Søster gravid, tungt

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har slitt med fertilitet. Vi har flere års prøving og mange ulike behandlinger bak oss og med det alle de psykiske og fysiske plagene som følger slik behandling. Nå er vi på et sted hvor vi har prøvd det meste og står uten en klar vei for hvordan vi ønsker å gå frem videre. Vi ønsker å fortsette å prøve, men av mange grunner som jeg ikke ønsker å gå inn på (økonomiske, medisinske) så er det ikke så lett og jeg har vel følt at jeg har stått i en slags livskrise der jeg ikke helt vet hvor livet peker videre. Har mye å være takknemlig for, men jeg har hele livet planlagt og jobbet mot å få barn, og derfor har jeg tungt for å se en retning videre akkurat nå. 

Midt oppi dette har min (halv-) søster blitt gravid. Hun er over 10 år yngre enn meg, under 18 og det var absolutt ikke planlagt, og hun har også hatt det ganske tøft med tanke på at dette heller ikke var planlagt. Jeg ønsker virkelig å være der for henne, tantebarn er noe jeg absolutt har ønsket meg og ser frem til å ha, men samtidig sliter jeg voldsomt med å forholde meg til både henne og annen nær familie nå.

Alt som snakkes om er jo graviditeten, både barnet i seg selv og planlegging av det praktiske, siden min søster blir avhengig av hjelp i starten er jo dette naturligvis noe hele familien har engasjert seg i. Det pusses opp barnerom, snakkes om babynavn og utvalg av vogner. 

På en side vil jeg gjerne være med på dette og ønsker sårt å se glede i det som skal komme, men dessverre så klarer jeg ikke helt å forholde meg til det. Blir nesten klam og kvalm hver gang graviditeten nevnes, blir urolig inni meg og får bare lyst til å trekke meg tilbake og unna alt og alle. Jeg er redd for at dette bare skal bli tydeligere etter hvert som termin nærmer seg og barnet skal komme. 

Jeg ønsker absolutt ikke å være den personen som setter egen sorg over andres lykke, men til min store fortvilelse så kommer jeg meg ikke ut av dette tankesettet, og jeg klarer heller ikke å styre de fysiske symptomene som at jeg kan bli skjelven og på gråten. Håper noen har tips eller råd å komme med. Føler at det haster litt med å skru eget hode på plass før babyen kommer.

Anonymkode: 65179...c2a

[AnonymBruker]

Åh💔 Jeg har full forståelse for at det er tøft og bittersøtt for deg. God klem til deg! Du har lov til å være lei deg på egne vegne og prøve å glede deg på hennes vegne på samme tid.

Kanskje du burde vurdere å prate med noen? Ufrivillig barnløshet og langvarig prøving er en stor påkjenning i seg selv, og å få denne graviditeten trykket opp i ansiktet hele tiden, det er selvsagt tøft.

Anonymkode: 9b1cd...4f8