Hvordan gjøre 15-åringen mer selvstendig?

[AnonymBruker]

Jeg har gjort 15-åringen min altfor lite selvstendig. Jeg vet at det både er dumt og sent å tenke på det nå, og tar selvkritikk på det. Han er enebarn og jeg har prioritert å være mye tilstede for han gjennom oppveksten, og jeg har bidratt og lagt til rette det meste for han - noe jeg har kunnet iom. at han ikke har søsken å kjempe om oppmerksomheten min med. Vel vitende om at han blir skjemt bort litt for mye, så har jeg ikke klart å endre på situasjonen. Jeg får dårlig samvittighet når jeg en sjelden gang stiller krav til han, og sier sjelden nei når han ber meg om noe. (Jeg har generelt vanskelig for å si nei til noen, og strekker meg langt for å bidra og være til hjelp der jeg kan.) Men jeg både ser og forstår jo at dette gjør 15-åringen veldig lite selvstendig, og at jeg må stille større krav til han og legge mer ansvar over på han.

Men så er spørsmålet mitt - hvordan skal jeg gå fram. Det er jo ikke snakk om å gå fra 0 til 100 % ansvar fra en dag til en annen, men hva er det minste man kan forvente at en 15-åring skal ta ansvar for? Hva er rimelig og hva er urimelig? Og hvordan skal jeg klare å legge vekk samvittigheten og ønsket om å hjelpe til hele tiden?

Jeg har gjort alt for å være en god mor - og ender opp med å føle meg som en dårlig en... og har i tillegg gjort sønnen min en bjørnetjeneste. Nå ønsker jeg bare å gjøre det godt igjen men vet ikke helt hvordan.

 

Anonymkode: 2a042...8be

[ryzorwarlock]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har gjort 15-åringen min altfor lite selvstendig. Jeg vet at det både er dumt og sent å tenke på det nå, og tar selvkritikk på det. Han er enebarn og jeg har prioritert å være mye tilstede for han gjennom oppveksten, og jeg har bidratt og lagt til rette det meste for han - noe jeg har kunnet iom. at han ikke har søsken å kjempe om oppmerksomheten min med. Vel vitende om at han blir skjemt bort litt for mye, så har jeg ikke klart å endre på situasjonen. Jeg får dårlig samvittighet når jeg en sjelden gang stiller krav til han, og sier sjelden nei når han ber meg om noe. (Jeg har generelt vanskelig for å si nei til noen, og strekker meg langt for å bidra og være til hjelp der jeg kan.) Men jeg både ser og forstår jo at dette gjør 15-åringen veldig lite selvstendig, og at jeg må stille større krav til han og legge mer ansvar over på han.

Men så er spørsmålet mitt - hvordan skal jeg gå fram. Det er jo ikke snakk om å gå fra 0 til 100 % ansvar fra en dag til en annen, men hva er det minste man kan forvente at en 15-åring skal ta ansvar for? Hva er rimelig og hva er urimelig? Og hvordan skal jeg klare å legge vekk samvittigheten og ønsket om å hjelpe til hele tiden?

Jeg har gjort alt for å være en god mor - og ender opp med å føle meg som en dårlig en... og har i tillegg gjort sønnen min en bjørnetjeneste. Nå ønsker jeg bare å gjøre det godt igjen men vet ikke helt hvordan.

 

Anonymkode: 2a042...8be

Jeg har ikke barn men jeg vet iallefall hva jeg ville gjort:

Steg for steg, lær han det som er viktig.

Lage mat, vaske opp etter seg
Rydde, gjør litt husvask, tørke støv, vaske klær
Dra på butikken, handle mere økonomisk. 

Evt gi han 1500 kroner, og det er penger som han må handle mat med osv, bare som en start, så kan dere lage middag ilag.

Alt til sin tid. 

