Arrangementer med barna etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg står midt i et samlivsbrudd nå, og det er skikkelig tøft. Jeg har minimum av overskudd for tiden, mye å tenke på, men samarbeider greit med eks og jeg føler at alle takler det relativt greit. Barna har framover en god del sosiale arrangmenter knyttet til fritidsaktiviteter som det er forventet at foreldre skal delta på. Jeg kjenner på at vi som foreldre burde dra dit sammen, men samtidig synes jeg det er fryktelig krevende å skulle skravle og drikke kaffe sammen med en eks som er helt ufordragelig i sosiale sammenhenger, Jeg synes sånne sosiale situasjoner er krevende i utgangspunktet, og nå føler jeg meg helt syk bare av tanken. Jeg vet ikke i hvor mange sånne situasjoner jeg skal klare å bare "ta meg sammen" før jeg psykisk bryter helt sammen. Jeg føler jeg er en dårlig mamma hvis jeg ikke setter barnas ønske om å ha oss begge der foran alt annet.

Hvordan ville dere andre tenkt på dette?

Anonymkode: fadfb...18f

[AnonymBruker]

Du klarer så mye mer enn du tror. Min eks klarte ikke å ha samvær alene med barnet, så han måtte ha samvær hos meg det første året. Flere ganger i uka. Jeg trodde aldri jeg skulle klare det, og har svelget noen enorme kameler. Å ha den ufyselige eksen min i sofaen min mens vi snakker om dagligdagse ting er mer enn jeg trodde jeg kom til å håndtere før det faktisk gikk.

Du er voksen, du har et barn du må sette først av alt, det der klarer du garantert! ❤️ 💪

Anonymkode: fefa1...976

[AnonymBruker]

Selvfølgelig må du prioritere barna. Du gjør det bare vondere og verre for dem ved å åpenlyst dytte vekk faren deres i alle sosiale sammenhenger. I tillegg viser du lite tillitsverdighet, ettersom barna dine begynner å tro/forstå at du setter egne behov og ønsker foran deres.

Anonymkode: 79e50...322

[Gjest kruspersilletaco]

Du trenger ikke snakke med eksen din. Dere kan komme hver for dere, snakke med de andre foreldrene + barna, og dra. Det går nok helt fint! Prøver eksen din å være ufordragelig mot deg, kan du be ham dra, eller skjerpe seg. Si fra at du er der kun for barna sin del, og at han skal ta seg sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer ann på hva arrangementet er. Om det er noe viktig eller er det hverdagslig. Er det opplagt at begge foreldre i et par hadde stilt sammen? 

På sommeravslutning, påskelunsj, kamper, konsert, gradering etc. pleier som oftest bare èn av oss å stille, selv om vi er et par. Da tar den andre seg av søsken, hus og hjem. 
Er det en stor forestilling de har jobbet lenge med, eller første skoledag er det klart at begge ville ha møtt. 

Så jeg tenker at dere kan følge de samme kravene som gifte foreldre ville ha fulgt. Det er ingen grunn til at begge skal møte på alt, bare fordi man er skilt. Den som møter kan heller ta bilder/video til den som ikke stiller.

Anonymkode: 97b44...cc2

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan ville dere andre tenkt på dette?

Anonymkode: fadfb...18f

Hvorfor trenger begge foreldre delta på disse arrangementene..?? Altså; gå 30 år tilbake i tid og de fleste foreldre deltok knapt på en fotballkamp. I dag sitter jo alle foreldre på fremste benk når ungene har trening. 
Nei: du trenger ikke dra. Om barnefar drar uansett så har barnet en foreldre til stedet og det er mer enn nok!

