Jeg blir helt utslitt og deprimert av familielivet

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har to barn i skolealder, småskole trinnet. Full jobb. Og jeg er helt utslitt stort sett hele tiden, ansvaret og gjøremålene tar aldri slutt. Men enda verre er det at jeg også opplever å bli deprimert i perioder, over dette hamsterhjulet som har blitt livet mitt. Det er både slitsomt og kjedelig, og så lite lyspunkter. Kun hard jobbing, føles det ofte som. All energi bare siver ut av meg om ettermiddagene, jeg føler at barna spiser meg fullstendig opp. Må presisere at jeg ikke mener det er barna sin feil, de er slik barn er, og de er herlige barn. Jeg elsker dem, og vi har det selvsagt også mye fint sammen. Men det er alt som følger med, som gjør meg så sliten og lei! Alltid fullt kjør og masse ansvar, kan aldri ta helt «fri» og bare styre tiden og dagene mine selv. Har en periode nå hvor jeg bare er skikkelig lei. 

Er det noen som kjenner seg igjen, og hva gjør dere med det? Jeg er helt rådvill, synes ikke det hjelper lenger med en fridag fra jobb osv for meg selv heller. 

NB, dere som aaaaaldri har kjent på dette og skal belære meg om at jeg burde vite bedre før jeg fikk barn osv, trenger ikke å svare. 

TS 

Anonymkode: 5bfc1...0c9

[AnonymBruker]

Jeg har også barn, og jeg tror du må endre innstillingen din. Ja, det er slitsomt, men HVORFOR er det så slitsomt? Ja, det er mye ansvar - men sånn er det jo bare. Det er en del av livet.

Jeg koser meg med ungene mine, har jo alene tid etter at de er lagt. 

Anonymkode: dfd46...32b

[AnonymBruker]

Legg mer av planleggingsoppgaver og oppfølging over på mannen din.

Var det jeg fant ut, som virkelig tappet meg mest. Den konstante kverna som går i bakhodet, fordi noe må følges opp, ordnes, legges en plan for, gjøre avtaler, kjøpes inn, leveres osv.

Ting som mannen min ikke helt så var en jobb engang før. Han bare møtte opp, fikset det han fikk beskjed og var egentlig en flink pappa og partner altså.

Men hoveddelen med alt stresset og oversikten over stort og smått i familien lå på meg.

Vi gikk gjennom ei uke, måned, år. Arrangementer, familiebegivenheter, bursdager, skole, høytider, helg osv osv. og fordelte ansvar for hvem som tar ‘prosjektlederrollen’ for ting.

Vi tok også ansvar for ett barn hver, i forhold til oppfølging av skole, lekseplaner, foreldremøter, beskjeder fra skolen, turdag, svømming osv 

 

Anonymkode: 01192...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Legg mer av planleggingsoppgaver og oppfølging over på mannen din.

Var det jeg fant ut, som virkelig tappet meg mest. Den konstante kverna som går i bakhodet, fordi noe må følges opp, ordnes, legges en plan for, gjøre avtaler, kjøpes inn, leveres osv.

Ting som mannen min ikke helt så var en jobb engang før. Han bare møtte opp, fikset det han fikk beskjed og var egentlig en flink pappa og partner altså.

Men hoveddelen med alt stresset og oversikten over stort og smått i familien lå på meg.

Vi gikk gjennom ei uke, måned, år. Arrangementer, familiebegivenheter, bursdager, skole, høytider, helg osv osv. og fordelte ansvar for hvem som tar ‘prosjektlederrollen’ for ting.

Vi tok også ansvar for ett barn hver, i forhold til oppfølging av skole, lekseplaner, foreldremøter, beskjeder fra skolen, turdag, svømming osv 

 

Anonymkode: 01192...12c

Takk for godt innspill! 

Du er absolutt inne på noe her, dette kjenner jeg meg igjen i. Skal se nærmere på dette, kjenner absolutt igjen at jeg er prosjektleder! 

TS 

Anonymkode: 5bfc1...0c9

[AnonymBruker]

Jeg har følt på det samme. Endte med utbrenthet og sykemelding for meg. Nå revurderer jeg hele livet. Vil jobbe mindre, og finne meg en jobb som ikke sliter meg ut. (Pedagog i barnehage) Når livet bare blir plikter, mister en livsgnisten. Da må man gjøre noen endringer for at livet skal føles bra igjen tror jeg. I første omgang måtte jeg roe ned, og få kontroll på alt stresset i kroppen. Var helt på felgen. Yoga er god hjelp for det. Når du har fått litt mer energi, og ser livet ditt litt utenfra kan du begynne å se etter hva som tømmer deg for glede og energi. For min del var det jobben. 

Håper du finner ut av det, vet det er tungt å stå der du står nå ❤

Anonymkode: 85718...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har også barn, og jeg tror du må endre innstillingen din. Ja, det er slitsomt, men HVORFOR er det så slitsomt? Ja, det er mye ansvar - men sånn er det jo bare. Det er en del av livet.

Jeg koser meg med ungene mine, har jo alene tid etter at de er lagt. 

Anonymkode: dfd46...32b

Så fint at det fungerer for deg. 

TS 

Anonymkode: 5bfc1...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har følt på det samme. Endte med utbrenthet og sykemelding for meg. Nå revurderer jeg hele livet. Vil jobbe mindre, og finne meg en jobb som ikke sliter meg ut. (Pedagog i barnehage) Når livet bare blir plikter, mister en livsgnisten. Da må man gjøre noen endringer for at livet skal føles bra igjen tror jeg. I første omgang måtte jeg roe ned, og få kontroll på alt stresset i kroppen. Var helt på felgen. Yoga er god hjelp for det. Når du har fått litt mer energi, og ser livet ditt litt utenfra kan du begynne å se etter hva som tømmer deg for glede og energi. For min del var det jobben. 

Håper du finner ut av det, vet det er tungt å stå der du står nå ❤

Anonymkode: 85718...2a2

Tusen takk for at du deler din erfaring ❤️ Lykke til videre, høres ut som du er godt i gang med et bedre liv ❤️

TS 

Anonymkode: 5bfc1...0c9

[LilleMy1989]

Kanskje du skal lese litt om det "tredje skiftet" som er nevnt over her ang fordeling av oppgaver 😊

 

[fru Alving]

Her skal jeg være alt annet enn politisk korrekt. 

Om dere eier egen bolig og det går rundt så ta deg et friår. Eller et halvt. Vet ikke hvor du jobber om du kan få permisjon, kanskje studere en periode for å styre hverdagen selv. Men ta deg selv på alvor og ro helt ned en periode. Det å ta vare på barn er faktisk også en jobb og selv du har mann så vet alle vi mødre at det nesten alltid er mor som er sjef for AS-familien.