Er så sliten av trass. Blir så lei meg når dagene ikke blir gode.

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke svar at vi bør få hjelp av barnevernet. Jeg er selv pedagog, men pedagoger kan også ha problemer med egne barn.

Har to barn. Den ene på tre og et halvt trasser ekstremt,  og vi har ingen sjanse til å ta alle kampene. Jeg jobber redusert nå, og prøver å bruke den ene fridagen i uka til å ha tid med henne. Det blir aldri hyggelig. Jeg legger opp til hyggelige aktiviteter som hun ønsker, men det ender alltid bare i trass.

Nå sitter hun på do, og jeg ber henne prøve å bæsje litt mer, så jeg kan få drukket noen slurker kaffe🙄😳

Eks på situasjoner:

- Vi skal dele tre stykker pizza fra middagen igår. Jeg deler opp, så vi får halvannet stykke hver. Hun hyler og løper av gårde med de to store , så jeg må ha ti halve.

- Hyler en halvtime at hun skal ha is når vi ikke har is. Jeg har ikke kledd eller sminket meg, og imens jeg gjør dette holder hun meg i beina og kommer inn i dusjen med klær på.

- Går inn med sko og hyler hun skal tilbake til bilen. Nekter å ta de av, henter de hele tiden og går rundt inne med sko. Eks når vi har kjørt bil, og hun er trøtt og vil slappe av i bilen. Når jeg setter skoene oppå et skap ,prøver hun å klatre opp.

Pappaen er overgitt, og sier han ikke synes synd på meg. Han mener jeg selv velger å ha henne henne før for eksempel senvakt eller fridager. 

Skal man ikke kunne ha tid med barna da???

Anonymkode: 09d1c...be6

[AnonymBruker]

Av og til blir jeg ordentlig sint og idag kastet jeg fjernkontrollen i gulvet.

Hun tyner med tv også. Sier hun skal ha Peppa, men så er det feil,  også skal hun ha noe nytt som er feil.

Anonymkode: 09d1c...be6

[Marimma]

- Gå etter henne og ta fra henne det ene pizzastykket, gi tilbake halve, forklar hvorfor det må være slik

- Da erfarer hun at hun blir våt og det er ubehagelig å gå med våte klær

- Ta skoene og la ungen hyle

- Gi henne et par sjanser til å bytte program, om det blir hyl, skru av tven, forklar at hun fikk flere muligheter og ikke tok noen av dem, derfor ble det slik denne gangen, foreslå ny aktivitet

Endret 10. mars 2022 av Marimma

[AnonymBruker]

Marimma skrev (Akkurat nå):

- Gå etter henne og ta fra henne det ene pizzastykket, gi tilbake halve, forklar hvorfor det må være slik

- Da erfarer hun at hun blir våt og det er ubehagelig å gå med våte klær

- Ta skoene og la ungen hyle

Hun kan og forstår alt dette. Naturligvis. 

Anonymkode: 09d1c...be6

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du blir frustrert, dette virker som en slitsom alder for dere begge! Både deg og barnet altså.

For meg virker dette som et problem med grensesetting. Du uttrykker at du blir lei deg når dagene "ikke blir gode" samtidig som du lar henne løpe av gårde med to store pizzastykker mens hun hyler. Dette kan du jo enkelt løse ved å skjære opp pizzaen på benken (dit hun ikke når opp) og servere henne x antall halve pizzastykker. 
Igjen, ved at hun holder deg i beina og kommer inn i dusjen med klær på - grensesetting! Hun er over 3 år gammel og du bør være tydelig på at 1. man skal IKKE ha klær på i dusjen, 2. at du faktisk er i dusjen og at hun får vente til du er ferdig. 

