Hvordan får man venner i voksen alder?

[AnonymBruker]

Sikkert rart spørsmål, eller så har mange stilt det før.

Men hvordan?

Syns det er vanskelig å finne noen med de samme interessene som meg, men som samtidig har barn. Er i midten av 20 årene og har til gode å si at jeg har noen ordentlige nærme venner. Ihvertfall som jeg kan snakke med om andre ting enn været og hva som skjer i verden i dag.

Har prøvd å legge ut i sånne "Hey girl" grupper, men lite eller ingen respons. Å det meste av det jeg er interessert i er ting folk på min alder med barn ikke er interessert i.

Hvordan får du venner?

Anonymkode: e6c9e...2f4

[AnonymBruker]

40 år og har ingen venner.

Anonymkode: 27e99...6dd

[AnonymBruker]

Finnes app  akk som tinder 

Anonymkode: 9075f...a02

[AnonymBruker]

Jobb, foreldre til andre barn og fritidsinteresser. Skal være sagt at jeg sjeldent har tid til å møte venner med full jobb, to barn med aktiviteter, hus og hjem. 

Anonymkode: 1cf35...09d

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Sikkert rart spørsmål, eller så har mange stilt det før.

Men hvordan?

Syns det er vanskelig å finne noen med de samme interessene som meg, men som samtidig har barn. Er i midten av 20 årene og har til gode å si at jeg har noen ordentlige nærme venner. Ihvertfall som jeg kan snakke med om andre ting enn været og hva som skjer i verden i dag.

Har prøvd å legge ut i sånne "Hey girl" grupper, men lite eller ingen respons. Å det meste av det jeg er interessert i er ting folk på min alder med barn ikke er interessert i.

Hvordan får du venner?

Anonymkode: e6c9e...2f4

Kanskje tenke litt på å få seg noen andre interesser ( i tillegg til de du har) melde deg på kurs , melde deg inn i frivillige organisasjoner , røde kors etc? Ta initiativ til å gjøre noe gøy med kolleger ? ☺️

[skreppamedleppa]

Jeg har noen gode solide venner. Truffet igjennom min tidligere jobb, igjennom frivillige verv osv. Og hvordan, vel jeg vet ikke...  Jeg tror at mangen her på kg overtenker "venner i voksen alder" tematikken noe veldig. 

Vi er en god gjeng fra min tidligere arbeidsplass som er nære venner i dag men alle oss hadde god kjemi og så bare ballet det på seg veldig naturlig.. Vi ler mye sammen, finner på mye forskjellig, prater om ting som kan prates om innenfor trygge vennskaps rammer. Vi er veldig like, samtidig gir vi hverandre rom til å være ulike..

En må selvsagt være åpen for å slippe inn noen venner i livet sitt, og med det mener jeg: alt trenger ikke være likt hele tiden.. Jeg har venner i forskjellige aldersgrupper, noen har et sterkt barneønske mens det er mitt verste mareritt.. Noen liker å reise mye, jeg elsker en sommer i fjellet men selvsagt er det ting som er fellesnevnere med de vennene jeg har: en stiller opp for hverandre, er liberale med hverandre der vi ikke er så innmari firkanta og dømmende, det er selvironi og en stiller opp der en har mulighet. Mangen andre fellesnevnere også men poenget mitt er bare; må alt være likt med de du ser for deg skal være vennene dine? Må de ha barn, like akkurat de samme interessene, spise den samme maten som deg, ha den samme økonomien, osv? Jeg skjønner at noen med barn opplever verden anerledes enn de uten barn, jeg skjønner også at det er greit med noen felles innteresser. Men kanskje du burde utfordre deg litt på å tenke litt nytt? Nye aktiviteter, andre møteplasser..

Mangen er også veldig dømmende ut ifra kg.. Tråder med "hvilken egenskaper liker du ikke hos andre" blir gjerne 40-50 sider lange, kontra "hvilken egenskaper liker du ved mennesker" får kanskje 3-4 svar. En må være åpen og nyskjerrig og ikke så innmari dømmende med nye folk. 

 

Når jeg selv var helt ny i denne byen jeg flyttet til begynte jeg som frivillig både på kirkens SOS og som frivillig i pride paraden ennda jeg både er ateist og hetro, men jeg har gode solide venner som jeg prater titt og ofte med og har spesielt 3 i fra disse organisasjonene som jeg er mye med selv nå mange år etter jeg sluttet som frivillig i begge organisasjonene. Og de er helt fantastiske, og jeg er glad jeg tok det spranget å melte meg som frivillig ennda tematikken kanskje ikke helt var meg.. Også her er poenget at du må være litt søkende selv.. For meg er vennskap viktig og jeg er sjeleglad for de unike flotte fantastiske jeg har og jeg er glad for at vi prioriterer hverandre, med alle våre likheter og ulikheter men det krevdes også at jeg gjekk utenfor komforsonen min i begynnelsen.

