Sliter med å stole på menn igjen

[AnonymBruker]

Jeg har en lang fortid med flere eks kjærester som har løyet og bedradd meg. 

De virket så gode og oppriktige i forholdet. Helt til jeg snubler over spøkelser i skapet.. ene værre etter den andre. 
 

Er singel nok engang. Begynner å miste troen på å finne en ærlig og oppriktig mann. 
 

Har gått i terapi og prøvd så godt jeg kan å lege sårene mine. Har klart å komme meg på føttene igjen. Så prøve meg ut i dating livet igjen. Men føler jeg sliter mer nå enn noen gang. Jeg overtenker og analyserer alle jeg møter føler jeg. Dropper de så snart jeg får en magefølelse av noe. Jeg er på alerten hele tiden. 
 

Blir det noen gang bedre? 

Anonymkode: d585d...4b2

[AnonymBruker]

Det blir bedre,men ser ut som du kanskje trenger å være litt alene for din egen del en stund enda?❤️hva føler du selv . klem ❤️

Anonymkode: 41863...528

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å komme over skuffelser og løgn.

Det er ok å ikke ville rushe inn i noe nytt med en gang. 

Anonymkode: d5ad1...f8d

[Gjest lurven]

Gå etter en annen type menn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Blir det noen gang bedre? 

Anonymkode: d585d...4b2

Du har opplevd traumatiske opplevelser. Det viktigste du kan gjøre er å finne deg selv og skape en trygghet ovenfor deg selv. Jeg ville gjort det før jeg kastet meg ut på nye eventyr. Du har egentlig alt å tape på å mislykkes enda en gang for tidlig. Så jeg håper du stresser ned, bruker tid og venter med dating før du er helt klar for det. Det tror jeg ikke du er nå.

Anonymkode: f88fe...7ca

[anonymbruker2312]

Du tok ordene rett ut av munnen min, jeg har det AKKURAT slik selv. 

Det har gått så langt at jeg til og med sitter den dag i dag og nesten har bestemt meg for at jeg aldri vil ha en mann, kan like så godt bare være singel resten av livet. 

Jeg er nå 26 år og har datet siden jeg var 17. Hatt to kjærester hvor begge har vært utro. I disse åra har jeg også holdt på med mange, og de har vært svært ulik hverandre både på utseende og personlighetsmessig. Men! Alle de har hatt én ting til felles: emosjonelt ustabile, umodne og useriøse. 

Jeg har i flere år grublet over hvorfor det alltid skjer slik, hvorfor jeg alltid møter på slike "menn" i mitt liv og hvorfor jeg aldri klarer å finne et godt og sunt forhold. Etter mye om og men, kom jeg endelig frem til at det faktisk var meg som var problemet. Jeg gikk etter feil type gutter. Den dag i dag har jeg totalt avsmak på de typiske guttene jeg gikk etter før, og min oppfatning av attraksjon ved menn er helt annerledes i dag enn før. 

Man må alltid tenke at det alltid finnes noen der ute som er ordentlige og seriøse, ydmyke og snille, respektfulle og har verdier. Men disse er alltid vanskeligst å finne. Slik er det bare. De er ikke like lett tilgjengelige som andre, de fokuserer på sitt eget liv. De fleste i dag, både gutter og jenter, er veldig useriøse når det kommer til forhold. Men det finnes 10% (kanskje 20%) som faktisk har de gode verdiene. Det handler om å være tålmodig og ta ting som det kommer, i rolig tempo. Aldri forhaste seg til noe og ha øynene åpne fra dag 1. 

Du nevner selv at du overtenker med en gang du møter noen, på akkurat samme måte som meg, men dette har jeg kun fått positivitet fra. Det at jeg har overtenkt og analysert med en gang jeg møter vedkommende har fått meg til å se red-flags tidlig, som har reddet meg fra å inngå noe seriøst med vedkommende senere. Har alltid vist seg at det jeg har følt har stemt. 

