Er spebarnstiden eller barnehagetiden mest slitsom?

[AnonymBruker]

Alle snakker om at barsel og spebarnstiden er slitsom, men da er jo det hele jobben man har, mens jeg gruer meg mer til småbarn i barnehage, få alt til å gå opp, henting og levering, tidlig opp med flere enn meg selv, barn som "trasser", hjem å lag middag legging også er kvelden der.

Gruer meg sånn, hva er deres erfaringer og tips til denne tiden?

Anonymkode: 37e2a...c86

[Flamme]

Synes barnehagetiden er lettere enn spedbarntid. Alt er jo slitsomt, men på hver sin måte.

[AnonymBruker]

Ikke sitt å gru deg, da blir jo alt dritt å vanskelig. 

Ja det er endel utfordringer og kabaler som skal gå opp med barn. Men dette er bare utfordringer som man finner løsninger på etterhvert som utfordringene kommer. Gode grunn rutiner er greit å ha. Hva som er mest krevende varierer jo. For de med små som sliter med kolikk ol syntes nok tiden etter er bedre. For min del som hadde sovebarn syntes det å rekje bh tidvis var både farlig og stressende 

Anonymkode: ba2a1...98c

[AnonymBruker]

For meg var der nok mer slitsomt med spebarnstid, spesielt den første tiden er veldig intens og ulikt så mye annet. Barnehagetiden er en koselig tid synes jeg. Det handler mye om å finne en rutine, og da er man også gjerne mer vant til sin rolle som mor og det å ha barn. 

Jeg har i tillegg gått ned i stilling til 80%. Det gjør at det ikke blir så mye stress i hverdagen. Det er selvfølgelig ikke en nødvendighet, men for meg gir det mye bedre livskvalitet.

Anonymkode: dbc72...f07

[Blekkulfina]

Jeg synes definitivt spedbarnstiden er den roligste, da sover baby mye og man får gjort litt andre ting også (liker ikke baby seg alene putter man den bare oppi et bæresjal, og voila har man armene fri). Fra 1-2 års alder er det mer turbo og hurra meg rundt, klatring på alt og løping avgårde.

Det gjelder å ha øyne i bakhode og raske middager er gull verdt. Lurt å ha det meste klart kvelden i forveien, matpakker smurt og klærne klare, så rekker man et trassanfall eller to på veien😉

[AnonymBruker]

Har to på 3 og 6, og syns definitivt dette er den mest slitsomme perioden. Yngste våkner fremdeles om natta og/eller veldig tidlig og det er skole og fritidsaktiviteter på eldste som skal følges opp. Var mye lettere når de begge gikk i samme bhg f.eks og vi bare skulle ett sted. Begge har i tillegg en godt utviklet vilje. Men alt går jo

Anonymkode: 9a78e...435

[AnonymBruker]

Tenåringstiden 😄

Anonymkode: 26486...080

[AnonymBruker]

Barnet mitt har ikke begynt i barnehagen enda, men jeg klarer ikke se for meg at noe skal være verre enn barsel og spedbarnstiden. Da sender jeg henne i retur altså. 😅

Anonymkode: 02dee...c3d

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt. Jeg synes for min del at babytiden var et mareritt, mens nå er jeg alene med et barnehagebarn og det er null stress.

Anonymkode: 5194b...1eb

[AnonymBruker]

Jeg synes helt klart babytiden var verst, med begge mine. 

Det er jo noen som er heldige og får sovebabyer, som sover masse og helt på egenhånd, så ho mor er fri til å trene og lage mat og kose seg. Sånn har ikke mine vært. Det har vært et voldsomt kav å få dem til å sove, masse gulping så jeg ikke gjorde annet enn å vaske opp gulp og vaske klær og skifte, dårlig nattesøvn, osv 

Og ikke minst: så. ufattelig. kjedelig. å være hjemme hele dagen, ringle med en rangle, lese i en pekebok, si som møen og bæen, etterhvert våre PÅ som et uvær for at de ikke skal fyke bort og ete jord og gnage på ledninger og få fatt i alt det man ikke har fått barnesikret.. ikke kan de prate og si hva de vil, ikke skønner de hva de får beskjed om. 