Samvitigheten kommer alltid til å være der, men du må bare ignorere det.  Si nei, bestem deg før det

[AnonymBruker]

Er ikke 15, men er 19. Det jeg kan si er at du burde forvente en del husarbeid fra han. Ikke la han bli altfor vant med å få penger og sin vei hele tiden. Han må klare å takle nei fra deg, og fra andre. 
Han burde også klare å takle en god del problemer selv, og ikke komme løpende til deg hver gang. Prøv å snakke med han, si at du er glad i han men ønsker mer initiativ fra han. Hvis han under samtalen kaster en tantrum da vet du at du har en del å jobbe med. 

helt ærlig, ingen liker bortskjemte mammagutter. Har en tante som har akkurat en sånn sønn. Han forventer for mye, han har stor ego, og helt ærlig er bare et stort rødt flagg. 

Anonymkode: 25d8d...0c3

[AnonymBruker]

Du må sikkert jobbe med deg selv også, å tåle ubehag og dårlig samvittighet, og kanskje tap av kontroll.

Når det gjelder gutten, er det ikke godt å vite hva han faktisk tar ansvar for nå. Står han opp selv og lager seg mat selvstendig? Kommer seg dit han skal når det går offentlig transport? Kan han fikse enkle ting som angår nettbank og betalinger, klarer han å ta tak i motgang og konflikter selv? Alt dette tenker jeg er grunnleggende.

Ellers er det vel det som er nevnt over. Fortell han at han snart er voksen og må øve på noen ferdigheter. Lær han f.eks klesvask og å koke poteter. Ha en liste over husarbeid som er hans ansvar, knyttet opp mot f.eks ukelønn. Vurder å gi han høy ukelønn, mot at han selv disponerer pengene til det han trenger, enten det er klær, bussbilletter eller snacks. Og ikke gi etter om han kaster bort pengene på tull og «trenger» mer. Da får han kanskje litt økonomisk sans. 

Anonymkode: 13144...ad1

[Gjest kruspersilletaco]

Du får bare begynne i en ende. 

Ta han med på butikken, be ham finne alt dere trenger til å lage taco, feks, og pakke det ned i poser, bære hjem/ut i bilen, pakke ut varene, lage taco, rydde og vaske etterpå. Når det går fint, kan det være fast oppgave hver fredag feks.

Neste prosjekt kan være vasking av klær. Sortere, sette på, henge opp, brette, legge på plass. Når det går fint, kan det være fast oppgave å vaske sine egne klær/alle håndklær (alt ettersom)

Så kan du gå over på vasking av bad. ALT som trengs å gjøres. Så blir det fast oppgave på x-dag..

Så får du bare prøve å sitte mitt mer ved siden av, ikke gjøre for ham. Gi ham ansvar for å skifte sitt eget sengetøy, vaske det, henge opp, legge på plass.

[AnonymBruker]

Har han plikter i hjemmet? Får han penger? Er han veldig avhengig av deg eller klarer han seg alene ved behov? Typ finne ut hvilken buss han skal ta til en ny plass og gjøre det.

Anonymkode: e9351...b23

[AnonymBruker]

Reis vekk og la ham være hjemme alene. Bør vel være minst en eller to overnattinger alene første gang og ikke la besteforeldre eller andre "hjelpsomme" slippe til. Si du må på jobbreise, kurs, legeundersøkelse, hva som helst, målet helliger midlet, hvit løgn for å gjøre ham mer selvstendig.

Anonymkode: c903e...b61

[AnonymBruker]

Pakker han skolesekken uten innblanding fra deg? Husker han gymtøy selv? Smører han niste selv? Står han opp om morgenen selv? Hvis ikke så er det stedet å starte. Han kan også få opplæring i å vaske egne klær, og da må han vaske de selv, vasker han ikke har han ikke rene klær. 