Når du møter en gutt og føler at noe ikke stemmer, så er det som regel sant. Magefølelsen prøver å fortelle deg at dette ikke er positivt. Du kommer til å både merke og føle en ro i kroppen når du møter den rette, man bare merker det. Så det at du overtenker trenger ikke være noe negativt. Det er bare magefølelsen som prøver å fortelle deg noe. 

Men det finnes selvfølgelig en grense. Ofte er det slik at man overtenker i særlig stor grad, spesielt hvis man har opplevd traumer tidligere, hvor man nesten ikke får kontroll på følelsene sine. Det er da man må gå til terapi, slik du har gjort, eller eventuelt psykolog. Da er det faktisk noe større som foregår, og disse følelsene kan inntreffe til og med når man møter den rette også. Jeg er en svært følsom person, og etter alt jeg har gått gjennom med de gutta, så sitter jeg igjen her den dag i dag med oppriktig redsel for å date igjen. Frykt for å bli tråkket på, bedratt, sviket. 

Så lenge du virkelig vil jobbe med følelsene dine, og du regelmessig går til terapi, så vil det alltid bli bedre. Selv etter hvor mye svik man har gått gjennom før med dating, så bør man alltid være åpen da det plutselig kan komme en fin fyr i livet ditt. På grunn av drittsekker i fortiden bør man ikke stenge sin egen vei for utforskning, men dette er selvfølgelig letter sagt enn gjort. Anbefaler deg derfor å fortsette å gå til terapi, eller benytte deg av psykolog om terapi ikke fungerer. 

Føler virkelig med deg, dette er ikke lett i det hele tatt. Tror ikke noen kommer til å forstå hvis de selv ikke har vært i samme situasjon. Det er en enorm påkjenning og bare rett og slett en forferdelig ekkel følelse å ha i kroppen. Det er nesten som om man blir oppriktig redd av menn. Den dag i dag hater jeg for eksempel når menn stirrer på meg, jeg får totalt avsmak. Og dette kommer jo fra traumer og ting jeg har opplevd før. 

Et siste lite tips er at du alltid bør se etter ydmyke og snille menn med respekt, ikke de som er høy på pæra og skal ha mye oppmerksomhet. Nå vet ikke jeg hva du har sett etter, men ville bare si det, hehe. Menn som har fått mye oppmerksomhet før vil alltid kreve mye oppmerksomhet når de dater også, som fører til narsissisme. Selvfølgelig er det slik at de som ser ut til å være snille og ydmyke fort kan vise sitt sanne jeg etter en tid, og derfor er det viktig at man har tålmodighet og lærer seg å kjenne personen i hvertfall i minst 2 måneder før noe som helst seksuelt, seriøst skal skje. La en gutt vente før han kan røre deg, for på den måten kan du sjekke om han virkelig vil ha deg, eller om han vil utnytte deg. Klarer han ikke vente "så lenge" så vet du svaret på hvorfor han er her. Er han tålmodig og kunne ikke brydd seg mindre om hvor lenge dere må gå uten noe nærkontakt, så er han her mest sannsynlig fordi han oppriktig liker deg godt. 

 

 

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (4 timer siden):

Du tok ordene rett ut av munnen min, jeg har det AKKURAT slik selv. 

Det har gått så langt at jeg til og med sitter den dag i dag og nesten har bestemt meg for at jeg aldri vil ha en mann, kan like så godt bare være singel resten av livet. 

Jeg er nå 26 år og har datet siden jeg var 17. Hatt to kjærester hvor begge har vært utro. I disse åra har jeg også holdt på med mange, og de har vært svært ulik hverandre både på utseende og personlighetsmessig. Men! Alle de har hatt én ting til felles: emosjonelt ustabile, umodne og useriøse. 

Jeg har i flere år grublet over hvorfor det alltid skjer slik, hvorfor jeg alltid møter på slike "menn" i mitt liv og hvorfor jeg aldri klarer å finne et godt og sunt forhold. Etter mye om og men, kom jeg endelig frem til at det faktisk var meg som var problemet. Jeg gikk etter feil type gutter. Den dag i dag har jeg totalt avsmak på de typiske guttene jeg gikk etter før, og min oppfatning av attraksjon ved menn er helt annerledes i dag enn før. 

Man må alltid tenke at det alltid finnes noen der ute som er ordentlige og seriøse, ydmyke og snille, respektfulle og har verdier. Men disse er alltid vanskeligst å finne. Slik er det bare. De er ikke like lett tilgjengelige som andre, de fokuserer på sitt eget liv. De fleste i dag, både gutter og jenter, er veldig useriøse når det kommer til forhold. Men det finnes 10% (kanskje 20%) som faktisk har de gode verdiene. Det handler om å være tålmodig og ta ting som det kommer, i rolig tempo. Aldri forhaste seg til noe og ha øynene åpne fra dag 1. 

Du nevner selv at du overtenker med en gang du møter noen, på akkurat samme måte som meg, men dette har jeg kun fått positivitet fra. Det at jeg har overtenkt og analysert med en gang jeg møter vedkommende har fått meg til å se red-flags tidlig, som har reddet meg fra å inngå noe seriøst med vedkommende senere. Har alltid vist seg at det jeg har følt har stemt. 

Når du møter en gutt og føler at noe ikke stemmer, så er det som regel sant. Magefølelsen prøver å fortelle deg at dette ikke er positivt. Du kommer til å både merke og føle en ro i kroppen når du møter den rette, man bare merker det. Så det at du overtenker trenger ikke være noe negativt. Det er bare magefølelsen som prøver å fortelle deg noe. 

Men det finnes selvfølgelig en grense. Ofte er det slik at man overtenker i særlig stor grad, spesielt hvis man har opplevd traumer tidligere, hvor man nesten ikke får kontroll på følelsene sine. Det er da man må gå til terapi, slik du har gjort, eller eventuelt psykolog. Da er det faktisk noe større som foregår, og disse følelsene kan inntreffe til og med når man møter den rette også. Jeg er en svært følsom person, og etter alt jeg har gått gjennom med de gutta, så sitter jeg igjen her den dag i dag med oppriktig redsel for å date igjen. Frykt for å bli tråkket på, bedratt, sviket. 

Så lenge du virkelig vil jobbe med følelsene dine, og du regelmessig går til terapi, så vil det alltid bli bedre. Selv etter hvor mye svik man har gått gjennom før med dating, så bør man alltid være åpen da det plutselig kan komme en fin fyr i livet ditt. På grunn av drittsekker i fortiden bør man ikke stenge sin egen vei for utforskning, men dette er selvfølgelig letter sagt enn gjort. Anbefaler deg derfor å fortsette å gå til terapi, eller benytte deg av psykolog om terapi ikke fungerer. 

Føler virkelig med deg, dette er ikke lett i det hele tatt. Tror ikke noen kommer til å forstå hvis de selv ikke har vært i samme situasjon. Det er en enorm påkjenning og bare rett og slett en forferdelig ekkel følelse å ha i kroppen. Det er nesten som om man blir oppriktig redd av menn. Den dag i dag hater jeg for eksempel når menn stirrer på meg, jeg får totalt avsmak. Og dette kommer jo fra traumer og ting jeg har opplevd før. 

Et siste lite tips er at du alltid bør se etter ydmyke og snille menn med respekt, ikke de som er høy på pæra og skal ha mye oppmerksomhet. Nå vet ikke jeg hva du har sett etter, men ville bare si det, hehe. Menn som har fått mye oppmerksomhet før vil alltid kreve mye oppmerksomhet når de dater også, som fører til narsissisme. Selvfølgelig er det slik at de som ser ut til å være snille og ydmyke fort kan vise sitt sanne jeg etter en tid, og derfor er det viktig at man har tålmodighet og lærer seg å kjenne personen i hvertfall i minst 2 måneder før noe som helst seksuelt, seriøst skal skje. La en gutt vente før han kan røre deg, for på den måten kan du sjekke om han virkelig vil ha deg, eller om han vil utnytte deg. Klarer han ikke vente "så lenge" så vet du svaret på hvorfor han er her. Er han tålmodig og kunne ikke brydd seg mindre om hvor lenge dere må gå uten noe nærkontakt, så er han her mest sannsynlig fordi han oppriktig liker deg godt. 

 

 

Tusen takk for super tilbakemelding ❤️😊 

 

Har tenkt litt over hvorfor jeg alltid har funnet meg kjærester som har behandlet meg dårlig. Jeg er ei veldig empatisk dame og bærer ofte følelsene mine på utsiden. Vil gjerne se det beste i alle og tenke at jeg kan hjelpe de. Har gått ofte etter karismatiske menn med sjarm. Kanskje det er derfor jeg finner de med dårlige intensjoner? 
 

Har opplevd vold, svindel og utroskap. Satt en støkk i meg. En eks kjæreste spredde nakenbilder av meg (som han hadde tatt uten min viten), en annen svindlet meg for godt over 200 000kr, en annen banket meg og truet meg på livet. Truet også å knivstikke familie og venner hvis jeg ikke gjorde slik han sa.. han havnet heldigvis i fengsel for det. 
Fikk barn med han som svindlet meg og har måttet oppdra barnet helt alene. 
Han kunne brydd seg mindre om oss. 
 

Har ikke vært så heldig i kjærlighetslivet og slitt psykisk pga det. Jeg trodde jeg fant den store kjærligheten for 2 år siden. Viste seg at han var utro med en kollega en god stund. De endte opp sammen selvsagt. Barnet mitt ble knust for han var som en far for han. 
Prøver å beskytte sønnen min så godt jeg kan. Ønsker ikke at han skal bli knust av at en farsrolle forsvinner i livet hans. 
 

Det jeg ønsker meg er en mann jeg kan gifte meg med og få flere barn med. En å bli gammel med. En jeg kan oppleve fine stunder sammen med og leve et lykkelig liv sammen med. 
Jeg blir bare så redd for at neste mann rundt hjørnet kommer til å bedra meg. Varsellampene mine er oppe til enhver tid. 
 

Jeg gikk i traume behandling lenge etter jeg ble utsatt for vold og trusler. Det satt en støkk i meg. 
 

Har satt karriere og sønnen min først. Kjøpt meg hus og spart midler selv. Brukt 4 år på å rydde opp gjeld etter barnefar satt jeg i en økonomisk knipe. Det har vært beintøft. Føler jeg har kommet langt i forhold til hvor jeg satt engang. Tatt bachelor og økt inntekten min. Hadde aldri i verden tenkt at det var mulig for bare noen få år siden. 
 

Mangler bare en snill mann som behandler meg bra. Jeg må vel jobbe med meg selv. God ide å holde tilbake det seksuelle. Kanskje jeg skal prøve på det 😊 

 

ts

Anonymkode: d585d...4b2

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for super tilbakemelding ❤️😊 

 

Har tenkt litt over hvorfor jeg alltid har funnet meg kjærester som har behandlet meg dårlig. Jeg er ei veldig empatisk dame og bærer ofte følelsene mine på utsiden. Vil gjerne se det beste i alle og tenke at jeg kan hjelpe de. Har gått ofte etter karismatiske menn med sjarm. Kanskje det er derfor jeg finner de med dårlige intensjoner? 
 

Har opplevd vold, svindel og utroskap. Satt en støkk i meg. En eks kjæreste spredde nakenbilder av meg (som han hadde tatt uten min viten), en annen svindlet meg for godt over 200 000kr, en annen banket meg og truet meg på livet. Truet også å knivstikke familie og venner hvis jeg ikke gjorde slik han sa.. han havnet heldigvis i fengsel for det. 
Fikk barn med han som svindlet meg og har måttet oppdra barnet helt alene. 
Han kunne brydd seg mindre om oss. 
 

Har ikke vært så heldig i kjærlighetslivet og slitt psykisk pga det. Jeg trodde jeg fant den store kjærligheten for 2 år siden. Viste seg at han var utro med en kollega en god stund. De endte opp sammen selvsagt. Barnet mitt ble knust for han var som en far for han. 
Prøver å beskytte sønnen min så godt jeg kan. Ønsker ikke at han skal bli knust av at en farsrolle forsvinner i livet hans. 
 

