Senke krav / settle for less

[Trolltunge]

Okapi skrev (2 timer siden):

Det er litt sånn jeg tenker og, egentlig. Har oppriktig prøvd å komme med konkrete krav, men det er jammen ikke mye jeg kan anse som absolutt. Kan jo fire på det aller meste om det er andre ting som fungerer veldig bra. Det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke har preferanser og at det er ett fett hvordan hun er utseendemessig, personlighetsmessig og når det kommer til boevner og økonomi, men heller at det nettopp er preferanser, og deler av en helhet. "Hun må være mørkhåret", "hun veier maks 60 kg" og "hun liker Kurosawa og Lynch" virker for meg som en grei måte å gå glipp av ålreite folk på.

Skal sies at det kan virke som om kvinner oftere setter opp lister med krav enn menn gjør, da. Samtidig kan det jo tenkes at kravene til syvende og sist er mindre viktigere enn de påstår, og at menn har krav, men er vise nok til å holde kjeft om det.

Jeg tror alle har tanker, ønsker og forventninger om hvem den rette skal være. Både menn og kvinner. Noen menn og noen kvinner snakker høyt om disse ønskene, som om de er krav, men jeg opplever at kvinner jeg kjenner iallefall er veldig bevisst på at ønskelista er bare en ønskeliste, og noe de tror er riktig for dem, men som lett blir forkastet om de blir forelsket i helt annen type. Noe de fleste blir. Flere ganger i løpet av et liv også, og gang på gang har det da gjerne vært en mann som ikke passet med det vi ønsket og trodde, mens menn som var helt etter ønskelista kanskje ikke vekket slike følelser. I realiteten er derfor de fleste bevisst på at ønsker er ønsker, men det er det å få følelser for noen som blir avgjørende. Dette er gjerne noe vi kvinner ler litt av. Hva vi ønsket/trodde var rett,og hva som viste seg å være det. 

Min mann ler litt av dette også. Jeg var på mange måter motsatsen av hva han ønsket/trodde var rett. Han "skulle ha" en søt, snill, moderlig og mild blondine, og han skulle aldri bli sammen med noen som hadde barn fra før. Jeg er mørkhåret, stolt og sta, er også oftest snill og mild, men har sterk vilje, kan være et dundrende lokomotiv som kjører over ham, og når jeg er sint er jeg på ingen måte mild, men et hissig fyrverkeri. Jeg hadde dessuten et barn fra før. 

Han er heller ikke noe i likhet med det jeg trodde jeg ønsket meg, og trodde. Jeg traff noen menn før ham som ifølge det jeg ønsket og trodde var veldig riktig, men jeg fikk ikke følelser, og da var de ikke riktig likevel. Jeg gikk videre. 

Følelser er hva som avgjør. Alt annet er bare tanker før man treffer DEN som viste seg å være den rette, om aldri så "feil" i forhold til tidligere tanker. 

Kjærlighet har det med å overraske, og det tror jeg de fleste vet, og finner ganske fascinerende og spennende. Det er på nettet folk påstår harde krav,og det er ofte menn som påstår hardt at vi kvinner har så ufravikelige krav, og kvinner som påstår at menn har det. Og så noen som tror de har så selvdisiplin at de kan styre hjertet akkurat som de vil, eller som presenterer ønsker som om de var krav. Sistnevnte vil nok også oppleve overraskelser angående at ønsker fort forkastes når man forelsker seg. 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ser jeg som en selvfølge og ikke et krav.. men har du ikke krav om ting som ærlighet og integritet, osv? Lojalitet? Eller kommer det inn i det med gjensidige følelser?

Anonymkode: fb632...d8b

Jeg har egentlig forkastet alle feilslåtte ønsker og gått for det når jeg har fått følelser for noen, men de tingene du nevner er jo hva som har medført brudd i tidligere forhold. Jeg går nok i utgangspunktet ut fra at menn jeg har fått følelser for, og hvor det var gjensidig, selv skjønner at ærlighet og integritet må til for å få et forhold til å vare. Det har de nok gjort også, men i to av forholdene opplevde jeg svik fra mannen etter noen år. Det er derfor de ble ekser. 

