt fra andre, og man ønsker å leve noenlunde isolert...men å ønske å bo i ei bygd, det skjønner jeg IKKE! Altså jeg skjønner drømmen, men den drømmen har bare ikke noe med virkeligheten å gjøre.

Er selv oppvokst på bygda, og det var ikke en veldig god opplevelse... Det er så mye trynefaktor, og man skal være helt A4, se A4 ut, leve A4-liv. For guds skyld; ikke vær annerledes!!! Ikke tro du er noe! Du må ikke være for fattig og ikke for rik (og vise det), da blir man snakka om og ekskludert. Er du helt vanlig, lever et helt vanlig liv, så funker det sikkert greit å bo på bygda, og du kan bli lykkelig der, men det er noen ting du må huske på...

Man må for all del ikke ha noen i familien som har tabba seg ut en eller annen gang (oldefar, bestefar, mormor, tante), vært alkoholiker eller narkis, for da blir man stempla og må leve med skammen og ryktene til evig tid. "Der er han Einar, du vet, sønnesønnen til han Ola oppi Lia som gjorde det og det", stygge blikk og eksludert fra "samfunnet". Som om man kan noe for hva slekten gjorde for 100 år siden. Er man for høylytt og utadvent, eller for lavmælt og introvert, så er det og galt. Man blender ikke inn. Prøv for all del ikke å komme til bygda med nye idéer, eller tanker om å forandre på noe. Enten blir du ledd av, eller møter en isfront. Når man som nyinnflyttet skal bli kjent med folk, så må man vite hvem de aksepterte folka i bygda er og hvem man kan snakke med, eller bør holde seg unna. Du vil absolutt ikke bli assosiert med feil folk, da blir du også stempla, og da kan du bare glemme å bli inkludert i det gode lag, samme med barna dine, barnebarna dine, til evig tid...

Nei, det er best å bo i en større eller mindre by! Der kan man vanke i de miljøene man trives i. Ingen stempler, sladrer og sprer rykter på samme måte som på bygda. Hvis naboen din ikke liker deg (alle er naboen din på bygda, om de så bor 3 mil borte), så kan du finne andre å henge med, et par kilometer unna. De har ikke hørt de fææææle ryktene om deg, og er ikke redde for å ha kontakt med deg og selv bli utestengt fra det gode selskap. Og folk driter i at bestemoren din fikk barn utenom ekteskap med en enkemann i 1930-åra, og at du har et søskenbarn som er narkoman...

Nå er jeg så gammel at jeg har jeg bodd lengre i by enn på bygda. Jeg trives så godt! Når jeg kommer hjem på besøk til slekta og vi sitter å prater ender det alltid opp med at familien min sladrer om medbygdinger. Jeg er så lei! "Såg du hu Marie Lie på den tilstelningen? Hun hadde på seg hvit bukse og den var gjennomsiktig!! Herregud, at hun ikke skjems! Men så var nå mora ganske ung når hun fikk henne, og nå har hun selv fått barn i en alder av 17 år. Er vel ikke mer å forvente..." Bla, bla, bla.... Jeg prøver å forsvare mennesket. Sier jeg selv har gått i sånn bukse, og i byen er det ingen som bryr seg om hva faen du har på deg, for det betyr ingenting! Men det er som å snakke til døve ører.. Sånn er de fleste på bygda. Ikke bare min slekt. Ville du bodd slik?

Anonymkode: 0fdbd...b0c

Generalisering er noe av det verste heg vet, kunne aldri falt meg inn å la barn vokse opp i byen derfor flyttet vi til bygda , vi stortrives .

Anonymkode: 3c47b...20b

[AnonymBruker]

Nei, jeg forstår ikke de som ønsker å kjøpe seg et lite småbruk på et bittelite sted i bygdenorge, og "leve drømmen". De er enten helt A4, og klarer seg greit (og må bare be om at barna får innpass i lokalmiljøet og at barna også er helt A4), eller totalt uvitende om hva de kommer til å møte.

