Gjest Gjesta Skrevet 29. oktober 2005 #1 Skrevet 29. oktober 2005 (endret) Hei alle sammen. Inspirert av tittelen på en bok"Det var trikken i ditt liv" lurer jeg på om noen av dere noen gang har følt at noe eller noen var det? Selv har jeg følt det flere ganger. Særlig i forbindelse med kjærester. Det er vel derfor jeg aldri har klart å avslutte et forhold, fordi jeg har følt som om det var trikken i mitt liv. I ettertid ser jeg at det har vært feil!, veldig feil, men jeg tror ikke det er uvanlig å føle det sånn. Har dere noen gang følt det sånn, og var det "trikken i ditt liv"? eller tok du som meg veldig feil? Endret 29. oktober 2005 av foxylady
Gjest Violetta Skrevet 29. oktober 2005 #2 Skrevet 29. oktober 2005 Jeg skjønner ikke hva du legger i det uttrykket, har ikke lest eller hørt om boken. Letter å svare om du forklarer litt?
Gjest GreenSky Skrevet 29. oktober 2005 #3 Skrevet 29. oktober 2005 Nei, det har jeg ikke opplevd. Heldigvis. Violetta; Trikken i ditt liv handler om altoppslukende kjærlighet, det er en bok. Det er mange år siden hovedpersonen så sin store kjærlighet, men han er en like stor del av livet hennes enda, til tross for at hun er gift. Har ikke lest hele boken, begynte på den, og syntes den var teit, så om den hadde en lykkelig slutt, vet jeg ikke.
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2005 #4 Skrevet 29. oktober 2005 Altså, hvis jeg skal se for meg de blå, skranglete pent brukte trikkene Oslo sporveier har kjøpt fra Gøteborg, så er svaret nei, jeg føler ikke noen brusende følelse deromkring.
Gjest Turboguri Skrevet 29. oktober 2005 #5 Skrevet 29. oktober 2005 Ja, jeg har følt det sånn.. Men er ikke så mye å gjøre, men kommer aldri til å glemme den personen..
Arkana Skrevet 29. oktober 2005 #6 Skrevet 29. oktober 2005 Nei, jeg har heldigvis ikke følt det sånn.
Gjest Gjest Skrevet 30. oktober 2005 #7 Skrevet 30. oktober 2005 Har lest boken, og må si at jeg satt med en del av de samme følelsene som hovedpersonen gjorde da Det er rett og slett skremmende å vite at man faktisk kan leve så dårlig med ting som er så gamle i tid. At man ikke alltid kan trøste seg med at tiden leger alle sår.. Jeg føler det er en som skulle vært "min".. men som ikke er det dessverre. Jeg tenker helt oppriktelig at det er min "the one" men at vi dessverre ble som "to skip i natten". Ikke noe godt å skulle leve med uansett og man har dessverre så mange fallgruver å falle i når det kommer til idealisering av noe som heller kanskje ikke ville blitt så flott som man trodde.
Gjest Varg-Menja Skrevet 30. oktober 2005 #8 Skrevet 30. oktober 2005 Har ikke lest hele boken, begynte på den, og syntes den var teit, så om den hadde en lykkelig slutt, vet jeg ikke. ← Enig med du... For en elendig bok, jeg gav den opp etter veldig kort tid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå