ADHD og lyving

[AnonymBruker]

Dere med barn som har ADHD:

Vår 11 åring har nettopp fått diagnosen og en av de store problemene er at hun lyver fryktelig. Det er alt fra småting som ikke er nødvendig å lyve om til mer alvorlige ting. Er dette ‘normalt’ ved ADHD? Vi skal på møte for å få veiledning snart, men tenkte å bare høre med dere andre

Anonymkode: 84aee...446

[Majer]

Det stemmer ikke alltid, men min erfaring er at det lyves mer uten at jeg har relevant statistikk. Kan kanskje ha noe med spontanitet å gjøre og dopaminnivåer. Har man lave nivåer ønsker man å øke de og spenning og selvtillit er fine måter å oppnå det på.

[AnonymBruker]

Mye er impulsstyrt. Ofte svarer vi med adhd før vi har fått tenkt over spørsmålet. Kanskje oppdager vi ikke hva vi har svart før det er forseint. Har kommet i trøbbel for det mange ganger i mitt snart 50-årige liv... Vi gjør det ikke med vilje og i alle fall ikke vond vilje. Spør henne om det igjen 5 minutter senere, som om du har glemt hva hun svarte sist, så får du kanskje et annet svar.

Anonymkode: 0ef55...baf

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt sikker, men jeg løy mye i barnehagen og sånt 😅 sa jeg spiste rare ting og at jeg var kjæreste med en fyr. Jeg bare kjeda meg, det var bare derfor. Jeg kan vel fortsatt lyve i visse situasjoner. Mest om jeg ikke kjenner folk egentlig.

Anonymkode: 4bb37...c37

[AnonymBruker]

Har en sønn med adhd- har aldri opplevd at han har sagt mye usant- var heller det at han kunne være brutalt ærlig-før han fikk de sosiale på plass.

Anonymkode: 35a3b...685

[AnonymBruker]

Det har ingenting med ADHD og gjøre, men personlighet. Ingen med adhd er like.

Anonymkode: c643f...c1a

[AnonymBruker]

I familien vår er det to barn med adhd, ei jente og en gutt. Deres adhd utarter seg veldig ulikt. Hos gutten arter det seg i uro og mangel på konsentrasjon, noe sosiale utfordringer, men ikke i form av at han er i konflikt med noen, men ønsker å være mer alene.

Jenta er veldig rolig, og virker mer konsentrert. Hun har hatt veldig mange utfordringer sosialt. Gjort mye som ikke er greit og strever med å forholde seg til regler i lek osv. Hos henne har vi opplevd mye lyving opp gjennom årene. 

Så vår erfaring er at adhd ikke er bare er adhd, men mange ulike former for utfordringer.  

Anonymkode: 5f28c...b50

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Vi kan gjerne si til henne at vi vet sannheten og ønsker at hun forteller det selv, men fortsetter å nekte og lyve om det i x antall timer og døgn.

Anonymkode: 84aee...446

[AnonymBruker]

Min erfaring (mye adhd i min familie og kjenner en del som voksne) er at de med ADHD er alt for ærlige og nesten aldri lyver eller holder noe tilbake. Unntakene er vel om man sier noe overdrevet i sinne.

Anonymkode: 97413...389

[AnonymBruker]

Min erfaring med flere barn med adhd er at lyvingen ofte har noe med at de prøver å unngå negative tilbakemeldinger eller korreksjoner. 
Prøv å fokuser på positive tilbakemeldinger på det barnet mestrer og handlinger du ønsker mer av. Du føler kanskje at dere hjemme ikke kritiserer henne så mye, men mest sannsynlig får hun mye kritikk og korreksjoner iløpet av skoledagen. 

Anonymkode: a170c...f1e

[AnonymBruker]

Har en sønn som forteller litt for mye nå når han er voksen, men løy jo som ungdom foe å komme unna ting han viste var ulovlig. 

Har også en stesønn som er voksen og han lyver til fanden kan brenne det i panna på ham. Lyver om det meste som man spør om dessverre. 

Anonymkode: c0c0f...459

[AnonymBruker]

Det er som å høre om vårt barn ts. Vi har daglige samtaler om lyging føler vi (hvertfall ukentlig). Det har vært tema siden barnehagen og læreren reagerte veldig på det i første klasse. Diagnosen ble også stilt helt nylig, så har ingen gode råd å gi. Håper du får noen gode svar og råd. 
 

Må legge til hvor frustrerende det er. Har pågått så lenge at det er vanskelig å vite om noe er sant lengre. Noen ganger vet jeg det er sant, uten tvil. Mens noen kan jeg tenke at det kan være sant og andre ganger avslører jeg grove løgner. Og det føles så leit. Blir lei meg på barnets vegne. Hva sier venner, hvordan er miljøet i klassen? Hvordan vil det bli videre.

Også henger det sammen med at barnet ikke beklager feil eller sier unnskyld. 
 

Er det slik hos dere også?

Anonymkode: 40660...511

[AnonymBruker]

Sønnen min fantaserer og er ekstremt påståelig. Man kan jo kalle det lyving, men jeg vil heller si at historiene tar litt av med han. (Han er 8,5) Han kan jo selvsagt lyve for å komme seg unna trøbbel og, men gjør ikke alle barn det? 
Mannen min, som også har adhd, kan ikke lyve. Han er alltid ærlig- helt til det pinlige. Det vanlige er jo å dra litt hvite løgner for husfred eller sosiale settinger, men han gjør ikke det. 😅 

Anonymkode: 30e25...2fd

[AnonymBruker]

Min sønn på 9 med adhd sier alt og han lyver og, tror jeg, men tror det er mye fantasi. Han overdriver veldig. Sier til skolen at jeg ikke smiler feks. At jeg er mer glad i katten. 🙉  at jeg er rotete. Osv. De får høre alt.

