Far som skal realisere seg selv

[AnonymBruker]

Altså, vi jobber begge to. Nå er han på jobbreise (han er vekkreist flere måneder i året) og ringte meg med beskjed om en fantastisk mulighet han fikk tilbud om, som går over flere dager. Dette er relatert til hobbyen hans, som han legger mye tid, penger og energi i.

Samtidig har jeg denne uka gått hjemme med minstemann som er syk med korona. (Og nå begynner jeg å få symptomer selv). 
Dagene har vært krevende, for jeg sitter med et jobbprosjekt som må leveres innen deadline. Jeg ble bare så irritert når mannen ringte og sa: «om du lar meg få reise på dette kurset vil jeg gjerne det!» Han vil altså dra på dette fra fredag-mandag neste uke, «om jeg lar han.»

Ja, men hva med meg da? Skal jeg alltid måtte sette mitt til side for at han skal få realisere seg selv? Jeg tar allerede mesteparten av ansvar for barn og hjem. Jeg er jo ikke moren hans heller?? 
Føler meg som de curlingfolkene som koster banen…er dette veldig vanlig blant menn egentlig? 

Anonymkode: 9d415...f86

[AnonymBruker]

Det må jo gå begge veier, altså at du også får bruke tid på dine ting og det du ønsker å gjøre. Du får si fra. Om du ikke gjør det så tenker han nok at det er greit og fortsetter i samme spor. 

Anonymkode: 068b7...0fd

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, vi jobber begge to. Nå er han på jobbreise (han er vekkreist flere måneder i året) og ringte meg med beskjed om en fantastisk mulighet han fikk tilbud om, som går over flere dager. Dette er relatert til hobbyen hans, som han legger mye tid, penger og energi i.

Samtidig har jeg denne uka gått hjemme med minstemann som er syk med korona. (Og nå begynner jeg å få symptomer selv). 
Dagene har vært krevende, for jeg sitter med et jobbprosjekt som må leveres innen deadline. Jeg ble bare så irritert når mannen ringte og sa: «om du lar meg få reise på dette kurset vil jeg gjerne det!» Han vil altså dra på dette fra fredag-mandag neste uke, «om jeg lar han.»

Ja, men hva med meg da? Skal jeg alltid måtte sette mitt til side for at han skal få realisere seg selv? Jeg tar allerede mesteparten av ansvar for barn og hjem. Jeg er jo ikke moren hans heller?? 
Føler meg som de curlingfolkene som koster banen…er dette veldig vanlig blant menn egentlig? 

Anonymkode: 9d415...f86

What You allow will continue .. han høres veldig ego og ansvarsløs ut . Ville satt ned foten å minnet han på at han har et barn,  å at ego-kurs får vente til en senere anledning . 

Endret 10. mars 2022 av NiceOrNothing

[Nooni]

Jeg har hatt eneansvaret for mine barn mesteparten av deres liv så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig for deg å trå til noen ekstra uker mens mannen din er på kurs. 

Hvis du mener at du trår til mer enn han så får dere vel snakke om det? 

Hva er greiene med at du trenger at hele KK backer deg? Snakk med fyren. 

[AnonymBruker]

Nooni skrev (19 minutter siden):

Jeg har hatt eneansvaret for mine barn mesteparten av deres liv så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig for deg å trå til noen ekstra uker mens mannen din er på kurs. 

Hvis du mener at du trår til mer enn han så får dere vel snakke om det? 

Hva er greiene med at du trenger at hele KK backer deg? Snakk med fyren. 

Hei, trådstarter her. Det kan hende innlegget mitt var litt rotete…det handler om at han jeg er gift med setter seg og sitt først. Så tenkte å høre om dette er vanlig blant familiefedre. Kurset han vil på er ikke jobbrelatert altså. Men noe innenfor hans interessefelt. Bare ble så irritert over at han la dette frem i dag, når jeg stresser og styrer med å sjonglere sykt barn, jobbprosjekt, matlaging og klesvask. Og begynner å bli syk selv. Så vil han reise bort med en gang han kommer hjem, for et «interessant kurs».

Anonymkode: 9d415...f86

[AnonymBruker]

Ja, dette er nok vanlig blant menn. Kvinner setter seg selv til side for barna og familien AS, mens menn gjerne vil prioritere seg selv og egne interesser. 
 

Dessverre. 

Anonymkode: 4fe36...808

[Nooni]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, trådstarter her. Det kan hende innlegget mitt var litt rotete…det handler om at han jeg er gift med setter seg og sitt først. Så tenkte å høre om dette er vanlig blant familiefedre. Kurset han vil på er ikke jobbrelatert altså. Men noe innenfor hans interessefelt. Bare ble så irritert over at han la dette frem i dag, når jeg stresser og styrer med å sjonglere sykt barn, jobbprosjekt, matlaging og klesvask. Og begynner å bli syk selv. Så vil han reise bort med en gang han kommer hjem, for et «interessant kurs».