Hele problemet her kan jo løses til en viss grad ved at du er konsis og streng, for tydeligvis får datteren din gjøre akkurat det hun ønsker uten at det er noen konsekvenser! Gi henne valg - si at "Nei, i dag får du ikke is. Men du kan velge mellom en gulrot eller en agurk, for det er det dere har hjemme nå". Hvis hun nekter å ta av skoene, gi henne et valg. Enten kan hun ta de av selv, eller så tar du de av. 

 

Anonymkode: 255cd...f99

[AnonymBruker]

Tror jeg er enig med pappaen her. Hvis du mistrives og sliter deg ut med å ha henne hjemme ekstra, så velger du det faktisk selv. 

Anonymkode: 32447...f2d

[AnonymBruker]

Vi har en 4-åring som også skal teste grenser veldig, og har mildt sagt veldig sterk vilje. 

Vi er veldig klar på forbereding, grensesetting, naturlige konsekvenser, gjennomføring av konsekvenser, og at vi voksne har i tankene at oppførselen er kommunikasjon, ikke vond vilje og noe han gjør kun for å være jævlig, og at så små trenger hjelp til å styre seg, for de har ikke impulskontroll i hjernen sin ennå. Mye validering av følelser, men sette grenser for handlinger (lov å være sint, ikke lov å slå osv). Snakke rolig, tenke instruksjon og informasjon heller enn irettesettelse og korrigering og "Hakking". Si hva som er ønsket oppførsel, i stedet for å si hva som er uønsket ("Skoene skal stå i skohyllen" heller enn "Ikke sleng skoene dine på gulvet"). 

Og tenker på det med at det er ikke jobben min å gjøre barna mine glade. Jobben min er å gi dem det de trenger, ikke det de ønsker. Det er null problem om de blir sinte og sure og hyler og skriker, det er en naturlig reaksjon på skuffelse fra deres side om de ikke får den isen. Min jobb er å ta vare på helsen deres, og sørge for at de ikke spiser drittmat til de blir syke. 

Anbefaler "How to talk so little kids will listen"-boken, der var det mange gode tips, synes jeg. Men som forfatteren også sier: noen ganger virker ingen triks, og hun har selv båret vrælende unger under armen ut av butikken, mange mange ganger Viktig å huske det også: noen ganger ER det bare sånn, og det er helt normalt. 

I pizza-situasjonen: Gå rolig etter. Ta pizzaen fra henne. Si rolig at "dette er min pizza. Dette er din. Jeg lar deg ikke ta maten min". Og ja, det blir nok hyl og skrik, men da kan man si "Jeg ser du er sint, du hadde lyst på all denne pizzaen. Hvis du er mer sulten kan du få en brødskive". Validere, men sette grensen: det er din pizza, hun kan få noe annet om hun er sulten. 

Hyler etter is: Validere: "Jeg hører du har veldig lyst på is! Det skjønner jeg, det er kjempegodt med is. Jeg skulle ønske vi kunne spist is hver eneste dag! Hvilken is hadde du hatt mest lyst på, om du kunne velge helt fritt?" <-- forsøk på å få tankene over i et annet spor. Om hun fremdeles henger i beina på deg, fysisk bær henne ut, si rolig "Jeg har lyst tli å sminke meg i fred på badet. Vi kan prate sammen når jeg er ferdig. Det er lov å være skuffet og lei seg, det skjønner jeg". Det funker mest sannsynlig ikke i det hele tatt Da holder du på grensen, fjerner henne fysisk igjen, og om du må, kan du sette en konsekvens som at du rett og slett låser deg inn på badet.. (om hun ikke da klikker og raserer huset, som min unge kunne funnet på å gjøre). Eller smink deg mens hun river i deg.. selv om det blir skeiv eyeliner og det suger balle. 

Skoene: TA fra henne skoene. Si rolig "Jeg ser du har lyst til å gå med skoene. Skoene er til utebruk. Nå setter jeg dem opp her, så kan vi ta dem ned igjen når du trenger dem". Klaterer  hun, ja så vel, så får hun gjøre det, da, om hun ikke skader seg. Da får du heller låse dem inn et annet sted. Så kan du heller si "Jeg ser du er skuffet og synes dette er vanskelig", og prøve å avlede på annen måte. 

