Litt grubling over høy utdannelse + og -

[kit-kat]

Jeg studerer til å bli sivilingeniør (fysikk), går i tredje klassen nå, altså jeg har nesten tre år igjen.. Tre år til jeg kan puste ut, føler jeg. Nå er det hektisk! Alle i klassen er stressa pga alt for mange labøvelser samtidig + alt for stort pensum. Men sånn er det på gamle nth (ntnu nå)....:"man skal ikke skjønne alt". Nok om det.

Jeg ser med misunnelse på mine jevnaldrende venner. De er ferdig utdannet; førskolelærer, hjelpepleier, ingeniører (3årig). De er ferdige de... *sukk*. På førskolestudiet dukket det nesten en ny gravid mage hver måned. På ntnu; ingen har tid til det. (men vi har så lyst!). Jeg tør påstå at siv.ing er nesten umulig å kombinere med småbarn, derfor så skal vi vente til jeg er ferdig med 5.klassen. Men da skal jeg jo inn i jobb og greier, så da er det sikkert andre gode grunner til å vente med barn. Komme i orden i jobben, før en springer til sjefen og ber om permisjon. Men det er nesten så jeg har lyst til å drite i jobb, og bare planlegge graviditeten (i den grad det er mulig). Sånn at vi blir gravide, slik at babyen vår blir født et par måneder etter femte klassen. Da går jo jobben adundas, men... Ellers, så må vi planlegge det sånn at det er mulig å gå på jobbintervju før magen vises. Det hadde vært greit å ha en jobb som betalte svangerskapspenger og sånt. Men det er jo ikke akkurat moralsk da. Nå har vi tjent oss ganske bra med penger før siv.ing-studiet, så vi har faktisk romslig økonomi, heldigvis. Så vi kan klare oss på ei inntekt i et par år etter studiet, gitt at jeg får jobb når jeg er ferdig i svangerskapspermisjon.

Jeg føler at alle disse problemene jeg har beskrevet er en "straff" for at jeg tar høyere utdanning. Synes det blir for tøft hvis vi igjen må være fornuftig og vente med graviditeten når studiet er over og jobben begynner. Da blir vi jo aldri den lille familien vi ønsker oss. Mange må jo prøve i flere år før de blir gravide, og det kan godt være oss. Enda et argument for å ikke vente helt til vi blir borti tredveårene. Vi har lyst til å bli unge foreldre, men utdanning ligger i veien for oss, føler vi.

Vi får bare vente.

[Gjest Lea]

Tror at det er flere enn deg som grubler over disse tingene. Ikke nødvendigvis bare når det gjelder barn/graviditet, men hvordan det skal prioriteres. Noen velger en lang utdanning, andre kutte skolen etter 9. klasse.

De fleste opplever vel at de angrer på valget sitt. Om ikke mye, så LITT. Alt kunne liksom vært bedre.

Selv begynte jeg å jobbe etter videregående. Har ikke noen utdanning annet enn det som er jobbralatert (dvs kursing og utdanning gjennom jobben). Dette var valget jeg tok. Har nok angret litt på at jeg ikke tok videre utdanning, men ikke nok til å settemeg på skolebenken igjen.

Jeg synes det viktigste er at man holder det man har lovet seg selv. Har man bestemt seg for en lengre utdanning, så bør man legge opp livet sitt etter dette. Greit å "dytte inn" et barn her og der etter at man er ferdig med skolen synes jeg. Men jeg tror at jeg ville fullført først og ikke latt en evt. graviditet styre fremtiden.

Hvorfor ikke ta en dag om gangen? Får du jobb etter skolen, så er det jo ingen som hindrer deg i å få barn. Gi blaffen i om det passer inn eller ikke. Det ordner seg likevel.

Kjenner mange som har fått barn midt i utdanningen sin. De fleste har tydeligvis glemt hva de utdannet seg til og har tatt andre jobber etter at barna har kommet. Andre har bare utsatt det å få barn.

Enkelte ganger er det kanskje lurt å kutte ut grublingen. La ting komme når de kommer. Men fullfør utdanningen din, det beste er kanskje å komme seg ut i jobb også. Men etter at du har fått deg jobb: Kutt ut p-piller og la ting skje når de skjer.

Lykke til!

[diddi]

Mitt råd er å gjøre deg ferdig med studiene. Kos deg med forventingene du har om å stifte familie. Det vil skje tidsnok.

(Og det å bli tredve er ikke verre enn 25!! :D )

Få deg jobb, og vent i 6 mnd. Det vil bli et pusterom etter studiene, og det er gull verdt. For ungeskrik, våkennetter, aldri sove lenger enn 9 (og som regel opp kl 6), kolikk, bleier, mat til faste tider, barnet i seng kl 19 og du sitter hjemme kveld etter kveld. Dette kommer det og. Men gi deg selv litt tid til å glede deg, og til å nyte denne tiden du har nå.