Anonymkode: 9d415...f86

Ok, jeg forstår. 

Jeg personlig tenker at man skal få lov til å utvikle seg, være med på kurs og utdanninger som bringer en fremover. MEN, jeg mener ikke at man skal ture frem som om at man ikke har en familie å ta vare på og hensyn til. Når jeg leser det du skriver i svaret ditt til meg, så har jeg et inntrykk av at du ivaretar hjemmet og han er mest opptatt av å realisere seg selv. Jeg vet ikke om det er riktig oppfattet (eller om det er sånn det er), men jeg tenker nå uansett at hvis ikke du er fornøyd med status quo så må dere snakke om dette og bli enig om hvordan dere skal gjøre dette. Du er mamma, men ikke for han også. Vel? 

Men igjen, hvis du er kun hjemme og ikke har interesse for noe annet, hva er problemet med at han reiser og utdanner seg. Det blir selvsagt mer på deg hjemme, men ... ja, vel?  

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt det var uaktuelt og sagt at nå er det hans tur til å passe barn og hus i helgen. Når han er på jobbreise får han vel fri deler av dagen (typ ettermiddag/kveld) alene, så da har han fått rikelig egentid mens du har hatt jobb og ansvar for ungene 24/7z

Anonymkode: ee527...13c

[AnonymBruker]

Nooni skrev (24 minutter siden):

Ok, jeg forstår. 

Jeg personlig tenker at man skal få lov til å utvikle seg, være med på kurs og utdanninger som bringer en fremover. MEN, jeg mener ikke at man skal ture frem som om at man ikke har en familie å ta vare på og hensyn til. Når jeg leser det du skriver i svaret ditt til meg, så har jeg et inntrykk av at du ivaretar hjemmet og han er mest opptatt av å realisere seg selv. Jeg vet ikke om det er riktig oppfattet (eller om det er sånn det er), men jeg tenker nå uansett at hvis ikke du er fornøyd med status quo så må dere snakke om dette og bli enig om hvordan dere skal gjøre dette. Du er mamma, men ikke for han også. Vel? 

Men igjen, hvis du er kun hjemme og ikke har interesse for noe annet, hva er problemet med at han reiser og utdanner seg. Det blir selvsagt mer på deg hjemme, men ... ja, vel?  

Ehm…jeg jobber? Har hatt mye hjemmekontor da. Fritidsinteresser har jeg ikke tid til. Likte å lese bøker en gang i tiden…ts. 
Som sagt, kurset han ville på er ikke jobbrelatert. 

Anonymkode: 9d415...f86

[AnonymBruker]

Hva om du og mannen setter dere ned sammen, fordeler alle oppgaver som må gjøres med hus og barn og hjem ganske likt på 2. Så fordeler dere "ansvarshelger" også, hvor dere oftest vil være sammen hele familien. Men den som ikke har ansvaret, har mulighet til å finne på noe annet. Dere kan bytte helger og enkeltdager.

Poenget er at da vil det bli tydelig når man kan, og ikke har rom for noe ekstra, med sin egentid. Og du slipper å "gi ham lov", som egentlig er at han spør om du kan ta alt hans på hjemmebane. Svarer du ja, blir du sliten og lei. Svarer du nei, er du vrang og sur. Tap-tap.

Eller du kan svare med å sende spørsmålet i retur "Vel, hva tenker du, er det rom for at du har frihelg slik situasjonen er hjemme?" Så må HAN SELV nekte seg frihelg, ikke du.

Du kan også sørge for å få like mye egentid som ham, av prinsipp, inntil han skjønner mere.

Eller du kan si at du tenkte ta frihelg kommende helg, det er godt mulig du blir syk, hvis ikke må du ta igjen jobb. "Om han lar deg".

Anonymkode: 7a5bd...9e2

[BobbySocks]

 Da hadd jeg sagt nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei, trådstarter her. Det kan hende innlegget mitt var litt rotete…det handler om at han jeg er gift med setter seg og sitt først. Så tenkte å høre om dette er vanlig blant familiefedre. Kurset han vil på er ikke jobbrelatert altså. Men noe innenfor hans interessefelt. Bare ble så irritert over at han la dette frem i dag, når jeg stresser og styrer med å sjonglere sykt barn, jobbprosjekt, matlaging og klesvask. Og begynner å bli syk selv. Så vil han reise bort med en gang han kommer hjem, for et «interessant kurs».

Anonymkode: 9d415...f86

Jeg lever med en sånn selv. Som jeg trodde var en bra mann fram til vi fikk barn og ansvar. Har inntrykk av at veldig mange menn er sånn. Misunner de som har ansvarsfulle og familieorienterte menn. De som gjør kona pg familien lykkelig tror de er mer lykkelige selv. De har skjønt det.

