Er det noen andre voksne kjærester som ikke MÅ være sammen hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg har lest noen tråder her inne om andre kjæresteforhold, der de skriver at de omtrent bodde oppå hverandre og ville være sammen hele tiden, derfor flyttet de tidlig sammen. Og at de var hos hverandre nesten hele tiden. Virket som det ikke bare var i begynnelsen av forholdet, men senere og. Føler meg litt unormal da. Jeg har vært sammen med min kjæreste i 7 med, og vi er begge over 36. Han har 2 barn, og jeg har 1. Vi er sammen i gjennomsnitt 2 ganger i uka kanskje, og noen få timer om gangen, hvis vi ikke overnatter. Jeg er introvert, så er på en måte greit. Virker som han og liker å være litt alene uten meg, han ble sikkert vant til det da han bodde alene i mange år. Men er det andre som ikke må være med kjæresten hele tiden, eller er det jeg som er rar..?

Anonymkode: 63433...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er det andre som ikke må være med kjæresten hele tiden, eller er det jeg som er rar..?

Anonymkode: 63433...a67

Du er ikke rar. Særboerskap er i vinden som aldri før, og en undervurdert god løsning mellom to personer. Særlig når det er barn involvert. 

Anonymkode: dede8...ef1

[AnonymBruker]

Nå er jeg singel. Men beste forhold jeg har hatt, er med en hvor vi møttes 1-2 ganger i uken. For jeg orker ikke å være med en kjæreste hele tiden, jeg vil ha tid for meg selv, for mine hobbyer, mine venner og mine barn. Det forholdet endte dessverre, fordi han ville at vi skulle flytte sammen, og få barn.

Og jeg dater litt innimellom, men møter flest menn som ønsker samboerskap, og møtes ofte. Og det ønsker ikke jeg.

Anonymkode: 873a1...257

[AnonymBruker]

Samme her. Vi er introverte, dessuten jobber vi begge en del. 

Jeg syntes alltid at kjærester var litt klengete som ville sees minst annenhver dag, men tenkte aldri at det kunne vært annerledes. Nå har jeg mye frihet til jobb, hobby og venner. Skulle iblant ønske at vi var mer sammen som "vanlige" par, samtidig liker denne friheten. 

Anonymkode: 2afda...4cb

[AnonymBruker]

Utfordringa er ikke egentlig om vi skal flytte sammen på sikt, men om vi skal få barn. Jeg vil jo at barnet skal vokse opp med faren sin. Og jeg vil jo også ha fritid selv om barnet kommer. 

Anonymkode: 2afda...4cb

[AnonymBruker]

Vi kommer ikke til å få barn sammen. Vi snakka om å flytte sammen etterhvert, jeg ville så gjerne ha en familie, og at mitt barn skulle få "søsken." (Hans barn.) Men jeg tror ikke det kommer til å skje, ser for meg at det ikke hadde blitt så bra når vegge tydeligvis trenger tid for seg selv.

Ts.

Anonymkode: 63433...a67

[AnonymBruker]

Vi er i slutten av 20 årene og har bodd sammen i snart fire år. Vi gjør mer hver for oss enn hva vi gjør sammen, selv om vi selvsagt setter av tid til hverandre også og felles venner. Det tror jeg er sunt, vi bor tross alt sammen og ser hverandre hver dag. For oss fungerer det iallfall utmerket. Da setter vi også ekstra pris på hverdagsstundene og den tiden vi setter av til hverandre. 

Anonymkode: 16076...3dd

[AnonymBruker]

Bor sammen med en offiser i Hæren som naturlig nok reiser mye i jobben. Det passer meg perfekt, for jeg trives godt med å være periodevis alene hjemme. Nå er barna voksne, men det var selvfølgelig mer jobb for meg hjemme når han var borte. Ikke noe problem. Veldig hyggelig når han kommer hjem igjen da 🙂

Anonymkode: 5f3a9...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest noen tråder her inne om andre kjæresteforhold, der de skriver at de omtrent bodde oppå hverandre og ville være sammen hele tiden, derfor flyttet de tidlig sammen. Og at de var hos hverandre nesten hele tiden. Virket som det ikke bare var i begynnelsen av forholdet, men senere og. Føler meg litt unormal da. Jeg har vært sammen med min kjæreste i 7 med, og vi er begge over 36. Han har 2 barn, og jeg har 1. Vi er sammen i gjennomsnitt 2 ganger i uka kanskje, og noen få timer om gangen, hvis vi ikke overnatter. Jeg er introvert, så er på en måte greit. Virker som han og liker å være litt alene uten meg, han ble sikkert vant til det da han bodde alene i mange år. Men er det andre som ikke må være med kjæresten hele tiden, eller er det jeg som er rar..?