Endret 12. mars 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Jeg har egentlig forkastet alle feilslåtte ønsker og gått for det når jeg har fått følelser for noen, men de tingene du nevner er jo hva som har medført brudd i tidligere forhold. Jeg går nok i utgangspunktet ut fra at menn jeg har fått følelser for, og hvor det var gjensidig, selv skjønner at ærlighet og integritet må til for å få et forhold til å vare. Det har de nok gjort også, men i to av forholdene opplevde jeg svik fra mannen etter noen år. Det er derfor de ble ekser. 

Men til det du skrev først.. leser en bok, og leste nettopp setningen: mutual emotional responsiveness is the single most essential ingredient og human relationships. Så du har rett. 

Jeg skjønner, om noen gjensidig føler det samme, at de skjønner det selv, eller man er sikker på at de skjønner. 

Anonymkode: fb632...d8b

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men til det du skrev først.. leser en bok, og leste nettopp setningen: mutual emotional responsiveness is the single most essential ingredient og human relationships. Så du har rett. 

Jeg skjønner, om noen gjensidig føler det samme, at de skjønner det selv, eller man er sikker på at de skjønner. 

Anonymkode: fb632...d8b

Ja folk har som regel normalt vett til å vite at uærlighet og mangel på lojalitet vil ødelegge relasjoner, og vet at dersom man ønsker en person, og ønsker å beholde en person, fordi man er forelsket i/elsker vedkommende, så er det ulurt og en trussel mot eget ønske og behov å være uærlig og ulojal. 

Det sagt, mennesker gjør feilvurderinger, mister hodet og er innimellom idioter selv om man er forelsket i/elsker noen, og det får jo gjerne vonde konsekvenser om det blir avslørt. Også for personen selv. Det er likevel sjelden en overraskelse for folk at svik er feil, ødeleggende og en risiko for å bli forlatt. Det vet normalt oppegående mennesker. 

Jeg vurderer det slik at dersom noen, tross at de hevder at de er glad i meg, viser seg uærlige og ulojal, så er de enten 1: Ikke egentlig så glad i meg som de hevder, ettersom handlinger tilsier at de ikke var redd nok for konsekvensene ved dette. 2: Mangler selvdisiplin, lojalitet og verdier. 

Ingen av muligheter er noe jeg vil leve videre med, så det har blitt brudd. Jeg har egentlig ikke vært så opptatt av om alternativ 1 eller 2 var tilfellet. I begge tilfeller jeg opplevde svik hevdet det å ha blitt gjort en feil. En dumhet av tankeløshet, en glipp, som ikke betydde at de ikke elsket meg svært høyt. Det var uvesentlig for meg om det var sant eller ikke. Min tillit var uansett ødelagt, og min respekt også, om de virkelig var så svake i viljestyrke,og så dumme. 

Mindre tillitsbrudd har jeg selvfølgelig taklet. Smådumme ting vil alltid skje. Smådumme ting har jeg selv gjort også. I et forhold må det være litt vilje til tilgivelse og forståelse av at mennesker ikke alltid er perfekt, og gjør feil. Jeg tror likevel fullt og fast på at alle oppegående mennesker vet når de trår over grensa til potensielt/antagelig utilgivelig dersom partner får greie på det. 

Følelser, gjensidige, er imidlertid et ufravikelig krav, og hele grunnlag for om det overhodet kan bli noe. 

Hvem vil være sammen med en de ikke har følelser for? De som ender opp med det, å miste gode følelser, er ikke lykkelige. Ingen har interesse av å begynne der. De som tar til takke med annet er kun dem som tror de ikke kan få bedre. De er ikke akkurat lykkelige og fornøyde de heller. Det er rett og slett ingen som virkelig ønsker å leve med et menneske man ikke føler kjærlighet for, eller ikke føler kjærlighet fra. Selvfølgelig er følelser det viktigste. Annet gjør oss frustrert og ulykkelige. Det å oppleve kjærlighet blir et sårt savn. 

[MizzVic]

Menn sier til stadighet at vi kvinner vil ha de beste 10%.

Kanskje vi burde begynne se utover landegrensene?

Er kanskje ikke noe særlig med bra menn i Norge lenger?

Vi trenger noe nytt friskt blod.

[Gjest Ghostface]

Hr. Aktiv skrev (7 timer siden):

Da bør du gå litt i deg selv og tenke over det du tilbyr. En mann som får det han ser etter dumper aldri. 