Det var så mye deiligere å komme i gjenge med barnehagetiden. Få gå på jobb og være MEG, ikke bare Mamma. Se voksne folk, bruke hjernen. Ungene lærte å snakke, så mye mer givende å kunne ha en samtale, og så greit å kunne gi og få beskjeder. Mer givende leker og bøker. ETter hvert kunne sitte i sofaen mens de leker alene, og kanskje til og med oppå rommet sitt! Bedre nattesøvn. 

Nei, babytiden kunne jeg gjerne bare spolt forbi, altså.. mye heller noen minutter med vræl og trass og litt kav med å nå bussen etter levering i bhg, altså.. 

Anonymkode: 32753...9e5

[AnonymBruker]

Med sykdom 50 % av hele første barnehagevinteren var det et sant mareritt. Trodde spedbarnstiden var ille, men den vinteren knakk meg helt. I tillegg står man i en psykologisk skvis med en jobb man "aldri" kan komme på. Pluss bekymring når ungen er så liten og syk. Forferdelig. 

Det var så ille at med barnet jeg venter nå har vi valgt å utsette barnehagestrat til to år. For mange barn går de jo nesten ikke i barnehagen den første kalde sesongen likevel, så like greit å bare bli hjemme (om man kan økonomisk). 

Anonymkode: 92950...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes helt klart babytiden var verst, med begge mine. 

Det er jo noen som er heldige og får sovebabyer, som sover masse og helt på egenhånd, så ho mor er fri til å trene og lage mat og kose seg. Sånn har ikke mine vært. Det har vært et voldsomt kav å få dem til å sove, masse gulping så jeg ikke gjorde annet enn å vaske opp gulp og vaske klær og skifte, dårlig nattesøvn, osv 

Og ikke minst: så. ufattelig. kjedelig. å være hjemme hele dagen, ringle med en rangle, lese i en pekebok, si som møen og bæen, etterhvert våre PÅ som et uvær for at de ikke skal fyke bort og ete jord og gnage på ledninger og få fatt i alt det man ikke har fått barnesikret.. ikke kan de prate og si hva de vil, ikke skønner de hva de får beskjed om. 

Det var så mye deiligere å komme i gjenge med barnehagetiden. Få gå på jobb og være MEG, ikke bare Mamma. Se voksne folk, bruke hjernen. Ungene lærte å snakke, så mye mer givende å kunne ha en samtale, og så greit å kunne gi og få beskjeder. Mer givende leker og bøker. ETter hvert kunne sitte i sofaen mens de leker alene, og kanskje til og med oppå rommet sitt! Bedre nattesøvn. 

Nei, babytiden kunne jeg gjerne bare spolt forbi, altså.. mye heller noen minutter med vræl og trass og litt kav med å nå bussen etter levering i bhg, altså.. 

Anonymkode: 32753...9e5

Veldig enig. Kommer VELDIG an på hva slags baby man har. Og andre faktorer som egen psykiske helse, hvor tøff fødselen var og hvilke skader man fikk, om man har støtte fra andre, osv.

Anonymkode: d7852...a1f

[AnonymBruker]

Blekkulfina skrev (2 timer siden):

Jeg synes definitivt spedbarnstiden er den roligste, da sover baby mye og man får gjort litt andre ting også (liker ikke baby seg alene putter man den bare oppi et bæresjal, og voila har man armene fri). Fra 1-2 års alder er det mer turbo og hurra meg rundt, klatring på alt og løping avgårde.

Det gjelder å ha øyne i bakhode og raske middager er gull verdt. Lurt å ha det meste klart kvelden i forveien, matpakker smurt og klærne klare, så rekker man et trassanfall eller to på veien😉

Håper du er klar over at det absolutt ikke gjelder alle babyer 😅

Anonymkode: d1e8d...c5d

[Carrot]

Min første hadde kollikk, ekstremt plaget - gråt 18 timer mer eller mindre i strekk i over tre mnd - vil absolutt påstå alt etter dette var plankekjøring for egen del.. Det er noe med den søvnmangelen som virkelig tar deg til et helt hinsides nivå av sliten, den blir som regel bedre etterhvert som ungen sover mer, og ergo får man på en måte mer overskudd til å takle stresset også slik jeg opplevde det.. Når nr to også hadde kolikk visste vi liksom hvor vi kunne få hjelp og hvilke ting som kunne fungere som lindring osv slik at det da ikke sto på i en like lang periode eller ble like intenst som første gang - men like fullt, absolutt den tiden jeg var mest zombie og ikke syns ting var så greit mens tiden etterpå var rosa skyer i forhold.. 

