Toppleder eller mamma?

[AnonymBruker]

Jeg er småbarnsmor til to nydelige barn, og ble nylig forespeilet at en topplederstilling kunne bli min hvis jeg ville (på sikt). Men jeg vil ikke fordi jeg mener at barna er viktigst, og at mor er viktigere for barna i hjemmet,  enn far. Leser at det er mangel på kvinner i lederstillinger, men kan det være at vi faktisk ikke vil? Fordi vi faktisk vil være hjemme med barna, og finner mer verdi i familieforhold enn karriere? Nysgjerrig på hva andre mødre her inne tenker om temaet. 

Anonymkode: ffc77...233

[Amossa]

Det er sikkert mange som ikke vil, akkurat som deg.  Det rare er at så mange flere menn vil, enn kvinner.  Hva tror du grunnen er?  

[AnonymBruker]

Jeg er toppleder og mamma og det går helt fint. Men mannen min kan ikke også være toppleder, da går det ikke rundt. 

Så kanskje spørsmålet ikke er om du skal være toppleder eller mamma, men om du kan være begge deler med støtte fra mannen din? 

Anonymkode: 59f19...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg vil ikke fordi jeg mener at barna er viktigst, og at mor er viktigere for barna i hjemmet,  enn far.

Det er helt greit å velge vekk en toppstilling i småbarnsfasen fordi man vil prioritere barna sine. Men om du gjør det fordi du mener det er viktigere at du er hjemme enn far, da mister du meg i argumentasjonen din. Og så lenge vi forsterker dette som en «sannhet» kommer aldri strukturene i samfunnet til å endre seg.

Jeg er ikke toppleder, men er medeier av jobben og sitter i ledergruppen. Jeg stortrives i jobben og både får og tar masse ansvar. Er samtidig en svært tilstedeværende mor som henter tidlig og heller jobber litt på kvelden. Jeg har som ab730 en mann som tar mer på hjemmebane enn meg når det trengs. 

Har det best med balanse, men vet at jeg skal inn i en lederstilling når barna blir hakket eldre. Livet er for kort til ikke gripe sjansene som byr seg

Anonymkode: 5d93d...f2c

[AnonymBruker]

Noen kvinner og noen menn ønsker ikke å være toppledere, av ulike grunner. Er ikke noe mer komplisert enn det. Men så tror jeg enkelte, og kanskje flere kvinner enn menn, tror at de ikke kan være toppledere pga har ikke tid/er ikke flink nok/får ikke tatt meg av familien/osv. Og det er jo dumt hvis dette bare er noe de tror og det hindrer dem fra å være ledere.

Anonymkode: e8b21...2fb

[AnonymBruker]

Morsrollen er viktigst for meg. Og jeg vil aldri gi meg på at mor på mange måter er viktigere for barna enn far er.

Anonymkode: d3899...bd3

[AnonymBruker]

Det er mange mammaer rundt om kring, men få toppledere. Norge trenger at de beste topplederne prioriterer karriere.

Anonymkode: abf1c...80b

[AnonymBruker]

Er nok best du holder deg unna topplederjobb med den innstillingen om fedre.

Anonymkode: 3fa2e...e5b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er merkelig at noen har forespeilet deg en topplederjobb når du har den innstillingen der. Ingen blir forespeilet det, det jobber man beinhardt for, og den karriærebyggingen foregår hele livet, det er ikke et valg man plutselig tar. Om man takker ja eller nei til en stilling, ok,  man har perioder i livet man prioriterer annerledes, ok. Men siden du nå ble forespeilet dette, hvorfor bryr du deg om hva fremmede mener, det er deg, din mann, dine barn, dine kollegaer og bransje, hva du kan levere og få til som teller.

Selvsagt er det færre kvinnelige toppledere fordi flere kvinner enn menn ikke VIL, og fordi flere menn prioriterer jobb foran «hjemmet», det gjør de igjen fordi det høyst sannsynlig er en kvinne der hjemme som tar seg av den biten (og ønsker det og mener det er «det beste for barna» og liksom naturlige, fordi hun er mor. Eller, det virker mest hensiktsmessig for familien som helhet. Og der kommer det strukturelle inn, hvorfor blir det slik at så få velger annerledes?). 

Eneste viktige sparringspartner i et slikt valg er mannen din, og valg av ham er viktigere enn valg av stilling. 
men siden du spør: har ingen toppjobb, men en brukbar en, god karriere. Mannen har mer ansvar i sin, men ingen toppleder. Vi kunne ikke begge brukt så mye tid og reiser, det ville gått ut over barna. Men det ville ikke vært dårlig for dem å bli ivaretatt av far, han prioriterer også familien og barna, og er viktig og håndterer det utmerket, selvom han har utovertiss. 
Hvis han skulle hatt en topplederjobb, måtte jeg ha jobbet mindre, det er selvsagt. Vi er et team. Jeg har det ikke i meg å legge inn flere arbeidstimer i døgnet. 
 
Det er også flere kvinner enn menn som ikke tør. Og som som ikke KAN, fordi de MÅ ta seg av familie. Og som aldri har tenkt tanken, og derfor ikke startet å bygge seg opp. 
Du stiller et veldig banalt spørsmål og har en forenklet syn på likestillingproblematikk  til å være aktuell for en topplederjobb. 
 

Anonymkode: 47135...766

[AnonymBruker]

Og: du LESER at det er mangel på kvinnelige ledere? Du har ikke erfart det selv? Og du har ingen kvinner i ditt nettverk du kan spørre om dette om, er ikke med i noen fora, men bruker kg….? 

Anonymkode: 47135...766

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært, og ville nok aldri klart å bli noe toppleder. Men jeg var mellomleder før vi fikk barn, og den stillingen sa jeg fra meg fordi jeg ville ha mindre ansvar og stress og mer tid med barna. Jeg kjenner flere menn som har gjort noe av det samme. Og jeg mener ikke at mor må være viktigere for barna i hjemmet. Men det er nok flere kvinner enn menn som gjør dette, og det er flere menn i lederstillinger. 

Anonymkode: 16e0c...831

[Ginny]

Hvis du har blitt forespeilet en topplederstilling så har du vel mellomlederstilling i dag, eller en eller annen form for stilling med ekstra ansvar, så du vet noe om hva du går til.  Hvis dette ikke passer deg så er jo det en helt legitim sak. 
 

Jeg er naturlig nok påvirket av min egen mammadalt og kan finne på å tro at jeg er «viktigst», men jeg ser ikke bort fra at dette endrer seg når ungen blir større. Når vi er ferdige med amming og sånn er det jo ingen grunn til at jeg skal være viktigst. 
 

Biologiske forskjeller i småbarnsfasen skal man ikke kimse av, men etterhvert blir jo ungene store og skal ut i verden de og. Og da er det jo fint at man har en jobb man trives med, så ikke alt har dreid seg om barn 😊