Jeg er ikke den som treffer så mange fordi jeg sliter med sykdom, og da er man for det meste hjemme. Konsentrer deg om ditt eget liv, i stedet.

Endret 12. mars 2022 av Ghostface

[Hr. Aktiv]

Ghostface skrev (18 minutter siden):

Jeg er ikke den som treffer så mange fordi jeg sliter med sykdom, og da er man for det meste hjemme. Konsentrer deg om ditt eget liv, i stedet.

Jeg skjønner ikke helt hva det har med mitt innlegg å gjøre? Selvsagt kommer det ikke menn hjem til deg når de ikke vet du finnes. Dette burde være helt åpenbart. 

Uavhengig sykdom så om du tilbyr det mannen faktisk ser etter så vil han stå ved din side til døden skiller dere. Men da må du holde dametanker unna og straffe mannen med null sex vil slå ut den andre veien ved at du enten blir dumpa eller utsatt for utroskap. 

[Hr. Aktiv]

Trolltunge skrev (5 timer siden):

Jeg tror alle har tanker, ønsker og forventninger om hvem den rette skal være. Både menn og kvinner. Noen menn og noen kvinner snakker høyt om disse ønskene, som om de er krav, men jeg opplever at kvinner jeg kjenner iallefall er veldig bevisst på at ønskelista er bare en ønskeliste, og noe de tror er riktig for dem, men som lett blir forkastet om de blir forelsket i helt annen type. Noe de fleste blir. Flere ganger i løpet av et liv også, og gang på gang har det da gjerne vært en mann som ikke passet med det vi ønsket og trodde, mens menn som var helt etter ønskelista kanskje ikke vekket slike følelser. I realiteten er derfor de fleste bevisst på at ønsker er ønsker, men det er det å få følelser for noen som blir avgjørende. Dette er gjerne noe vi kvinner ler litt av. Hva vi ønsket/trodde var rett,og hva som viste seg å være det. 

Min mann ler litt av dette også. Jeg var på mange måter motsatsen av hva han ønsket/trodde var rett. Han "skulle ha" en søt, snill, moderlig og mild blondine, og han skulle aldri bli sammen med noen som hadde barn fra før. Jeg er mørkhåret, stolt og sta, er også oftest snill og mild, men har sterk vilje, kan være et dundrende lokomotiv som kjører over ham, og når jeg er sint er jeg på ingen måte mild, men et hissig fyrverkeri. Jeg hadde dessuten et barn fra før. 

Han er heller ikke noe i likhet med det jeg trodde jeg ønsket meg, og trodde. Jeg traff noen menn før ham som ifølge det jeg ønsket og trodde var veldig riktig, men jeg fikk ikke følelser, og da var de ikke riktig likevel. Jeg gikk videre. 

Følelser er hva som avgjør. Alt annet er bare tanker før man treffer DEN som viste seg å være den rette, om aldri så "feil" i forhold til tidligere tanker. 

Kjærlighet har det med å overraske, og det tror jeg de fleste vet, og finner ganske fascinerende og spennende. Det er på nettet folk påstår harde krav,og det er ofte menn som påstår hardt at vi kvinner har så ufravikelige krav, og kvinner som påstår at menn har det. Og så noen som tror de har så selvdisiplin at de kan styre hjertet akkurat som de vil, eller som presenterer ønsker som om de var krav. Sistnevnte vil nok også oppleve overraskelser angående at ønsker fort forkastes når man forelsker seg. 

Det rare med damer er at de er så formbare så lenge de selv ikke oppdager det. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (Akkurat nå):

Det rare med damer er at de er så formbare så lenge de selv ikke oppdager det. 

Og hva betyr det? 

Anonymkode: fb632...d8b

[Trolltunge]

Hr. Aktiv skrev (8 timer siden):

Det rare med damer er at de er så formbare så lenge de selv ikke oppdager det. 

Alle mennesker er formbare, og få ting former mennesker så mye som kjærlighet. Det vet også vi kvinner.

Synes egentlig det er litt morsomt at du påstår at kvinner er formbare, etter årvis å ha påstått at kvinner er kollektivt elendige. Du får bare forme en kvinne etter ditt behov da, så du kan slutte med å klage på oss.