Anonymkode: 6acb4...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er som å høre om vårt barn ts. Vi har daglige samtaler om lyging føler vi (hvertfall ukentlig). Det har vært tema siden barnehagen og læreren reagerte veldig på det i første klasse. Diagnosen ble også stilt helt nylig, så har ingen gode råd å gi. Håper du får noen gode svar og råd. 
 

Må legge til hvor frustrerende det er. Har pågått så lenge at det er vanskelig å vite om noe er sant lengre. Noen ganger vet jeg det er sant, uten tvil. Mens noen kan jeg tenke at det kan være sant og andre ganger avslører jeg grove løgner. Og det føles så leit. Blir lei meg på barnets vegne. Hva sier venner, hvordan er miljøet i klassen? Hvordan vil det bli videre.

Også henger det sammen med at barnet ikke beklager feil eller sier unnskyld. 
 

Er det slik hos dere også?

Anonymkode: 40660...511

Det er HELT likt. Det er så fristrerende og fortvilende

Anonymkode: 84aee...446

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med adhd, gutt og jente. Kjenner meg ikke igjen i det med lyving.

Når det er sagt, å ha adhd barn stiller høyere krav til oss foreldre. Struktur, orden, klare regler og konsekvenser er ennå viktigere for disse barna. Slik at de ikke utvikler seg i negativ retning. Man må være tett på og ta alt, fra de er små. 

Anonymkode: bd764...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er HELT likt. Det er så fristrerende og fortvilende

Anonymkode: 84aee...446

Det er trist å høre. Samtidig godt å vite flere opplever det slikt, og at det kanskje kan skyldes adhd for akkurat de. 
 

Jeg prøver å spørre, men får ikke svar fra barnet om løgnene kommer av fantasi, av ønske om å ikke få refs eller hva det skulle være. Et eksempel: En dag jeg lå nede med covid og feber, skulle barnet gjøre lekser med far. Far pleier sjeldent å hjelpe til med leksene og stolte på det barnet sa, uten å se på ukeplanen. I ettertid la jeg merke til at barnet ikke hadde lest leseleksen eller gjort matteleksen på nett. Jeg konfronterte barnet og barnet sa at jo, faren hadde vært med og lest X boka. Jeg har den boka på mitt rom, så jeg vet de ikke har gjort det og ikke ble det loggført som det skal. Jeg spurte etterpå hvorfor barnet ikke bare kunne sagt at det ikke ble gjort. Jeg hadde blitt mindre frustrert av det. Forklarte det for barnet, men slike ting gjentar seg omtrent daglig. 

Anonymkode: 40660...511

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det kommer av ADHD. At alle med AHD lyver mye betyr det jo åpenbart ikke, man er forskjellige personer tross alt og diagnosen er ikke et merke som forteller akkurat hvordan den personen er, uansett hva det måtte gjelde. Jeg har ADHD selv og løy en del som liten, for å skape spenning og komme meg unna kleine situasjoner f.eks. Jeg jobbet også i en barnehage som vikar nylig med et førskolebarn med en kraftig ADHD, hun løy så det rant av henne. For oss voksne var det åpenbart løgner for det lyste av øynene hennes,  mens andre barn trodde på henne eller ble usikker på hva de skulle tro. Hun var en personlighet jeg så vil slite i fremtiden om hun ikke får riktig hjelp.

Anonymkode: db548...397

[AnonymBruker]

Får hun ofte mye kjeft for småting eller at dere blir sinte? Jeg løy mye som barn, har ikke adhd. Har gått mye til psykolog som konkluderte med at problemet med lyvingen kom av at jeg hadde fått en slags skrekk for å få kjeft eller at noen skulle bli sint på meg. 

Anonymkode: ff802...d14

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen da jeg var nesten 50 år, jeg lyver ikke og gjorde det heller ikke da jeg var barn og ungdom.

Sønnen min har ADHD (og muligens Asperger) og han løy litt da han var liten, men opp i ungdommen ga han seg med det.

Datteren min som nå er tenåring er alltid ærlig. Hun lyver aldri. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har gått mye til psykolog som konkluderte med at problemet med lyvingen kom av at jeg hadde fått en slags skrekk for å få kjeft eller at noen skulle bli sint på meg. 

Anonymkode: ff802...d14

Interessant at det har "slått ut" sånn hos deg. Jeg er nemlig motsatt. Jeg vokste opp med en sinna stefar som kjeftet og var sint bestandig. Det gjorde meg redd og engstelig og redd for å gjøre eller si noe feil og derfor passet jeg i hvert fall på at jeg aldri løy, jeg turte rett og slett ikke. 

Og så har jeg alltid trodd at jeg er som en åpen bok på en måte, sånn at dersom jeg prøver å juge så skjønner de det allikevel, så det er like greit å si sannheten. Jeg tror det verste hadde vært å bli tatt for å lyve. Tror det hadde vært fryktelig flaut. 

 

Og så tenker jeg ofte på at "hvis man alltid forteller sannheten, trenger man ikke huske på noe".

Anonymkode: bea5d...19e