Anonymkode: 73eb0...dbf

[AnonymBruker]

En 15-åring bidrar mye i hjemmet, og får som regel ikke lommepenger hvis man ikke bidrar. Og da gjelder det rydding av rommet sitt (støvsuge etc), oppvask/ta ut og inn av oppvaskmaskinen, lære å vaske klær - legge egne klær til vask. Pakke skolesekken, vekke seg selv og ikke minst takle motgang og konflikter på en ordentlig måte (det kan falle under det å regulere følelser). Hadde nok også vært fint for dere at hen lagde middag en gang i uken, taco på fredag f.eks… 

Jeg er selv enebarn (29 år nå) og ble bortskjemt, ja. Men jeg bidro i hjemmet selv om, tenker det hadde vært helt krise om jeg ikke gjorde det. Jeg vasket alle sine klær fra jeg var 14/15 år og gjorde alle øvrige ting, samt klippe gresset og støvsuge huset etc … Som Ab over her sier, bortskjemte «mammagutter» er det faktisk ingen som liker - de har et stort ego, og i forhold spesielt forventer de at kvinnen gjør alt og blir sint når alt ikke faller i fanget deres.. Jeg håper virkelig for din sønn sin del, at du strammer inn og står i det. Ellers risikerer sønnen din å stå i en del konflikter og samlivsbrudd. 

Anonymkode: 2c119...fa7

[AnonymBruker]

Her har vi også vi noe å jobbe med. Mange gode tips. Vi har startet med litt. Lært han litt med vaskemaskin. Han får være med å lage middag. Særlig søndagsmiddager hvor det er litt mer «arbeid» med. Lage saus fra bunnen, kjøttkaker. Kålrabistappe. Skrelle og skjære opp grønnsaker osv. Jeg lager matpakken, men dette har mye med at han er treg med å komme seg opp, og de gangene han lager egen matpakke så har det blitt litt så som så. Tenker at det er viktig med en sunn og næringsrik mat, så jeg fortsetter litt til med dette. Det vi først må jobbe med er å få han til å stå opp på egenhånd og i god tid. Her er jeg usikker på hvordan jeg går fram… Må ikke bli slik at han ikke rekker skolen. Noen tips? 

Anonymkode: a4b2c...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det vi først må jobbe med er å få han til å stå opp på egenhånd og i god tid. Her er jeg usikker på hvordan jeg går fram… Må ikke bli slik at han ikke rekker skolen. Noen tips? 

Anonymkode: a4b2c...ff5

Men hva så om han kommer for seint noen ganger? Selvfølgelig, om han er av typen som gir blanke i det, må en jo følge opp, men for de fleste vil ubehaget gjøre at de skjerper seg. Og om han ikke gjør det kan det ev knyttes opp mot en belønning i en periode?

Anonymkode: 13144...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Her har vi også vi noe å jobbe med. Mange gode tips. Vi har startet med litt. Lært han litt med vaskemaskin. Han får være med å lage middag. Særlig søndagsmiddager hvor det er litt mer «arbeid» med. Lage saus fra bunnen, kjøttkaker. Kålrabistappe. Skrelle og skjære opp grønnsaker osv. Jeg lager matpakken, men dette har mye med at han er treg med å komme seg opp, og de gangene han lager egen matpakke så har det blitt litt så som så. Tenker at det er viktig med en sunn og næringsrik mat, så jeg fortsetter litt til med dette. Det vi først må jobbe med er å få han til å stå opp på egenhånd og i god tid. Her er jeg usikker på hvordan jeg går fram… Må ikke bli slik at han ikke rekker skolen. Noen tips? 

Anonymkode: a4b2c...ff5

Lager matpakke til en 15-åring? Jeg laga matpakke selv fra tidlig barneskole, helt fra første klasse tilrettela foreldrene mine for at jeg skulle gjøre det selv. Jeg vet at oppveksten på 80-tallet var litt mer «ansvar for egen læring» enn hva det er i dag. Men smøre matpakke til en konfirmant? 

Anonymkode: 4348e...b6b

[AnonymBruker]

Viktig at du viser ham og faktisk lærer bort hvordan ting skal gjøres. Man kan ikke forvente at noen som aldri har fått opplæring i husarbeid av seg selv skjønner hvordan ting skal gjøres. Man trenger opplæring først.

