Føler meg "elendig" etter å ha hørt på foreldrepodcaster

[AnonymBruker]

Jeg liker godt å høre på podcaster, foreldrekoden, foreldrerådet og tidligvakt er de jeg hører mest på om dagen. Jeg lærer mye, blir engasjert og synes det er fint.. 

Men så er det noe jeg lurer på, og håper virkelig ikke jeg er den eneste. Er det noen som får vite noe som er "pedagogisk ukorrekt" og tenker "oj shit, det der gjør jo jeg!". Feks i dag hørte jeg på en hvor de snakket om trangt og romslig samspill, hvor de forklarte at trangt samspill er gjerne en samtale hvor foreldre stiller ledende spørsmål eller fører en samtale med lite rom for "innspill", og jeg gjør noen ganger dette. 

Samtidig skal man ikke kalle ungen for flink, det gjør jeg og. Jeg sier også tegningene hennes er fine, og det skal man gjerne ikke gjøre, for da er det som at vi gir tegningen en bedømming, og det korrekte er å si tusen takk eller "fortell meg hva du har tegnet". Osv... 

Er det noen som egentlig snakker pedagogisk korrekt hele tiden og i tillegg er en "autentisk" forelder? 

Eller tenker dere ikke så mye over hva som er det korrekte å si? 

Lurer på om jeg bare skal ta avstand fra podcaster jeg altså.. 

Anonymkode: c26e2...959

[AnonymBruker]

Fortsett å hør på podcaster og les  bøker om tema. Det er så utrolig mye å lære! Selv er jeg barnehagelærer og har studert barn og barns utvikling i tre år. Jeg jobber med barn, og jeg kan mye. All denne kunnskapen bruker jeg både på jobb og hjemme. MEN, det er et stort MEN. Som mamma er jeg ikke en perfekt pedagog. Jeg kan ikke alltid gjøre alt riktig eller etter boka. Barna mine ser meg, og kjenner meg på godt og vondt. Relasjonen mellom oss er ærlig. Jeg gjør så godt jeg kan, og feiler masse! Det tåler barna. De vil jo vokse opp med en mamma, ikke en perfekt pedagog. Jeg sier og "Så fin tegning!" Selv om jeg har lært at vi ikke skal bedømme. Jeg gjør masse feil, og det er helt greit. Vi gjør så godt vi kan! Det viktigste vi gjør for barna våre, er å elske dem og respektere dem. Jeg er sikker på at all kunnskapen vi kan få om barn, er bra. Så må vi bare tåle at vi ikke alltid klarer å leve opp til vårt eget, eller andres ideal. 

Anonymkode: 2d596...ea3

[AnonymBruker]

Sier ofte til barnet at han var flink når han har gjort noe, og har også sagt tegningene var fine 🤷‍♀️   

Anonymkode: a312f...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fortsett å hør på podcaster og les  bøker om tema. Det er så utrolig mye å lære! Selv er jeg barnehagelærer og har studert barn og barns utvikling i tre år. Jeg jobber med barn, og jeg kan mye. All denne kunnskapen bruker jeg både på jobb og hjemme. MEN, det er et stort MEN. Som mamma er jeg ikke en perfekt pedagog. Jeg kan ikke alltid gjøre alt riktig eller etter boka. Barna mine ser meg, og kjenner meg på godt og vondt. Relasjonen mellom oss er ærlig. Jeg gjør så godt jeg kan, og feiler masse! Det tåler barna. De vil jo vokse opp med en mamma, ikke en perfekt pedagog. Jeg sier og "Så fin tegning!" Selv om jeg har lært at vi ikke skal bedømme. Jeg gjør masse feil, og det er helt greit. Vi gjør så godt vi kan! Det viktigste vi gjør for barna våre, er å elske dem og respektere dem. Jeg er sikker på at all kunnskapen vi kan få om barn, er bra. Så må vi bare tåle at vi ikke alltid klarer å leve opp til vårt eget, eller andres ideal. 

Anonymkode: 2d596...ea3

Dette var fint å lese ❤️ har selv lyst til å ta barnehagelærerutdanning fra neste år, det er helt i min gate 😊 kan godt tenke meg at det er stor forskjell på "pedagogen" og mammaen, for når man lever i det hjemme, så er det ikke alltid mulig å være pedagogisk.. 

Tenker selv at dette er jo bare små ting, husker selv hvor glad jeg ble når noen kalte tegningene mine fine og sa jeg var flink osv.. 

Man vil jo gjerne være den beste mammaen i hele verden som legger til rette for optimal utvikling og forhindrer store psykiske lidelser i fremtiden kun ved hjelp av pedagogisk riktig opplegg. Så får man litt sånn noia om at "oj, men dette gjør jo jeg på daglig basis.. Tenk om hun får et bekreftelsesbehov og angst".. For å sette det på spissen. 

Mye man skal tenke på 😂

Anonymkode: c26e2...959

[Gjest Albbas]

Selvfølgelig er vi mange som kjenner oss igjen i ting vi gjør "feil". Hvis alle gjorde alt rett hadde jo ikke disse podcastene hatt noe marked, da hadde jo bare servert selvfølgeligheter. 

Jeg gjør masse "feil". Tar det ikke så tungt, syns det er fint å lære og få nye perspektiver, men perfekt blir jeg aldri. Det er ikke målet mitt heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sier ofte til barnet at han var flink når han har gjort noe, og har også sagt tegningene var fine 🤷‍♀️   

Anonymkode: a312f...721

Sjæl, sier også at hun ser kjempefin ut når hun har pyntet seg og at jeg synes hun er "den snilleste jenta i hele verden". 

Anonymkode: c26e2...959

[AnonymBruker]

Jeg prøver å lære mine barn at så lenge de gjør sitt beste, og er den beste versjonen av seg selv, er det meste de gjør fantastisk bra!

Anonymkode: 2d18a...314

[AnonymBruker]

Verden er ikke perfekt og derfor kan man ikke være 100 % pedagogiske hele tiden. Barn må faktisk se av vi foreldre også gjør feil eller sier feil. Ellers møter de veggen den dagen de skal ut i verden.

Selv barnehager er ikke pedagogiske. Fordi det som fungerer på et barn vil ikke fungere på et annet.

Å være pedagogisk er som å leve i en frikant. Det finnes ikke rom for feil, usikkerhet eller det unormale. Vær heller den moren som går utenfor firkanten og stol på deg selv. Da får du et godt forhold til barna dine uansett 😊

Anonymkode: 43a5d...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Verden er ikke perfekt og derfor kan man ikke være 100 % pedagogiske hele tiden. Barn må faktisk se av vi foreldre også gjør feil eller sier feil. Ellers møter de veggen den dagen de skal ut i verden.

Selv barnehager er ikke pedagogiske. Fordi det som fungerer på et barn vil ikke fungere på et annet.

Å være pedagogisk er som å leve i en frikant. Det finnes ikke rom for feil, usikkerhet eller det unormale. Vær heller den moren som går utenfor firkanten og stol på deg selv. Da får du et godt forhold til barna dine uansett 😊

Anonymkode: 43a5d...4d2

Frikant = firkant 🤦‍♀️

Anonymkode: 43a5d...4d2

[AnonymBruker]

Albbas skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig er vi mange som kjenner oss igjen i ting vi gjør "feil". Hvis alle gjorde alt rett hadde jo ikke disse podcastene hatt noe marked, da hadde jo bare servert selvfølgeligheter. 

Jeg gjør masse "feil". Tar det ikke så tungt, syns det er fint å lære og få nye perspektiver, men perfekt blir jeg aldri. Det er ikke målet mitt heller. 

Ja, det blir veldig mye å huske på synes jeg. Det er jo logisk det de forklarer og veldig fint, men noen ganger blir jeg jo litt betenksom og bare "hvorfor tenker ikke jeg så langt"? 

Jeg vil heller ikke være perfekt, vi må ha rom for å feile, vise barna våre at vi kan si unnskyld, at vi gjør feil, at det går an å rette opp osv, men store deler av tiden er jeg ikke pedagogisk korrekt. Jeg snakker med femåringen om masse rart som hun mest sannsynlig ikke vet noe om feks hvordan man bør stelle plantene, hvorfor osv, og jeg gjør det ikke alltid på en aldersadekvat måte ved å forenkle språket, men regner med hun spør om hun lurer på noe, og det gjør hun. Altså jeg skravler mye. Det gjør hun og. 