Vi er gift med felles barn, og har sjeldent dratt to stk på slike ting. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at på slike "julefrokost, møt opp kl.08.15-09.15 på skolen og hør på hele trinnet synge noen sanger og mingling i klasserommet", så er det de skilte som kommer begge to (kanskje ikke så rart, én eller begge føler kanskje de ser lite til barnet i hverdagen), men jaggu tar de ikke med seg farmor, nydama, stesøsken og helsøsken også. Har opplevde ett barn- 6 foresatte tilstede og det samme barnet hadde aldri mindre enn fire som møtte opp på alt. Mens jeg og mannen, vi "krangler" om hvem av oss som "må" gå denne gang. Vi har aldri stilt begge på en håndballkamp. Konserter og slikt, da trenger dere ikke mingle og snakke sammen overhodet. Dugnad/loppemarked, prøv å bytt vakt slik at det ikke er samtidig? Rene sosiale arrangementer (foreldretreff ute eller hjemme hos noen), da kan én gå. Foreldremøte: Møt opp, sett deg et annet sted i klasserommet og gå med en gang det er over ("parkeringen utløper"). Utviklingssamtale, da møter du presis, og snakker om barnet og skolen, ingen kaffe eller småprat der. 17.mai ol, del dagen, eller allier deg med noen andre som er på diverse arrangement med deg, som du går sammen med dit. Dere kan være begge tilstede, men behøver ikke ankomme sammen eller være der sammen eller gå sammen. Ingen kaffedrikking.

Anonymkode: 5e743...760

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare bytte på hvem som stiller opp? Fordele det mellom dere? Klart at på helt spesielle ting så møter man begge to, men utover det så er det da ikke uvanlig at bare en av foreldrene møter på disse tingene? Jeg hadde ikke vært så happy om samboerens og hans eks skulle gått sammen på alle disse tingene bare fordi de er skilt, når vårt eget barn må "dele" på oss på akkurat de samme tinga for å få hverdagen til å gå opp - og det er ingen konflikter mellom dem eller oss. Det er bare naturlig at på "vanlige" ting, Lucia-feiring, påskelunsj, osv. at vi bytter på hvem som må ta fri. Samme med byrdene (dugnader osv) - man fordeler mellom seg. Er barna store nok, kan jo de også komme med innspill? Forklar at dere ikke har mulighet til å gå begge to sammen hver gang, og at ting må fordeles - for det er så mange ting. Antakeligvis har de selv også noen ønsker om hvem som skal delta, eventuelt om de har et ønske om at begge skal delta. Barn forstår også at mamma eller pappa må på jobb eller må passe søsken eller rydde huset - det viktigste er at en av dere er tilstede 🙂 

Anonymkode: 8c9f6...e25

[Gjest kruspersilletaco]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan dere ikke bare bytte på hvem som stiller opp? Fordele det mellom dere? Klart at på helt spesielle ting så møter man begge to, men utover det så er det da ikke uvanlig at bare en av foreldrene møter på disse tingene? Jeg hadde ikke vært så happy om samboerens og hans eks skulle gått sammen på alle disse tingene bare fordi de er skilt, når vårt eget barn må "dele" på oss på akkurat de samme tinga for å få hverdagen til å gå opp - og det er ingen konflikter mellom dem eller oss. Det er bare naturlig at på "vanlige" ting, Lucia-feiring, påskelunsj, osv. at vi bytter på hvem som må ta fri. Samme med byrdene (dugnader osv) - man fordeler mellom seg. Er barna store nok, kan jo de også komme med innspill? Forklar at dere ikke har mulighet til å gå begge to sammen hver gang, og at ting må fordeles - for det er så mange ting. Antakeligvis har de selv også noen ønsker om hvem som skal delta, eventuelt om de har et ønske om at begge skal delta. Barn forstår også at mamma eller pappa må på jobb eller må passe søsken eller rydde huset - det viktigste er at en av dere er tilstede 🙂 

Anonymkode: 8c9f6...e25

I starten kan det godt være barna vil ha begge der? Nettopp fordi det er litt sårt? Og barn er lojale, og vil ikke "velge" mellom dem? Samboer og eksen var mye på alt begge to i starten, fordi barna ville det. Til om med for å ta vaksine. Etter en stund gikk det seg til, og de har med seg den som har dem den uken, og det er helt ok

[AnonymBruker]

kruspersilletaco skrev (Akkurat nå):

I starten kan det godt være barna vil ha begge der? Nettopp fordi det er litt sårt? Og barn er lojale, og vil ikke "velge" mellom dem? Samboer og eksen var mye på alt begge to i starten, fordi barna ville det. Til om med for å ta vaksine. Etter en stund gikk det seg til, og de har med seg den som har dem den uken, og det er helt ok

