Hvis dere fikk sjansen til å rive dere litt løs fra A4 livet i 1-2 år, ville dere tatt den?

[AnonymBruker]

Vi er et ektepar i 30 årene med 1 barn på 1,5 år. Mannen jobber i et firma som har mange jobbmuligheter både innen- og utenlands. Jeg jobber som saksbehandler i staten, typisk 0800-1530 jobb. 

Vi er begge dagdrømmere, og har snakket mye om å gjøre ting som vi synes er spennende. Det er alt fra å reise jorden rundt, flytte til et annet sted for en periode eller omskolere oss. Før vi fikk barn så reiste vi mye, dro på opplevelser og levde vel mye mer i "nuet". 

Men så må jo ting tilrettelegges etter barnet kom. Men vi begge kjenner jo litt på at vi ikke er helt skapte for årevis med A4 liv. Misforstå meg rett, vi er veldig fornøyd med det livet vi har nå sammen med barnet - men vi ser fremdeles på hva spennende muligheter vi har som er gjennomførbare med et barn på slep. 

Så ble mannen plutselig gjort oppmerksom på en ledig stilling i New York gjennom samme firma. Dette er et vikariat på 1,5 år. Husleie blir dekket, lønna er veldig god (dekker lett for tap av eventuelt min nåværende lønn). Betingelsene er generelt veldig gode, også for barnet vårt. Tilsettingen er ikke før mot slutten av dette året, men de begynner å hanke inn søkere allerede nå. 

Så vi har begynt å diskutere litt fordeler og ulemper med dette. Jeg tenker såklart på det å måtte rive barnet vårt fra sitt trygge hjem, barnehage, besteforeldre. 

Ville dere ha grepet sjansen, eller er dette noe man bør droppe siden man først har fått barn? 

 

Anonymkode: 9dc1b...dba

[AnonymBruker]

Hadde lett hoppet på det! Selv med 3 barn. Tror jeg hadde tenkt litt mer om barna hadde vært i skolealder. 
 

hopp i det, og nyt New York🥳

Anonymkode: f0274...a23

[AnonymBruker]

Gjør det! Er faktisk bedre å gjøre det nå når barnet er så lite, enn når barnet blir eldre og går på barneskolen/ungdomsskolen. 

Anonymkode: e7d70...e7e

[Hippogriff]

Jeg ville gjort det (og har faktisk gjort det). Et så lite barn har neppe noe forhold til om dere er i Norge eller i New York heller. 

Et lite tips i den alderen er å tenke gjennom dette med språkutvikling. Dere kan oppleve at barnet blir hengende noe etter i norsk. Det oppveies etter min mening av at barnet får et godt grunnlag i engelsk, bare pass på at det snakkes en del norsk hjemme også - og plei gjerne engelsken litt hjemme etter dere har kommet tilbake til Norge   Vet ikke om det er pedagogisk riktig, men så lenge begge språkene ble brukt jevnlig så valgte jeg ganske enkelt å svare barnet på det språket som barnet innledet samtalen på. 

[Snabeltann]

Ja!!!!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nølt. Barnet er jo så lite at det bryr seg jo stort sett kun om dere, mtp. nettverk.

Anonymkode: ebb1d...27c

[AnonymBruker]

Det er når barnet er så lite dere har muligheten. Det er mye mer komplisert straks det er skolegang involvert. 

 

Anonymkode: 27e0b...daf

[AnonymBruker]

Hadde uten tvil kjørt på! 
Spesielt siden du slipper å stresse med å finne jobb i samme område. 
Det er nå dere har mulighet! Når barnet begynner på skolen blir ting mye mer komplisert! (Men dog fortsatt mulig). Dette høres ut som en drømmepakke! For en opplevelse!

Et barn på 1,5 bryr seg lite om hvor dere er og hvem som er rundt, så lenge hen får være med primær-omsorgspersonene sine. Og om du ikke ønsker å jobbe der borte selv, så er det jo en helt fantastisk mulighet for både deg og barnet at du kan være «hjemme» med barnet halvannet år ekstra! 

Du kan jo høre med din arbeidsplass om det er mulighet for å få permisjon? Slik at du har en jobb å komme tilbake til. 

Ellers så høres jo dette ut som den perfekte tid å få barn nr.2 på😇

 

Anonymkode: 7f0aa...4a4

[AnonymBruker]

Jeg ville grepet muligheten. Søk på jobben!

Anonymkode: 51e84...46f

[AnonymBruker]

Ja takk! Det er nå det er enkelt. Barnet er lite og bryr seg ikke om hvor det bor, ingen venner det savner eller skole å følge opp. 

Anonymkode: 64f7d...80d

[AnonymBruker]

Lett. Vi skal gjøre det samme før barna begynner på skolen, bare på New Zealand. 

Anonymkode: 19a83...429

[AnonymBruker]

Så du skal være stay-at-home-mom mens mannen jobber? Det hadde vært hundre prosent uaktuelt for meg. Lever ikke på 50-tallet heller. Flaut.

Anonymkode: db009...64b

[Sunshineyellow]

Hadde absolutt benyttet muligheten:) 

[AnonymBruker]

1.5 år hørtes litt lenge ut.. For du får neppe visa til å jobbe. Å ha en 2-3 åring bare hjemme frister heller ikke.. Men vi er jo forskjellige 

Anonymkode: 2b741...7ce

[AnonymBruker]

Ville absolutt gjort det!!!! Hopp i det 😃

Anonymkode: f2a77...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1.5 år hørtes litt lenge ut.. For du får neppe visa til å jobbe. Å ha en 2-3 åring bare hjemme frister heller ikke.. Men vi er jo forskjellige 

Anonymkode: 2b741...7ce

Angående dette: Hun trenger jo ikke jobbe? Hun kan studere for eksempel, eller prøve masse nye hobbyer, fordype seg i noe man hun allerede interesserer seg i, også videre. NY er enorm på muligheter og tilbud. 
De har jo også et ENORMT nettverk for barnevakter/nannyer og slikt, så det er jo ikke realistisk å tenke at man har barnet med seg 24/7. 

Anonymkode: f2a77...6be

[AnonymBruker]

Som alle andre sier i denne tråden - ja! Ja ja ja ja 😁 det er en helt perfekt mulighet, og barnet er i en helt perfekt alder! Go for it, nyt det!

Anonymkode: 0ce6a...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som alle andre sier i denne tråden - ja! Ja ja ja ja 😁 det er en helt perfekt mulighet, og barnet er i en helt perfekt alder! Go for it, nyt det!

Anonymkode: 0ce6a...c0b

Mange damer i denne tråden som mener kvinner hører hjemme på kjøkkenet… Grøss.

Anonymkode: db009...64b

[AnonymBruker]

Hadde gjort det uten å nøle! Kjenner flere som har vært expater og har alltid hatt lyst å gjøre det selv. Men litt vanskelig som sykepleier 😅. Tenker det er en fordel at en er hjemme i hvertfall i en overgang. Flere av de jeg kjenner har vært bort over flere år, slik at noen av barn svar begynt på skole - har gått veldig fint med alle sammen😊 

Anonymkode: 28416...09a

[AnonymBruker]

Kjør på! Eneste grunnen til vi ikke gjorde det da vi hadde mulighet var at vi hadde et barn med litt ekstra utfordringer i skolealder.  Og vi er egentlig ikke veldig eventyrlystne heller...

Anonymkode: e8574...e83