Jeg finner ikke min plass her

[AnonymBruker]

Jeg var en typisk sånn som skulle sitte og snakke om ungene og familien min. Jeg er litt sjenert og rolig, ikke så veldig glad i å gå ut. Ikke så veldig flink sosialt. Men nå har jeg en som er snart ungdom 50% Vennene mine er de som sitter og snakker om barna sine, de på jobb også. Eller de er der at de planlegger familielivet. Jeg er singel og snart 40. Har ikke noe å komme med. Skulle ønske jeg var sånn som mange andre single, utadvendt og sosial. Finner ikke min plass her i verden..

Anonymkode: eda37...ff8

[anonymbruker2312]

Du trenger da vel ikke være som alle andre…! Du er akkurat god nok som du er, aldri tro du må være noe du ikke er bare fordi folk skal like deg, da taper du på alle punkt i livet. 

Men for å virkelig skjønne det så handler det om å skape mer selvtillit. Være fornøyd med den du er og ikke tilfredsstille andre. Jeg selv er lite utadvendt og er for det meste rolig og liker ikke å prate så mye. Før ble jeg plaget av dette og trodde folk ikke likte meg på grunn av det. Og ja- vi synes kanskje det er litt ubehagelig og ikke tilfredsstillende når folk ikke prater så mye, men det handler mer om oss selv enn vedkommende som ikke prater så mye. 

Jeg er den dag i dag fornøyd med at jeg ikke åpner kjeften mer enn nødvendig, og ikke gjør mer ut av meg enn nødvendig. Det er bare slik jeg er, og folk får enten akseptere det eller gå langt unna. Jeg er lei av å alltid måtte tilfredsstille andre på grunn av deres svakheter, så jeg har startet med å heller fokusere på meg. Jeg blir rett og slett sliten i hodet når folk prater for mye også, og syns det er i overkant litt respektløst når bablingen deres går i ett hele tiden. Jeg blir oppriktig fysisk sliten av det. Når jeg selv må prate mye så tar det også fra mitt energinivå, og jeg føler jeg må bruke mye energi på å bare prate. Det orker jeg ikke. 

Så, ikke se på hva andre liker eller ikke, tenk heller på deg selv. Liker du ikke å prate mye, og heller ikke er utadvendt som person, så er det bare sånn. Hvem er andre folk til å sitte å bestemme hvordan du skal være indirekte. Du kommer veldig langt med å gi litt mindre faen i hva folk tenker og tror og forventer. Dette er hardt i noen situasjoner, som jeg oppriktig vet og har vært gjennom selv, men når du virkelig er fornøyd med deg selv og har selvtilliten på plass, så vil du bli fornøyd uansett om du er mer stille eller ikke som person.

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (23 minutter siden):

Du trenger da vel ikke være som alle andre…! Du er akkurat god nok som du er, aldri tro du må være noe du ikke er bare fordi folk skal like deg, da taper du på alle punkt i livet. 

Men for å virkelig skjønne det så handler det om å skape mer selvtillit. Være fornøyd med den du er og ikke tilfredsstille andre. Jeg selv er lite utadvendt og er for det meste rolig og liker ikke å prate så mye. Før ble jeg plaget av dette og trodde folk ikke likte meg på grunn av det. Og ja- vi synes kanskje det er litt ubehagelig og ikke tilfredsstillende når folk ikke prater så mye, men det handler mer om oss selv enn vedkommende som ikke prater så mye. 

Jeg er den dag i dag fornøyd med at jeg ikke åpner kjeften mer enn nødvendig, og ikke gjør mer ut av meg enn nødvendig. Det er bare slik jeg er, og folk får enten akseptere det eller gå langt unna. Jeg er lei av å alltid måtte tilfredsstille andre på grunn av deres svakheter, så jeg har startet med å heller fokusere på meg. Jeg blir rett og slett sliten i hodet når folk prater for mye også, og syns det er i overkant litt respektløst når bablingen deres går i ett hele tiden. Jeg blir oppriktig fysisk sliten av det. Når jeg selv må prate mye så tar det også fra mitt energinivå, og jeg føler jeg må bruke mye energi på å bare prate. Det orker jeg ikke. 

Så, ikke se på hva andre liker eller ikke, tenk heller på deg selv. Liker du ikke å prate mye, og heller ikke er utadvendt som person, så er det bare sånn. Hvem er andre folk til å sitte å bestemme hvordan du skal være indirekte. Du kommer veldig langt med å gi litt mindre faen i hva folk tenker og tror og forventer. Dette er hardt i noen situasjoner, som jeg oppriktig vet og har vært gjennom selv, men når du virkelig er fornøyd med deg selv og har selvtilliten på plass, så vil du bli fornøyd uansett om du er mer stille eller ikke som person.

Jeg vil jo prate, men jeg føler jeg har så lite å si. Har man familie har man automatisk ting å prate om. Og det var der jeg trodde jeg kom til å være. 

Anonymkode: eda37...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har man familie har man automatisk ting å prate om. Og det var der jeg trodde jeg kom til å være. 

Anonymkode: eda37...ff8

Har du ikke et barn da? En "snart ungdom 50 %"? 

Anonymkode: be579...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Har du ikke et barn da? En "snart ungdom 50 %"? 

Anonymkode: be579...04e

Jo, den eneste. Ingen annen familie.

Anonymkode: eda37...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, den eneste. Ingen annen familie.

Anonymkode: eda37...ff8

Det er mer enn mange har.

Jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gjøre at du ikke har noe å snakke om, særlig ikke hvis dine venner og bekjente snakker mye om unger. 

Anonymkode: be579...04e

[AnonymBruker]

Jeg trodde og ville jeg skulle bli en sånn som lever og ånder for barna og familien. Jeg er en kjedelig person, jeg vet det. Men når det ikke ble slik, klarer jeg liksom ikke å skape meg et liv uten dette. Vanskelig å forklare.

Anonymkode: eda37...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg trodde og ville jeg skulle bli en sånn som lever og ånder for barna og familien. Jeg er en kjedelig person, jeg vet det. Men når det ikke ble slik, klarer jeg liksom ikke å skape meg et liv uten dette. Vanskelig å forklare.

Anonymkode: eda37...ff8

Hvorfor tror du at du er en kjedelig person? Alle har ting de liker. Hvis du savner noe i livet, som kjæreste eller flere barn, får du gå for det. 

Anonymkode: be579...04e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg trodde og ville jeg skulle bli en sånn som lever og ånder for barna og familien. Jeg er en kjedelig person, jeg vet det. Men når det ikke ble slik, klarer jeg liksom ikke å skape meg et liv uten dette. Vanskelig å forklare.

Anonymkode: eda37...ff8

Da må du sette deg ned å kartlegge hvilke andre ting du kan lære deg / drive med . Hobbyer , veldedighet . Nytter ikke å reflektere over alt man ikke har . Fokuser heller på hva du kan tilegne deg av kunnskap / interesser . Du har sikkert massevis av gode egenskaper / talenter . Men har låst deg fast i de du mangler .