Hvorfor blir kjærester så lett samboere?

[AnonymBruker]

Synes jeg hører og leser om det stadig vekk; kjærester blir samboere nesten med en gang de møtes. Altså etter kun noen måneder f.eks. Også folk som har barn fra før, kaster seg rundt og flytter sammen. Hvorfor dette hastverket?

Jeg har hatt en kjæreste i over 2 år nå, vi elsker hverandre og har det veldig fint. Men vi bor ikke sammen. Jeg har to barn fra tidligere, han har ett (men bare samvær, og har flyttet for å studere for lenge siden).

Likevel er det kolleger f.eks. som spør om når vi skal flytte sammen? Jeg kunne vel tenkt meg det, men det haster ikke. Vi bor ikke langt fra hverandre, og møtes flere ganger i uka. Og broren min har spurt, og når jeg har svart på det, sier han "hæ, har dere ikke flyttet sammen enda!"

Hvorfor er folk så opptatt av dette? Er liksom forholdet kun seriøst og solid om man flytter sammen så snart som mulig? For det første er det veldig sjelden det er hus til salgs i området hvor jeg bor, og vi trenger et større hus om vi skal flytte sammen og vil heller ikke flytte ut av området fordi vil ikke at barna må bytte skole.

Er det flere som oss som har et godt forhold men er særboere? Synes det er litt frekt at folk stadig spør om vi har eller skal flytte sammen.

Anonymkode: 5c9db...29e

[AnonymBruker]

Jeg synes også dette er rart. Jeg ser generelt OFTE at folk bare blir sammen/flytter sammen/gifter seg raskt og uten og i det hele tatt kjenne hverandre. Folk diskuterer ikke barn, giftemål, økonomi, husarbeid eller noen ting før de blir sammen får jeg inntrykk av. Det synes jeg er helt merkelig, og det er ikke rart det er så mange brudd. 

Anonymkode: a8fad...dbe

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det. De fleste kjærestepar jeg vet om har ventet ihvertfall et år.

Dessuten hva er problemet? Hvis folk virkelig liker hverandre og har lyst til å dele livet sammen og skape et hjem, så er det vel bra for dem?

har derimot lagt merke til at jo eldre man blir jo særere blir man og hvis man f.eks har bikket 40 da har man blitt mer "satt" i vanene sine og ikke lenger like åpen for forandringer.

Anonymkode: ff33a...dca

[AnonymBruker 31]

Vi er en av de som fort ble samboere, for 6 år siden. Det ble sånn fordi vi trivdes veldig godt i lag og at jeg likevel bodde hos han meste parten av tiden. 

Hadde jeg hatt barn fra før og situasjonen er lignende slik du beskriver, hadde jeg ventet mye lenger. Det er ingen hast, så lenge man er to stykk som har det fint sammen, er lykkelige og har en felles forståelse av situasjonen. 

Hos oss kommer kommentarene om når vi tenker å gifte oss nå og jeg kjenner jeg blir litt satt ut. Hvorfor må vi være gift får å ha et godt samliv sammen ? 

Vi har bolig sammen, snart 2 barn og trives godt slik det er. Må man gifte seg for at forholdet skal defineres som solid ? Det er like merkelig syns jeg.

[AnonymBruker]

Vi ville bare være med hverandre hele tiden at vi nesten bodde oppå hverandre, da var ikke veien lang til å flytte sammen.

Anonymkode: 71d89...67e

[Gjest Lunaris]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Synes jeg hører og leser om det stadig vekk; kjærester blir samboere nesten med en gang de møtes. Altså etter kun noen måneder f.eks. Også folk som har barn fra før, kaster seg rundt og flytter sammen. Hvorfor dette hastverket?

Jeg har hatt en kjæreste i over 2 år nå, vi elsker hverandre og har det veldig fint. Men vi bor ikke sammen. Jeg har to barn fra tidligere, han har ett (men bare samvær, og har flyttet for å studere for lenge siden).

Likevel er det kolleger f.eks. som spør om når vi skal flytte sammen? Jeg kunne vel tenkt meg det, men det haster ikke. Vi bor ikke langt fra hverandre, og møtes flere ganger i uka. Og broren min har spurt, og når jeg har svart på det, sier han "hæ, har dere ikke flyttet sammen enda!"

Hvorfor er folk så opptatt av dette? Er liksom forholdet kun seriøst og solid om man flytter sammen så snart som mulig? For det første er det veldig sjelden det er hus til salgs i området hvor jeg bor, og vi trenger et større hus om vi skal flytte sammen og vil heller ikke flytte ut av området fordi vil ikke at barna må bytte skole.

Er det flere som oss som har et godt forhold men er særboere? Synes det er litt frekt at folk stadig spør om vi har eller skal flytte sammen.