Det jeg ønsker meg er en mann jeg kan gifte meg med og få flere barn med. En å bli gammel med. En jeg kan oppleve fine stunder sammen med og leve et lykkelig liv sammen med. 
Jeg blir bare så redd for at neste mann rundt hjørnet kommer til å bedra meg. Varsellampene mine er oppe til enhver tid. 
 

Jeg gikk i traume behandling lenge etter jeg ble utsatt for vold og trusler. Det satt en støkk i meg. 
 

Har satt karriere og sønnen min først. Kjøpt meg hus og spart midler selv. Brukt 4 år på å rydde opp gjeld etter barnefar satt jeg i en økonomisk knipe. Det har vært beintøft. Føler jeg har kommet langt i forhold til hvor jeg satt engang. Tatt bachelor og økt inntekten min. Hadde aldri i verden tenkt at det var mulig for bare noen få år siden. 
 

Mangler bare en snill mann som behandler meg bra. Jeg må vel jobbe med meg selv. God ide å holde tilbake det seksuelle. Kanskje jeg skal prøve på det 😊 

 

ts

Anonymkode: d585d...4b2

Husk at du aldri kan endre noen, de må først endre seg selv og ta vare på seg selv før de kan innlede et forhold med noen. Ellers så er de som regel ikke klare for noe seriøst. Du kan ikke være barnevakt heller. Å gå etter sjarmerende, karismatiske menn er ikke feil det, men det har vist seg ofte at det er disse som er flinkest til å "manipulere" deg på et vis. Når du møter folk for første gang vil de vise seg på sin beste side, en side som de vet du vil like. Derfor har jeg alltid ment at ordtaket "førsteinntrykk er viktig" er bare feil. Førsteinntrykk er det falskeste inntrykket du får fra folk. Derfor er det viktig å bruke tid til å kjenne mennesker, da vi psykologisk sett ikke klarer å skjule hvem vi egentlig er etter 2-3 måneder. 

Absolutt verdt det å holde tilbake det seksuelle, du får frem intensjonen til menn ganske fort ut av det. Kommer bare positivitet av det. Jeg husker før i tiden så pleide jeg å tenke at hvis jeg ikke er seksuell med menn i starten, så vil de ikke like meg. Dette er totalt feil tankegang, som jeg har lært den dag i dag. La de vente, vente i hvert fall 2-3 måneder. Det gjorde min bestevenninne, hun ventet hele 5 måneder, og endte opp med å ha nå et 6 års forhold med fyren. Han er en veldig ydmykende og snill mann, som ikke gjør mye ut av seg og krever heller ikke mye oppmerksomhet. 

Så trist å høre det du har opplevd, må være forferdelig tungt.. Veldig bra at du har fått hjelp til å behandle traumene, dette er absolutt ikke lett å bære på. Men det at varsellampene dine er på når du dater den dag i dag er bare positivt. Du har fått mye erfaring fra tidligere og kan legge lett merke til om en mann har gode intensjoner eller ikke. Så du må ikke tro dette er noe feil, absolutt ikke. Det er bare underbevisstheten din som prøver å være smart for deg, magefølelsen din som har vært gjennom ting før og prøver å gjøre deg mer bevisst den dag i dag. 

Du kommer til å finne en god og fin mann til slutt, men du må bare ha tålmodighet. Ikke aktivt lete etter det, men ta det rolig og fokuser på deg selv. Avslutt med en gang du finner noe som ikke henger på greip med en fyr, og gå videre. Alltid se på handlinger til en mann, aldri ord. Har ikke ord for hvor mange ganger jeg selv har opplevd at det er sant. Jeg personlig liker ikke menn som er alt for "populære" eller for "karismatiske". Jeg liker de som er laid back, har livet på stell, er ordentlig og oppegående, opptatt av fremtiden og fokuserer på seg selv. Ikke alt for opptatt av det sosiale og å tilfredsstille sine "gutta boys".