Husker flere som flyttet til mitt hjemsted. Alle ble snakket om. De har kjøpt det falleferdige huset som det tidligere bodde "feil folk" i. Hvordan kunne de bo der??? 😳 Ryktene gikk. Kanskje var de flinke å pusse opp og hadde tenkt å renovere, men det var ikke det bygdetrollet snakket om. De var jo fra nordnorge, kanskje de var samer. De hadde altfor mange barn, og feil klær, var de alkoholikere, siden de bare hadde råd til det stygge, forfalne huset?? Alt var antagelser. Ingen turde å snakke med de, for de var redde for å bli assosiert med feil folk. De flyttet etter noen år. Synd, for barnet som begynte i klassen min ble en god venn, for han var en veldig kjekk og snill fyr!

Men ja, så ille er det!!

Kom gjerne med egne skrekkhistorier.

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[Daria]

Jeg er oppvokst i Oslo, har prøvd å bo på bygda og hadde mitt livs lykkeligste dag da jeg flyttet tilbake til Oslo. Den som skulle fått meg til å bosette meg i grisgrendte strøk igjen skulle hatt særdeles gode grunner og overtalelsesevner.

MEN - det er meg, mine preferanser og mine livsønsker. De er - takk og lov - hverken allmenngyldige eller fasiten. Jeg har ingen problemer med å se at det kan være den ideelle tilværelsen for andre, som drømmer om stort hus og hage der jeg elsker min lille bygårdsleilighet, som vil ha skog og turområder der jeg er godt fornøyd med parker, som foretrekker friluftsliv der jeg vil ha kulturliv og som liker tryggheten i små og gjennomsiktige forhold der jeg vil ha storbyens anonymitet. Folk er forskjellige, også på dette området.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Generalisering er noe av det verste heg vet, kunne aldri falt meg inn å la barn vokse opp i byen derfor flyttet vi til bygda , vi stortrives .

Anonymkode: 3c47b...20b

Dette er ikke generalisering. Dette er basert på mine personlige erfaringer fra mitt liv, og andres historier som jeg har fått høre. Folk som ikke selv har vokst opp på bygda og ikke vært A4 aner ikke hva det er snakk om. Du får bare håpe at barna dine er A4 eller at dere foreldre, eller noen dere har på besøk utenfra, gjør noe "dumt" så barna dine kan lide for...

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[PetterKanin]

Dette handler nok aller mest om deg og dine, ikke om bygda.

[AnonymBruker]

Alle plasser har sitt.. Jeg har bodd i storby, mindre by og langt utpå landet. Trives absolutt best med det siste. Mine smarteste og snilleste venner er bygdefolk.

Anonymkode: 4f507...ff3

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at min mann er oppvokst i Bergen. Nå bor vi i en helt annen by. Vi bestemte oss for å flytte til en liten (8-9000 innbyggere) naboby, og jeg var veldig skeptisk. Jeg sa til han at vi må passe oss for hvem vi blir kjent med, og advarte han mot alle bygdefellene. Han bare lo av meg og synes jeg var helt tåpelig!! Det endte med at han ville bort derfra etter noen år fordi han ble stalket og terrorisert, og har INGEN anelse hvorfor. Han er ikke en som stikker nesa si frem, er veldig rolig, normal fyr som for det meste holder seg hjemme, og kjente kun et par stk. der.

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[AnonymBruker]

Er selv fra Oslo og har ikke så stor erfaring med bygda, men er vel ikke alle bygder som er like ille som Leksvik. Det finnes vel koselige bygder med normale folk også. Leksvik er helt jævlig har jeg hørt, også før den dokumentaren kom. For en grusom historie, stakkars Agnes 💔

Anonymkode: 67a03...335

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (2 minutter siden):

Dette handler nok aller mest om deg og dine, ikke om bygda.

Det gjør nok ikke det, dessverre...

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[AnonymBruker]

Hehe er bare folk som aldri har vært en del av en bygd som har denne romantiserte tanken på bygdelivet

..