Endret 13. mars 2022 av Trolltunge

[Tøvftta]

Jeg setter meg sjeldent forventninger til andre og har ingen krav.

Holder at de er snill faktisk, for jeg er neppe den letteste å leve med jeg!

Men blir det over med han jeg er med nå, så blir det neppe flere. Det er jo ett evig styr også viser de ikke sitt sanne jeg før det har gått minst 6 måneder, ofte lenger.

[Hr. Aktiv]

Trolltunge skrev (5 timer siden):

Alle mennesker er formbare, og få ting former mennesker så mye som kjærlighet. Det vet også vi kvinner.

Synes egentlig det er litt morsomt at du påstår at kvinner er formbare, etter årvis å ha påstått at kvinner er kollektivt elendige. Du får bare forme en kvinne etter ditt behov da, så du kan slutte med å klage på oss.

Jeg ønsker ingen forming for jeg blir sammen med ei dame for den hun gir seg ut for å være til å begynne med og ønsker på ingen måte det egoistiske egoet som da etter hvert kommer. Å drive butikk i et forhold der ting skal være av lyst og behov blir feil for min del.

[AnonymBruker]

On 3/11/2022 at 7:14 PM, anonymbruker2312 said:

Jeg har vært gjennom så mye dritt fra gutter at jeg den dag i dag aldri kunne ha senket mine krav. Og de er faktisk mange. 

Disse kravene har jeg fordi jeg selv vet hvordan jeg er som person i et forhold. Ekstremt lojal, veldig snill og ydmykende, gjør alt for min partner, gøyal og har godt humor, veldig spontan og liker å være eventyrlysten med min partner, liker å gjøre partneren min glad til enhver tid, jeg har veldig god kommunikasjon og prater alltid ut om det er noe, veldig lite sta, virkelig elsker vedkommende jeg er med, og mer. 

Det er ikke meningen å sitte her å "skryte" av meg selv, men poenget mitt er at man må forvente det man selv kan gi. Viktigst av alt for meg iallefall er at gutten må være lojal, gi meg trygghet, være snill og ydmykende og se seriøst på fremtiden. Godt humor er også en viktig faktor. 

Se på det slik da. Man har en kvinne, som har tatt en god utdanning, har fått seg god jobb, har alt på stell økonomisk, hus, bil osv. Hun er smart og har en god personlighet. Hun tenker at man må kunne forvente det man selv kan gi. Det interessante her er jo mange kvinner mer eller mindre blir mennene de selv vil ha med tanke på karriere, verdier osv. Fordi disse kvinnene verdsetter det de har fått til så høyt, mener de at de har "krav" på en mann som har fått til det samme. Flere av mennene her inne skriver at kvinner generelt som minimum vil ha en mann de opplever er på hennes nivå, ikke under. Så kommer det store spørsmålet, hva det er menn verdsetter hos kvinner? Hva gjør kvinner attraktive ifølge menn? Det er her det skjer en feilkobling, fordi flere kvinner bruker sine egne parametere til å bedømme sin egen attraktivitet, og ikke menn sine parametere. Fordi jeg som kvinne har fått til A, B og C burde jeg få en mann som har fått til A, B og C, mens mennene gjerne ikke er så opptatt av om kvinnen har fått til A, B, og C. Skal man kunne forvente "å få det man selv kan gi", så må man faktisk også levere på de punktene menn er opptatt av.

22 hours ago, herzeleid said:

Når dette temaet igjen luftes kan det kanskje være interessant å tenke tilbake på "markedsverdi-debatten" for noen måneder siden som utløste en del mer eller mindre hysteriske reaksjoner. I det tilfellet hadde vi en middels attraktiv kvinne på nesten 50 som ville ha en høy, slank, eventyrlysten, kreativ, intellektuell og aktiv mann med tilsvarende sosioøkonomisk status som henne selv, og som opplevde at menn som levde opp til hennes krav ikke var interessert i å forplikte seg til henne. En sitter med andre ord med en situasjon der en middels attraktiv person beskriver å se etter en veldig attraktiv partner og opplever å ikke nå opp til noen av disse.

Jeg tror det er i slike tilfeller en primært mener at en kanskje bør justere kravene noe eller gjøre seg selv mer attraktiv, eventuelt innse at det er ens egne ufravikelige krav som gjør det vanskelig og ikke at de potensielle partnerne som ikke vil forplikte seg er egoister, slik det ble skissert. Det dummeste en kan gjør i slike tilfeller er antagelig å reagere med sinne når slike åpenbare utfordringer blir påpekt. 