Anonymkode: 63433...a67

Jeg (M43) er akkurat i samme situasjon som deg, og både min partner og jeg synes det funker helt perfekt:)

Anonymkode: ba35a...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lest noen tråder her inne om andre kjæresteforhold, der de skriver at de omtrent bodde oppå hverandre og ville være sammen hele tiden, derfor flyttet de tidlig sammen. Og at de var hos hverandre nesten hele tiden. Virket som det ikke bare var i begynnelsen av forholdet, men senere og. Føler meg litt unormal da. Jeg har vært sammen med min kjæreste i 7 med, og vi er begge over 36. Han har 2 barn, og jeg har 1. Vi er sammen i gjennomsnitt 2 ganger i uka kanskje, og noen få timer om gangen, hvis vi ikke overnatter. Jeg er introvert, så er på en måte greit. Virker som han og liker å være litt alene uten meg, han ble sikkert vant til det da han bodde alene i mange år. Men er det andre som ikke må være med kjæresten hele tiden, eller er det jeg som er rar..?

Anonymkode: 63433...a67

Er vel veldig forskjellig hva folk liker og trives med. Vi flyttet sammen med engang og er oppå hverandre hele tiden utenom jobb. Vi er bestevenner og kjærester. Trives best i lag. 1 dag uten hverandre er altfor mye.  Vi er veldig like og liker de samme tingene.  Over 20år og er sånn enda! Men er nok mange som vil ha litt "space". Opp til dere og finne ut hva dere trives med og begge er fornøyd så er det vel bra   Vi klarer oss ikke uten hverandre. Så forelska! 

Anonymkode: bd410...d44

[Cornix]

Må ikke være sammen med en partner hele tiden, nei... Hadde blitt gal til slutt. 

[pia mater]

Vi er begge introverte og trenger mye egentid. Nå bor vi trangt som gjør det vanskelig, men flytter snart til noe større. Da kan vi være i hver vår etasje og styre på med hvert vårt. 🙏🏻

Denne uken har vi nesten ikke møttes. Han kommer hjem fra jobb etter jeg har lagt meg, og jeg drar på jobb før han har stått opp. Syns tiden vi da har sammen blir mye bedre, når vi faktisk savner hverandre litt. 

[AnonymBruker]

Både min mann og jeg er introverte, så vi kan fint nyte å være alene. Vi bor sammen pga barna, men etterhvert kan det være at vi bor litt fra hverandre (i leilighet og i hytte). Mannen jobber en del, og er mye med barna i helgene, mens jeg tar hus og barn i hverdagene, og reiser til fjells alene i helgene. 

Folk stusser på forholdet vårt. Vi er gift på 15.året, og er på en god periode i ekteskap (ferdig med småbarnstiden). Vi har hvert vårt soverom, hver vår vennekrets, og vi besøker hver vår familie hver for oss. Noen ganger drar vi på ferie sammen (med eller uten barn), eller så drar den ene på ferie med barna mens den andre reiser et annet sted alene. Og begge nyter begge deler.

For min del er dette slik mitt ekteskap må være for at jeg skal trives. Jeg har prøvd de klassiske A4-rammene, men det gjorde meg ulykkelig. Min mann ser ut til å trives vel så godt som meg med dette. Så så lenge vi er lykkelige med en slik løsninger, får folk bare stusse over at vi ikke er sammen hver bidige natt og dag.

Anonymkode: 62b78...670

[AnonymBruker]

Vi gjør ting hver for oss 👌☺️

Anonymkode: 1a9da...afd

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har kjæreste som også er skilt. Når jeg ikke har barna, MÅ jeg ha tid alene!!! Jeg krever det rett og slett, så vi sees kanskje annenhver dag eller litt oftere den uken vi ikke har barn og et par ganger den uken vi har barn. 

Anonymkode: 7a1a4...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er skilt og har kjæreste som også er skilt. Når jeg ikke har barna, MÅ jeg ha tid alene!!! Jeg krever det rett og slett, så vi sees kanskje annenhver dag eller litt oftere den uken vi ikke har barn og et par ganger den uken vi har barn. 

Anonymkode: 7a1a4...4e4

Det er jo mye. Vi ses skjeldnere enn det..

Anonymkode: 63433...a67

[AnonymBruker]

Ååå så godt å høre at jeg ikke er "unormal" 😄 Jeg trenger masse egentid. 

Anonymkode: 40a6a...ee3

[AnonymBruker]

Jeg har masse å gjøre alene men savner noen som venter på meg hjemme, slappe av på sofaen med på kvelden å sovne sammen med- for ikke snakke om våkne sammen med. Jeg lever for de få nettene vi får sammen, for jeg elsker å sove med ham. Men det er sjeldent. Nen sånn ellers har jeg jobb samt en hobby som tar mye tid og energi. 

Anonymkode: b0f0f...a82

[AnonymBruker]

Det som er slitsomt er når det er forskjellig behov for alenetid mellom partnere. At den ene sitter hjemme kveld etter kveld og vil være sammen hele tiden, da får den andre aldri alenetid og det er veldig slitsomt i lengden når man har behov for det...

Anonymkode: fa4b4...3e1