[boblevann]

Jeg hadde en baby som måtte bæres hele tiden, og sjelden sov mer enn 15-20 min på dagtid (og det kun i bæresele). Jeg synes barnehagetiden er en million ganger enklere enn babytiden - virkelig. Hadde ikke byttet om for alle penger i verden 😛 Men babyer og småbarn er ulike. Jeg hadde en krevende baby, men et (til nå) enkelt småbarn. Ja det er trass, vi må opp kl. 06, det er ''skal kle på selv'' og alt mulig rart som er slitsomt, men det kan ikke sammenlignes en gang med spedbarnstiden synes jeg  

Endret 10. mars 2022 av boblevann

[AnonymBruker]

Hvis du ikke skal tilbake i jobb så er vel barnehagetiden relativt grei? Da har du jo noen timer på dagen. Jeg syntes de er slitsomme begge to på hver sin måte, ikke den ene mer enn den andre i grunn. Ting oppleves kanskje noe mer slitsomt i hvert fall for min del i spedbarnstiden (med ett barn) da en ikke har gode rutiner så syntes det var litt vanskelig å få gjort ting, men med nr. 2 når den ene skal i barnehagen må en gjøre seg klar på morgen, skal man få noe gjort må det gjøres innen det tidsrommet nr. 1 er der. Barnehagetiden med jobb og aktiviteter går litt av seg selv på en måte. 

Anonymkode: 3a15a...cc8

[AnonymBruker]

Blekkulfina skrev (2 timer siden):

Jeg synes definitivt spedbarnstiden er den roligste, da sover baby mye og man får gjort litt andre ting også (liker ikke baby seg alene putter man den bare oppi et bæresjal, og voila har man armene fri). Fra 1-2 års alder er det mer turbo og hurra meg rundt, klatring på alt og løping avgårde.

Det gjelder å ha øyne i bakhode og raske middager er gull verdt. Lurt å ha det meste klart kvelden i forveien, matpakker smurt og klærne klare, så rekker man et trassanfall eller to på veien😉

DIN baby sov gjerne mye.. og nei, langt ifra alle babyer liker seg å bæresjal. Vi kjøpte fire forskjellige bæredingser til vår eldste, men ikke faen i helvete om han skulle ha noe med dem å gjøre. Det er veldig mange som er fanget i en "trille og trille og trille" for å få babyen til å sove. 

Anonymkode: 32753...9e5

[Ænema]

barnehage tiden. spesielt om du har en sutrete og mammadalt unge.

[AnonymBruker]

Spedbarnstiden var fantastisk for oss. Vi bare sov, spiste, var ute på tur og koste oss 💞 et av de beste årene i livet.

Barnehagetiden har mindre av det. Det er konstant dårlig samvittighet, lite tid sammen med barnet og som familie, for mye skjerm etter jobb, stresse for å levere og stresse for å hente(og dårlig samvittighet for lange dager i bhg), etcetc. Men det er også fylt med gode opplevelser, å se barnet vokse og lære, mer og mer bli et deltakende og kommuniserende mennesker. Mye latter og moro pga alle gullkorn og påfunn 😄

Anonymkode: 1ef85...7fd

[Arkana]

Barnehagetiden var vel mest slitsom, rett og slett fordi barnet da er mer mobil og utforskende og det er mer å følge med på. Når det er sagt synes jeg ikke barnehagetiden var uoverkommelig heller. Ha gode rutiner, sørg for tid til deg selv og egne interesser og vær litt bevisst hvilke standarder du setter for deg selv og resten av familien (er det f.eks. nødvendig å vaske huset så ofte, servere middag laget fra bunnen hver dag eller sende med ungen en matpakke like finurlig dandert som julens koldtbordfat?).