Det man ser i dag er jo to reproduktive strategier som mer eller mindre "er i krig med hverandre". I et samfunn der kvinner begynner å dominere høyere utdanning, og det for denne gruppen kvinner blir for få høyt utdannede menn å velge i (ikke nok til alle kvinnene som tar utdanning), ja så kommer noen å få problemer med å finne menn på "eget nivå". Kombiner det med at menn gjerne ikke er like opptatt av sosioøkonomisk status, og lettere kan velge partner uten utdanning. Løsningen for kvinner er det det alltid har vært, menn må ta mer ansvar, menn må gjøre mer for å bli attraktive. Det er det som som er mest gunstig for deres preferanser og deres reproduktive strategi (kvalitet over kvantitet).

Menn er på mange måter ikke noe bedre enn kvinner her som argumenterer for at kvinner må senke krav. Det er gunstig for menn sin reproduktive strategi. Det man gjerne ser er at et samfunn hvor damene er mer uavhengige, og selvstendige ikke er særlig gunstig når det kommer til at menn og kvinner skal finne sammen. Damene trenger ikke menn for å klare seg økonomisk, og velger i større grad partner etter romantiske grunner. Om de ikke finner menn som lever opp til det de forventer, velger de heller å være single. Blir spennende å se om et slikt samfunn over tid vil være bærekraftig. 

Anonymkode: 7be11...fc7

[AnonymBruker]

Blir litt som om du skal selge noe på finn. 

Si du legger ut en ting, og du er fast bestemt på at du vil ha 10000 kr for denne. Men 100% av budene du får, ligger på 4000-7000 kr. 

Er det du som har overpriset denne tingen, eller er det alle andre som kommer med skambud? Og hva skal du eventuelt gjøre - la tingen ligge ute i årevis, og håpe at riktig kjøper plutselig dukker opp? Eller justere prisen ned, og håpe at du i det minste får en høystbydende som er i nærheten av det du egentlig vil ha? 

Ja, nå er kan man ikke sammenligne mennesker med ting og tang du selger på finn - men det er noen likhetstrekk. Har du gått singel i veldig, veldig lange perioder, fordi absolutt ingen innfrir dine krav - ja, da bør du faktisk innse realiteten, at du kan forbli singel i en lang periode fremover.

Hadde du selv vært veldig attraktiv på markedet, så hadde ikke dette vært et problem til å begynne med. 

Og det er en vesentlig forskjell på hva du tror du vil ha, og det du faktisk kan ende opp med å like. 

Anonymkode: 9375b...8f5

[Trolltunge]

Hr. Aktiv skrev (3 timer siden):

Jeg ønsker ingen forming for jeg blir sammen med ei dame for den hun gir seg ut for å være til å begynne med og ønsker på ingen måte det egoistiske egoet som da etter hvert kommer. Å drive butikk i et forhold der ting skal være av lyst og behov blir feil for min del.

Man former/tilpasser seg til sine nære og kjære for å fungere sammen, fordi ingen mennesker er like. Det er alltid behov for tilpasning fra begge for å få et forhold til å fungere. I starten, når man er forelsket, søker man å gjøre det automatisk. Etterhvert må det kommunikasjon og bevisste kompromisser til. Innimellom til og med krangel kanskje. De beste par blir så etterhvert ganske så synkroniserte angående forståelse, forventninger og felles ståsted og verdier. 

Dette med å være så like, enige og "tvillingssjeler " er bare en illusjon i forelskelse. Forhold krever tilpasning til hverandre, for ingen mennesker er like og tenker likt alltid. Forstår man ikke det, og er ikke villig til det, så er man ganske uegnet for forhold. 

Endret 13. mars 2022 av Trolltunge

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det man ser i dag er jo to reproduktive strategier som mer eller mindre "er i krig med hverandre". I et samfunn der kvinner begynner å dominere høyere utdanning, og det for denne gruppen kvinner blir for få høyt utdannede menn å velge i (ikke nok til alle kvinnene som tar utdanning), ja så kommer noen å få problemer med å finne menn på "eget nivå". Kombiner det med at menn gjerne ikke er like opptatt av sosioøkonomisk status, og lettere kan velge partner uten utdanning. Løsningen for kvinner er det det alltid har vært, menn må ta mer ansvar, menn må gjøre mer for å bli attraktive. Det er det som som er mest gunstig for deres preferanser og deres reproduktive strategi (kvalitet over kvantitet).