Anonymkode: 68a2f...acc

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det gjør nok ikke det, dessverre...

Anonymkode: 0fdbd...b0c

Som oftest er det nok slik, jo. Bygdelivet passer selvsagt ikke for alle, men det har som oftest med enkeltpersoner å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er selv fra Oslo og har ikke så stor erfaring med bygda, men er vel ikke alle bygder som er like ille som Leksvik. Det finnes vel koselige bygder med normale folk også. Leksvik er helt jævlig har jeg hørt, også før den dokumentaren kom. For en grusom historie, stakkars Agnes 💔

Anonymkode: 67a03...335

Jeg, TS, er ikke fra Leksvik, bare så det er sagt. Bygder er som sagt koselige for folk som er helt A4 og følger alle uskrevne og skrevne regler. For mange kan det være helt grusomt og ødeleggende. Mange blir også snakket om helt uten at de vet det. Alle blir baksnakket på ett eller annet tidspunkt.

Anonymkode: 0fdbd...b0c

[AnonymBruker]

Elsker å bo på bygda. Alle kjenner alle, man tar vare på hverandre, man prater om og med hverandre, man blir "sett etter", det er rolige omgivelser med lite stress og mas, og man har *trommevirvel* akkurat samme tilbud som i byene i kommunen. Kafé, butikker, kultur osv. Samt at man har natur... maaasse natur, frisk luft, rolighet og lite støy.

Hvis dere ønsker å bo i byen som tett som i en sardinboks, så værsegod. Men bygdedrømmen og bygdelivet er reelt. Selv om det ikke er alle som ønsker det...

Anonymkode: 22e6b...c8c

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg, TS, er ikke fra Leksvik, bare så det er sagt. Bygder er som sagt koselige for folk som er helt A4 og følger alle uskrevne og skrevne regler. For mange kan det være helt grusomt og ødeleggende. Mange blir også snakket om helt uten at de vet det. Alle blir baksnakket på ett eller annet tidspunkt.

Anonymkode: 0fdbd...b0c

Altså akkurat som i byene ... For du tror vel ikke oppriktig at det ikke blir snakket om det samme i byene? Det blir dey, selv om man legger mindre merke til det der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg, TS, er ikke fra Leksvik, bare så det er sagt. Bygder er som sagt koselige for folk som er helt A4 og følger alle uskrevne og skrevne regler. For mange kan det være helt grusomt og ødeleggende. Mange blir også snakket om helt uten at de vet det. Alle blir baksnakket på ett eller annet tidspunkt.

Anonymkode: 0fdbd...b0c

Så å leve i en byramme er ikke A4? 😄 Hvis man bedrømmer friheten i bygdelivet vs bylivet, så taler det heller for bygdelivets sak.

Anonymkode: 22e6b...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har bodd både i Oslo og på bygda. Likte begge deler, men foretrekker bygda fordi man kan få enebolig rimelig. Jeg er ekstremt usosial, jeg liker ikke cafeer, butikker, osv. Alt jeg ønsker er egentlig å jobbe, bo i enebolig og gå turer i skogen. 

Anonymkode: e14ea...f09

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (1 minutt siden):

Som oftest er det nok slik, jo. Bygdelivet passer selvsagt ikke for alle, men det har som oftest med enkeltpersoner å gjøre. 

Dette stemmer ikke heller. Vet om mange fokk som helt ufortjent har fått et dårlig rykte og store deler av livet, om ikke ødelagt så forringet, fordi de ikke har vært A4 og oppført seg som bygdefolket flest. De kan ha gjort utradisjonelle ting, vært litt for utadvendte, eller  sagt rett ut hva de mener som er motsatt av hva resten av bygda mener - utradisjonell tankegang. Skal ikke mer til. Mener du det da er personens "feil" og de fortjener dette? Skal ikke folk få være slik de er uten å bli dømt nord og ned for det?

Anonymkode: 0fdbd...b0c