Anonymkode: 5c9db...29e

Kanskje fordi noen har lært å ikke ta livet for gitt? Man har ikke all verdens tid og må ta vare på den tida man faktisk har sammen… 

Endret 10. mars 2022 av Lunaris

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes ikke det. De fleste kjærestepar jeg vet om har ventet ihvertfall et år.

Dessuten hva er problemet? Hvis folk virkelig liker hverandre og har lyst til å dele livet sammen og skape et hjem, så er det vel bra for dem?

har derimot lagt merke til at jo eldre man blir jo særere blir man og hvis man f.eks har bikket 40 da har man blitt mer "satt" i vanene sine og ikke lenger like åpen for forandringer.

Anonymkode: ff33a...dca

Problemet er når vi som velger å være særboere, stadig blir spurt og mistenkeliggjort fordi vi ikke flytter sammen. Som om de eneste som er lykkelige sammen, er par som flytter sammen etter kort tid.

Anonymkode: 5c9db...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet er når vi som velger å være særboere, stadig blir spurt og mistenkeliggjort fordi vi ikke flytter sammen. Som om de eneste som er lykkelige sammen, er par som flytter sammen etter kort tid.

Anonymkode: 5c9db...29e

Jeg og min kjære har vært sammen i snart sju år, og vi er veldig lykkelige  Vi fikk spørsmålet om vi ikke snart skulle flytte sammen hele tiden de første to-tre årene, og jeg følte jeg måtte stå rett og svare for meg hver gang. Ytterst slitsomt. Nå har de fleste forstått at vi kommer til å forbli særboere, i hvert fall i overskuelig framtid, så de har sluttet å spørre. Gudskjelov.

Etter hvert har det også kommet fram at det er en del som er litt misunnelige på oss. Vi er et veldig harmonisk par, og slipper alle krangler om rydding, vasking, sure sokker og slike ting (og de kranglene vet jeg hadde kommet hvis vi hadde bodd sammen). Vi har helger og ferier sammen og hverdagene hver for oss og slipper hverdagsslitasjen som mange andre kjenner på. Klart - hadde vi vært unge og planlagt familie hadde ting vært litt annerledes, men slik det nå ser jeg bare fordeler.

Anonymkode: 0b668...9f7

[Goodtimes]

Jeg eier en enebolig og kjæresten min leide ei leilighet. Etter 6-7 mnd som kjærester så fant vi ut at hun like gjerne kunne flytte inn da vi i bunn og grunn bodde sammen fra dag 1. Nå har det gått 1 år og for oss var det utvilsomt ei god beslutning å flytte sammen tidlig. Nå sparer vi sammen til å kjøpe hus sammen 🙂

[AnonymBruker]

Har ikke folk barn, så kan de flytte sammen så raskt de bare ønsker.

Men jeg og stusser over de som flytter raskt sammen, da de har barn. 

Jeg har selv vært alene med barna mine i 14 år, og har hatt 2 forhold på den tiden. Det ene i 3 år, og det andre i 1,5 år. Begge tok slutt fordi jeg ikke ville flytte sammen med de. Og jeg ville bare ikke flytte sammen med de raskt, men jeg ønsket å flytte sammen med de på sikt. Men for meg er det viktig at de skulle ha et veldig godt forhold til barna mine, før de flytter inn. Og han jeg var sammen med i 1,5 år, hadde selv barn på fulltid, med diagnose, så barnet taklet forandring svært dårlig. Og hadde bare møtt meg 5 ganger, og da bare noen få timer av gangen. Og han mente de bare kunne flytte rett inn til meg, og barnet bytte skole. Selv om barnet hadde det svært bra på skolen barnet gikk på. For meg var jo det totalt uaktuelt. Så det ble brudd. 

Anonymkode: 60072...a12

[Veggdyret]

Jeg og mannen min flyttet sammen etter 2,5 måned for 15 år siden, og det har gått helt strålende. Men for oss var valget et langdistanseforhold eller samboerskap, og da ble det et enkelt valg. 

Dersom jeg hadde blitt skilt nå som vi har barn, ville jeg absolutt ha vært kjærester i flere år med neste person før jeg flyttet sammen med noen. Synes generelt det er greit å bare "hoppe i det" så lenge man er barnløs, men har man barn så kommer barna først. 

[AnonymBruker]

Med en gang folk blir samboere blir det mindre kos, kjærlighet og sex. Man har ikke tid til å savne hverandre og kose seg sammen på samme måte når vi er fra hverandre og bodde hver for seg. Nå har jeg en kjæreste som bor alene. Nå rekker jeg å savne ham, og virkelig ha masse deilig sex og kos når vi først er sammen. Det gjør man ikke som samboere. Gnisten forsvinner. Min erfaring. 