Anonymkode: c26e2...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Verden er ikke perfekt og derfor kan man ikke være 100 % pedagogiske hele tiden. Barn må faktisk se av vi foreldre også gjør feil eller sier feil. Ellers møter de veggen den dagen de skal ut i verden.

Selv barnehager er ikke pedagogiske. Fordi det som fungerer på et barn vil ikke fungere på et annet.

Å være pedagogisk er som å leve i en frikant. Det finnes ikke rom for feil, usikkerhet eller det unormale. Vær heller den moren som går utenfor firkanten og stol på deg selv. Da får du et godt forhold til barna dine uansett 😊

Anonymkode: 43a5d...4d2

Fint å lese ❤️ Takk 😊

Anonymkode: c26e2...959

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg liker godt å høre på podcaster, foreldrekoden, foreldrerådet og tidligvakt er de jeg hører mest på om dagen. Jeg lærer mye, blir engasjert og synes det er fint.. 

Men så er det noe jeg lurer på, og håper virkelig ikke jeg er den eneste. Er det noen som får vite noe som er "pedagogisk ukorrekt" og tenker "oj shit, det der gjør jo jeg!". Feks i dag hørte jeg på en hvor de snakket om trangt og romslig samspill, hvor de forklarte at trangt samspill er gjerne en samtale hvor foreldre stiller ledende spørsmål eller fører en samtale med lite rom for "innspill", og jeg gjør noen ganger dette. 

Samtidig skal man ikke kalle ungen for flink, det gjør jeg og. Jeg sier også tegningene hennes er fine, og det skal man gjerne ikke gjøre, for da er det som at vi gir tegningen en bedømming, og det korrekte er å si tusen takk eller "fortell meg hva du har tegnet". Osv... 

Er det noen som egentlig snakker pedagogisk korrekt hele tiden og i tillegg er en "autentisk" forelder? 

Eller tenker dere ikke så mye over hva som er det korrekte å si? 

Lurer på om jeg bare skal ta avstand fra podcaster jeg altså.. 

Anonymkode: c26e2...959

Det meste av pedagogisk forskning er bullshit. Dette med å f.eks. rose innsats fremfor egenskaper er basert på elendige studier, og har i beste fall minimale effekter. Så lenge du oppdrar ungen greit så er det andre ting som har langt større betydning: gener og miljø utenfor hjemmet.

Anonymkode: f330b...6ad

[AnonymBruker]

Men du, man kan faktisk ikke ta til seg absolutt 100% av alt man hører og leser. Jeg lytter også til ymse podcaster om oppdragelse, om helse og livsstil, kosthold, osv. Alt mulig rart. Så mange (noen ganger motstridende!) meninger om alt. Man må ta til seg det som er nyttig for en.

Kanskje du oftest sier at tegningen er fin, men fordi du hørte om akkurat det på podcasten så hender det noen ganger at du kommer på å spørre hva det er hun har tegnet, om hun vil fortelle litt mer om det, graver litt mer. Du lærer noen grep som du kan krydre med innimellom, selv om du ikke tvert legger om hele foreldrestilen din.

Anonymkode: 34c07...771

[AnonymBruker]

Jeg har en bred utdanning innen pedagogiske fag, og har jobbet masse med barn og ungdom i ulike alder. I tillegg til masse kursing innen fagfeltet jeg jobber nå. 
 

Men jeg er selvsagt ikke pedagogisk korrekt ovenfor eget barn. Barnet mitt er familien min, og ikke et barn jeg hjelper igjennom jobben min som jeg skal ha en profesjonell distanse til. Man er tross alt menneske oppi det hele også, med de feil og mangler det medfører. Husk også at ikke alt du «lærer» igjennom podcaster osv. er riktig for ditt barn. Vær litt kritisk. Og ikke vær så streng mot deg selv som forelder.

 

Anonymkode: e3b22...a13

[AnonymBruker]

Tror ikke det er særlig mange unger som har tatt livslang skade av å få skryt for en tegning. 