Menn er på mange måter ikke noe bedre enn kvinner her som argumenterer for at kvinner må senke krav. Det er gunstig for menn sin reproduktive strategi. Det man gjerne ser er at et samfunn hvor damene er mer uavhengige, og selvstendige ikke er særlig gunstig når det kommer til at menn og kvinner skal finne sammen. Damene trenger ikke menn for å klare seg økonomisk, og velger i større grad partner etter romantiske grunner. Om de ikke finner menn som lever opp til det de forventer, velger de heller å være single. Blir spennende å se om et slikt samfunn over tid vil være bærekraftig. 

Anonymkode: 7be11...fc7

Ja en må nok regne med en mindre andel "match" ettersom færre menn når opp til kvinners krav samtidig som kvinners krav vokser på bakgrunn av faktorer som ikke gjør at de når opp til attraktive menns krav. Foreløpig ser jo utfallet ut til å bli en større gruppe menn som aldri velges og en mindre gruppe menn som gjenbrukes, og konsekvensen for kvinner at en deler på attraktive menn. På sikt er jeg enig i at det skal bli interessant å se konsekvensene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Se på det slik da. Man har en kvinne, som har tatt en god utdanning, har fått seg god jobb, har alt på stell økonomisk, hus, bil osv. Hun er smart og har en god personlighet. Hun tenker at man må kunne forvente det man selv kan gi. Det interessante her er jo mange kvinner mer eller mindre blir mennene de selv vil ha med tanke på karriere, verdier osv. Fordi disse kvinnene verdsetter det de har fått til så høyt, mener de at de har "krav" på en mann som har fått til det samme. Flere av mennene her inne skriver at kvinner generelt som minimum vil ha en mann de opplever er på hennes nivå, ikke under. Så kommer det store spørsmålet, hva det er menn verdsetter hos kvinner? Hva gjør kvinner attraktive ifølge menn? Det er her det skjer en feilkobling, fordi flere kvinner bruker sine egne parametere til å bedømme sin egen attraktivitet, og ikke menn sine parametere. Fordi jeg som kvinne har fått til A, B og C burde jeg få en mann som har fått til A, B og C, mens mennene gjerne ikke er så opptatt av om kvinnen har fått til A, B, og C. Skal man kunne forvente "å få det man selv kan gi", så må man faktisk også levere på de punktene menn er opptatt av.

Det man ser i dag er jo to reproduktive strategier som mer eller mindre "er i krig med hverandre". I et samfunn der kvinner begynner å dominere høyere utdanning, og det for denne gruppen kvinner blir for få høyt utdannede menn å velge i (ikke nok til alle kvinnene som tar utdanning), ja så kommer noen å få problemer med å finne menn på "eget nivå". Kombiner det med at menn gjerne ikke er like opptatt av sosioøkonomisk status, og lettere kan velge partner uten utdanning. Løsningen for kvinner er det det alltid har vært, menn må ta mer ansvar, menn må gjøre mer for å bli attraktive. Det er det som som er mest gunstig for deres preferanser og deres reproduktive strategi (kvalitet over kvantitet).

Menn er på mange måter ikke noe bedre enn kvinner her som argumenterer for at kvinner må senke krav. Det er gunstig for menn sin reproduktive strategi. Det man gjerne ser er at et samfunn hvor damene er mer uavhengige, og selvstendige ikke er særlig gunstig når det kommer til at menn og kvinner skal finne sammen. Damene trenger ikke menn for å klare seg økonomisk, og velger i større grad partner etter romantiske grunner. Om de ikke finner menn som lever opp til det de forventer, velger de heller å være single. Blir spennende å se om et slikt samfunn over tid vil være bærekraftig. 