Jeg synes også det er dritt at så mye av tiden med eldsten min bare blir frustrasjon og trass og møkk og ikke koselig i det hele tatt. Men så er det noe med å ha realistiske forventninger igjen: jeg VET at han er umoden i hjernen sin, og at det ikke kan forventes at alt skal være kos. Det er helt normalt (og sunt) med trassen. Gøy, nei, på ingen måte i det hele tatt... Så får jeg heller justere mine egne forventninger. 

Anonymkode: b5a72...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vær så snill å ikke svar at vi bør få hjelp av barnevernet. Jeg er selv pedagog, men pedagoger kan også ha problemer med egne barn.

Har to barn. Den ene på tre og et halvt trasser ekstremt,  og vi har ingen sjanse til å ta alle kampene. Jeg jobber redusert nå, og prøver å bruke den ene fridagen i uka til å ha tid med henne. Det blir aldri hyggelig. Jeg legger opp til hyggelige aktiviteter som hun ønsker, men det ender alltid bare i trass.

Nå sitter hun på do, og jeg ber henne prøve å bæsje litt mer, så jeg kan få drukket noen slurker kaffe🙄😳

Eks på situasjoner:

- Vi skal dele tre stykker pizza fra middagen igår. Jeg deler opp, så vi får halvannet stykke hver. Hun hyler og løper av gårde med de to store , så jeg må ha ti halve.

- Hyler en halvtime at hun skal ha is når vi ikke har is. Jeg har ikke kledd eller sminket meg, og imens jeg gjør dette holder hun meg i beina og kommer inn i dusjen med klær på.

- Går inn med sko og hyler hun skal tilbake til bilen. Nekter å ta de av, henter de hele tiden og går rundt inne med sko. Eks når vi har kjørt bil, og hun er trøtt og vil slappe av i bilen. Når jeg setter skoene oppå et skap ,prøver hun å klatre opp.

Pappaen er overgitt, og sier han ikke synes synd på meg. Han mener jeg selv velger å ha henne henne før for eksempel senvakt eller fridager. 

Skal man ikke kunne ha tid med barna da???

Anonymkode: 09d1c...be6

Hei.  
Mine tips er å prøve og bære i forkant og/eller bekrefte det du ser. Anerkjenn barnets følelser. Om det er «faste» ting som kan du komme i forkant: 

- nå skal vi ta på uteklær, og det vet jeg at du synes er kjedelig (pause noen sekunder, så barnet kan reagere). Du kan også «overdrive», du synes det er så såååå kjedelig når vi skal ta på alle disse klærne, og da blir du så sint.  *pause*  vil du gjøre det selv, eller skal jeg hjelpe deg i dag. 
 

Ta tilbake de to pizzastykkene, og si «du hadde så lyst på begge de store stykkene at du løp avgående du».  Fordel sånn der skal være, og si rolig at du også trenger mat for å bli mett. 

Ofte trenger barnet å bli møtt på akkurat det den føler, de vet alle «reglene», og trenger ikke en oppramsing, eller nå må du høre/oppføre deg/være flink. 

husk jeg-budskap: jeg vil at du setter deg her. Jeg vil at du venter her mens jeg dusjer (lese bok på badet mens du dusjer?).

Kanskje barnet «trenger» å være i bhg hver dag, for å ha forutsigbare dager (heller kortere dag), og heller ha en mamma som er uthvilt og tålmodig på ettermiddagen og i helgene?  Og har dere fridag sammen, ikke ha så mange planer ig du som forelder kan ta de aller fleste valgene for hva dere skal. Det er er stort ansvar for barnet å velge alle aktiviteter fordi du ønsker at dere skal kose dere. Kanskje barnet hadde hatt det helt topp om dere lekte med plastelina eller butikk sammen?! 
 

hvordan er bar et i bhg? De ansatte kjenner jo både barnet og dere foresatte og bør kunne gi dere litt veiledning på det dere trenger 😊 

 

 

 

Anonymkode: 75ff1...136

[AnonymBruker]

Ser man mye av problemet i setningen om at hun løper avgårdet med pizzaen, så du «må ha ti halve»? Som om det er noe barnet bestemmer?