Anonymkode: 7a663...628

[Gud]

Korleis kan DU gjere barnet meir sjølvstendig…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Lager matpakke til en 15-åring? Jeg laga matpakke selv fra tidlig barneskole, helt fra første klasse tilrettela foreldrene mine for at jeg skulle gjøre det selv. Jeg vet at oppveksten på 80-tallet var litt mer «ansvar for egen læring» enn hva det er i dag. Men smøre matpakke til en konfirmant? 

Anonymkode: 4348e...b6b

Hva handlet egentlig dette innlegget om?? Skrev jeg ikke at jeg gjør dette fordi han ikke kommer seg opp i tide? Og fordi han ikke lager seg ordentlige matpakker? At dette er noe vi jobber med, men at han klare å komme seg opp i god tid??? Hvorfor MÅ noen alltid svare slik? Alltid må noen rakke ned på andre her på KG… 

Anonymkode: a4b2c...ff5

[AnonymBruker]

Mitt eneste råd er at det fort kan oppfattes som fryktelig masete når det blir kalt arbeidsoppgaver og plikter ect

Du er en samvittighetsfull mor som alltid strekker deg ekstra for andre. Jeg vil tippe at dette er en ferdighet sønnen din garantert har plukket opp. Bruk det. Spør om hjelp. Lær han i samme slengen høflighet, istedenfor å beordre han rundt fra plikt 1 til plikt 2. 

Å ha en forståelse om at man må sammarbeide for å få husholdningen til å gå rundt, det er DET som vil hjelpe han LANGT OG LENGST på vei med samboerliv i voksen alder. 
 

La han komme for sent om han forsover seg, og se om han lærer av det. Det er jo flere enn deg han må svare til ved en slik situasjon, og ved å oppleve det en gang, så kanskje han lærer. Om lunsjen han smører selv er stakkarslig, ja da er den det da. Det er ikke synd på han, og han spiser flere andre måltider ila dagen for å dekke næringsinnhold. Når han går dritt lei av sin kjedelige lunsj, så vil han legge mer i det. Men det må kanskje gå litt tid, en del matpakker på rad først 🙈

Anonymkode: 7c6d7...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men hva så om han kommer for seint noen ganger? Selvfølgelig, om han er av typen som gir blanke i det, må en jo følge opp, men for de fleste vil ubehaget gjøre at de skjerper seg. Og om han ikke gjør det kan det ev knyttes opp mot en belønning i en periode?

Anonymkode: 13144...ad1

Han er nok litt den typen ja… Dessverre. Belønning er kanskje tingen… Han har på alarm, men den funker tydeligvis ikke. Hører alarmen stå på leeenge uten en reaksjon fra han. Når han står opp bruker han enormt lang tid på badet og plutselig har han kjempe dårlig tid. 

Anonymkode: a4b2c...ff5

[umAxa]

Du tar oppdragelse på alvor, og da mener jeg med rammer og struktur på hverdagen med inndeling av arbeidsoppgaver.

Samfunnet er avhengig av at menn og kvinner yter og gjør sin del av å bidra til felleskassen, og du som foreldre må forberede ungen din på at ingenting er gratis her i livet. Du ser kvinner regelmessig klage på udugelige menn her på samlivs forumet, og du er i ferd med å oppdra en slik ung ansvarsløs mann dersom han får være en unge for lenge. Jeg nevner spesifikt dette fordi det vil påvirke din unge gutt sin fremtidsutsikter på den fronten også.

Start med å innlede forventninger til livet. Istedet for å gi lommepenger og puter å sitte på, så sett opp en dato der lommepenger ikke kommer av seg selv. Her må man jobbe for lønnen, kjøpe sin egen mat og smøre sin egen matpakke, akkurat slik som samfunnet vil krevet av han når den dagen kommer der han skal klare seg på egenhånd.

Start med det små stegene, og informer han om forventninger, ansvaret men også lønnen/godene vil stige med alderen. Vær presis med tall, datoer og arbeidsoppgavene som skal oppfylles. Straff når det ikke gjøres. For hvis ikke lærer du han bare i å være en lurendreier, og at han ikke trenger å respektere din oppdragelse. Derfor understreker jeg rammer og struktur på hverdagen.

 

Endret 9. mars 2022 av umAxa

[AnonymBruker]

Hvordan er det når han er alene hjemme? Da klarer han vel fint å lage mat til seg selv?

Jeg tror du rett og slett må begynne å tvinge det litt frem. Matpakker bør han lage selv, og selv om den blir "så som så", så får den bare bli det. Ingen tenåring tar skade av det.

Anonymkode: 83f73...265

[AnonymBruker]

 

Din tekst, der jeg har redigert litt, så har du mange av svarene dine selv:
15-åringen min er altfor lite selvstendig. Det er verken dumt eller sent å tenke på, jeg trenger ikke ta selvkritikk. Han er enebarn og jeg vil nå prioritere å være mer tilstede på andre måter enn jeg til nå har vært for ham gjennom oppveksten. Siden jeg har lagt til rette det meste for han, er det lett å gi ham rom til å bidra mer selv for seg selv, noe jeg kan  iom. at han ikke har søsken å kjempe om oppmerksomheten min med. Vel vitende om at han har blitt skjemt bort litt for mye, så vet jeg det ikke er det verste som kan skje, nå skal jeg bare endre litt på situasjonen. Jeg skal ikke bry meg om min egen dårlige samvittighet når jeg nå stiller krav til han, og vil si oftere nei når han ber meg om noe. Jeg har generelt vanskelig for å si nei til noen, og strekker meg langt for å bidra og være til hjelp der jeg kan. Nå vet jeg at min beste måte på hjelpe og bidra på er å la ham slippe mer til alene. Jeg både ser og forstår jo at dette gjør 15-åringen veldig lite selvstendig, og at jeg må stille større krav til han og legge mer ansvar over på han.

Hvordan skal jeg gå fram? 

Mitt svar: Snakk med ham. Hva ønsker han å ta ansvar for selv? Hva gjør kameratene? Hva er det behagelig at du fortsatt gjør, hva er det ubehagelig å måtte gjøre selv, hva kan han, hva har han lyst til å kunne? Hva mener han selv han fortsatt trenger hjelp til? Er det rimelig eller urimelig syns dere begge to? Så forteller du også: Hva er det ønskelig for deg at han skal bidra med? Hva trenger du hjelp til, hva det fullstendig rimelig at han nå gjør selv, hva tror du han klarer selv nå, hva har du lyst til å fortsatt gjøre, hva vil fungere for deg nå framover? 

Så blir dere enig om noe, for eksempel at han rydder rommet selv, hjelper til med klesvask, vasker badet. Har ansvar for å komme seg avgårde om morgenen. Eller ansvar for skolearbeid, lekser, fritidsaktiviteter eller hva det nå er du og han mener han nå kan ta ansvar for. 

Han kan være mer alene hjemme, kanskje er han det, men da kan du forvente at han rydder etter seg selv, fikser seg vanlig mat, kommer seg i seng osv, uten at du tilrettelegger. Han kan handle på forhånd. Han kan be kompiser over, og planlegge og gjennomføre det selv. Positive ting. Dra til venner eller aktiviteter, gå på kino som han ønsker, men da ordne med billetter og transport og avtaler. Osv. Begynn med noe han vil gjøre. Det å få mer ansvar er en positiv ting for ham. Og det er han som må bli mer selvstendig, ikke du som skal gjøre ham det. Han gjør det selv. 

Du må jobbe med deg selv og bli mer selvstendig selv, klare å gi slipp, orke at han feiler. 

Anonymkode: 2621f...389