Anonymkode: 7be11...fc7

Mye bra i innlegget ditt, men du blander statistikk og motivasjon/intensjon. Velger kvinner som tendens noen på eget nivå eller litt høyere? Ja. Betyr dette at kvinners intensjon har med status å gjøre? Nei. Status er et statistikk- eller teoretisk begrep - oversatt til menneskelig erfaring har det derimot helt andre betydning enn at "kvinner ønsker seg menn med lik status eller høyere". Det er en rekke teoretiske poeng man kan dra inn her. 1) Geografi. Kvinner flytter til byen og omgås ikke det som kalles lavstatusmenn - de omgås andre utdannende menn. 2) Krake søker make, som kan være et helt enkelt svar på hvorfor kvinner velger seg likere menn (altså er det ikke et særlig interessant poeng at "kvinner blir de mannfolka de selv vil ha"). 3) Mennesker med lik bakgrunn får likere smak, likere verdisett, likere vokabular, altså habitus - man er predisponert til å ha visse tilbøyelige personkarakteristikker på bakgrunn av hvilken posisjon man har. En kvinne som utdanner seg og kommer til en bygd for eksempel vil fort ha en mentalitet som ikke er kompatibel med mentaliteten til menn som er derfra og som har blitt der. Det vanskeliggjør romantisk kjemi. 4) Kvinner har nok, i større grad enn menn en større tendens til å velge enda likere make enn menn. Menn har en noe større tilbøyelighet til å velge kvinner som er under dem sosioøkonomisk sett. Her ligger kanskje ditt hovedpoeng, men dette er altså én av flere faktorer som virker sammen. 5) At kvinner generelt er sammen med menn med høyere økonomi kan også delvis forklares med at menn generelt tjener mer. Menn jobber i det private og kvinner i det offentlige. 6) Og dette er sikkert også mer et poeng som minner om ditt innlegg. Så er det i tillegg til en kvinnelig tendens til å bli tiltrukket av menn som imponerer dem på en eller annen måte, som korrelerer med deres egne verdier. Det vil si at en kvinne med kulturell kapital nok vil finne en mann hun har følelsen av at kan lære henne noe, tiltrekkende. Tilsvarende vil kanskje en kvinne som verdsetter penger, bli tiltrukket av en velstående og pengesterk mann. Kvinner beundrer. Menn vil bli beundret. Satt på spissen og grovt sagt, men det er fremdeles en tendens.

Et poeng på det kan være dette. Jeg er høyt utdannet. Er jeg på tindermarkedet så sveiper jeg ofte vekk det en del kaller lavstatusmenn. Det er ikke fordi jeg eksplisitt ikke vil ha en fyr med lavere status enn meg selv, men fordi min erfaring tilsier at vi ikke er mentalt kompatible og at vi har ulike verdier (han er mer tradisjonell, jeg er ikke - han liker fotball, tv og drikke med gutta, mens jeg liker bøker, å reise, filosofi osv. osv.). I slike situasjoner mobiliseres fantasien på bakgrunn av forutinntattheter og/eller erfaring  gjennom parametre som for eksempel utdanning/yrke. Og her tenker og føler nok menn noe annerledes.

Anonymkode: 26442...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Se på det slik da. Man har en kvinne, som har tatt en god utdanning, har fått seg god jobb, har alt på stell økonomisk, hus, bil osv. Hun er smart og har en god personlighet. Hun tenker at man må kunne forvente det man selv kan gi. Det interessante her er jo mange kvinner mer eller mindre blir mennene de selv vil ha med tanke på karriere, verdier osv. Fordi disse kvinnene verdsetter det de har fått til så høyt, mener de at de har "krav" på en mann som har fått til det samme. Flere av mennene her inne skriver at kvinner generelt som minimum vil ha en mann de opplever er på hennes nivå, ikke under. Så kommer det store spørsmålet, hva det er menn verdsetter hos kvinner? Hva gjør kvinner attraktive ifølge menn? Det er her det skjer en feilkobling, fordi flere kvinner bruker sine egne parametere til å bedømme sin egen attraktivitet, og ikke menn sine parametere. Fordi jeg som kvinne har fått til A, B og C burde jeg få en mann som har fått til A, B og C, mens mennene gjerne ikke er så opptatt av om kvinnen har fått til A, B, og C. Skal man kunne forvente "å få det man selv kan gi", så må man faktisk også levere på de punktene menn er opptatt av.