Anonymkode: 05f9a...8ce

[AnonymBruker]

Det var så banalt skrevet, at jeg ikke tror du er en pedagog.

Anonymkode: 3016b...ff5

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at du går inn i diskusjoner/forhandlinger med henne når hun trasser. Gjenta grensen du har satt, og gjennomfør. Hun har lov til å ha sine følelser, men du trenger ikke gi respons på dem. Hvis du ignorerer utbruddene, vil hun etterhvert forstå at det ikke nytter.. 

Blir det vanskelig å ignorere, ta på øreklokker, eller be henne skrike seg ferdig på rommet sitt. Kanskje litt upedagogisk, men hun lider ingen nød. Det er forskjell på reelle vonde følelser og ren trass. 

Anonymkode: 67d97...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mistenker at du går inn i diskusjoner/forhandlinger med henne når hun trasser. Gjenta grensen du har satt, og gjennomfør. Hun har lov til å ha sine følelser, men du trenger ikke gi respons på dem. Hvis du ignorerer utbruddene, vil hun etterhvert forstå at det ikke nytter.. 

Blir det vanskelig å ignorere, ta på øreklokker, eller be henne skrike seg ferdig på rommet sitt. Kanskje litt upedagogisk, men hun lider ingen nød. Det er forskjell på reelle vonde følelser og ren trass. 

Anonymkode: 67d97...d6d

Å ignorere er ingen god løsning, nei. Man skal gi respons, men responsen må ikke være å gi etter og ikke opprettholde grensene man har satt. 

Anonymkode: b5a72...d91

[AnonymBruker]

Problemet er nok nettopp at du ER pedagog 😛 Alle pedogoger og psykologer jeg kjenner er elendige på grensesetting, og produserer små montere på samlebånd 😛

Tror du burde omstille deg og tenke at fra nå er fridag bootcamp-dag, hvor du lærer henne grenser og står i de kampene du ikke har orket til nå. 

Så skal du ser at det blir langt hyggeligere etter noen måneders hardt arbeid. 

Anonymkode: 25945...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Å ignorere er ingen god løsning, nei. Man skal gi respons, men responsen må ikke være å gi etter og ikke opprettholde grensene man har satt. 

Anonymkode: b5a72...d91

Nei, man må faktisk ikke gi en treåring respons på ALLE utfallene deres. Da lærer de at trassig og skriking gir en konstant strøm av oppmerksomhet. Man skal så klart ikke bruke ignorering alt for ofte, men det er definitivt et nyttig verktøy i enkelte sammenhenger. Og foreldre har faktisk andre ting å foreta seg enn å sitte å gi "respons" på hvert minste vink, det har treåringen bare godt av å lære. 

Anonymkode: 25945...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser man mye av problemet i setningen om at hun løper avgårdet med pizzaen, så du «må ha ti halve»? Som om det er noe barnet bestemmer?

Anonymkode: 05f9a...8ce

Ja, den var veldig betegnende. Ts lar seg overkjøre. 

Anonymkode: 25945...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, man må faktisk ikke gi en treåring respons på ALLE utfallene deres. Da lærer de at trassig og skriking gir en konstant strøm av oppmerksomhet. Man skal så klart ikke bruke ignorering alt for ofte, men det er definitivt et nyttig verktøy i enkelte sammenhenger. Og foreldre har faktisk andre ting å foreta seg enn å sitte å gi "respons" på hvert minste vink, det har treåringen bare godt av å lære. 