Barn er fantastisk, men også veldig slitsomt!

Og i studietiden får du deg venner for livet. Så den delen av livet må også leves.

[Gjest Sia -]

Dersom dere ikke klarer å vente, så er det jo et alternativ å ta et friår etter 4.klasse, dvs før prosjekt og diplom.

Når barnet nærmer seg året, kan du ta fatt på 5.året igjen. Jeg vet ikke hvordan dette blir med studielån og sånn, men det kan du jo sjekke med Lånekassen. Du løper selvsagt en risiko med tanke på hvor snille barn du evt får, for mens noen helt fint klarer å skrive diplom med barn på armen, er det andre som ikke klarer det pga våkenetter, sutring og evig mas. Men jeg vet at folk har valgt denne løsningen før. Fordelen er at du allerede har en 2-åring når du skal ut i jobb.

Jeg syns forresten ikke du skal tenke på det moralske aspektet i forhold til å starte i jobb rett før svangerskapspermisjon. Dette har du faktisk rett til!

[Gjest Anonymous]

Hei,

Største tøvet jeg har hørt..liksom straff for at du tar lang utdannelse og ikke kan få barn tidlig nok..

6 års studier..skulle tilsi at du begynte etter gymnaset 19 år, og er ferdig å studere når du er 25. Jobbe et års tid og så barn. PERFEKT !!!

Visst du ikke begynte på studiene når du var 19 er det DIN FEIL at du har sullet bort tid visst du har så innmari lyst på barn.

Er selv nyutdannet jurist,jobbet et år etter jeg var ferdig,og er nå i mammapermisjon..

Slutt og klag.

Ingrid

[alwa]

Det som er så trist er jo at kvinner blir mindre fruktbare med alderen, og når man da er ferdig med utdanningen og nærmer seg slutten av 20-årene kan det jo hende at sannsynligheten for å bli gravid har minket en del.

Og noen vil kanskje få problemer med å bli gravid i det hele tatt!

Det fordi de ønsket å ta en litt lang utdanning.

Mannfolkene har jo ikke samme problemet. De kan jo få så mange unger de bare vil mens de studerer(min fra fikk 4).

Ikke at det er noe man kan gjøre noe med. Lang utdanning passer bare til hannkjønn og kvinner som ikke ser på familie som noe veldig viktig.

Det er derfor jeg i den senere tid har begynt å lure på hva jeg skal gjøre. Jeg har alltid syntes at utdanning har vært veldig viktig, men nå synes jeg at det å få familie faktisk er viktigere. Og jeg er redd dersom jeg prioriterer karriere og heller legger familie på hyllen for en stund, at jeg ikke vil få barn i det hele tatt.

Det er jo ingen selvfølge å få barh. Og hvis en ikke kan forsøke når en har høyest sannsynlighet for å bli med barn kan jo sjansen ha gått fra en.

[Gjest Kinga]

Jenter;

Får dere ikke tatt den utdannelsen dere en gang ønsket dere, vær ikke misfornøyd, sur og anklagende overfor mann og barn i ettertid i alle fall.

Mange kvinner får barn til de er langt over 40 (mormor fikk sin siste som 43-åring).

Mange kvinner ender opp i dårlig betalte jobber de mistrives i, fordi de aldri fikk gjort seg ferdig med den utdannelsen de skulle tatt...fordi de fikk barn.

Hva er igrunnen 2 år av et helt liv(5 års skole kontra kun 3), når man er ung og fremdeles kan rekke både utdannelse og barn?

Jeg skjønner ikke helt hastverket med barn...

[Gjest Anonymous]

Forskning viser at kvinnens fruktbarhet gaar nedover fra 27 aar, med en drastisk nedgang fra 35 aar. Saa dersom en har lyst paa flere barn bor man ikke vente alt for lenge.

Selv har jeg gjort ferdig hovedfag og jobbet i 2 aar. Er naa 27 aar og hadde lyst til aa begynne paa doktorgraden, men jeg fant ut at 3-4 aar til som student passet daarlig inn med familie planlegging og er derfor blitt "prover" i stedet.

Er fornoyd med det valget jeg har gjort. Og ville ikke forhastet meg med barn visst jeg var i begynnelsen av 20 aarene, men naar en blir over 30 aar er det ikke dermed sagt at barn er noen selvfolge lenger.

Det staar saa mye i media om de som faar barn naar de er eldre, Madonna etc..... men hvem vet hva slags "hjelpemidler" de har tatt i bruk for aa faa barn?????????

Desverre maa kvinner ofte velge mellom karriere og familie, but that's life...........

[Gjest Anonymous]

...Lang utdanning passer bare til hannkjønn og kvinner som ikke ser på familie som noe veldig viktig...

Det er nå mye lettere å kombinere familie og studier, enn familie og jobb da. Så da betyr det vel at det bare er kvinner som ikke ser på familie som noe veldig viktig som kan jobbe også da. Og hvorfor er det annerledes med "hannkjønn"?