Anonymkode: 90f5a...ee0

[AnonymBruker]

At menn får seg til å tenke sånn når de har barn, er for meg en total gåte. Altså - dere er i full jobb begge to, men du er den som skal ta deg av barn og hjem mest? Hvorfor tillater så ekstremt mange menn seg dette? Hvem skal egentlig passe og oppdra barna? Det er helt utrolig hva menn bare tillater seg å gjøre, men som de aldri gir i retur til mødre. Det er til å spy av!

Anonymkode: a6cb4...a11

[Supersmurf]

Det som er bra, er at han faktisk spør om det er greit. Da kan dere i hvert fall ha en dialog på om det er innafor å dra på kurs. Det er ikke sikkert at han forstår hvor slitsomt du har det akkurat nå, så da må du forklare det for han. Menn klarer sjelden å se skjønne sånt selv, dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg er ganske trøtt nå så mulig svarene blir litt surrete, men det er vel litt som den berømmelige frosken som langsomt koker. Tenker jeg meg om, har han egentlig alltid overlatt det meste til meg, men det blir vel først tydelig når man får barn. Jeg har nok vært naiv som tenkte at han ville bidra og dra lasset som et team, fordi dette er jeg vant til hjemmefra fra egen oppvekst.

Dere som sier jeg må snakke med han om det; jeg har!! Tror det går inn, han virker som han reflekterer over det…og så, bam! «Jeg ser du er sliten etter å ha sjonglert alt på hjemmebane samtidig som du prøver å jobbe innimellom, men jeg vil dra på de greiene i Oslo neste helg om det er greit?» 

Ts

 

Anonymkode: 9d415...f86

[SmuleSMitt]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Dere som sier jeg må snakke med han om det; jeg har!! Tror det går inn, han virker som han reflekterer over det…og så, bam! «Jeg ser du er sliten etter å ha sjonglert alt på hjemmebane samtidig som du prøver å jobbe innimellom, men jeg vil dra på de greiene i Oslo neste helg om det er greit?» 

Ts

 

Anonymkode: 9d415...f86

Da svarer du: "Nei, det er selvfølgelig ikke greit. Vi skal dra lasset sammen være likestilte i familien, og mønsteret er at du prioriterer deg selv mye mer enn jeg prioriterer meg selv. Det er nok nå. Nå må du bidra hjemme". 

[AnonymBruker]

Supersmurf skrev (4 minutter siden):

Det som er bra, er at han faktisk spør om det er greit. Da kan dere i hvert fall ha en dialog på om det er innafor å dra på kurs. Det er ikke sikkert at han forstår hvor slitsomt du har det akkurat nå, så da må du forklare det for han. Menn klarer sjelden å se skjønne sånt selv, dessverre. 

Bør man ikke forvente av en ektemann og familiefar at de bidrar omtrent likt? Mannen er ikke dum, han. 
Faren min deltok like mye i familielivet som mamma. Husker han stod og lagde middag til mamma kom hjem fra jobb. Ts

Anonymkode: 9d415...f86

[AnonymBruker]

Mannen min hadde ikke spurt engang, bare meldt seg på.  Alle rundt meg tror han er så forbanna fantastisk. Men han driver bare med sitt. På en god dag bidrar han kanskje 2 timer av døgnet med barna. Driver bare med sitt. Dyrker jobb og hobby..   og nei han var ikke sånn før vi fikk barn og vi var sammen lenge.  

Missunner så inderlig de med skikkelige menn som stiller opp og prioriterer familien. 

Anonymkode: 3a374...9ad

[Supersmurf]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Bør man ikke forvente av en ektemann og familiefar at de bidrar omtrent likt? Mannen er ikke dum, han. 
Faren min deltok like mye i familielivet som mamma. Husker han stod og lagde middag til mamma kom hjem fra jobb. Ts

Anonymkode: 9d415...f86

Jo, man kan forvente det og kreve at begge bidrar like mye. Problemet er bare at menn noen ganger kan være så fjerne at de ikke alltid skjønner det før man sier i fra i klartekst. Hadde det vært min mann, så hadde jeg bedt han om å droppe kurset pga det du skrev innledningsvis. 

[Nooni]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ehm…jeg jobber? Har hatt mye hjemmekontor da. Fritidsinteresser har jeg ikke tid til. Likte å lese bøker en gang i tiden…ts. 
Som sagt, kurset han ville på er ikke jobbrelatert. 

Anonymkode: 9d415...f86

Javel? Skal vi synes synd på deg fordi du ikke tar din plass i dette forholdet? 
Det er fint at begge parter bidrar inn i forholdet og det er fint om begge finner noe som er bra for dem utenfor forholdet. 
I stedet for å ta en offer-rolle her, så kan du kanskje sette deg ned med han og si noe om hva DU har lyst å gjøre utenfor forholdet, også lager dere en plan på det du og han ønsker å gjøre. H