Anonymkode: 25945...c28

Her ser du på trass som at de gjør det av vond vilje. Trass er ikke det; det er kommunikasjon. Det du ser på som å prøve å få oppmerksomhet, er egentlig prøve å få kontakt. 

Hvordan ville du følt det om du var helt utav deg, og partneren din bare ignorerte deg? For det passet ikke ham å høre på klagingen og griningen din nå? Du må bare skjerpe  deg og komme igjen når du har lært å undertrykke følelsene dine og ikke plage andre med at du har det helt jævlig inni deg... 

Nei, trass og gråt skal ikke ignoreres. Det skal annerkjennes.

Anonymkode: b5a72...d91

[AnonymBruker]

Pedagoger kan også ha behov for veiledning, så det er sagt. Man er ikke ferdig utlært som forelder, selv om man er pedagog. 
 

Jeg ville tatt kontakt med helsesøster, og hørt om hun kan veilede, eller sette dere i kontakt med noen som driver foreldreveiledning. For dette blir jo slitsomt både for dere foreldre og barnet i lengden. Og da kommer man inn i et uheldig mønster, som egentlig ikke fører noen vei.

Anonymkode: 24710...404

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at det du beskriver, ts, høres ikke på noe som helst måte unormalt ut. Det er nett sånn hjemme hos oss også. Og vi har snakket med helsesøsteren om det, en erfaren firebarnsmor, og hun smålo og sa "velkommen i klubben", for sånn var det hos henne også, og mer eller mindre hos de fleste andre med småttiser i trassalderen. 

Og det er helt lov å bli sliten og lei. 

Og helt lov å rett og slett IKKE ha henne hjemme alle fridagene, men heller ta deg en pause for å samle deg og gjøre noe som faktisk gir deg glede - noe å være en trassig unge ikke gjør.

Anonymkode: b5a72...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her ser du på trass som at de gjør det av vond vilje. Trass er ikke det; det er kommunikasjon. Det du ser på som å prøve å få oppmerksomhet, er egentlig prøve å få kontakt. 

Hvordan ville du følt det om du var helt utav deg, og partneren din bare ignorerte deg? For det passet ikke ham å høre på klagingen og griningen din nå? Du må bare skjerpe  deg og komme igjen når du har lært å undertrykke følelsene dine og ikke plage andre med at du har det helt jævlig inni deg... 

Nei, trass og gråt skal ikke ignoreres. Det skal annerkjennes.

Anonymkode: b5a72...d91

Hvor leser du noe om "vond vilje". Da ser du spøkelser på høylys dag. Barn tester ut grenser, sånn er det, det er bare bra. Men det er vår plikt som foreldre å vise dem hvor grensene går. 

Om jeg blir urimelig setter jeg stor pris på om partneren setter grenser for seg selv. Jeg kan av og til gå litt opp i fistel når vi krangler/diskuterer, og da sier han at diskusjonen er over til jeg kan snakke rolig. Setter stor pris på det, og det får meg til å skjerpe meg og roe meg. Respekterer ham for det. 

Det du kaller undertrykking, kaller jeg følelsesregulering. Det er noe av det viktigste man lærer seg for å være et fungerende menneske i samfunnet. 

Anonymkode: 25945...c28

[Nettmamma85]

Marimma skrev (3 timer siden):

- Gå etter henne og ta fra henne det ene pizzastykket, gi tilbake halve, forklar hvorfor det må være slik

- Da erfarer hun at hun blir våt og det er ubehagelig å gå med våte klær

- Ta skoene og la ungen hyle

- Gi henne et par sjanser til å bytte program, om det blir hyl, skru av tven, forklar at hun fikk flere muligheter og ikke tok noen av dem, derfor ble det slik denne gangen, foreslå ny aktivitet

Enig i denne. 

Og ha fridagen din til deg selv noen ganger, for å hente deg inn og gjøre ting som du har lyst til eller trenger å få gjort uten barn hjemme. Det kan være med på å øke overskuddet ditt og tålmodigheten generelt.