AnonymBruker Skrevet 11. mars 2022 #1 Skrevet 11. mars 2022 Jeg bodde på en liten plass, langt fra de fleste. Var et stille og sjenert barn. Var mye redd hjemme, årsak vil jeg ikke si mer om, men var ikke vold. Jeg satt hjemme på rommet mitt og følte meg så ensom, i den tiden man skal lære hvem man er i samspill med andre. Har alltid slitt sosialt, og har både angst og depresjon i voksen alder. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med oppveksten. Men fra jeg ble 16, og kunne være mer rundt folk, var jeg mye unnvikende og tilbakeholden pga angst. Nå er jeg over 30, og sliter fremdeles. Har ikke så mange venner, og er mye alene. Lite familie. Har en kjæreste, men etter snart ett pr sammen føler jeg ofte vi ikke har noe å snakke om. Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: cec69...ad3
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2022 #2 Skrevet 11. mars 2022 Ville bare si at jeg kjenner meg igjen. Jeg hadde også lite sosial trening i oppveksten. Var mye alene og hadde i lengre perioder ingen venner og var også stille og sjenert. Sliter også med det og har også angst og depresjon. Jeg har fått tips om å øve meg, men synes det er vanskelig å øve meg på noe jeg ikke skjønner helt. Jeg har prøvd ganske mye, men det stopper opp og opplever egentlig ikke at jeg kjenner meg igjen i andre. Det virker som de lever helt andre liv enn meg. Så ja, jeg vet ikke helt. Føler meg veldig utenfor, men håper noen har noen gode råd kanskje. Anonymkode: 4f8fb...cf2
anonymbruker2312 Skrevet 12. mars 2022 #3 Skrevet 12. mars 2022 Jeg anbefaler deg å snakke med noen, enten det er familie, noen du har trygg forhold til, eller psykolog/terapi. Her har du angst og depresjon som du sier, og dette er noe psykologer er flinke til å bearbeide. Det er selvfølgelig ikke alle psykologer som er god på feltet deres, men man bør alltid prøve seg frem. Jeg selv var en ekstremt sjenert og innesluttet person som ung. Hadde lite venner, var for det meste hjemme, og hadde aldri fått noe som helst "læring" fra foreldre angående sosiale sammenkomster. Det var som om de nesten ikke brydde seg om jeg ikke hadde venner og bare var hjemme. Så når man blir voksen og er på en måte litt "nødt" til å komme seg litt ut, så trigger dette angsten da man har blitt vandt til å ikke være så sosial siden barndommen.
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2022 #4 Skrevet 12. mars 2022 Jeg vokste også opp ganske isolert. I perioder av livet mitt har jeg hatt mange venner. Nå har jeg ingen. Men jeg har mann og barn. Fungerer godt profesjonelt og har en god jobb, men behersker ikke smalltalk. Ønsker vel heller ikke å lære meg smalltalk. Som en annen skrev lengre oppe, så kjenner jeg meg ofte ikke igjen i andre mennesker. Sliter også med øyekontakt og unngår forsamlinger der smalltalk er påkrevd (om det lar seg gjøre). Prøver å tenke at jeg bare skal «eie» min annerledeshet. Ok, så synes noen jeg virker innesluttet/arrogant/sær/osv, men jeg synes da heller ikke at alle andre er så fantastiske. Anonymkode: 3032f...db8 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2022 #5 Skrevet 12. mars 2022 Sånn hadde jeg det også! Bodde på en utrolig liten plass, og veldig få jevnaldrende i nærheten. Foreldrene mine hadde heller ikke noen som helst "interesse" av å kjøre meg hit eller dit, bare for å besøke noen andre på min egen alder. Hvis man overhodet ikke er flink til (eller interesse for) idrett som fotball eller håndball, så får man heller ingen mulighet til å møte andre utenfor skolen heller. Anonymkode: b913b...7bc
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2022 #6 Skrevet 12. mars 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Sånn hadde jeg det også! Bodde på en utrolig liten plass, og veldig få jevnaldrende i nærheten. Foreldrene mine hadde heller ikke noen som helst "interesse" av å kjøre meg hit eller dit, bare for å besøke noen andre på min egen alder. Hvis man overhodet ikke er flink til (eller interesse for) idrett som fotball eller håndball, så får man heller ingen mulighet til å møte andre utenfor skolen heller. Anonymkode: b913b...7bc Jeg hadde veldig lyst til å holde på med oe idrett, men fikk aldri mulighet. I tillegg til at jeg var så sjenert og usikker og utenfor miljøet, at jeg ikke turte å spørre om jeg kunne. Bodde så langt unna det det foregikk uansett. Fint å se at noen har klart å skaffe seg familie iallefall, det har ikke jrg klart. Har jobb, men sliter en del der og. Ts Anonymkode: cec69...ad3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå