Barnet tror han kan bestemme selv når han kommer hjem fra venner

[AnonymBruker]

Altså, hallo?! Jeg begynner å lure hva sønnen min tror han holder på med. Han er 8 år, har nylig fått mobil og vi kan derfor ringe han om noe skulle skje. Før avtalte vi med foreldrene der hvor han var.

I dag etter skoletid var han hjemme og gjorde lekser, forså å dra til en kamerat. Han gjorde avtale med faren sin om når det var middag og han skulle komme hjem. Når tiden nærmere seg, ringer faren for å si at han er forsinket, middagen blir utsatt 30 min. Da han snart bør være på vei hjem ringer faren for å høre om han er på vei hjem. Barnet nekter æ høre etter og protesterer og legger på med faren.

Faren ber meg blande meg inn. Jeg ringer barnet og blir sjokkert over hva jeg hører og hva slags oppførsel det er. Han sier det samme til meg, at han vil være lengre der han er og nekter å komme hjem. (Hadde det ikke vært for at han var hos samme kompis også i gårettermiddag og ikke minst om han hadde spurt pent, kunne det sikkert gått greit, men ikke på denne måten).

Jeg blir så sjokkert og irritert at jeg sier «en avtale skal holdes. Og du skal høre etter foreldrene dine når vi har bestemt noe». Han fortsetter og nekter, og da sier jeg: «Da må jeg ta telefonen din i to uker fra i kveld av. Slik oppførsel godtar vi ikke!». Barnet vil selvfølgelig ikke miste telefonen og sier «ok da, jeg kommer».

Men kjære dere, jeg er i sjokk jeg. Hva skjedde? Hva sa han? Hva slags oppførsel var det? Og var det ok at jeg var så streng og «truet» med å ta telefonen?

Anonymkode: 8d292...8ed

[Million]

Barn må lære at dårlig oppførsel og ulydighet får konsekvenser. Å ta telefonen var det minste jeg hadde gjort i dette tilfellet. 

Selv hadde jeg nok trampet bort til kompisen og dratt ungen hjem, om han så hylskrek. Ev hadde jeg ringt kameratens mor eller far, og bedt dem kaste ut ungen min med det samme.

[AnonymBruker]

Problemet med dette, ts, er at det er du som har lært han at dette er ok.

For du kan SI at «det er ikke ok å nekte» til du er blå. Når det er ok at du, som er en voksen, kan bedrive maktmisbruk som ren hevn (nevnte mobiltelefon) så er det selvsagt helt ok at han nekter å komme hjem. De to situasjonene rangeres: hans nekt - ikke spesielt dramatisk. Ditt maktmisbruk - alvorlig mangel på regulering av følelser, dramatisk selv om det kom fra et barn, meget dramatisk fra en voksen.

Når du, som voksen, føler på et behov for å straffe et barn på 1, 8 eller 17 år bør det ringe noen alarmer. Straff er noe folk av kaliber som Putin driver med. Det er ikke noe man bør tillate seg om man ønsker å være et ok menneske.

Sett derfor sønnen ned. Forklar atdu som voksen ble veldig sinna fordi han nektet å høre etter, og at du tillot deg selv å miste kontrollen. Det var ikke greit, og det var ikke hans feil, men kun din egen. Trusler er aldri ok uansett hvor sinna man blir, slik vold ikkeer ok uansett hvor sinna man blir. Du beklager. Han skal selvsagt få beholde telefonen. Legg kortene på bordet. Vis han hvordan man beklager, hvordan man tar seg inn, hvordan man forklarer seg uten å fordele skyld til offeret (som er han). Vis hvordan folk skal regulere følelser.

Så spør du hvorfor han valgte å nekte. Og så får du svaret på det. Og så diskuterer dere hvordan dere neste gang kan unngå å havne i en situasjon der han nekter. Og både du og han husker at det er du som har ansvaret for at dere ikke havner der. Ikke han. Du oppdrar. Han lærer, og feiler.

Anonymkode: 0486e...458

[AnonymBruker]

Å skrive om en sånn hendelse på kg er bare unødvendig. Trenger du virkelig råd til denne situasjonen? 

Ungen er 8 år. Du har ansvar for å lære han folkeskikk og oppdra han til å respektere regler!

Anonymkode: ebf1a...cf5

[LadyCroft]

Ville snakket med barnet før barnet går ut, ha regler for mobilbruk. Hvis ikke barnet kan holde seg til dette hadde det blitt konsekvenser. Ikke kom med tomme trusler hvis du ikke har tenkt å gjennomføre de. Hadde lett tatt mobilen vekk i denne situasjonen. Og større konsekvenser hvis denne oppførselen ikke stopper. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet med dette, ts, er at det er du som har lært han at dette er ok.

For du kan SI at «det er ikke ok å nekte» til du er blå. Når det er ok at du, som er en voksen, kan bedrive maktmisbruk som ren hevn (nevnte mobiltelefon) så er det selvsagt helt ok at han nekter å komme hjem. De to situasjonene rangeres: hans nekt - ikke spesielt dramatisk. Ditt maktmisbruk - alvorlig mangel på regulering av følelser, dramatisk selv om det kom fra et barn, meget dramatisk fra en voksen.

Når du, som voksen, føler på et behov for å straffe et barn på 1, 8 eller 17 år bør det ringe noen alarmer. Straff er noe folk av kaliber som Putin driver med. Det er ikke noe man bør tillate seg om man ønsker å være et ok menneske.

Sett derfor sønnen ned. Forklar atdu som voksen ble veldig sinna fordi han nektet å høre etter, og at du tillot deg selv å miste kontrollen. Det var ikke greit, og det var ikke hans feil, men kun din egen. Trusler er aldri ok uansett hvor sinna man blir, slik vold ikkeer ok uansett hvor sinna man blir. Du beklager. Han skal selvsagt få beholde telefonen. Legg kortene på bordet. Vis han hvordan man beklager, hvordan man tar seg inn, hvordan man forklarer seg uten å fordele skyld til offeret (som er han). Vis hvordan folk skal regulere følelser.

Så spør du hvorfor han valgte å nekte. Og så får du svaret på det. Og så diskuterer dere hvordan dere neste gang kan unngå å havne i en situasjon der han nekter. Og både du og han husker at det er du som har ansvaret for at dere ikke havner der. Ikke han. Du oppdrar. Han lærer, og feiler.

Anonymkode: 0486e...458

Du er skikkelig ute og sykler. TS, bare ignorer alt denne brukeren skriver. Å miste goder som en konsekvens av dårlig oppførsel er det minste som passer seg i denne situasjonen. 

Anonymkode: 11f34...67c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er normalt å få noen sånne kamper i løpet av barnas oppvekst. Han tester grenser, og noen ganger kommer det litt ut av det blå. 

Her må dere sette dere rolig ned sammen og forklare han at det er dere som foreldre som bestemmer både om han kan dra på besøk og når han skal komme hjem. Han kan komme med ønsker, og dere skal lytte til det - men det er dere som bestemmer til slutt ut i fra hva dere mener er best. Hvis han ikke kan holde avtalene, og komme når dere har sagt det - så må jo resultatet være at han ikke får lov til å dra på besøk til venner.

Tenker at det kanskje er uklokt å blande inn den telefonen, med mindre gutten mener at det er telefonen som gir han  denne friheten. 

Anonymkode: c69a9...587

[Ulrikke]

Hadde satt meg ned med ham i ro og fred nå i kveld. Snakket om at enten så er han "stor nok" til å ta telefon og gjøre avtaler på egenhånd, eller så må dere avtale med foreldrene der han er på besøk at de sender ham hjem. Begge deler er helt ok for dere, og han må selv bestemme hva han tror han får til. Velger han å beholde telefonen og å skulle holde avtalene selv, så er et alternativ at han ikke får besøke kompisen neste gang dersom han begynner å krangle. Informer ham om det også.

Snakk også om at en avtale er en avtale, og at det selvfølgelig kan dukke opp ting som gjør at man ønsker å utsette det å gå hjem litt, men at man da snakker på en ordentlig måte, forklarer skikkelig og spør på en hyggelig måte. Noen ganger kan dere si ja til det, mens andre ganger blir det som opprinnelig avtalt. Snakk om at dere ikke gjør det for å være ekle mot ham, men at dere da har en grunn (om den grunnen er at maten blir kald, at dere skal rekke noe senere, at han har vært lite hjemme i det siste, hva vet jeg), og at det ikke er sikkert han er enig i den grunnen, men at det faktisk er de voksne som bestemmer. Det er lov til å være uenig og mislike avgjørelsene, men det er IKKE lov til å snakke stygt, ignorere beskjeder og protestere voldsomt.

Ville ikke tatt opp dette med å ta fra ham telefonen som en "trussel" eller "straff". Jeg ville bare formidlet at jeg ikke var interessert i å bruke mye energi og krefter på å mase på ham - så enten følger han avtaler og beskjeder, eller så kan han ikke ha den. Vil han behandles som "stor", så må han oppføre seg deretter. Det er ikke gjort på en dag, han trenger veiledning og dere må snakke sammen om hva dere forventer. Så kan dere sammen bli enige om eventuelt hvor lenge i forveien han vil at dere skal ringe sånn at han rekker å avslutte det han driver med, feks.

[AnonymBruker]

Barn gjør sånn, de tøyer regler for å se, samt lære seg hvor grensene går..

Det er også derfor de har oss, oppdragerne, som skal lære de hva som er greit og ikke.

Så er det opp til oss hva slags måter vi bruker for å korrigere adferden vi ikke ønsker. Noen bruker time out. Noen husarresten, noen time out. Noen tar telefon, andre innskrenker iPad/ telefon tid.

 

Anonymkode: 0071d...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Problemet med dette, ts, er at det er du som har lært han at dette er ok.

For du kan SI at «det er ikke ok å nekte» til du er blå. Når det er ok at du, som er en voksen, kan bedrive maktmisbruk som ren hevn (nevnte mobiltelefon) så er det selvsagt helt ok at han nekter å komme hjem. De to situasjonene rangeres: hans nekt - ikke spesielt dramatisk. Ditt maktmisbruk - alvorlig mangel på regulering av følelser, dramatisk selv om det kom fra et barn, meget dramatisk fra en voksen.

Når du, som voksen, føler på et behov for å straffe et barn på 1, 8 eller 17 år bør det ringe noen alarmer. Straff er noe folk av kaliber som Putin driver med. Det er ikke noe man bør tillate seg om man ønsker å være et ok menneske.

Sett derfor sønnen ned. Forklar atdu som voksen ble veldig sinna fordi han nektet å høre etter, og at du tillot deg selv å miste kontrollen. Det var ikke greit, og det var ikke hans feil, men kun din egen. Trusler er aldri ok uansett hvor sinna man blir, slik vold ikkeer ok uansett hvor sinna man blir. Du beklager. Han skal selvsagt få beholde telefonen. Legg kortene på bordet. Vis han hvordan man beklager, hvordan man tar seg inn, hvordan man forklarer seg uten å fordele skyld til offeret (som er han). Vis hvordan folk skal regulere følelser.

Så spør du hvorfor han valgte å nekte. Og så får du svaret på det. Og så diskuterer dere hvordan dere neste gang kan unngå å havne i en situasjon der han nekter. Og både du og han husker at det er du som har ansvaret for at dere ikke havner der. Ikke han. Du oppdrar. Han lærer, og feiler.

Anonymkode: 0486e...458

Herregud så dumt. Ikke rart 90% av dagens barn er drittunger. 

Anonymkode: 34e8a...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Problemet med dette, ts, er at det er du som har lært han at dette er ok.

For du kan SI at «det er ikke ok å nekte» til du er blå. Når det er ok at du, som er en voksen, kan bedrive maktmisbruk som ren hevn (nevnte mobiltelefon) så er det selvsagt helt ok at han nekter å komme hjem. De to situasjonene rangeres: hans nekt - ikke spesielt dramatisk. Ditt maktmisbruk - alvorlig mangel på regulering av følelser, dramatisk selv om det kom fra et barn, meget dramatisk fra en voksen.

Når du, som voksen, føler på et behov for å straffe et barn på 1, 8 eller 17 år bør det ringe noen alarmer. Straff er noe folk av kaliber som Putin driver med. Det er ikke noe man bør tillate seg om man ønsker å være et ok menneske.

Sett derfor sønnen ned. Forklar atdu som voksen ble veldig sinna fordi han nektet å høre etter, og at du tillot deg selv å miste kontrollen. Det var ikke greit, og det var ikke hans feil, men kun din egen. Trusler er aldri ok uansett hvor sinna man blir, slik vold ikkeer ok uansett hvor sinna man blir. Du beklager. Han skal selvsagt få beholde telefonen. Legg kortene på bordet. Vis han hvordan man beklager, hvordan man tar seg inn, hvordan man forklarer seg uten å fordele skyld til offeret (som er han). Vis hvordan folk skal regulere følelser.

Så spør du hvorfor han valgte å nekte. Og så får du svaret på det. Og så diskuterer dere hvordan dere neste gang kan unngå å havne i en situasjon der han nekter. Og både du og han husker at det er du som har ansvaret for at dere ikke havner der. Ikke han. Du oppdrar. Han lærer, og feiler.

Anonymkode: 0486e...458

Å hjelpes 😳. Og plutselig ble det mer forståelig at det vokser opp så mange barn som tror at de kan gjøre akkurat som de vil. Det er ikke maktmisbruk å ta telefonen hans. Situasjonen ville ikke ha oppstått dersom han ikke hadde telefon, for da ville foreldrene der han var på besøk ha sendt han hjem etter avtale. Så jeg vil si at å ta telefonen hans, er en ren konsekvens av den oppførselen der på telefonen.

Anonymkode: b49bd...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Problemet med dette, ts, er at det er du som har lært han at dette er ok.

For du kan SI at «det er ikke ok å nekte» til du er blå. Når det er ok at du, som er en voksen, kan bedrive maktmisbruk som ren hevn (nevnte mobiltelefon) så er det selvsagt helt ok at han nekter å komme hjem. De to situasjonene rangeres: hans nekt - ikke spesielt dramatisk. Ditt maktmisbruk - alvorlig mangel på regulering av følelser, dramatisk selv om det kom fra et barn, meget dramatisk fra en voksen.

Når du, som voksen, føler på et behov for å straffe et barn på 1, 8 eller 17 år bør det ringe noen alarmer. Straff er noe folk av kaliber som Putin driver med. Det er ikke noe man bør tillate seg om man ønsker å være et ok menneske.

Sett derfor sønnen ned. Forklar atdu som voksen ble veldig sinna fordi han nektet å høre etter, og at du tillot deg selv å miste kontrollen. Det var ikke greit, og det var ikke hans feil, men kun din egen. Trusler er aldri ok uansett hvor sinna man blir, slik vold ikkeer ok uansett hvor sinna man blir. Du beklager. Han skal selvsagt få beholde telefonen. Legg kortene på bordet. Vis han hvordan man beklager, hvordan man tar seg inn, hvordan man forklarer seg uten å fordele skyld til offeret (som er han). Vis hvordan folk skal regulere følelser.

Så spør du hvorfor han valgte å nekte. Og så får du svaret på det. Og så diskuterer dere hvordan dere neste gang kan unngå å havne i en situasjon der han nekter. Og både du og han husker at det er du som har ansvaret for at dere ikke havner der. Ikke han. Du oppdrar. Han lærer, og feiler.

Anonymkode: 0486e...458

Ekstremt overdrevet analyse!! Barnet tar ikke skade av å få konsekvenser når han nekter å følge beskjeder/avtaler. 

Anonymkode: 6f40a...edc

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg når jeg var liten så hadde jeg fått husarrest og/eller fått lov til å være hos venner kun 1 time neste gang. Vet man ikke holder på sånt lengre, men jeg tror jeg ville avtalt å komme og hente et par ganger neste gang han er på besøk hos venner, så kanskje det blir mer fristende å komme hjem på egenhånd.

Anonymkode: 6b1f7...383

[AnonymBruker]

Det må bli konsekvenser og det er bedre at han lærer dette nå enn når han er 24 år.

Anonymkode: ca5a4...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det må bli konsekvenser og det er bedre at han lærer dette nå enn når han er 24 år.

Anonymkode: ca5a4...600

… Når han er 24 kan han vel selv få bestemme når han skal komme hjem fra venner, vel? 😂

Anonymkode: c69a9...587

[AnonymBruker]

Er dette første gang barnet protesterer? Min på snart 8 protesterer på mye! 

Noen ganger diskuterer han når han må komme hjem. Men han ender opp med å komme hjem likevel. 

Jeg trodde dette var ganske vanlig? Jeg husker vi gjorde dette også når vi var små. 

Anonymkode: 86c44...376

[minister-mio]

Vanlig