Trenger så veldig noen å snakke om det her.. noen her som var fått en attpåklatt etter endel år??

[AnonymBruker]

Jeg fant akkurat ut rett før helgen at jeg er gravid og ikke nok med det jeg er 11uker og 2 dager så jeg har egentlig null til på meg å jeg har hundretusen bekymringer og så er det NIPT test å mye annet som jeg tenker på og om denne viser noe hvordan blir det da å ta en senabort ? Høres kanskje fælt ut men jeg er ett sted i livet jeg ikke egentlig føler meg klar for en til. Jeg har veldig nok med meg selv og jeg er så kjemperedd nå.. jeg har tre ungdommer her hjemme. Fikk barn veeeeldig tidlig. Jeg er bekymret for ALT. Hvordan var det for deg som fikk en attpåklatt? Ble livet snudd opp ned? Jeg husker jeg hadde to av mine veldig tette og småbarnstiden var ganske heftig. Jeg har ingen betenkningstid og jeg klarer heller ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre.. noen som har noen oppløftende /ærlige ord om å få en attpåklatt? Blir så utrolig gla for alle svar ❤️

Anonymkode: 8ff3a...25b

[AnonymBruker]

Mannen min er veldig attpåklatt, har fire eldre søsken som er 12-17 år eldre enn ham. 

Svigermor har sagt at det var tusen ganger enklere med ham. Hun var eldre og mer moden, bedre økonomi, masse erfaring, hadde en helt annen ro enn da hun var i slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene som hun var med de eldre. 

Mannen min er godt fornøyd med å være attpåklatt. Veldig stas når han fikk være med storesøskenene på ting og de tok ham med på kino og badeland og sånt. Han har veldig godt forhold til dem, og stortrivdes med å være minsten. 

Anonymkode: 05772...cd6

[AnonymBruker]

Ingen fler?😀

Anonymkode: 8ff3a...25b

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med lillegull på fanget. Er 38 år og ble mamma i januar. Har to på 10 og 13 fra før. Det var ikke planlagt, men abort var aldri et alternativ. Tok ikke NIPT test og tenkte aldri at det var nødvendig. Ultralyd i uke 13 hjalp veldig på bekymringene. Fantastisk med en liten attpåklatt. Beste som har skjedd denne familien. Følte meg litt ensom i svangerskapet, men så fort han var ute ble alt perfekt! 
 

Lykke til❤️

Anonymkode: d82d8...f0d

[AnonymBruker]

Du? Gratulerer da ❤️ Tror dette kommer til å gå helt fint jeg. Det tror jeg! Til jul sitter dere der med en liten maskott 🧸

Anonymkode: dede4...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg fant akkurat ut rett før helgen at jeg er gravid og ikke nok med det jeg er 11uker og 2 dager så jeg har egentlig null til på meg å jeg har hundretusen bekymringer og så er det NIPT test å mye annet som jeg tenker på og om denne viser noe hvordan blir det da å ta en senabort ? Høres kanskje fælt ut men jeg er ett sted i livet jeg ikke egentlig føler meg klar for en til. Jeg har veldig nok med meg selv og jeg er så kjemperedd nå.. jeg har tre ungdommer her hjemme. Fikk barn veeeeldig tidlig. Jeg er bekymret for ALT. Hvordan var det for deg som fikk en attpåklatt? Ble livet snudd opp ned? Jeg husker jeg hadde to av mine veldig tette og småbarnstiden var ganske heftig. Jeg har ingen betenkningstid og jeg klarer heller ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre.. noen som har noen oppløftende /ærlige ord om å få en attpåklatt? Blir så utrolig gla for alle svar ❤️

Anonymkode: 8ff3a...25b

Da jeg så hvor mye utviklet barnet mitt var i uke 12 under ultralyd bestemmte jeg meg med en gang for å ikke ta abort💕

Anonymkode: 7be9a...e42

[AnonymBruker]

At ungen kommer til å bli en attpåklatt er vel ikke en grunn til å ta abort? 

Anonymkode: 7be9a...e42

[AnonymBruker]

Lykke til ❤️

Anonymkode: 9d6ca...6a7

[Caroline1986]

Jeg fikk barn da jeg var 18, nå er han 17 og jeg vet at hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort. Jeg orker ikke å bruke hele livet mitt som småbarnsmor, nå er han snart voksen og da kommer et nytt kapittel til å ta til. Sånn mener jeg at det må være lov å tenke, alt til sin tid.

[Gjest Letharia]

Fikk en lillebror da jeg var 9 år, storebroren min som bor i Norge var 11, storesøster og største bror var litt over 20, men de bor i et annet land.
Lillebror var ikke planlagt, og mine foreldre var psykisk syke og jobbet mye. Endte opp med at jeg så og si oppdro lillebroren min fordi foreldrene mine egentlig var ferdig med å ha småbarn. 

Men jeg tenker at hvis man virkelig ønsker barnet, er klar, og har en ubetinget kjærlighet til det, så får man det til. Bare ikke glem de andre du har fra før.