Det man ser i dag er jo to reproduktive strategier som mer eller mindre "er i krig med hverandre". I et samfunn der kvinner begynner å dominere høyere utdanning, og det for denne gruppen kvinner blir for få høyt utdannede menn å velge i (ikke nok til alle kvinnene som tar utdanning), ja så kommer noen å få problemer med å finne menn på "eget nivå". Kombiner det med at menn gjerne ikke er like opptatt av sosioøkonomisk status, og lettere kan velge partner uten utdanning. Løsningen for kvinner er det det alltid har vært, menn må ta mer ansvar, menn må gjøre mer for å bli attraktive. Det er det som som er mest gunstig for deres preferanser og deres reproduktive strategi (kvalitet over kvantitet).

Menn er på mange måter ikke noe bedre enn kvinner her som argumenterer for at kvinner må senke krav. Det er gunstig for menn sin reproduktive strategi. Det man gjerne ser er at et samfunn hvor damene er mer uavhengige, og selvstendige ikke er særlig gunstig når det kommer til at menn og kvinner skal finne sammen. Damene trenger ikke menn for å klare seg økonomisk, og velger i større grad partner etter romantiske grunner. Om de ikke finner menn som lever opp til det de forventer, velger de heller å være single. Blir spennende å se om et slikt samfunn over tid vil være bærekraftig. 

Anonymkode: 7be11...fc7

Greia er så enkel at hvis en lavt utdanna og nokså enkel mann vil ha en dame som beundrer ham, har han to, eller tre muligheter:

A) Skjerpe seg. Bli litt mer sånn som damer vil ha.

B) Sikte fryktelig lavt.

C) Forvente at en oppegående dame blir med på skuespillet om at han er hjernen og drivkraften i det felles livet. Det skuespillet gidder stort sett ikke damer.

Anonymkode: 3f7ef...6bb

[Hr. Aktiv]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Man former/tilpasser seg til sine nære og kjære for å fungere sammen, fordi ingen mennesker er like. Det er alltid behov for tilpasning fra begge for å få et forhold til å fungere. I starten, når man er forelsket, søker man å gjøre det automatisk. Etterhvert må det kommunikasjon og bevisste kompromisser til. Innimellom til og med krangel kanskje. De beste par blir så etterhvert ganske så synkroniserte angående forståelse, forventninger og felles ståsted og verdier. 

Dette med å være så like, enige og "tvillingssjeler " er bare en illusjon i forelskelse. Forhold krever tilpasning til hverandre, for ingen mennesker er like og tenker likt alltid. Forstår man ikke det, og er ikke villig til det, så er man ganske uegnet for forhold. 

Tilpasser litt, men forandrer ikke den jeg er og ihvertfall ikke mine behov. Det gjør damer og det er veldig trist. De går inn i et forhold med en ren løgn. De vet det selv, men de tror at jeg vil akseptere den noe sikkert mange andre menn gjør. Jeg gjør det ikke og de får et sjokk når jeg da bryter ut. De spør meg om hvorfor jeg ikke forandrer meg? Hvorfor skal jeg det? Jeg vil være den jeg er og den du i utgangspunktet ble sammen med. 

Tvillingsjeler osv. er bare ren sprøyt tatt ut av en kjærlighetsroman som damer ofte ønsker å leve i. De skal bli tatt med storm mens mannen må ta til takke med det han får. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (2 minutter siden):

Tilpasser litt, men forandrer ikke den jeg er og ihvertfall ikke mine behov. Det gjør damer og det er veldig trist. De går inn i et forhold med en ren løgn. De vet det selv, men de tror at jeg vil akseptere den noe sikkert mange andre menn gjør. Jeg gjør det ikke og de får et sjokk når jeg da bryter ut. De spør meg om hvorfor jeg ikke forandrer meg? Hvorfor skal jeg det? Jeg vil være den jeg er og den du i utgangspunktet ble sammen med. 

Tvillingsjeler osv. er bare ren sprøyt tatt ut av en kjærlighetsroman som damer ofte ønsker å leve i. De skal bli tatt med storm mens mannen må ta til takke med det han får. 

Dette kommer av dine bitre erfaringer og det vet du.

Ellers er jeg enig i at for mange damer tilpasser seg for mye. Man skal være fleksibel, men man skal ikke utslette seg selv. Begge skal være lydhøre for den andre.

Anonymkode: 26442...503