Poenget mitt var at om barna ikke er vant til å ha begge der, og andre barn heller ikke alltid har begge foreldrene tilstede, så har mor også lov til å skjerme seg en periode ved å fordele disse tingene, inkludert hvilke ting de gjør felles. Jeg har sett for mange venner møte veggen eller bli totalt utbrent fordi de i dårlig samvittighet skal strekke seg lenger enn de egentlig har psyke til - og det er ikke bra for barna det heller. Litt større barn kan forklares og forstå veldig mye. Man kan fint anerkjenne barnet og si at man forstår at hen gjerne vil ha begge foreldre tilstede, og at mamma eller pappa også skulle ønske det, men at nå så må man dele seg litt i to for at både mamma og pappa skal få gjort alle voksentingene. Det betyr ikke at man skal dele seg på alt, men at det ikke er galt av mor å forsøke å ivareta seg selv oppi det hele også - i hvert fall ikke om barnas far også stiller opp og er en god forelder. 

Anonymkode: 8c9f6...e25

[AnonymBruker]

Hva med å ikke få barn med menn som du syns er ufyselige og ufordragelige? 

Bare et tips.

Anonymkode: ca6e1...225

[AnonymBruker]

Min mann og jeg er fortsatt gift, men vi er ikke klistret sammen når vi er på arrangementer med ungene. Han har de voksne han vil prate med og jeg har mine. Noen ganger må vi til og med komme i hver vår bil fordi en av oss kommer rett fra jobb f.eks. 

På den andre siden så må ikke begge foreldre være med. Er man sliten så er man sliten. Noen ganger har vi sendt besteforeldre fordi begge har vært bortreist på jobb.   Siden jeg har to barn så er det ikke helt sjelden at de begge har noe samme kveld.

Vil likevel råde deg til å ikke låse deg opp i ideen om at du kun deltar på «dine» dager.

Få reagerer om ikke begge foreldre er med på ting eller barn kommer med andre familier eller besteforeldre, man kan ikke klone seg selv, når man innser det gnager ikke samvittigheten så mye.  

Anonymkode: a9888...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva med å ikke få barn med menn som du syns er ufyselige og ufordragelige? 

Bare et tips.

Anonymkode: ca6e1...225

Ts her. Det hadde vært god folkeskikk å spare seg for en sånn kommentar til sånne som meg, som står i en tøff situasjon. Det er ikke alt her i livet man har kontroll over, noe man oppdager når man får litt livserfaring. Selvfølgelig giftet jeg meg ikke med en mann som jeg ikke likte.

Anonymkode: fadfb...18f

[Gjest kruspersilletaco]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Poenget mitt var at om barna ikke er vant til å ha begge der, og andre barn heller ikke alltid har begge foreldrene tilstede, så har mor også lov til å skjerme seg en periode ved å fordele disse tingene, inkludert hvilke ting de gjør felles. Jeg har sett for mange venner møte veggen eller bli totalt utbrent fordi de i dårlig samvittighet skal strekke seg lenger enn de egentlig har psyke til - og det er ikke bra for barna det heller. Litt større barn kan forklares og forstå veldig mye. Man kan fint anerkjenne barnet og si at man forstår at hen gjerne vil ha begge foreldre tilstede, og at mamma eller pappa også skulle ønske det, men at nå så må man dele seg litt i to for at både mamma og pappa skal få gjort alle voksentingene. Det betyr ikke at man skal dele seg på alt, men at det ikke er galt av mor å forsøke å ivareta seg selv oppi det hele også - i hvert fall ikke om barnas far også stiller opp og er en god forelder. 

Anonymkode: 8c9f6...e25

Jeg er enig! Husker bare at det ble veldig viktig for stebarna mine, selv om de egentlig var vandt med at kun den ene var med (fordi den andre var på jobb/hjemme med yngre søsken) Og det var bare i en overgangsfase. Sikkert ikke alle barn som føler det slik. Går jo an å spørre dem også, om de syns det er ok at bare far kommer, siden det er pappauke

[AprilLudgate]

Vi er gift og stiller ikke på ting sammen selv om vi kun har ett barn. 
 

Om det kommer tidspunkt hvor dere bør stille begge to eller barnet ønsker det teller du til 10 og finner på noe praktisk å gjøre, eller snakker med noen andre. Eventuelt bare holder ut de få gangene det er.

Det er vel mest store avslutninger og konfirmasjon man er samlet? 
 

Få i vår tidligere barnehage/nå skole er gått fra hverandre - og veldig få stiller 2 foreldre på noe som helst.