Anonymkode: 78a63...e83

[AnonymBruker]

Vi bodde i praksis sammen fra det øyeblikket vi traff hverandre. Var stormende forelsket, og ville være nærme hverandre hele tiden, fikk ikke nok. 

Det var ingen barn involvert, og ingen leilighet som måtte selges. Så da var jo valget enkelt. Om det er barn og alt bør man vente. 

Anonymkode: 9dde2...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med en gang folk blir samboere blir det mindre kos, kjærlighet og sex. Man har ikke tid til å savne hverandre og kose seg sammen på samme måte når vi er fra hverandre og bodde hver for seg. Nå har jeg en kjæreste som bor alene. Nå rekker jeg å savne ham, og virkelig ha masse deilig sex og kos når vi først er sammen. Det gjør man ikke som samboere. Gnisten forsvinner. Min erfaring. 

Anonymkode: 78a63...e83

Vi har det like fint fortsatt, 18 år etter at vi traff hverandre Kunne ikke sett for meg å ikke ha han rundt meg mest mulig. Jeg trenger ikke å savne han for å være glad i han, eller ligge i armkroken hver kveld. 

Anonymkode: 9dde2...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi ville bare være med hverandre hele tiden at vi nesten bodde oppå hverandre, da var ikke veien lang til å flytte sammen.

Anonymkode: 71d89...67e

Blir spurt om det samme her og. Men vi er ikke sånn som må være sammen hele tiden. Begynner å lure på om vi er litt unormale.. Føler iallefall ikke at hab vil være med meg hele tiden, virker som han trenger en del tid for seg selv. Han har barn deltid da. 

Anonymkode: 7f6a2...10e

[AnonymBruker 31]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med en gang folk blir samboere blir det mindre kos, kjærlighet og sex. Man har ikke tid til å savne hverandre og kose seg sammen på samme måte når vi er fra hverandre og bodde hver for seg. Nå har jeg en kjæreste som bor alene. Nå rekker jeg å savne ham, og virkelig ha masse deilig sex og kos når vi først er sammen. Det gjør man ikke som samboere. Gnisten forsvinner. Min erfaring. 

Anonymkode: 78a63...e83

Det kommer jo helt an på relasjonen og personligheten.. Ja, det blir mindre sex etter noen år, men vi har fortsatt like mye kos og intimitet som vi hadde 2 året vi var samboere. Gnisten kommer og går, men jeg tror nøkkelen til et langt liv sammen er å faktisk jobbe sammen for at begge skal ha det godt.. da er kos og intimitet viktig. Gnisten i forholdet får vi f eks tilbake hver gang vi har en " alene helg " eller der vi prioriterer oss som kjærester. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er når vi som velger å være særboere, stadig blir spurt og mistenkeliggjort fordi vi ikke flytter sammen. Som om de eneste som er lykkelige sammen, er par som flytter sammen etter kort tid.

Anonymkode: 5c9db...29e

Du mener altså at andre folk skal ta andre valg enn du selv ønsker, fordi du blir spurt om hvorfor du ikke gjør som andre? 

Anonymkode: e4838...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du mener altså at andre folk skal ta andre valg enn du selv ønsker, fordi du blir spurt om hvorfor du ikke gjør som andre? 

Anonymkode: e4838...e4f

Du må lære deg å lese litt bedre ser det ut til.

Anonymkode: 5c9db...29e

[AnonymBruker]

den forrige samboeren flyttet jeg sammen med med en gang. varte ikke så lenge før vi var drittleie.

har møtt en ny , men har ikke flyttet sammen etter 2 år og jeg orker heller ikke. Jeg vil ikke flytte fra den nye, fine leilgheta jeg leier og inn i hans gamle iskalde hus.  Har har svært høye strømutgifter på vinteren og huset er veldig utrivelig. han er ikke åpen for å flytte fra det huset sitt. han er 45 år, bodd der i 15 år og har veldig mange unkars nykker. 

hvis jeg skal bo med noen igjen, så er det også det der med å leve etter hans døgnryme . han jobber 7-3 og da må jeg også leve etter den rytmen og alltid legge meg senest 23. og det orker jeg ikke. Når jeg bor alene kan jeg legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil, rote så mye jeg vil og bestemme alt selv. aldri mer samboer. 

Anonymkode: 5b45a...746

[AnonymBruker]

Jeg hadde kommet i den alderen at jeg tenkte at om dette ikke funker, så er det bedre å finne ut av det så fort som mulig, så da flyttet vi sammen ganske raskt. Bor fortsatt sammen etter 10 år.

Anonymkode: 407da...afd