[Gjest Cruella]

Jeg vet at siv.ing.-studiet er hardt, men jeg reagerer litt på uttalelsene dine om at de som tar f.eks. førskolelærerutd. etc. stadig kommer med gravid mage (som om man kan skli gjennom studiet på et bananskall)!

Jeg kommer fra en familie med leger (min søster, far, tante, bestefar). Tror ikke medisinstudiet er så mye lettere å gjennomføre enn siv.ing.utd. Både min søster og tante fikk barn under studietiden, opptil flere faktisk. Mennene deres studerte også. Fikk inntrykk av at det ikke var uvanlig blant medisinerstudentene. (Nå har jeg en egen teori om at leger får mange barn! )

Det er bare å sette igang og produsere, det handler mye om hvordan man disponerer tiden sin.

Lykke til!

Lisa-Beth

[Tirill]

Hehe... Nå ble jeg faktisk letta for at jeg ikke har den høye utdanningen, men i stede koser meg hjemme med mine to små, og en kjempekurrant jobb på si...

Huff det var nesten litt stygt av meg.

Ei venninne kombinerte dette med lang utdanning og barn, og det går helt fint... Hun fikk barn det nest siste året, så hun "tok opp igjen" ett og et halvt år. Nå er ungen fire, og de vurderer en til. Nå passer det bra med en til liksom...

Det kan vel være noe for deg?

[Chiquita]

Når passer det egentlig å få barn???

Er man noengang helt klar for å få det???

Jeg er ikke så "gammel" selv (bare 20 år), men har den oppfatningen av at det passer ALDRI å få barn, for enten så er en midt i utdanning, i jobb, hus-bygging, flytting, planlegging av bryllup (vil vel ikke ha stor mage på bryllupsdagen?!), osv.... Slik kan en jo drive å finne argumenter ut i det uendelige.....

Selv er jeg og Bananmannen i gang med å prøve å få barn, og selv om jeg er "bare" 20 år, så har vi nå prøvd i over 2 år....

Jeg er glad vi ikke utsatte prøvingen lengre enn hva vi gjorde, for ingen vet når vi kommer til å lykkes....

De "problemene" som oppstår ved å få barn, kommer det ALLTID en løsning på, så jeg ser ikke det som en god nok begrunnelse dersom lysten til å få barn er sterk nok....

Ja, selv er jeg i gang med Høyskoleutdanning, og ja, jeg utdanner meg til Førskolelærer, men jeg tror ikke det er så mye "enklere" enn siv.ing-studiene....

Det er jo en vanlig "feil" det at man oppfatter Førskole-studiene som lette, men jeg vil ikke påstå det; vi har jo en stressende praksis i barnehage opptil 8 uker i året, hvor vi i tillegg til barn, og oppfølgingen av disse, har MANGE oppgaver i tillegg....

Førskole-studiene er ikke et hvile-studie, som mange tror, og det er vel noe av grunnen til at over halvparten av klassen sluttet sommeren mellom 1. og 2. studieår!!!!

Vel, dette skal ikke være noen debatt om førskolelærer-studiene, men jeg syntes det hadde "litt" med saken å gjøre alikevell

Sett i gang prøvingen, jente, barna kommer når de kommer, og da er det bare å gjøre det beste ut av det

*klem*

[kit-kat]

Tusen takk for alle de konstruktive svarene jeg har fått! Dere har fått meg til å tenke ganske mye. Har formidlet til kit-kat-mannen. Så får vi se hva det blir til.

[Amarone]

Er enig med Chiquita at det aldri "passer" å få barn, ikke i studiene, og ikke når du skal etablere deg med en karriere i hvertfall. Og så blir du for gammel... Men i forhold til Lånekassen er det faktisk ganske gunstig å få barn under studiene! Lånet blir i fødselsåret omgjort til stipend, man får mer penger og naturligvis alle de andre støtteordningene. Og man kan jo lese en del/ skrive oppgave selv om man har svangerskapspermisjon? Forutsatt at du ikke planlegger å se på babyen hvert eneste våkne sekund...

Amarone

[kit-kat]

Vi har tenkt litt på å planlegge et barn mellom 4.og 5.klassen. Sånn at jeg tar meg et års permisjon og utsetter femte-klassen og hovedoppgaven ett år eller to. For som dere sier, det passer aldri!! Så da får utdannelsen tilpasse seg hva vi ønsker. ....men dette er IKKE bestemt, enda, altså. Vi driver og snakker om det. Og vi vet jo at det ikke går an å "bestille" fødelstidspunkt... Så vi får ta det litt som det kommer. Vi skal snakke mye mer om dette, før vi i det hele tatt gjør noe. Det er sikkert.

[Gjest Lisa-Beth, uinnlogget]

Lykke til, kit-kat!!

Barn er uansett en berikelse, samme når de kommer!

Klem,

Lisa-Beth

:D