[Amossa]

Hvorfor er det så viktig at vennene dine har samme interesser som deg?  Selv har jeg interesser som ingen av mine venninner deler.  Vi er heller ikke i samme livssituasjon.  Mine venninner er skilte eller single.  Jeg er gift og har barn, hus og hage.  Èn av mine venninner er 10 år yngre enn meg.  En annen er 5 år eldre. 

Synes ikke alder, felles interesser, eller samme livssituasjon er viktig i det hele tatt.  Det viktige er at man liker hverandre som mennesker og trives sammen.  Jeg synes det er inspirerende og lærerikt å ha venninner som er annerledes og tenker annerledes enn meg selv.  

Tror det er veldig viktig å være forsiktig åpen og inkluderende overfor andre. En av venninnene mine traff jeg på kirkegården    



 

[AnonymBruker]

Da jeg var småbarnsmor i 20 PR-ene følte jeg at jeg ikke hadde tid og rom for nye vennskap, og slik tror jeg det er for mange. Dessuten er det også mange som ikke får barn før i 30-årene, og barnløse 20 åringer vil antagelig være på et annet sted i livet enn deg.

jeg er i midten av 30 årene, og de siste årene har jeg inngått mange gode og nye vennskap. Barna er større og jeg har mer tid til å være meg. Likevel, de fleste av mine nye venner er foreldre med barn i samme klasse eller treningsgrupper som mine barn. Vi treffes og gjør likevel ting sammen uten barna, våre vennskap er ikke basert på barna, men det var en felles inngangsport.

jeg har også tatt opp igjen kontakten med flere perifert venner på FB. Da FB kom i 2007 la man til venner av venner, perifere venner og kollegaer osv. Det har f.eks begynt med at man har kommentert et bilde, en nyhetssak, en interesse osv., så er samtalen i gang, man legger hverandre til på snap, deler litt av livet sitt, prater mer, og så møtes man og finner ut av at dette er en alreight person og man blir venner. 

Anonymkode: aced0...b21

[AnonymBruker]

Jeg tror man må se etter andre ting i et vennskap når man er voksen kontra når man er "ungdom". 

Folk er mer opptatte, har ikke tid til de samme tingene lengre, har andre interesser, masse ansvar og ting man er opptatt av. 

Jeg skulle veldig gjerne hatt noen å sende meldinger med, kanskje treffe for en kjapp kopp kaffe en gang i måneden max. Men jeg har ikke tid til å treffe folk mer enn det, ikke ork til å prate lenge i telefonen. 

Så jeg kan ikke bli venner med noen som er ute etter en å gjøre masse ting med, eller skravle i timesvis med. 

Anonymkode: 3b38a...413

[AnonymBruker]

Jeg var ikke på utkikk, men fikk likevel en ny venninne i fjor. Vi har samme interesse og begynte pga dette å følge hverandre på instagram. Chattet litt frem og tilbake i rundt et halvt år før vi til slutt møttes for å drive med hobbyen vår sammen. Nå møtes vi flere ganger i uken. Utover dette vil jeg tro de fleste treffer folk på jobb eller i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv.

Anonymkode: 3d866...4da

[AnonymBruker]

Det er vanskelig når man er voksen, jeg har mange anledninger og er sosial så jeg får stadig nye bekjente, men det føles litt som bare de jeg har hatt siden barndommen og ungdomstiden/ studier er venner og at de man blir kjent med på jobb og andre foreldre  i voksenlivet aldri kommer over terskelen fra bekjent til venn.

Anonymkode: eb220...3dd

[Gjest ti10]

Hvorfor er det så viktig at vennene dine har barn? Hvis det er en person med samme interesser som deg du er ute etter, så har det vel ingen betydning om dere har barn eller ikke?

Men har du prøvd å melde deg inn i foreninger eller facebookgrupper for interessen din, da? Det må jo være det enkleste måten å møte likesinnede på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var ikke på utkikk, men fikk likevel en ny venninne i fjor. Vi har samme interesse og begynte pga dette å følge hverandre på instagram. Chattet litt frem og tilbake i rundt et halvt år før vi til slutt møttes for å drive med hobbyen vår sammen. Nå møtes vi flere ganger i uken. Utover dette vil jeg tro de fleste treffer folk på jobb eller i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv.

Anonymkode: 3d866...4da

Bare lurer på hvilken hobby dette er?  Jeg liker dansing og å ri bl.a, men har aldri truffet noen på de aktivitetene..

Anonymkode: 84458...e30