Anonymkode: b39bb...c7b

[AnonymBruker]

Jeg er pedagog på jobb. Hjemme er jeg mamma og det tåler barna helt fint.

Hvis sånne podcastet får deg til å føle deg dårlig, så ville jeg droppet det.

Anonymkode: 9575e...462

[Gud]

Eg er i motsatt grøft. Eg kan så godt som ingenting, og høyrer ingen påddkaster. Likevel synest eg at eg er ein fantastisk god pappa!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg liker godt å høre på podcaster, foreldrekoden, foreldrerådet og tidligvakt er de jeg hører mest på om dagen. Jeg lærer mye, blir engasjert og synes det er fint.. 

Men så er det noe jeg lurer på, og håper virkelig ikke jeg er den eneste. Er det noen som får vite noe som er "pedagogisk ukorrekt" og tenker "oj shit, det der gjør jo jeg!". Feks i dag hørte jeg på en hvor de snakket om trangt og romslig samspill, hvor de forklarte at trangt samspill er gjerne en samtale hvor foreldre stiller ledende spørsmål eller fører en samtale med lite rom for "innspill", og jeg gjør noen ganger dette. 

Samtidig skal man ikke kalle ungen for flink, det gjør jeg og. Jeg sier også tegningene hennes er fine, og det skal man gjerne ikke gjøre, for da er det som at vi gir tegningen en bedømming, og det korrekte er å si tusen takk eller "fortell meg hva du har tegnet". Osv... 

Er det noen som egentlig snakker pedagogisk korrekt hele tiden og i tillegg er en "autentisk" forelder? 

Eller tenker dere ikke så mye over hva som er det korrekte å si? 

Lurer på om jeg bare skal ta avstand fra podcaster jeg altså.. 

Anonymkode: c26e2...959

Du skal ikke aldri si flink eller at noe er fint. Det er helt naturlig.  Men du skal være bevisst på at dette ikke er det ENESTE du sier. 

Anonymkode: 6c372...bda

[Sigyn]

Jeg tenker litt at så lenge man er en (ikke alltid - men "ofte nok") engasjert forelder, som prøver å støtte og hjelpe barnet sitt, viser interesse for barnets interesser og synspunkter, viser kjærlighet og bygger positiv selvfølelse... Da kan man gjøre mye "feil". Og jeg setter feil bevisst i hermetegn, for noe vet man godt ikke er perfekt/ideelt, men man må ikke kjøpe hver eneste teori som dukker opp heller. Forskning er ikke bare forskning, det finnes god, dårlig, og ikke minst motstridende forskning. 

Så ja. Jeg kan bli for irritert og utålmodig, jeg kan prøve å distrahere i stedet for å validere vanskelige følelser, si at en tegning var fin eller at barnet er flink, at hun er fin når hun har pyntet seg, alt mulig rart. Tviler sterkt på at noe av det vil skade ungen i noen særlig grad. Jeg bruker nok disse teoriene/meningene jeg kommer over som noe jeg kan ha i bakhodet for å prøve å justere meg innimellom - ikke som noe å følge slavisk. 

Men, litt viktig men - når man faktisk ser tendenser til at ungen sliter med noe, da tror jeg man gjerne kan researche, lage en plan og "regler" for seg selv om hvordan man vil prøve å følge opp. F.eks utrygghet, perfeksjonisme, utagering, etc. Mitt mål vil alltid være å være en som ungen kan snakke med, og som kan/vil prøve å hjelpe med større og mindre problemer som dukker opp gjennom livet. Men det blir litt annerledes enn å ha som mål å følge alle moderne pedagogiske teori på alle områder, til enhver tid. Bruk de hjelpemidlene du faktisk trenger, utover det tåler de fleste barn "vanlige" foreldre som ikke overanalyserer hver minste reaksjon og interaksjon 🙂

[AnonymBruker]

Slapp av. De sier jo også på podcastene at ingen klarer å gjøre ting riktig hele tiden, og det er heller ikke målet å gjøre alt pedagogisk korrekt hele tiden. Ingen gjør det, ikke psykologer eller pedagoger heller. Pedagogen i barnehagen f.eks lærer barna at det er okey å erte andre. Det er ikke innafor i min verden. 

Anonymkode: 0a7dd...c3d